Redigerer Innvandrere i Norge

[[Fil:Martha and Olav 1950.jpg|thumb|Etter [[polakk]]er har [[svensker]] inntil relativt nylig vært den nest største gruppen av [[innvandrere]] i [[Norge]], men mindre synlige på grunn av lignende kultur og utseende. I 2021 registrerte SSB imidlertid langt flere litauere enn svensker blant den innvandrede befolkningen i Norge. Bildet er fra 1950 og viser den svenskfødte [[kronprinsesse Märtha]] og engelskfødte [[Olav V|kronprins Olav]], foreldrene til [[kong Harald V|kong Harald]]. Olav hadde [[kong Haakon VII|dansk]] far og [[dronning Maud av Norge|engelsk]] mor, Märtha hadde [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland|svensk]] far og [[Ingeborg av Danmark|dansk]] mor.]]
'''Innvandrerbefolkningen''' utgjorde per 1. januar 2022 18,9 % av totalbefolkningen i Norge. Man regner da inn både innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. Befolkningsgruppa består av 1 025 175 personer, hvorav 819 356 er innvandrere og 215 819 norskfødte med to innvandrerforeldre.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre|avis=Statistisk Sentralbyrå|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef|dato=9. mars 2021|besøksdato=2021-04-29|språk=nb-NO}}</ref>

De mest tallrike gruppene av innvandrere kommer fra [[Polen]], [[Litauen]], [[Somalia]], [[Sverige]], [[Pakistan]] og [[Irak]].<ref>https://www.ssb.no/omssb/om-oss/vaar-virksomhet/planer-og-meldinger/_attachment/448499?_ts=17d286f0ff8</ref><ref>,https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200488/notat_200488.pdf</ref> Kommunen med flest innvandrere er [[Oslo]], hvor innvandrerandelen (inkludert norskfødte med to innvandrede foreldre) var 34 % (per 1. januar 2020).<ref name=":09817">{{Kilde avis|tittel=09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, innvandringskategori, statistikkvariabel og år|avis=Statistisk Sentralbyrå|url=https://www.ssb.no/statbank/table/09817/|dato=9. mars 2020|besøksdato=2020-03-16|språk=nb-NO}}</ref> [[Drammen]] har også en stor innvandrerbefolkning, tilsvarende 28 % av totalbefolkningen (per 1. januar 2020).<ref name=":09817" />

Fra 1. januar 2008 har [[Polakker i Norge|polakker]] utgjort den desidert største innvandrergruppen. 1. januar 2021 var det {{formatnum:117331}} polske innvandrere og barn av polske innvandrere i Norge noe som utgjør 11.79% av innvandrerbefolkningen (medregnet 1. generasjons barn av innvandrere)<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2021-03-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=447803| tittel=2021-03-09| besøksdato=2021-04-11| språk=no| verk=ssb.no}}</ref>. Gruppen innvandrede polakker er dermed dobbelt så stor som den nest største innvandrergruppen i Norge, nemlig litauere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2021-03-09| tittel=2021-03-09| besøksdato=2021-04-11| språk=no| verk=ssb.no}}</ref> Dette skyldes i stor grad at polske statsborgere fikk del i [[Roma-traktaten#De fire friheter|bevegelsesfriheten]] som fulgte med da Polen ble medlem av [[EU]]. Per 2021 viser tall fra SSB 117&nbsp;331&nbsp;innvandrede polakker, 48&nbsp;564&nbsp;innvandrede litauere, og 39&nbsp;031 innvandrede svensker. Tallene fra 2019  viser samme forholdsmessighet; det er altså ingenting som tyder på at koronapandemien og innreiserestriksjoner i den forbindelse har påvirket denne forholdsmessigheten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter innvandringskategori, landbakgrunn og andel av befolkningen (K) 2010 - 2021-PX-Web SSB|besøksdato=2022-02-24|språk=no|verk=SSB}}{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Den polskfødte innvandrerbefolkningen bor forholdsvis spredt i Norge, og et mindretall av polske innvandrere er håndverkere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mojanorwegia.pl/polakker_info.html|tittel=Polakker i Norge| besøksdato=2017-02-20| verk=www.mojanorwegia.pl| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20161221100518/http://www.mojanorwegia.pl/polakker_info.html|arkivdato=2016-12-21}}</ref>{{bedre kilde}}. Norsk forskning viser at 36&nbsp;% bare av polakkene som har innvandret til Norge jobber i manuelle yrker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nord.no/no/om-oss/fakulteter-og-avdelinger/fakultet-for-samfunnsvitenskap/artikler/Sider/polakker-er-praktisk-arbeidskraft.aspx|tittel=Polakker er sett på som arbeidsinnvandrere i Norge|besøksdato=2021-04-11|språk=nb-NO|verk=Nord universitet|arkiv-dato=2021-04-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210411165353/https://www.nord.no/no/om-oss/fakulteter-og-avdelinger/fakultet-for-samfunnsvitenskap/artikler/Sider/polakker-er-praktisk-arbeidskraft.aspx|url-status=yes}}</ref>

Ulike grupper innen innvandrerbefolkningen er ulike hva gjelder integrering, utdanning, religion, sysselsetting og likestilling. Et hovedtrekk er at graden av integrering og tilpasning til norsk levemønster øker med lang botid, og at andre generasjon er mer tilpasset enn sine foreldre.<ref>M.I. Kirkeberg mfl. [https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/norskfodte-med-innvandrerforeldre-hvordan-gar-det-med-dem Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem?]; utgitt av Statistisk Sentralbyrå. Rapporter 2019/21</ref> Som følge av økt innvandring har flere religioner fått medlemmer og forsamlinger i Norge; [[islam]], [[buddhisme]], [[hinduisme]] og [[den ortodokse kirke]]. Også [[den katolske kirke]] har fått nye medlemmer fra flere land og språkgrupper.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/religion-og-verdensbilder/1942-religionen-og-livet.html|tittel=Religionen og livet - Norgeshistorie|besøksdato=2018-12-24|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie.no|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref>

Noen innvandrere kommer fra land der befolkningen består av flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både [[kurdere]] og [[tyrkere|etniske tyrkere]] fra [[Tyrkere i Norge|Tyrkia]], både [[slavere]] og [[albanere]] fra [[Nord-Makedonia]], både [[arabere]] og [[berbere]] fra [[Marokko]] og [[Algerie]], både [[jøder]] og [[Det palestinske folk|palestinere]] fra [[Israel]], og både [[singalesere]] og [[tamiler]] fra [[Sri Lanka]]. Iranske innvandrere består av mange ulike etniske grupper, som [[persere]], [[kurdere]], [[lurere|lori]], [[arabere]] og [[aserbajdsjanere|azeri]].<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |title=The World Factbook: Iran |work=CIA |date=2012 |at=People and Society |url-status=unfit |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121119021206/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |archivedate=19. november 2012 }} {{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-06-28 |arkiv-dato=2012-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kilic, Dogan | utgivelsesår = 1979 | tittel = Kurdarane - et folk i Midt-Austen | isbn = 8209031317 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012108124 | side = }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sri Lanka|url=http://snl.no/Sri_Lanka|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-12-28|besøksdato=2020-06-28|språk=nb|fornavn=Siv|etternavn=Haugan}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Iran|url=http://snl.no/Iran|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-01|besøksdato=2020-06-28|språk=nb|fornavn=Sverre|etternavn=Lodgaard}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.ssb.no/a/histstat/sa/sa_020.pdf|tittel=Innvandrere i Norge| etternavn=Vassenden| fornavn=Kåre| utgiver=Statistisk sentralbyrå| år=1997| isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

I 2017 kom {{formatnum:7800}} flyktninger til Norge.<ref name="Flykninger2017">{{kilde www
| url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn
| tittel=Innvandrere etter innvandringsgrunn
| dato=20. juni 2018
| besøksdato=28. juli 2018
| utgiver=SSB
}}</ref>

En del innvandrere opplever strukturelle utfordringer i det norske samfunnet, 26% av innvandrerbefolkningen i Norge lever i vedvarende lavinntekt. Det samme tallet for den øvrige befolkningen er 7%. <ref>{{Kilde www|url=https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/indikatorer-status-og-utviklingstrekk/hvordan-gar-det-med-integreringen-i-norge-2023-.pdf|tittel=Grafikk fra IMDi se side 56|besøksdato=27.11.2023|sitat=Grafikk fra IMDi se side 56}}</ref>

== Definisjon ==
«Innvandrere» er i henhold til [[Norges regjering|regjeringens]] definisjon, personer som selv har innvandret til Norge, og hvis foreldre begge er født i utlandet.<ref>{{Kilde www
|url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/integrering/Sentrale_begreper.html?id=85923
|tittel = Sentrale begreper
|utgiver = [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]]
}}</ref> «Innvandrerbefolkningen» defineres derimot som bestående av «personer med to utenlandskfødte foreldre, både de som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre (etterkommere)». [[Statistisk sentralbyrå]]s definisjon omfatter «personer med to utenlandsfødte foreldre: førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet».<ref>{{Kilde www
|url = http://www.ssb.no/emner/00/00/10/innvandring/
|tittel = Innvandring og innvandrere
|utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
}}</ref> I denne artikkelen, som i stor grad bruker tall fra SSB, vil SSBs definisjon bli brukt. I oktober 2008 besluttet SSB å endre navn på denne befolkningsgruppen, fra «innvandrerbefolkningen» til «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre».<ref>{{Kilde www
|url = http://www.ssb.no/vis/magasinet/blandet/art-2008-10-10-01.html
|tittel = SSB Magasinet: Nye betegnelser om innvandrere
|utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
}}</ref> Tidligere ble begrepene ''første- og andregenerasjonsinnvandrere'' brukt både av SSB og andre. Flere argumenterte for å erstatte begrepene ''etterkommere'' og ''andregenerasjonsinnvandrere'' med for eksempel begrepet ''førstegenerasjons nordmenn''.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1537515.ece Aftenposten, 19.11.2006. Mariam Javed «Å være ung muslim i Norge»]<br />[http://www.ssb.no/ssp/utg/200102/2.shtml ssb.no Marte Kristine Bjertnes: «Når ordene teller», fra ''Samfunnsspeilet'', nr 2, 2001]<br />[http://folk.uio.no/geirthe/Flerkultur.html Thomas Hylland Eriksen: ''Flerkulturell forståelse''] <br />Det motsatte synspunktet finnes også: {{kilde www |url=http://www.antirasistisk-senter.no/infobanken/dokumenter/presse_horing/statistisk.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071011191345/http://www.antirasistisk-senter.no/infobanken/dokumenter/presse_horing/statistisk.html |arkivdato=2007-10-11 }}</ref>

I Norge regnes en person som «innvandrer» etter å ha bodd i landet i seks måneder. Andre lands statistikk har en terskelperiode på 12 måneder før personer regnes som bosatt. Dette berører særlig i hvilken grad sesongarbeidere og langpendling kan regnes som innvandring. SSBs statistikk skiller mellom innvandrerne etter opphavsland, fordelt mellom de ulike verdensdelene. Tidligere brukte SSB en hovedinndeling mellom ''vestlige'' og ''ikke-vestlige'' innvandrere, denne todelingen er nå erstattet av verdensdelene. I de tilfellene hvor det er behov for en todeling anbefaler SSB at gruppene kalles  «EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand» og  «Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS».

== Demografi og levekår ==

=== Landbakgrunn ===
{{Innvandrerstatistikk}}
{| class="wikitable sortable" 
|-
! Innvandrerne fordeles<br />i åtte hovedkategorier
! Antall<ref>SSB-tall pr 1. januar 2011</ref>
! % av innvandrer-<br />befolkningen
! % av total-<br />befolkningen
|-
| '''[[Norden]]''' 
| {{formatnum:67201}}
| 11,2 %
| 1,4 %
|-
| '''Vest-Europa utenom Norden''' 
| {{formatnum:60325}}
| 10 %
| 1,2 %
|-
| '''[[Øst-Europa]]'''
| {{formatnum:159907}}
| 26,6 %
| 3,2 %
|-
| '''Asia med Tyrkia''' 
| {{formatnum:209467}}
| 34,9 %
| 4,3 %
|-
| '''Afrika'''
| {{formatnum:73480}}
| 12,2 %
| 1,5 %
|-
| '''Sør- og Mellom-Amerika'''
| {{formatnum:19193}}
| 3,2 %
| 0,4 %
|-
| '''Nord-Amerika'''
| {{formatnum:9533}}
| 1,6 %
| 0,2 %
|-
| '''Oseania'''
| {{formatnum:1816}}
| 0,3 %
| 0,04 %
|}
<small>Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landsbakgrunn. Tall fra SSB, 1. januar 2011. </small>

Det fantes innvandrere fra 223 forskjellige land i Norge i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/4-prosent-muslimer-i-norge--351303|tittel=4 prosent muslimer i Norge?|besøksdato=2021-11-30|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Fra 54 av disse landene er det likevel 20 eller færre innvandrere,<ref>{{ Kilde artikkel| forfatter= Kristin Henriksen| utgivelsesår= 2007| tittel= Ingeniører fra India og flyktninger fra Afghanistan| publikasjon= Samfunnsspeilet| url= http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200704/04/index.html| issn=0801-7603| kommentar=Tallet 213}}</ref> slik at hovedtyngden av innvandrerbefolkningen kommer fra et mindre antall land.<ref name="Østby2006">{{ Kilde artikkel| forfatter= [[Lars Østby]]| utgivelsesår= 2006| tittel= Innvandrerne i det norske samfunnet| publikasjon= Samfunnsspeilet| nummer= 4| url= http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/01/| issn=0801-7603}}</ref><ref>For eksempel 3 fra [[Andorra]], 12 fra [[Benin]] og 12 fra [[Bhutan]], jfr http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2007-05-24-05.html</ref> Den største innvandrergruppen er fra Polen, og står for omtrent 10 % av den totale innvandrerbefolkningen. Av de øvrige store gruppene innvandrere, som de med [[Svensker i Norge|svensk]] eller [[Pakistanere i Norge|pakistansk]] bakgrunn, så utgjør de hver ca. 5 % av innvandrerbefolkningen, slik at totalbildet av innvandrerbefolkningen er sammensatt. Mer enn halvparten av innvanderne har bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika mens om lag halvparten kommer fra Europa<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe|tittel=Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe|besøksdato=2023-11-28|språk=nb|verk=SSB}}</ref>.

=== Hvor i Norge ===
[[Fil:Diversity of youth in Oslo Norway.jpg|thumb|375px|Ungdom i Oslo. Det er særlig mange med innvandrerbakgrunn i de store byene. I Oslo utgjorde de i 2015 over 32 % av innbyggerne.
(Illustrasjonsfoto fra 2005)]]
{{se også|Innvandrerbefolkningen i utvalgte kommuner }}
Det bor innvandrere i alle kommunene i Norge.<ref>Og bare to kommuner ([[Beiarn]] og [[Osen]]) har ingen ikke-vestlige innvandrere</ref> Innvandrerbefolkningens størrelse varierer likevel stort. Oslo har den høyeste andelen. I hovedstaden utgjør innvandrerne 33 prosent av befolkningen (per 1. januar 2016), i alt {{formatnum:214000}} personer.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2016/04/02/nyheter/innenriks/politikk/innvandring/43724653/|tittel=Dagbladet: I disse tre bydelene er innvandrere nå i flertall. (Tall fra SSB.)|besøksdato=12. april 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> Deretter følger [[Drammen]] (28 prosent) og [[Båtsfjord]] (27 prosent).   

Gjennomgående bor det flere innvandrere i byene enn på bygdene. Norges nest største by, [[Bergen]], ligger likevel omtrent på landsgjennomsnittet med sine 16,8 prosent (per 1. januar 2016).<ref name=":8.1">{{Kilde www|url=http://www.kommuneprofilen.no/Profil/Befolkning/konk/bef_innv_konk.aspx|tittel=Kommuneprofilen (SSB-statistikk)|besøksdato=12. april 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> I Trondheim er andelen 13,8 prosent, i Stavanger 22,1 prosent, i Tromsø 12,9 prosent og i Kristiansand 17,5 prosent (alle tall fra 1. januar 2016).<ref name=":8.2">{{Kilde www|url = http://www.kommuneprofilen.no/Profil/Befolkning/konk/bef_innv_konk.aspx|tittel = Kommuneprofilen (SSB-statistikk)|besøksdato = 18. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>

Innvandrerbefolkningen konsentrerer seg vanligvis i visse deler av byene. Særlig er dette bomønsteret tydelig i Oslo. Bydelene [[Stovner]] (55,4 %), [[Søndre Nordstrand]] (54,2 %) og [[Alna]] (52,8 %) har alle et flertall av innvandrere, og [[Grorud]] ligger like bak (49,2 %). Dette til forskjell fra [[Nordstrand]] (16,9 %), [[Vestre Aker]] (17,2 %), [[Nordre Aker]] (17,4 %) og [[Ullern]] (18,9 %), som alle ligger betydelig under gjennomsnittet i Oslo (tall fra 1. januar 2016).<ref name=":1" /> Ser man på den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen isolert, blir forskjellen enda tydeligere. I [[Vestre Aker]] har 6,5 prosent av befolkningen innvandringsbakgrunn fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia, mens tilsvarende tall for [[Stovner]] er 44,6 prosent (per 1. januar 2016).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=innvbef&CMSSubjectArea=befolkning&checked=true|tittel=Mitt SSB: Statistikkbanken|besøksdato=2016-04-12|verk=www.ssb.no}}</ref> 

Det er også en tendens til at nordmenn uten innvandrerbakgrunn foretrekker å sende barna sine til skoler med en lav andel innvandrere.<ref>{{Kilde avis|tittel = Foreldre flytter barna til "hvitere" skoler|avis = Aftenposten|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Foreldre-flytter-barna-til-hvitere-skoler-5583417.html|dato = 16.10.2011|side = }}</ref> Dette fører til ytterligere segregering. På tre skoler i Oslo begynte det ingen elever med norsk som [[morsmål]] i [[2010]], og på et titalls andre begynte det bare noen få.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10009395 VG; 23. juni 2010] Nesten ingen etnisk norske i 1. klasse</ref> På 58 av byens 137 skoler hadde mindre enn 50 % norsk som morsmål. I 2010 hadde 40 % av Oslos grunnskoleelever et annet morsmål enn norsk.<ref>[http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20%28UDE%29/Internett%20%28UDE%29/EFP/Dokumenter/Minspr_prosent_2010_publ.pdf Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk i grunnskolen i Oslo - skoleåret 2010/2011:Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk (kilde: SATS)]</ref> 

Nord-Norge har 9,5% av den norske befolkningen, men bare 5,1% av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen.<ref>{{Kilde www
|url = http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2011-04-28-08.html
|tittel = Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn1. Fylke. 1. januar 2011 
|utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
}}</ref> Innvandrere fra Norden og Russland er overrepresentert i Nord-Norge. Innvandrere fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Afrika (særlig Somalia og Kongo), Øst-Europa og Latin-Amerika (særlig Chile) er overrepresentert på Vestlandet, og de fleste av disse bor i de største byene Bergen og Stavanger (Stavanger og Rogaland har en stor andel vestlige innvandrere). Vestlandet og Sørlandet har en lav andel asiatiske innvandrere i forhold til Østlandet, selv om en del mennesker fra Thailand og Vietnam er bosatt her. Innvandrere fra Asia og Afrika er overrepresentert i Oslo og Akershus: Over halvparten av alle innvandrere fra disse landene bor i hovedstadsområdet. Innvandrere fra Pakistan og Marokko er i spesielt stor grad bosatt i Oslo, med henholdsvis 71 % og 75 % av alle innvandrere fra disse landene.

=== Sysselsetting ===
Innvandrere deltar i mindre grad i arbeidslivet enn befolkningen som helhet. I 2009 var andelen sysselsatte i arbeidsdyktig alder 64% for innvandrere mot 76% for personer uten innvandrerbakgrunn.<ref>NOU 2011: 7 [http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-07/9.html?id=646334 Kap.8 Arbeidsmarkedstilknytning]</ref> Manglende språkferdigheter og mangel på dokumentert kompetanse er de vanligste forklaringene på dette.<ref name="BOA"/> Sysselsettingen øker med botid i Norge. Det er markerte forskjeller mellom innvandrere av ulik nasjonalitetsbakgrunn. Innvandrere fra EU-land og andre vestlige land har høy sysselsettingsandel. Innvandrere fra land i Afrika, Asia mfl.<!-- «Afrika, Asia mfl.» er en omskriving av Den tredje verden, dvs land utenfor OECD --> har betydelig lavere deltakelse i arbeidslivet. I 2009 var sysselsettingsandelen for denne gruppen 55 pst. 

Det er et tydelig skille mellom førstegenerasjonsinnvandrere som har bodd mer eller mindre enn fire år i Norge. Et tilsvarende skille går ved 10 års botid. De med lengst botid klarer seg i all hovedsak best, og etterkommerne gjør det bedre enn de som har innvandret selv.<ref name="BOA">Kilde for avsnittet er Bjørn Olsen «Arbeid» i: ''Innvandrere og innvandring 2006''. Statistisk sentralbyrå, 2006 (SA; 83) ISBN 82-537-7090-1 [http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa83/sa83.pdf pdf], alle tall som oppgis er derfor tidfestet i forhold til denne artikkelen med mindre noe annet oppgis.<br />
Se også [http://www.ssb.no/vis/magasinet/blandet/art-2007-12-17-01.html SSB Magasinet: Gunnlaug Daugstad: Gode tider - også for innvandrere?] (desember 2007)</ref> 

En rapport fra SSB i 2008 viste at det var liten forskjell på etterkommere under 25 år med ikke-vestlig bakgrunn og majoritetsbefolkningen når det gjelder andel i utdanning og arbeid.<ref>[http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2008-09-02-01.html SSB Magasinet: ''Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning'', september 2008]; se også den omtalte rapporten [http://www.ssb.no/emner/06/01/rapp_200833/ Bjørn Olsen: ''Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning''. Rapport 2008/33]</ref>. En rapport fra SSB i 2012 som undersøkte andelen aktive (i arbeid eller under utdannelse) blant unge mellom 20 og 29 viste at ungdom med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn hadde noe lavere aktivitetsgrad enn majoriteten, henholdsvis 6.7 prosentpoeng lavere aktivitet for etterkommere og 11.8 prosentpoeng lavere aktivitet for gruppen som var innvandret til Norge før fylte 18 år.<ref>Bjørn Olsen: [http://www.ssb.no/emner/06/01/rapp_201232/rapp_201232.pdf Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia Hvor mange er i arbeid eller utdanning?] SSB, Rapport 32/2012 (sammendrag og kapittel 3). Hentet 1. desember 2012</ref>

=== Boforhold ===
En undersøkelse fra 2005/06 viser at andelen som bor i enebolig og som eier bolig har økt siden 1996.<ref>Svein Blom og Kristin Henriksen (red.) ''Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006''. SSB, 2008. [http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200805/rapp_200805.pdf pdf], alle tall som oppgis er derfor tidfestet i forhold til denne artikkelen med mindre noe annet oppgis.</ref> Pr 2006 eier 45 % av innvandrerne sin egen bolig.<ref>Til sammenligning eier 56 % av etniske nordmenn sin egen bolig</ref> Dette er en økning fra 22 % i 1996. Andelen som eier andel i borettslag har sunket fra 32 % til 18 %. Andelen som er leietakere har gått ned fra 46 % til 37 %. God bostandard og lang botid i Norge henger tett sammen, og bostandard må sees også som en viktig indikator på integrering og privatøkonomisk stabilitet. De gruppene hvor flest nå bor i enebolig er [[vietnamesere i Norge|vietnamesere]] og [[pakistanere i Norge|pakistanere]]. [[Somaliere i Norge|Somaliere]] og [[irakere i Norge|irakere]] har på sin side dårlige boforhold; begge er grupper med kort gjennomsnittlig botid. 

Innvandrerfamiliene har fortsatt noe dårligere boliger enn gjennomsnittet av befolkningen. Andelen som bor trangt har både objektivt og subjektivt gått ned fra 1996 til 2006. 45 % av innvandrerne bor i en bolig som etter norske normer regnes som trang.<ref>Norsk norm for trangboddhet er flere personer enn rom i husstanden</ref> Likevel er det bare ca. 20 % som oppfatter boligen som for liten.

=== Utdanning ===
Bildet av innvandrernes deltagelse i utdanning har mange sider.<ref>Kilde for avsnittet er Trude Fjeldseth og Cassie Trewin «Utdanning» i: ''Innvandrere og innvandring 2006''. Statistisk sentralbyrå, 2006 (SA; 83) ISBN 82-537-7090-1 [http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa83/sa83.pdf pdf], og alle tall som oppgis er derfor tidfestet i forhold til denne artikkelen med mindre noe annet oppgis.</ref> På den ene siden er det flere med innvandrerbakgrunn som avbryter [[videregående skole]], mens det på den andre siden er større sannsynlighet for at innvandrere fortsetter med høyere utdanning etter fullført videregående skole.
90 % av alle ungdommer mellom 16 og 18 år går i videregående skole. For førstegenerasjons innvandrere var andelen 70 %, og for andregenerasjons innvandrere var andelen 88 %. Fullføringsgraden er imidlertid lavere for innvandrere.

Tall fra 2005 viser at 23 % av alle som fullførte videregående skole begynte i høyere utdanning samme høst. Andelen blant førstegenerasjons innvandrere var 30 %, og blant etterkommerne begynte hele 45 % i høyere utdanning. Andelen studenter i aldersgruppen 19-23 år er 30 % for hele befolkningen, 18 % blant førstegenerasjons innvandrere og 33 % blant etterkommere.

Enkelte ytringer tyder på at det finnes et sterkere utdanningspress i noen innvandrergrupper enn i befolkningen som helhet.<ref>Intervju med [[Ulrik Imitiaz Rolfsen]] og Wazim Zahid i KK nr 46, 2007</ref>

===Helse===
Det er ikke gjort mye forskning om innvandreres helse i Norge, men noe kunnskap finnes. Et viktig trekk ved studiene som er gjort viser at sykdomsbildet mellom innvandrergrupper kan være større enn mellom enkelte innvandringsgrupper og øvrige befolkning. [[Statistisk sentralbyrå]] gjennomførte to omfattende undersøkelser i 1995 og 1996<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/ikke-flere-syke-men-naar-de-forst-blir-syke|tittel=Ikke flere syke, men når de først blir syke...|besøksdato=2019-02-28|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> og 2005/2006.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-helse-2005-2006|tittel=Innvandreres helse 2005/2006|besøksdato=2019-02-28|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

I den første undersøkelsen fant man at flere nordmenn er mer kronisk syke enn innvandrere. Samtidig rammes ikke-vestlige innvandrere hardere når de først blir syke, og dette kan føre til større konsekvenser for deres livskvalitet. I den andre undersøkelsen fant man blant annet at innvandrere og etterkommere vurderer sin helse som noe dårligere enn øvrige befolkningen. En oversikt over andre undersøkelser er lagt ut på MIGHEALTHNET, som er en interaktiv database om migrasjon, minoriteter og helse.<ref>"[http://mighealth.net/no/index.php/Hovedside MIGHEALTHNET] {{Wayback|url=http://mighealth.net/no/index.php/Hovedside |date=20130727172049 }}MIGHEALTHNET - Et informasjonsonsnettverk om helse og helsetjenester for migranter og minoriteter i Europa"</ref> Databasen drives av [[NAKMI]] (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse).

