Redigerer
Interaktiv tavle
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Smart Board in a classroom.jpg|thumb|En tradisjonell interaktiv, elektronisk tavle. Den består av trykkfølsom [[tavle]] som er koblet til en [[datamaskin]] og en [[projektor]]. En kan tegne på tavlen med en plastpinne som har samme form og som en whiteboardpen. Alternativt kan en skrive direkte med en finger]] [[Fil:Interactive whiteboard pen.jpg|thumb|[[Plansje]] som viser hvordan en «whiteboardpenn» eller finger virker som ei datamus på ei interaktiv tavle]] '''Interaktiv tavle''', også kalt '''digital tavle''', '''elektronisk tavle''', eller '''interaktiv whiteboard''', er en [[tavle]] som enten er utstyrt med en [[prosjektør]] som kan vise [[skjermbilde]]t fra en tilkoblet [[datamaskin]] eller som er en stor, berøringsfølsom [[LCD-skjerm]] med samme funksjon. Med LCD-skjerm kan en velge om en vil skrive og tegne på svart eller hvit bakgrunn tilsvarende krittavle eller [[whiteboard]]. Avhengig av hvilken touch teknologi som benyttes er mulig å styre programmene med en plastpinne med samme form som en tusjpenn, mens enkelte teknologier krever spesialpenner fra produsenten. En kan også benytte en finger. En kan da for eksempel markere og tegne oppå eksisternde tegninger/bilder, starte og stoppe videofremvisninger, fryse bilder, markere tall i regneark eller skrive og endre tekst ved hjelp av skjermtastatur som ligger klart i en del operativsystem, eller [[Notatblokk-PC|tekstgjenkjenning]] som blant annet er tilgjengelig i en del operativsystem for PC, tablet eller notatblokk-PC. LCD-skjermer kan monteres på en vegg eller flyttbare gulvstativ som muliggjør å benytte tavlen (skjermen) i forskjellige klasserom på [[skole]]r og forskjellige møterom hos bedrifter med dette utstyret. Projektor løsning er i større grad låst til et konkret rom, men det finnes løsninger der også projektorløsninger kan flyttes. En interaktiv tavle kan via datamaskinen også kobles til [[internett]], en [[skriver]] og annet datautstyr. For øvrig har det siden tidlig på 1980-tallet blitt laget whiteboardtavler som kan lage papirkopier av det som blir skrevet og tegnet på tavla. I dag kan en skrive ut kopier eller sende [[e-post]] ved å klikke direkte på skjermen. Dermed kan alle tilstedeværende få samme notater og informasjon. Interaktive tavler er innført i flere norske skoler som en moderne erstatning for tradisjonelle krittavler og hvite tusjtavler <!--, blant annet på museumsskolen [[Stein skole]] i Nes i Akershus og i grunnskolen Hallingby i Ringerike kommune-->. I pedagogisk bruk kombinerer rimelige interaktive tavler de positive brukeregenskapene ved krittavler og PC med prosjektør. Som krittavler har de lav brukerterskel, slik at det er lett å skrive og tegne på dem – både for lærere og elever. Samtidig kan man for eksempel hente inn læringsressurser og annen informasjon fra internett. Bedrifter synes i større grad å ta i bruk LCD-skjermer basert på lesbarhet og bildekvalitet/fargegjengivelse i rom der det også er kraftig taklys eller sollys fra vinduer. Bildene nederst viser litt av problemene med lys/bildekvalitet ved bruk av projektor. For bedrifter som skal presentere for eksempel regneark, tegninger fra [https://web.archive.org/web/20100622070924/http://www.autodesk.no/adsk/servlet/home?siteID=446819&id=514926 Autocad]/[[Solid Works]] eller data fra eget regnskapsprogram, vil en LCD-skjerm med touch-funksjon brukes omtrent som når en sitter på arbeidsplassen og benytter vanlig [[datamus]]. Ved flyttingen til Fornebu var [[Telenor]] et firma som installerte SMARTboards i stort antall i 2001. Etter noen uker ble disse tavlene i liten grad benyttet som annet enn som lerret for projektorer. I stedet ble det flere steder montert opp klassiske whiteboards ved siden av «projektortavlene» slik at en på skjermen viste de «statiske» forutsetningene mens en på klassisk whiteboard drev idéskapning. Tilsvarende har skjedd i flere teknologibedrifter som ønsker å fremstille seg som ledende teknolgifirma ved å ta ibruk andre teknologier enn projektorer. En ulempe en ser ved overgang til interaktive tavler i stedet for vanlig passivt