Redigerer Interneringsleirene i Sverige under andre verdenskrig

{{opprydning|svenske kildemsler som ikke fungerer på nowp}}
[[Fil:Internering-Sveg.jpg|mini|Arbetskompaniet i [[Sveg]] i matkø.]]
'''Interneringsleirene i Sverige under andre verdenskrig'''  ble i samtiden også omtalt som ''konsentrasjonsleirer''. Dette var en type arbeidsleirer for politiske fanger. 

Myndighetene brukte interneringsleirene for å kontrollere [[kommunist]]er og andre som man så på som statsfiendlige elementer. <ref name="fas-1985"/><ref>{{Webbref|titel=Lag (1998:714)|url=https://lagen.nu/1998:714|verk=lagen.nu|hämtdatum=2019-09-26|utgivare=Justitiedepartementet L5|ref=Alternativt se prop. 1997/98:105 s. 12 och 53|dato=2018-06-20}}</ref> <ref name="alo-2012"/> Frihetsberøvelsen omfattet, i tillegg til kommunistene, også radikale [[sosialdemokrati|sosialdemokrater]], [[syndikalist]]er, [[fagforeninger|fagforeningsfolk]], [[anti-nazister]] og tyske [[desertør]]er, såkalte "Englandsvänner". Noen ble også plassert i leirene på grunn av sin [[etnisitet]]. <ref name="sr-20080830-0828-a"/> 

Frihetsberøvelsen skjedde uten rettergang eller dom. <ref name=":3">{{Webbref|url=https://smdb.kb.se/catalog/id/003023592|titel=Svensk mediedatabas|hämtdatum=2019-09-26|utgivare=SVT2|citat=Interneringen av påstått opålitliga element skedde utan rättegång och utan dom. Än i dag har ingen av de drabbade fått en ursäkt, de och deras anhöriga kräver fortfarande upprättelse.|efternamn2=Hans Lindeberg (producent)|efternamn=Lundgren|dato=2005-07-05}}</ref> Sosialdemokraten [[Tage Erlander]] hadde det øverste politiske ansvar for disse leirene. <ref name="sr-20080830-0828-b"/> Fra starten av var det svenske borgere som ble internert, men etter hvert tok man også hand om utenlandske soldater. <ref name=":2">{{Webbref|url=http://www.g.lst.se/kartor/kvarn/text/text14.htm|titel=Vägershult monumentet|hämtdatum=2019-01-15|arkivurl=https://web.archive.org/web/20041118171348/http://www.g.lst.se/kartor/kvarn/text/text14.htm|arkivdatum=2004-11-18}}</ref> 

Historisk forskning om disse leierne har til dels vært svært vanskelig fordi dokumentasjonen i stor grad har blitt destruert.<ref name="hos-1991" />{{rp|93}}

== Terminologi ==
De svenske arbeidsleirene ble i samtiden omtalt som ''konsentrasjonsleirer''. <ref name="fof-20081201"/> 
Seinere ble dette kontroversielt, som for eksempel i 2008 da Tobias Berglund og Niclas Sennerteg utga bok med tittelen ''Svenska koncentrationsläger i Tredje rikets skugga'' ([[Natur & Kultur]]).<ref name="sr-20080830-0828-b"/> De leirene som fantes i Sverige under andre verdenskrig omtales enkelte steder som "interneringsleirer" i motsetning til det historisk korrekte ''konsentrasjonsleirer'' som brukes i kildematerialet. Men våre assosiasjoner i dag gjør dette problematisk.<ref name="fof-20081201"/> Enkelte hevder at det er uklart hvor grensen går mellom begrepene interneringsleir og konsentrasjonsleir.

== Begrunnelse ==
Ifølge historikeren [[Karl Molin]] forsøkte den militære ledelse å påvirke den svenske samlingsregjeringens utenrikspolitikk i retning mot et sterkere engasjement for Finland, men dette motsatte kommunistene seg. <ref name="hos-1991" />{{rp|94-95}} Hensikten med et slikt engasjement var å sikre Sveriges stilling i den verdensorden som ville råde etter en tysk sluttseier i krigen. 
<ref name="hos-1991" />{{rp|94-95}} 

Karl Molin har spekulert hva som ville hendt med de internerte om Sverige hadde blitt okkupert av Nazityskland. <ref name="hos-1991" />{{rp|95}} I [[Norge]] og [[Danmark]] fantest liknende leirer og de som satt fengslet der ble myrdet i [[Auschwitz]] og andra leirer  under den tyske okkupasjonen.

== Overvåkning ==
Interneringen var relativt enkel å gjennomføre da krigsmakten og sivil sikkerhetstjeneste hadde et omfattende register over de aktuelle personene <ref name="alo-2012"/> via en myndighet Krigsmakten opprettet i 1928 uten Riksdagens kjennskap, kalt "underrättelsebyrån (UB)"
som i første rekke arbeidet mot antimilitarisme, men i et dokument fra 1934 går det fram at deres interesse på dette tidspunkt var konsentrert om kommunister.<ref name="fas-1985"/>{{rp|49}} 

Samme kilde forteller at 100 000 personer var registrert. <ref name="fas-1985"/>{{rp|50}} I 1941 omfattet registeret 40 000 personer; dette var mer enn antall medlemmer i Sveriges Kommunistiske Parti på dette tidspunktet. 
<ref>{{Tidskriftsref|författare=Nils Lundgren|rubrik=Ett foto som aldrig skulle ha tagits|tidskrift=FiB|år=2011|datum=December}}</ref><ref name="alo-2012"/> En tredel av de tyske kommunistene som besøkte Sverige på denne tiden ble plassert i leirene. <ref>{{Bokref|efternamn=Hoffmann|förnamn=|titel=|hämtdatum=|år=1980|sid=353}}</ref>

==Arbeidsleirene==
[[Sverige under andre verdenskrig|Under andre verdenskrig]] ble mellom 600 og 700 vernpliktige menn innkalt til tjeneste i arbeidstroppene og disse ble innkvartert i særskilte leirer. I ettertid har disse leirene blitt betraktet som interneringsleirer og verneplikttjenesten som internering. De fleste som ble innkalt til disse leirene var kommunister. <ref name="aftonbladet.se">http://www.aftonbladet.se/nyheter/article19995698.ab?teaser=true</ref> og arbeidsleirene ble opprettet eksklusivt for kommunister. Men det fantes også radikale sosialdemokrater,
<ref name="aftonbladet.se"/> syndikalister, fagforeningsfolk, anti-nazister, tyska desertører, såkalte Englandsvänner<ref name=":1"> {{Bokref|efternamn=Bondeson|förnamn=Sören|titel=Lögnen är en annan sanning|url=https://books.google.se/books?id=dZYnDwAAQBAJ&pg=PT148&lpg=PT148&dq=englandsv%C3%A4nner+interneringsl%C3%A4ger&source=bl&ots=QIX4bBFUcn&sig=i2ep05J4kXBQQ9WgmWUNFuWCPkA&hl=sv&sa=X&ved=0ahUKEwicg4i2y-7ZAhWHzqQKHdEaAjgQ6AEIajAL#v=onepage&q=englandsv%C3%A4nner%20interneringsl%C3%A4ger&f=false|hämtdatum=2018-03-15|datum=2017-06-07|utgivare=Ordfront|språk=sv|isbn=9789174416473}}</ref> og andre som ble regnet som upålitelige elementer. Men også vernepliktige som var skyldige i disiplinære ble plassert i leirene. Formelt ble leirene i de fleste tilfelle omtalt som ''arbeidskompanier''.

Hensikten var at de man i militæret oppfattet som samfunnsfarlige og kanskje landsforæderiske elementer skulle avtjene sin lovfestede militærtjeneste som alle andre medborgere, men uten våpen i hånden og uten å true den militære disiplin. Arbeidskompaniene var isolert og de vernepliktige fikk ikke bære våpen.  Systemet var sanksjonert av den svenske samlingsregjeringen, men det ble gjennomført som et administrativt militært prosjekt. Interneringen var basert på opplysninger fra sikkerhetstjenesten, sivil overvåkning og post-overvåkning. <ref>{{Bokref|efternamn=|förnamn=|titel=Lägerorder 9|hämtdatum=|år=1943|sid=RA SUKL|hämtår=2008|utgivningsort=Rengsjö|upplaga=Vol. A:1}}</ref> og [[angiveri]].

I Vindeln og Stensele arbeidet de internerte med å bygge en hemmelig flyplass. I [[Storsien]] og i [[Vägershult]] var oppgaven veibygging.<ref name=":2" />

Noen av de internerte betegnet arbeidskompaniene som konsentrasjonsleirer i en mildere form. <ref name="hos-1991" />{{rp|93}} Særskilt leiren i [[Storsien]] og på [[logementfartøy]]et Bercut har blitt fremstilt som ubehagelige opplevelser for de innkalte mens andre var mer idylliske. <ref name="hos-1991" />{{rp|93}}

I mai 1941 ble det lagt planer for totalt ti arbeidsleirer for 3000-3500 vernepliktige, men mot slutten av 1941 ble planene lagt på is etter at den sosialdemokratiske forsvarsministeren, [[Per Edvin Sköld]],  grep inn. <ref name="hos-1991" />{{rp|94}} Sköld hadde gjennom egne kontakter i partiet og fagforeningene fått innsikt i hvor omfattende innkallingene til arbeidskompaniene og utformet nye retningslinjer som medførte at innkallingen i praksis opphørte. 

I 1943 ble den siste leiren stengt. All dokumentasjon ble brent. Etter krigen fikk mange som hadde tjenestegjort i arbeidskompaniene vanskelig å få arbeid fordi de var stemplet som "subversiva element". 

Da sannheten om leirene etter hvert kom fram etter krigen førte det til sterk kritikk. <ref name="hos-1991" />{{rp|93}}

==Interneringsleirer==
Interneringsleirer for utenlandske soldater  ble opprettet etter Haagkonventionens krav til nøytrale stater. Utenlandske soldater ble internert blant annet i [[Långmora]], [[Backamo]] och [[Smedsbo]]. Sovjetiske soldater som hadde rømt fra tyske fangeleirer i Norge ble internert blant annet på Krampenleiren i [[Skinnskattebergs kommune]]. Polske ubåtsmatroser ble internert i [[Mariefred]]. Tyske krigsfanger ble internert i [[Lagerlingen]] på Gotland og tyska flyktinger og deserterte soldater på [[Rinkaby flygbas]].  Etter andre verdenskrigen ble tre av leirene anvendt til flyktninger fra Baltikum (inklusive 150 soldater) i [[Ränneslätt]], Rinkaby och [[Gälltofta]]. 

Fram til høsten 1941 ble tyske desertører sendt tilbake i overensstemmelse med en hemmelig instrukt fra [[Tage Erlander]] og [[Gustav Möller]]. Trolig ble de henrettet der. <ref name=":0">[http://www.bt.se/nyheter/boras/bt-journalist-avslojar-svenska-koncentrationslager-i-ny-bok(823045).gm Torkel Ivarsson, ''BT-journalist avslöjar svenska "koncentrationsläger" i ny bok'',] {{Wayback|url=http://www.bt.se/nyheter/boras/bt-journalist-avslojar-svenska-koncentrationslager-i-ny-bok%28823045%29.gm |date=20141226142007 }} [[Borås Tidning]]</ref>

Da krigen nærmet seg slutten ble kommunistene, [[Antifascism|anti-nazister]] og andre grupper sluppet ut. Leirene ble tatt i bruk til utlendinger med nazistsympatier, de fleste var normenn og dansker. <ref name=":0" />

== Forskning och rapportering ==
[[Dokument]]er fra arbeidsleirene i Sverige er ødelagt  og dette har ført til at [[forskning]] om temaet har vært vanskelig å gjennomføre.<ref name="hos-1991" />{{rp|93}}

[[Karl Molin]] var 1991 den i Sverige som hadde drevet mest forskning om arbetskompanierna.<ref name="hos-1991" />{{rp|94}} Også [[Gunnar Kieri]] med [[Ivar Sundström]] og Tobias Berglund med [[Niclas Sennerteg]] har skrevet bøker om emnet.

==Referanser==
<references>
<ref name="fas-1985">[[Gunnar Kieri]] och [[Ivar Sundström]]. ''Första arbetskompaniet Storsien'' (1972), Tredje omarbetade och utvidgade upplagan 1985, {{ISBN|9170141908}}</ref>
<ref name="hos-1991">[[Maria-Pia Boëthius]] ''[[Heder och samvete]]'', 1991, [[Norstedts förlag]].</ref>
<ref name="sr-20080830-0828-a">Jenny Hellström. {{Webbref |url=http://www.sr.se/cgi-bin/sjuharad/nyheter/artikel.asp?Artikel=2282405 |titel=Tage Erlander bakom hemliga koncentrationsläger |hämtdatum=2020-09-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080903230112/http://www.sr.se/cgi-bin/sjuharad/nyheter/artikel.asp?Artikel=2282405 |arkivdatum=2008-09-03 }} sr.se, 30 augusti 2008 kl 08:28.</ref>
<ref name="sr-20080830-0828-b">Jenny Hellström. {{Webbref |url=https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=95&artikel=2282405 |titel=Sveriges hemliga koncentrationsläger under kriget |hämtdatum=2020-09-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20200525105815/https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=95&artikel=2282405 |arkivdatum=2020-05-25 }} sverigesradio.se, 30 augusti 2008 kl 08:28.</ref>
<ref name="fof-20081201">Henrik Höjer. "[https://fof.se/tidning/2008/8/svenska-koncentrationslager Svenska koncentrationsläger?]", ''[[Forskning & framsteg]]'', 1 december 2008. Åtkomst den 6 augusti 2018.</ref>
<ref name="alo-2012">{{Tidskriftsref|författare=Felix Andersson|rubrik=Arbetskompani L17 Öxnered De svenska arbetskompanierna under andra världskriget|år=2012|tidskrift=Vännerborgs söners gille|nummer=84|sid=29-30|hämtdatum=2019-01-15|tryck:=Mediatryck i Trollhättan 2012}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori: Sverige under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fengsler i Sverige]]
[[Kategori:Frihetsberøvelse]]