=== Kriminalitet ===
Sett i forhold til sin andel av den totale befolkningen, er – hovedsakelig ikke-vestlige – innvandrere overrepresentert som gjerningspersoner og ofre i en rekke ulike [[kriminalitet|kriminalstatistikker]], og i større grad for mer alvorlig kriminalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/0EnyvJ|tittel=Innvandrere mer kriminelle nordmenn|besøksdato=2019-02-27|språk=no|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/63710239|tittel=Hver femte innvandrer fra Irak og Somalia tatt for lovbrudd|besøksdato=2019-02-27|dato=2011-06-17|fornavn=Harald S.|etternavn=Klungtveit|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Dette kan leses i statistikker basert på den kriminaliteten som rettsapparatet får kjennskap til, og for noen lovbrudd som blir spurt om i selvrapporteringsundersøkelser. Ellers ligner  befolkningen med innvandringsbakgrunn i stor grad på den øvrige når det gjelder spredningen av kriminalitet: De aller fleste blir aldri registrert av politiet som gjerningspersoner, og av de som blir det ligger hovedvekten av lovbruddene på noe få, som oftest unge, menn.

Kriminalitet blant innvandrere og innvandrerungdom kan langt på vei forklares med de samme mønstre som brukes for å observere annen kriminalitet: Manglende deltagelse i skole og arbeidsliv, økonomiske forhold og boforhold, foreldres utdanningsnivå og deltagelse i arbeidslivet. Mye av overrepresentasjonen kan, statistisk sett, også forklares ved at innvandrere som gruppe skiller seg fra den norske befolkningen, demografisk og i forhold til levekår. Innvandringsbefolkningen er yngre, bor oftere i byer, har lavere inntekt og flere levekårsproblem enn – og kan dermed ikke direkte sammenlignes med – den øvrige befolkningen. Både det å være mann, å være ung, det å ikke ha fullført videregående skole, eller å ha foreldre med lav utdanning er av større betydning enn innvandrerbakgrunn for hvorvidt en blir registrert som gjerningsperson av politiet (å bo i Oslo omtrent den samme). I tillegg finnes det tendenser i statistikken som tyder på at politiets kontroll er sterkere overfor personer med ikke-vestlige bakgrunn enn for befolkningen ellers.<ref>''Kriminalitet blant innvandrerungdom'' (utgitt av [[Det kriminalitetsforebyggende råd]] i april 2007), [https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00000326 Bufdir: ''Kriminalitet blant innvandrerungdom''] {{Wayback|url=https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00000326 |date=20190228070011 }}</ref>

Alle innvandringsgrupper kan heller ikke sees under ett. Andregenerasjons innvandrergutter har en tendens til å være mer representert enn første generasjon. Og jenter med innvandringsbakgrunn er underrepresentert i forhold til andre jenter. I tillegg til «vestlige» innvandrere generelt, er innvandrere fra noen «ikke-vestlige» land  (som Kina og Filippinene) også tydelig underrepresentert i statistikk over personer straffet for kriminalitet.<ref>''Kriminalitet blant innvandrerungdom'' (utgitt av [[Det kriminalitetsforebyggende råd]] i april 2007), [http://www.ssb.no/kriminalitet Statistisk sentralbyrå]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/63710239|tittel=Hver femte innvandrer fra Irak og Somalia tatt for lovbrudd|besøksdato=2019-02-27|dato=2011-06-17|fornavn=Harald S.|etternavn=Klungtveit|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref>

=== Innvandrerbefolkningen i andre nordiske land ===
Alle lands statistiske byråer definerer ikke «innvandrere» og «innvadrerbefolkning» likt. Mange offentliggjør heller ikke detaljert statistikk. Dermed kan det ofte være vanskelig å sammenligne innvandringstall. Tallene for Sverige, Danmark, Island og Finland nedenfor følger likevel SSBs definisjon og skal derfor være sammenlignbare. 

I [[Sverige]] utgjorde personer med utenlandsk bakgrunn, dvs. personer født i utlandet og personer født i Sverige som har to utenlandske foreldre, {{formatnum:2187000}} personer per 31. desember 2015, tilsvarende 22,2 % av totalbefolkningen. Av disse var {{formatnum:1676000}} født utenfor Sverige (17,0 % av totalbefolkningen).<ref>{{Kilde www|url=http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Helarsstatistik---Riket/26040/ |tittel=Befolkningsstatistik i sammandrag 1960–2015 |besøksdato=2016-03-31 |verk=Statistiska centralbyrån |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150522110411/http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Helarsstatistik---Riket/26040/ |arkivdato=2015-05-22 }}</ref> De største innvandrergruppene, beregnet etter tallet på utenlandsk fødte, var fra [[Finland]], [[Irak]], [[Serbia]] ([[Jugoslavia]]), [[Iran]] og [[Bosnia]]. I [[Stockholm]] var 31,1 prosent av befolkningen innvandrere (i 2014)<ref>{{Kilde www|url =http://statistikomstockholm.se/omradesfakta/pdf/SDO14_SVE.pdf|tittel =Statistikk Stockholm|besøksdato =|forfattere =|dato =|forlag =|arkiv-url =https://web.archive.org/web/20150630193656/http://statistikomstockholm.se/omradesfakta/pdf/SDO14_SVE.pdf|arkivdato =2015-06-30|url-status = død}}</ref>, i [[Göteborg]] 31,7 prosent (i 2013)<ref>{{Kilde www|url = http://www4.goteborg.se/prod/sk/statistik/statistikr5.nsf/f9212385962bced1c1256c61004d5b40/f757e7e4bcd7edf4c1256d20004b9197!OpenDocument|tittel = Statistikk Göteborg (fra SCB)|besøksdato = |forfattere = |dato = |forlag = }}</ref> og i [[Malmö]] 41,7 prosent (i 2014).<ref>{{Kilde www|url=http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Topplistor-kommuner/290738/ |tittel=SCB - Topplistor utländsk bakgrund |besøksdato= |forfattere= |dato= |forlag= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150512021044/http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Topplistor-kommuner/290738/ |arkivdato=2015-05-12 }}</ref> 

I [[Danmark]] utgjorde innvandrerbefolkningen (per 1. januar 2016) {{formatnum:704000}} personer, eller 12,3 % av totalbefolkningen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.statistikbanken.dk/INDVAN|tittel=Danmarks Statistik: Invandring|besøksdato=6. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> Av disse var {{formatnum:541000}} født utenfor Danmark (9,5 prosent av totalbefolkningen). De største innvandrergruppene var fra [[Tyrkia]], [[Irak]], [[Tyskland]], [[Libanon]], [[Bosnia-Hercegovina]] og [[Pakistan]].<ref>[http://www.statistikbanken.dk/02 Danmarks Statistikbank<!-- Bot generated title -->]</ref> I [[København]] var 22,2 % av befolkningen innvandrere, i [[Aarhus]] 15,5 %prosent og i [[Odense]] 14,5 % (alle kommunetallene fra 2014).<ref>{{Kilde www|url = http://www.dst.dk/pukora/epub/upload/19004/indv.pdf|tittel = Danmarks Statistik: Invandrere i Danmark 2014|besøksdato = 21. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>

På [[Island]] utgjorde innvandrerbefolkningen (per 1. januar 2015) {{formatnum:33000}} personer, tilsvarende 10,0 % av befolkningen. Av disse var {{formatnum:29000}} født utenfor Island (8,9 % av totalbefolkningen).<ref name=":5">{{Kilde www|url=http://px.hagstofa.is/pxen/pxweb/en/Ibuar/Ibuar__mannfjoldi__3_bakgrunnur__Uppruni/MAN43000.px/table/tableViewLayout1/?rxid=f9a194b3-0f20-4075-88cf-6fb4c2b9f33b|tittel=Statistics Iceland (befolkningsstatistikk)|besøksdato=6. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> De største innvandrergruppene var fra [[Polen]], [[Filippinene]], [[Litauen]], [[Tyskland]] og [[Thailand]].<ref>{{Kilde www|url = https://rannsokn.hagstofa.is/pxen/Dialog/DataSort.asp?Matrix=MAN43004&timeid=201552233691&lang=1&noofvar=4&numberstub=2|tittel = Statistics Iceland: By country of origin|besøksdato = 22. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I [[Reykjavík]] var 11,6 % av befolkningen innvandrere (tall fra 2014).<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.statice.is/Statistics/Population/Citizenship-and-country-of-birth |tittel=Statistics Iceland (Islands nasjonale statistikkbyrå): Population by origin and citizenship |besøksdato=22. mai 2015 |forfattere= |dato= |forlag= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071029171002/http://statice.is/Statistics/Population/Citizenship-and-country-of-birth |arkivdato=2007-10-29 }}</ref>

I [[Finland]] utgjorde innvandrerbefolkningen (per 31. desember 2014) {{formatnum:323000}} personer, tilsvarende 5,9 % av befolkningen. Av disse var {{formatnum:273000}} født utenfor Finland (5,0 % av totalbefolkningen).<ref name=":6">{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/pxweb/sv/StatFin/StatFin__vrm__vaerak/045_vaerak_tau_200_sv.px/table/tableViewLayout1/?rxid=92056ba2-8a01-4178-9305-cd4db0198902|tittel=Statistikcentralen (finsk Statistisk sentralbyrå): Statistikkbank (innvandring)|besøksdato=6. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=|arkiv-url=https://wayback.archive-it.org/all/20180210013741/http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/ErrorGeneral.aspx?aspxerrorpath=/PXWeb/pxweb/sv/StatFin/StatFin__vrm__vaerak/045_vaerak_tau_200_sv.px/|arkivdato=2018-02-10|url-status=død}}</ref> 

==== Utvikling av innvandrerbefolkningen i Norden (2000–2016) ====
{| class="wikitable" 

! 
Nr	
!
!Land
!2000
!2010
!2015
!2016
|-
|1 
	
|{{Flagg/Sverige}}{{flagg|Sverige}} 
	
|Sverige<ref name=":2">Kilde for de svenske tallene, som følger SSBs definisjon, er {{kilde www|url=http://www.scb.se/en_/Finding-statistics/Statistics-by-subject-area/Population/Population-composition/Population-statistics/Aktuell-Pong/25795/Yearly-statistics--The-whole-country/26040/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150607062031/http://www.scb.se/en_/Finding-statistics/Statistics-by-subject-area/Population/Population-composition/Population-statistics/Aktuell-Pong/25795/Yearly-statistics--The-whole-country/26040/ |arkivdato=2015-06-07 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Helarsstatistik---Riket/26040/ |tittel=Befolkningsstatistik i sammandrag 1960–2015 |besøksdato=2016-03-31 |verk=Statistiska centralbyrån |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150522110411/http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Helarsstatistik---Riket/26040/ |arkivdato=2015-05-22 }}</ref> 
	
|14,5 %<ref name=":4">Tallene er fra '''utgangen''' av år 2000 og 2010, dvs. reelt fra 2001 og 2011.</ref>
	
|19,1 %<ref name=":4" />
 
	|'''21,5 %'''
|22,2 %
|-
|2 
	
|{{Flagg/Norge}}{{flagg|Norge}} 
	
|Norge<ref>{{Kilde www|url = https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa66/sa66.pdf|tittel = SSB (innvandringstall år 2000)|besøksdato = 22. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa119/kap2.pdf|tittel = SSB (innvandringstall 2010)|besøksdato = 22. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/en/innvbef|tittel=SSBs innvandringsstatistikk|besøksdato=6. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> 
	
|6,3 %
	
|11,4 %
 
	|'''15,6 %'''
|16,3 %
|-
|3 
	
|{{Flagg/Danmark}}{{flagg|Danmark}}
	
|Danmark<ref>{{Kilde www|url=http://www.statistikbanken.dk/10024|tittel=Danmarks statistik (Statistikbanken med innvandringstall)|besøksdato=6. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> 
	