lerret for projektor er at tavlene ofte er mindre enn hva en ellers ville valgt om det er snakk om større klasserom, store forelesningssaler, etc. For bedrifter med normat store møterom er LCD-skjermer og projektor baserte touch løsninger stort nok. Ved visning av regneark og tekstdokumenter i klasserom eller store møterom på 40m2+ kan imidlertid teksten bli litt liten og brukerne må derfor forstørre bildet, som oftest med det som kalles "multi touch" som er samme teknologi som benyttes til å forstørre bilder på de fleste smarttelefoner. == Kritikk av interaktive tavler == Ifølge Larry Cuban, professor emiritus ved Standford University; «There is hardly any research that will show clearly that any interactive whiteboards will improve academic achievement.» (Det finnes knapt noen forskningsresultater som viser at interaktive whiteboards vil forbedre den akademiske utvikling) Dette i ifølge en artikkel i Washington Post i 2011.<ref> [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/06/10/AR2010061005522.html Some educators question if whiteboards, other high-tech tools raise achievement] </ref> «Mange akademikere setter spørsmålstegn ved studier, sponset av industrien, som synes å gi bedre resultater ved bruk av deres produkter. Enkelte går enda lenger i sin beskivelse av interkative tavler – tavler som i praksis er en PC med en gigantisk skjerm som utraderer klassiske tavler over hele Amerika. Disse låser lærerne inne i en undervisningsmåte fra det 19. århundre i motsetning til en mer gruppeorientert undervisningsform som mange reformer mener er en forbedring.» Det er imidlertid senere utviklet enkelte modeller som mener å komme en gruppeorientert undervisning mer i møte. SMARTboard som i 2011 finnes i ca. 17000 klasserom i Norge er ikke blant disse. En rekke argumener for og imot interaktive tavler er gjengitt på nettsidene til National Association of Secondary School Principals: [https://web.archive.org/web/20100620213815/http://nasspblogs.org/principaldifference/2010/06/do_whiteboards_engage_students.html Do whiteboards engage students?] En rapport om interaktive tavler fra London's [[Institute of Education]] sier: * «Elevene var nysgjerrige på den nye teknologien, men denne interessen synes å være av kort varighet. Statistiske analyser viste ikke noen signifikant forbedring av elevenes måloppnåelse etter at avdelingen var fullt oppsatt med interaktive tavler.»<ref> Moss G, Jewitt C, Levaãiç R, Armstrong V, Cardini A, Castle F (2007) The Interactive Whiteboards, Pedagogy and Pupil Performance Evaluation: An Evaluation of the Schools Whiteboard Expansion (SWE) Project: London Challenge [http://www.dfes.gov.uk/research/data/uploadfiles/RR816.pdf]</ref> Rapporten fremhevet spesielt: * «Enkelte ganger fokuserer læreren mer på teknologien enn på hva elevene faktisk skulle lære.» * «Fokus på den interaktive prosessen kan føre til at enkelte hverdagslige aktiviteter får for stor oppmerksomhet. En slik irrelevant vekt på interaktivitet var særlig utbredt i klasser med elever med svakere resultater» * «I grupper av svake elever kunne det føre til at klassen som et hele fikk en langsommere progresjon etter som elevene tok sin tur ved tavla.» Den tradisjonelle whiteboard/tavle løsningen har med andre ord ikke utspilt sin rolle innenfor undervisning/skole markedet. Det er imidlertid ingen tvil om at en del presentasjonsmatriell (uansett om det er i klasserom eller møterom) vil gi mulighet for et helt annet mulighet til å fokusere på f.eks. kart og kanskje behov for å markere områder, veier eller kanskje hus vesentlig bedre enn å tegne et kart på tradisjonelt whiteboard. For profesjonelt bruk i bedrifter er det liten tvil om at det benyttes mye ferdigprodusert matriell som f.eks pdf filer, regneark, etc. Til dette bruket vil de nye interaktive løsningene gi nye interessante muligheter. == Referanser == <references></references> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tegne- og skriveutstyr]] [[Kategori:Skoleutstyr]] [[Kategori:Kontorrekvisita]] [[Kategori:Optiske instrumenter]] [[de:Whiteboard#Digitale Whiteboards]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon