Redigerer Innvandringsstoppen av 1975

{{Infoboks rettsakt
| korttittel =
| langtittel = '''1.''' Forskrifter om innføring av innvandringsstopp med dispensasjonsregler. '''2.''' Forskrifter om forlenget innvandringsstopp.
| bilde = Coat of arms of Norway.svg
| bildestørrelse = 50px
| type = [[Forskrift]]
| myndighet = [[Kongen i statsråd]]
| virkeområde = [[Norge]]
| vedtatt = 10. januar 1975<ref name="FOR-1975-01-10-4"/>, 12. desember 1975<ref name="FOR-1975-12-12-9"/> (forlengelse med et halvt år til 1. august 1976)
| ikraft = 1. februar 1975
| opphevet = 1. januar 1991<ref name="istoppOpphevelse">Forskriftene som regulerte innvandringsstoppen ble opphevet av [https://lovdata.no/LTI/forskrift/1990-12-21-1028 utlendingsforskriften av 1990], som opphevde alle forskrifter gitt med hjemmel i fremmedloven av 1956, se § 163 andre ledd.</ref>
| nettside = [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1986-87&paid=4&wid=c&psid=DIVL231&pgid=c_0327&vt=c&did=DIVL273 Stortinget.no]{{efn|Vedlegg 4 (Forskrifter om forlenget innvandringsstopp, fastsatt ved Kongelig resolusjon
12. desember 1975) til Ot. prp. nr. 46 (1986–87) ''Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)''. (Ikke ajourført med endringen ved [https://lovdata.no/forskrift/1987-06-05-474 forskrift 5. juni 1987 nr. 474], som sier den endret § 2 tredje ledd i innvandringsstoppen av 10. januar 1975.)}}
}}

I [[Norge]] ble det 1. februar 1975 innført en '''innvandringsstopp''' som et tiltak mot den økende arbeidsinnvandringen til landet. Innvandringsstoppen innebar en generell stopp i adgangen for fremmede statsborgere til å oppnå [[arbeidstillatelse]]<ref name="FOR-1975-01-10-4">[[Lovdata]]: [https://lovdata.no/forskrift/1975-01-10-4 Forskrifter 10. januar 1975 nr. 4] om innføring av innvandringsstopp med dispensasjonsregler. [FOR-1975-01-10-4]</ref> for [[Arbeidsinnvandring|arbeidsinnvandrere]]. Som opprinnelig vedtatt skulle innvandringsstoppen gjelde i ett år, men før utløpet av dette året ble den forlenget med et halvt år, og et halvt år senere gjort gjeldende «inntil videre». Innvandringsstoppen ble regulert i en egen forskrift som ble gitt med hjemmel i fremmedloven av 1956. Stoppen gjaldt helt frem til den da nye [[utlendingsloven]] av 1988, som erstattet fremmedloven av 1956, trådte i kraft 1. januar 1991.<ref name="istoppOpphevelse"/> <ref name="meld17_28">St.meld. nr. 17 (1996–97) ''Om innvandring og det flerkulturelle Norge'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1996-97&paid=3&wid=b&psid=DIVL590&pgid=b_0364 pkt. 4.2.3.1, side 28] (andre spalte).</ref>

{{sitat|'''§ 1'''

Fra 1. februar 1975 og i ett år framover innføres generell stopp i adgangen til å oppnå arbeidstillatelse (innvandringsstopp). Unntak kan gjøres i de tilfeller som er nevnt 1 § 3 i disse forskrifter.<ref>Kunngjort i [[Norsk lovtidend]] 1975 avdeling I side 11, hefte 1, utgitt 20. januar 1975.</ref>}}

Innvandringsstoppen innebar at Norge endret sin [[Norsk innvandringspolitikk|innvandringspolitikk]]. Fram til 1. februar 1975 var utgangspunktet at det ble gitt [[arbeidstillatelse]] til alle utlendinger som hadde skaffet seg [[arbeid]] i Norge.<ref name="meld17_28"/> Som følge av innvandringsstoppen skulle arbeidstillatelse ikke lenger gis med mindre utlendingen var omfattet av et unntak fra innvandringsstoppen.<ref>Eli Fisknes: ''Utlendingsloven. kommentarutgave'' ([[Universitetsforlaget (1950–1999)|Universitetsforlaget]], 1994) side 31. ISBN 8200214826</ref> Det kunne gis arbeidstillatelse til blant annet vitenskapsmenn, artister, [[au pair]]er, spesialister og fagutdannede. Innvandringsstoppen medførte også at ble det stilt strengere krav til innholdet av arbeidstilbudet, og det ble stilt flere nye vilkår. Nytt var blant annet at det ble stilt vilkår om at lønns- og arbeidsvilkårene ikke skulle være dårligere enn etter gjeldende [[tariffavtale]] eller regulativ eller det som ellers var normalt for vedkommende sted og yrke.

Innvandringsstoppen gjaldt kun arbeidstillatelser.<ref>Ot. prp. nr. 46 (1986–87) ''Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1986-87&paid=4&wid=c&psid=DIVL231&pgid=c_0067 pkt. 2.6, side 23] (første spalte).</ref> Stoppen hadde således ikke betydning for adgangen til familiegjenforening,<ref>Bestemmelser om oppholdstillatelse ved familiegjenforening sto i [https://lovdata.no/forskrift/1957-03-20-9744 fremmedforskriften] av 1957 § 42 femte til syvende (siste) ledd.</ref> til å få opphold som utdanningssøkende og til å få [[politisk asyl]] eller [[opphold på humanitært grunnlag]].<ref>St.meld. nr. 17 (1996–97) ''Om innvandring og det flerkulturelle Norge'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1996-97&paid=3&wid=b&psid=DIVL590&pgid=b_0364 side 28].</ref> Som følge av det felles [[Norden|nordiske]] arbeidsmarkedet behøvde ikke borgere av de andre nordiske landene arbeidstillatelse for å arbeide i Norge, og dermed ble de heller ikke berørt av den norske innvandringsstoppen.<ref>Innst. S. nr. 85 (1974–75) ''Innstilling fra kommunal- og miljøvernkomitéen om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=6&wid=aI&psid=DIVL1282&pgid=aI_0338 side 12] (andre spalte).</ref>{{efn|[[Island]] kom med i nordiske arbeidsmarkedet først i 1982. Også før 1982 gjaldt det et særskilt unntak for islandske borgere fra innvandringsstoppen, men da trengte de arbeidstillatelse.}} Innvandringsstoppen gjaldt primært innvilgelse av arbeidstillatelse første gang, ikke fornyelser av arbeidstillatelsen.<ref>St. meld. nr. 74 (1979–80) ''Om innvandrere i Norge'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=3&wid=f&psid=DIVL134&pgid=f_0159 side 7] og [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=3&wid=f&psid=DIVL134&pgid=f_0190 side 38] (pkt. 4.3.7).</ref> 

Den generelle stoppen i arbeidsinnvandringen ble i hovedsak begrunnet ut fra hensynet til forhold i det norske samfunn. [[Bolig]]er og andre sosiale forhold var langt fra tilfredsstillende for de innvandrerne som kom i første halvdel av 1970-årene. Det ble derfor sett på som ønskelig å bedre de sosiale forhold for de innvandrerne som allerede var bosatt i landet, for på den måten å gjøre også nyinnvandring mulig i fremtiden. Det ble også argumentert med at for mange innvandrere med en bakgrunn forskjellig fra den norske ville kunne føre til sosiale konflikter,<ref>St. meld. nr. 39 (1987–88) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1987-88&paid=3&wid=c&psid=DIVL411&pgid=c_0366 pkt. 4.2.2, side 28] (første spalte).</ref> Målsettingen om å bedre de sosiale forholdene til innvandrere som allerede var bosatt i Norge før nye kunne komme, var imidlertid knyttet til et ønske om også å begrense innvandringen generelt, spesielt innvandringen fra [[Utviklingsland|u-land]].<ref>St. meld. nr. 39 (1987–88) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1987-88&paid=3&wid=c&psid=DIVL411&pgid=c_0368 pkt. 4.2.5.4, side 30]–[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1987-88&paid=3&wid=c&psid=DIVL411&pgid=c_0369 31].</ref>

Fordi fremmedloven av 1956 var en utpreget fullmaktslov/[[rammelov]] var det mulig å gjennomføre innvandringsstoppen og andre endringer i norsk innvandringspolitikk gjennom forskriftsendringer, uten at det var nødvendig å endre loven.<ref>Ot. prp. nr. 46 (1986–87) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (''utlendingsloven'') [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1986-87&paid=4&wid=c&psid=DIVL231&pgid=c_0065 pkt. 2.5, side 21] (andre spalte).</ref>

== Bakgrunn ==

Fra 1970 økte innvandringen til Norge. Innvandrere kom nå fra andre land enn tidligere,<ref>St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0014 side 8].</ref> som [[Pakistan]], [[India]], [[Tyrkia]] og fra [[Afrika|afrikanske]] land. På den tiden ble dette oppfattet som et problem da samfunnet var ikke forberedt på å ta imot et økende antall mennesker som hadde en helt annen kulturell og etnisk bakgrunn enn den norske.<ref>St. meld. nr. 39 (1987–88) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1987-88&paid=3&wid=c&psid=DIVL411&pgid=c_0365 pkt. 4.2.1, side 27] (andre spalte).</ref>

I oktober 1970 nedsatte [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]] et utvalg som skulle vurdere praktiseringen av politikken for innvandring av utenlandsk arbeidskraft.<ref>NOU 1973: 17 ''Innvandringspolitikk'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0089&vt=d&did=DIVL69 side 9.]</ref> Utvalget ble opprinnelig ledet av [[Trygve Owren]], fra 1972 av arbeidsdirektør [[Reidar Danielsen]].

Tilstrømmingen av utenlandske arbeidssøkere til Norge førte til at [[Kommunal- og arbeidsdepartementet]] i brev av 10. juni 1971 ba Owren-komiteen om å vurdere nye retningslinjer for behandlingen av søknader om arbeidstillatelser.<ref>Sitert i vedlegg 1 til NOU 1973: 17, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0221&vt=d&did=DIVL73 side 141].</ref> I brev av 26. juni 1971 svarte Owren-komiteen på henvendelsen. Her foreslo komiteen blant annet at det ble innført et krav om at det må søkes om arbeidstillatelse fra søkerens hjemland, og at søkeren må være sikret høvelig husvære før arbeidstillatelse innvilges.<ref>Vedlegg 1 til NOU 1973: 17, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0221&vt=d&did=DIVL73 side 141]–149. Se forslagene i pkt. 9.7 på side [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0228&vt=d&did=DIVL91 148].</ref>

Innstrammingstiltak som foreslått ble fastsatt av [[Justisdepartementet]] allerede i juli 1971. Det ble da innført et krav i fremmedforskriftene om at det måtte søkes oppholds- og arbeidstillatelse i søkerens hjemland eller i et land hvor han har hatt lovlig opphold i minst seks måneder,<ref>Forskrift 9. juli 1971 vedtatt av Justisdepartementet om endring av fremmedforskriftenes § 48, kunngjort i Norsk lovtidend 1971 avd. 1 side 962.</ref> samt at høvelig husvære måtte være sikret før arbeidstillatelse kunne innvilges. Som følge av disse tiltakene gikk antallet nye førstegangssøknader om arbeidstillatelse ned.<ref>St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'', II. Retningslinjer for omfanget og arten av innvandringen til Norge, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0014 side 8].</ref>

Danielsen-utvalget la frem sin utredning, [[Norges offentlige utredninger|NOU]] 1973: 17 ''Innvandringspolitikk'', 22. desember 1972.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0081&vt=d&did=DIVL69 NOU 1973: 17 Innvandringspolitikk]</ref> Et mindretall i utvalget foreslo at Norge skulle følge [[Danmark]], som 5. november 1970 hadde innført en innvandringsstopp. Som begrunnelse for en midlertidig norsk innvandringsstopp anførte mindretallet:

{{sitat|Ennå er tallet på vanskeligstilte innvandrere ikke større enn at vi må kunne imøtekomme de viktigste behov, nemlig arbeid, bolig og muligheter for å få [[ektefelle]] og [[barn]] hit. Men spesielt i pressområdene kan selv en mindre øking i tallet på innvandrere føre til at vanskene vokser over hodet på oss. Alt nå har vi spiren til et [[Proletariat|underproletariat]] som blir [[Forskjellsbehandling|diskriminert]] og som lever under uverdige forhold. Dette er en situasjon som det norske samfunnet ikke bør godta.

Etter mindretallets syn har vi i Norge alt nådd grensen for en sosial forsvarlig innvandring. Vi må få full kontroll over den videre utviklingen samtidig som vi erkjenner vårt ansvar overfor de utlendinger som alt har fått en tilknytting til landet vårt. Mindretallet foreslår at Norge følger det danske eksemplet og tar en midlertidig pause i innvandringen. Forslaget om midlertidig innvandringsstopp kan virke drastisk, og noen vil kan hende mene at en slik bestemmelse vil være i strid med internasjonale konvensjoner. Men så vidt en vet, møtte ikke Danmark noen alvorlig reaksjon på internasjonalt hold mot innvandringsstansen. Ordningen ble grunngitt med humanitære motiver. Pausen skulle nyttes «til å rydde opp i huset» og skape bedre forhold for de utenlandske arbeidstakere som alt var i landet. Dette er også hensikten med mindretallets forslag. Det er imidlertid på det rene at det må åpnes adgang til å dispensere så vel av humanitære som av praktiske grunner.<ref>NOU 1973: 17 ''Innvandringspolitikk'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0155&vt=d&did=DIVL69 side 75 (første spalte)]. Mindretallet i utvalget besto av Liv Kluge, Carlos Santos og Kjartan Strompdal (3 av 9 medlemmer).</ref>}}

Under [[høring]]en av utredningen gikk de fleste høringsinstansene imot mindretallets forslag om innvandringsstopp. Blant høringsinstansene som sluttet seg til forslaget var [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], [[Oslo kommune]], Sosialantropologisk institutt ved [[Universitetet i Bergen]] og [[Juss-buss]].<ref>St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'' side [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0019]–[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0020 14].</ref>

Den første [[Melding til Stortinget|stortingsmeldingen]] om innvandringspolitikken, St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'', ble lagt frem av [[Trygve Brattelis andre regjering|Bratteli-regjeringen]] 15. mars 1974. Selv om regjeringen mente at en innvandringsstopp ikke var prinsipielt ønskelig, fulgte den opp forslaget fra mindretallet i Danielsen-utvalget om å innføre en stopp i innvandringen av utenlandske, ikke-nordiske, arbeidstakere, som etter regjeringens forslag skulle gjelde for perioden 1. juli 1974 til 30. juni 1975.<ref>St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0020 side 14].</ref> 

Kommunal- og miljøvernkomiteen sluttet enstemmig seg til forslaget om en ettårig innvandringsstopp, men det var uenigheter om hvilke unntak fra innvandringsstoppen som burde gjelde,<ref>Innst. S. nr. 85 (1974—75) Innstilling fra kommunal- og miljøvernkomitéen om innvandringspolitikken [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=6&wid=aI&psid=DIVL1282&pgid=aI_0337 side 11 flg.]</ref> og ga uttrykk for at den burde gjelde fra 1. januar 1975, eller så raskt som praktisk mulig, og i ett år.<ref>Innstillingen [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=6&wid=aI&psid=DIVL1282&pgid=aI_0338 side 12] (andre spalte).</ref> 10. desember 1974 behandlet [[Stortinget]] stortingsmeldingen om innvandringspolitikken. Representanten [[Erik Gjems-Onstad]] la frem et forslag om at innvandringsstoppen i stedet skulle gjelde inntil videre, men forslaget fikk bare tre stemmer og ble ikke vedtatt.<ref name="Stortinget1974">Stortingstidende 1974–75 [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=7&wid=a&psid=DIVL585&pgid=b_0378 side 1978] (andre spalte) og [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=7&wid=a&psid=DIVL585&pgid=b_0379 side 1979] (første spalte).</ref> Stortinget vedtok enstemmig å vedlegge meldingen protokollen.<ref name="Stortinget1974"/>

Det ble reist tvil om innvandringsstoppen ville være i overensstemmelse med [[Traktat|internasjonale avtaler]] som Norge hadde sluttet seg til.<ref>Innstillingen [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=6&wid=aI&psid=DIVL1282&pgid=aI_0337 side 11].</ref> I forskriften om innvandringsstopp ble det gjort unntak for søkere som kom inn under [[OECD]]s formidlingsordning.

Innvandringsstoppen ble vedtatt ved [[kgl.res.]] av 10. januar 1975 og den skulle opprinnelig gjelde fra 1. februar 1975 og ett år fremover. Regjeringen ga uttrykk for at det igjen skulle være alminnelig adgang til innvandring, men på strengere vilkår enn det som tidligere gjaldt, etter utløpet av den midlertidige stoppen.<ref>St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0076 side 70].</ref> Innvandringsstoppen ble imidlertid ikke opphevet før ved overgangen til den nye utlendingsloven av 1988, som selv inneholdt krav om arbeidstillatelse for at arbeidsinnvandrere skulle få opphold i Norge.

== Innvandringsstoppen forlenges i 1975 og 1976 ==

Innvandringsstoppen ble forlenget to ganger: med et halvt år i desember 1975, og «inntil videre» i juli 1976. Ved forlengelsen i 1976 var det ikke meningen at innvandringsstoppen skulle gjøres til en varig ordning, men at den skulle oppheves når regjeringen fant det forsvarlig.<ref>St. meld. nr. 107 (1975–76) pkt. 2.6 Forlengelse av innvandringsstoppen, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1975-76&paid=3&wid=g&psid=DIVL1496&pgid=g_1189 side 25] (andre spalte).</ref>

Etter å ha orientert [[Stortingets kommunal- og miljøvernkomité|Stortingets kommunal- og miljøvernkomite]]<ref>St. meld. nr. 74 (1979–80) ''Om innvandrere i Norge'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=3&wid=f&psid=DIVL134&pgid=f_0183 side 31].</ref> forlenget Bratteli-regjeringen innvandringsstoppen med et halvt år ved kongelig resolusjon 12. desember 1975,<ref name="FOR-1975-12-12-9">Lovdata: [https://lovdata.no/forskrift/1975-12-12-9 Forskrift 12. desember 1975 nr. 9] om forlenget innvandringsstopp. [FOR-1975-12-12-9]</ref> til 1. august 1976. Begrunnelsen for forlengelsen var dels at arbeidet med å bedre forholdene for de vanskeligstilte utlendinger i Norge ikke hadde kommet langt nok, dels den endrede situasjonen på [[arbeidsmarked]]et.<ref>St. meld. nr. 107 (1975–76) ''Om innvandringsstoppen og arbeidet med innvandringsspørsmålene'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1975-76&paid=3&wid=g&psid=DIVL1496&pgid=g_1169 side 5].</ref>

<!-- Det vises feilmedling om "siteringfeil" hvis denne linken er med i "efn" i sitatet under: (Linken kan byttes ut med andre linker, og da vises ingen feilmeldinger.)
[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1987-88&paid=3&wid=c&psid=DIVL411&pgid=c_0377 side 39] -->
{{sitat|'''§ 1'''. Den generelle stopp i adgangen til å oppnå arbeidstillatelse (innvandringsstopp) som er gjort gjeldende fra 1. februar 1975 og ett år framover, forlenges med et halvt år fram til 1. august 1976. Unntak kan gjøres i de tilfeller som er nevnt i § 3 i disse forskrifter.{{efn|Det fremgår ikke av forskriften av om den er ment å endre forskriften av 10. januar 1975 eller erstatte den. Endringen i juli 1976 (forlengelse inntil videre) sier at den endrer (denne) forskriften fra desember 1975. Eli Fisknes: ''Utlendingsloven'' (1994) side 75 omtaler «forskrifter om forlenget innvandringsstopp» som «en egen forskrift til fremmedloven». St. meld. nr. 39 (1987–88) ''Om innvandringspolitikken'' side 39, under avsnittet «Innvandringsstoppens formelle status», står det at «Innvandringsstoppen er idag en forskrift om forlenget innvandringsstopp, fastsatt ved kgl.res. av 12. desember 1975». Men det vises også til tidligere forskrifter uten noen forklaring på disse henvisningene skal bety. Endringen av 1987 sier at den endrer (den opprinnelige) forskrifter om innføring av innvandringsstopp med dispensasjonsregler fastsatt ved kgl.res. av 10. januar 1975.}}}}

21. mai 1976 la [[Odvar Nordlis regjering|Nordli-regjeringen]] frem St. meld. nr. 107 (1975–76) ''Om innvandringsstoppen og arbeidet med innvandringsspørsmålene''.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1975-76&paid=3&wid=g&psid=DIVL1496&pgid=g_1169https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1975-76&paid=3&wid=g&psid=DIVL1496&pgid=g_1169 St. meld. nr. 107 (1975–76)] ''Om innvandringsstoppen og arbeidet med innvandringsspørsmålene''.</ref> Her ble det foreslått å forlenge innvandringsstoppen inntil videre uten noen bestemt tidsfrist.<ref>St. meld. nr. 107 (1975–76) pkt. 2.6 Forlengelse av innvandringsstoppen, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1975-76&paid=3&wid=g&psid=DIVL1496&pgid=g_1189 side 25].</ref> Stortinget fikk ikke tid til å behandle meldingen i vårsesjonen 1976, og denne stortingsmeldingen ble heller ikke senere behandlet av Stortinget. I Innst. S. nr. 386 (1975–76) om ikke-behandling av stortingsmeldingen, avgitt 24. mai 1976, ga kommunal- og miljøvernkomiteen uttrykk for at innvandringsstoppen skulle foreløpig forlenges inntil Stortinget fikk behandlet den nevnte stortingsmeldingen.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1975-76&paid=6&wid=aI&psid=DIVL2675&pgid=aI_1355 Innst. S. nr. 386 (1975-76)] Innstilling fra kommunal- og miljøvernkomitéen om ikke-behandling av St. meld. nr. 107 for 1975-76 Om innvandringsstoppen og arbeidet med innvandringsspørsmålene, avgitt 24. mai 1976.</ref>

Den 9. juli 1976 ble innvandringsstoppen forlenget «inntil videre»:<ref>Kgl.res. av 9. juli 1976 om endr. i forskrifter om forlenget innvandringsstopp. Kunngjort i Norsk lovtidend 1976 avd. 1 side 581–582, hefte 20, utgitt 21. juli 1976.</ref>

{{sitat|§ 1 i Forskrifter om forlenget innvandringsstopp fastsatt ved kgl.res. av 12. desember 1975 med hjemmel i § 29 i lov av 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m. v. (Fremmedloven) skal lyde:

'''§ 1'''

Den generelle stopp i adgangen til å oppnå arbeidstillatelse (innvandringsstopp) som er gjort gjeldende fra 1. februar 1975 fram til 1. august 1976, forlenges inntil videre. Unntak fra innvandringsstoppen kan gjøres i de tilfeller som er nevnt i disse forskrifter.}}

Nordli-regjeringen la frem en ny stortingsmelding om innvandringspolitikken 2. mai 1980, St. meld. nr. 74 (1979–80) ''Om innvandrere i Norge''. I denne stortingsmeldingen ble St.meld. nr. 107 (1975–76) trukket tilbake.<ref>St. meld. nr. 74 (1979–80) ''Om innvandrere i Norge'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=3&wid=f&psid=DIVL134&pgid=f_0157 side 5].</ref> I tillegg ble det foreslått en fortsatt stopp i innvandringen av arbeidstakere inntil videre.<ref>St. meld. nr. 74 (1979–80) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=3&wid=f&psid=DIVL134&pgid=f_0180 side 28] (kap. 3.1) og [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=3&wid=f&psid=DIVL134&pgid=f_0184 side 32] (kap. 4.2.1).</ref> I oppsummeringen av behovet for en fortsatt innvandringsstopp sies det:

{{sitat|Det hadde vært ønskelig om Norge fortsatt hadde kunnet føre en liberal innvandringspraksis slik vi gjorde til ca. 1970. Norge er imidlertid blitt et innvandringsmål for arbeidssøkende fra [[utviklingsland]]. Vi har forpliktet oss til å ta imot familiene til dem som allerede er kommet, og dessuten et forholdsvis stort antall flyktninger. Integreringen av disse gruppene, inklusive familiemedlemmer, krever en betydelig innsats av ressurser. Dette arbeidet må dessuten gå over tid. Forholdene i arbeidslivet og på arbeidsmarkedet, vanskelighetene på boligmarkedet, de kulturelle og sosiale sider osv. ved innvandringen er felter hvor det kreves en kontinuerlig innsats. Regjeringen mener derfor at det så langt en kan se framover bare unntaksvis vil være rom for innvandring utover den familie- og flyktningeinnvandring vi har forpliktet oss til. Denne begrensning mener Regjeringen inntil videre best kan gjennomføres ved at den nåværende stoppen i arbeidsinnvandring opprettholdes. Regjeringen ønsker heller ikke å antyde noe om når eventuelle andre ordninger kan avløse denne stoppen.<ref>St. meld. nr. 74 (1979–80) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=3&wid=f&psid=DIVL134&pgid=f_0158 side 6].</ref>}}

== Senere utvikling ==

Ved overgangen til [[utlendingsloven]] av 1988 (i kraft 1. januar 1991) falt forskriftene av 1975 som regulerte innvandringsstoppen bort.<ref name="istoppOpphevelse"/>

Den nye utlendingsloven av 1988 videreførte prinsippene i innvandringsstoppen.<ref>NOU 2004: 20 ''Ny utlendingslov'' side 185 ([https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-20/id387326/?ch=8#kap7-2-p3 pkt. 7.2]).</ref> Etter utlendingsloven av 1988 § 5 skulle Stortinget godkjenne hovedprinsippene for regulering av innvandringen. Bestemmelsen var ny, men tidligere hadde regjeringen en slik plikt etter parlamentarisk praksis.<ref>NOU 1983: 47 side 315 (første spalte), merknadene til § 5. Ot. prp. nr. 46 (1986—87) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1986-87&paid=4&wid=c&psid=DIVL231&pgid=c_0092&vt=c&did=DIVL273 pkt. 1.5.2, side 48] (andre spalte).].</ref>

St. meld. nr. 39 (1987–88) ''Om innvandringspolitikken'' foreslo at bestemmelsene i innvandringsstoppen skulle tas inn i de alminnelige forskrifter til den nye utlendingsloven.<ref>St. meld. nr. 39 (1987–88) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1987-88&paid=3&wid=c&psid=DIVL411&pgid=c_0377 side 39] (første spalte).</ref> Utlendingsforskriften av 1990 §§ 2–5<ref>Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her ([https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/1990-12-21-1028 utlendingsforskriften]) [FOR-1990-12-21-1028].</ref> avløste den tidligere innvandringsstoppen.<ref>Eli Fisknes: ''Utlendingsloven. kommentarutgave'' (1994) side 75. ISBN 8200214826.</ref>

Etter fremmedloven av 1956 var det opp til utlendingsmyndighetene å bestemme hvem som skulle få oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.<ref>St.meld. nr. 18 (2007–2008) ''Arbeidsinnvandring'' [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/?ch=2#kap5-1-2-p3 side 74] (pkt. 5.1.2).</ref> Dette ble snudd med utlendingsloven av 1988. Utledninger som oppfylte lovens og forskriften fikk et rettskrav på tillatelse.<ref>Eli Fisknes. Utlendingsloven side 29. ISBN 8200214826. Se utlendingsloven 1988 [https://lovdata.no/LTI/lov/1988-06-24-64/§8 § 8] ''Når arbeidstillatelse og oppholdstillatelse skal gis''.</ref> Det var imidlertid ikke meningen med den nye utlendingsloven av 1988 å åpne for en større innvandring. Det var i således ikke meningen med loven at den skulle være til hinder for å opprettholde like sterke innvandringsretstriksjoner som tidligere, eller til og med innføre sterkere	 restriksjoner på innvandringen.<ref>Ot. prp. nr. 46 (1986—87) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) pkt. 3.4.1, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1986-87&paid=4&wid=c&psid=DIVL231&pgid=c_0074 side 30] (første spalte).</ref>

Selv om utlendingsloven 1988 § 8 første ledd ga en utledning rett til arbeidstillatelse, slik at utlendingsmyndigheten ikke hadde noe [[Norsk forvaltningsrett#Forvaltningsskjønn|«fritt skjønn»]], viste den til at vilkårene som var fastsatt i forskrift i medhold av § 5 andre ledd måtte være oppfylt. I praksis ble resultatet det samme som etter den tidligere fremmedloven.<ref name="Fisknes32">Eli Fisknes: ''Utlendingsloven. kommentarutgave'' (1994) side 32. ISBN 8200214826</ref> De gruppene som det var gjort unntak for i innvandringsstoppen fylte stort sett vilkårene som var satt i utlendingsloven og utlendingsforskriften.<ref name="Fisknes32"/>

Etter utlendingsloven 1988 § 5 andre ledd skulle det gis forskrifter om regulering av innvandringen. Disse forskriftene kunne ha et tilsvarende innhold som fantes i forskriftene om innvandringsstopp.<ref>Ot. prp. nr. 46 (1986—87) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1986-87&paid=4&wid=c&psid=DIVL231&pgid=c_0074 side 30].</ref>

Gjeldende utlendingslov fra 2008 videreførte prinsippene og reglene om arbeidsinnvandring i 1988-loven, men med enkelte viktige endringer og presiseringer.<ref>St.meld. nr. 18 (2007–2008) ''Arbeidsinnvandring'' [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/?ch=2#kap5-1-5 side 76] (pkt. 5.1.5).</ref>

OECD-unntaket ble ikke videreført i utlendingsforskriften av 2009 fordi dette tillatelsesgrunnlaget ikke hadde vært brukt siden utlendingsforskriften av 1990 trådte i kraft i 1991.<ref>Høring – Forslag til regelverk for å følge opp forslag i St.meld. nr.18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring og [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-regelverk-for-a-fol/id544725/?expand=horingsnotater forslag til forskrifter til ny utlendingslovs kapittel 3 om arbeid og studier mv]. (30.01.2009/03.02.2009)</ref>

[[EØS-avtalen]] og dens regler om fri bevegelighet har siden 1994 forpliktet Norge til å gi borgere fra andre EØS-land mer omfattende rettigheter til innreise og opphold enn det som følger av utlendingslovens ordinære regler.<ref>[[Henrik Bull (jurist)|Henrik Bull]] i Vigdis Vevstad (red.): ''Utlendingsloven. Kommentarutgave'' ([[Universitetsforlaget]], 2010) side 626. ISBN 9788215016313</ref> Regler om dette står i utlendingsloven av 2008 kapittel 13 ''Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund ([[EFTA]]-konvensjonen)''.

== Merknader ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Norsk utlendingsrett]]
[[Kategori:Norske forskrifter]]
[[Kategori:Arbeidsliv i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 1975]]
[[Kategori:Opphør i 1991]]