|7,1 %
	
|9,8 %
 
	|'''11,6 %'''
|12,3 %
|-
|4 
	
|{{Flagg/Island}}{{flagg|Island}} 
	
|Island<ref name="statice.is">{{Kilde www|url=http://www.statice.is/Statistics/Population/Citizenship-and-country-of-birth |tittel=Statistics Iceland (befolkningsstatistikk) |besøksdato=22. mai 2015 |forfattere= |dato= |forlag= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071029171002/http://statice.is/Statistics/Population/Citizenship-and-country-of-birth |arkivdato=2007-10-29 }}</ref> 
	
|3,2 %
	
|8,9 %
 
	|'''10,0 %'''
|
|-
|5 
	
|{{Flagg/Finland}}{{flagg|Finland}}
	
|Finland<ref name=":7">{{Kilde www|url=http://pxweb2.stat.fi/Dialog/Saveshow.asp |tittel=Statistikcentralen (finsk Statistisk sentralbyrå): Statistikkbank (innvandring) |besøksdato=22. mai 2015 |forfattere= |dato= |forlag= }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 
	
|2,1 %
	
|4,1 %
 
	|'''5,9 %'''
|
|}

== De største innvandrergruppene ==
[[Fil:Pers med innvandringsbakgrunn i Norge.svg|thumb|right|500px|Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra alle land i verden. Kun land med over {{formatnum:1000}} migranter til Norge er her fargelagt. Norge er vist i blått.<ref name=ssb294>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2010-04-29-04.html|tittel=4 Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori og landbakgrunn. 1. januar 2010|utgiver=Statistisk sentralbyrå (SSB)|språk=norsk|utgivelsesdato=1. januar 2010}}</ref>{{legend|#ffd5d5|+ {{formatnum:1000}}}}{{legend|#ffaaaa|+ {{formatnum:2000}}}}{{legend|#ff8080|+ {{formatnum:3000}}}}{{legend|#ff5555|+ {{formatnum:5000}}}}{{legend|#ff0000|+ {{formatnum:10000}}}}{{legend|#aa0000|+ {{formatnum:15000}}}}{{legend|#550000|+ {{formatnum:20000}}}}]]
=== Polakker ===
{{utdypende artikkel|Polakker i Norge}}
Siden 2004 har [[polen|polakker]] vært den raskest økende innvandrergruppen i Norge, og siden 1. januar 2008-statistikken har polakkene vært den største innvandrergruppen men i dag{{Når}} er dette Ukrainere.{{Trenger referanse}} Utvidelsen av EU med åtte nye medlemsland i Øst-Europa den 1. mai 2004 ga lettere adgang til innreise og opphold i Norge for borgere fra disse landene. Størstedelen av innvandrerne fra Polen er unge menn, ofte håndverkere.<ref>I 2006 var 75 % av de polske innvandrerne menn [http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200701/befolkning.pdf ssb.no «Befolkningsutviklingen» i: ''Økonomiske analyser'', 1/2007]</ref><ref>[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article932880.ece Adresseavisen: Polakkene som bygger Norge] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article932880.ece |date=20110501004453 }} (22.9. 2007)</ref> Det er også økende familieinnvandring fra Polen. Av den polske innvandrerbefolkningen på {{formatnum:115416}} personer pr. 1. januar 2020 er {{formatnum:14263}} født i Norge.<ref name=":09817"/> Det betyr at det er en stor andel førstegenerasjonsinnvandrere som ikke har etablert seg i Norge og fått egne barn her enda.<ref>{{kilde www |url=http://www.mojanorwegia.pl/polakker.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140213042607/http://www.mojanorwegia.pl/polakker.html |arkivdato=2014-02-13 }}</ref>

=== Svensker ===
{{utdypende artikkel|Svensker i Norge }}
Personer med bakgrunn fra [[Sverige]] er den nest største innvandrergruppen i Norge. Det er få av de svenske innvandrerne som er ''andre generasjons''; det skyldes blant annet at svenske innvandrere i de fleste tilfeller er gift med og får barn med nordmenn, eller at de, når de får barn, ofte flytter tilbake til Sverige. 

Når kun 15 % av de svenske innvandrerne har norsk statsborgerskap (som de kan få etter 2 års botid), kan det enten skyldes at det er stor sesongmigrasjon, eller at nordiske statsborgere har så store rettigheter i Norge at behovet for statsborgerskifte ikke er til stede. Mange av de svenske innvandrerne er unge, og oppholder seg forholdsvis kort tid i Norge. Til forskjell fra annen innvandring til Norge, skjer det også en stor ''utvandring til Sverige'' fra Norge, slik at flyttestrømmen kan svinge i begge lands favør. Migrasjonen mellom Norge og Sverige er svært konjunkturfølsom og avhenger av arbeidsmarkedet i begge landene.<ref name=autogenerated1>[http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200701/befolkning.pdf ssb.no «Befolkningsutviklingen» i: ''Økonomiske analyser'', 1/2007]</ref>
 
I 1865, da nasjonal bakgrunn for første gang ble registrert i norske folketellinger, var innvandrere fra Sverige den klart største gruppen med 15 784 personer av totalt 21 247 (74%).

=== Somaliere ===
{{utdypende artikkel|Somaliere i Norge}}
Personer fra [[Somalia]] er den fjerde største innvandrergruppen i Norge og omfatter {{formatnum:28402}} personer (2021).<ref name=":09817" /> De fleste har kommet til Norge som flyktninger, og har kort botid i Norge, de fleste har kommet etter 1998, med et toppår i 2002.

=== Pakistanere ===
{{utdypende artikkel|Pakistanere i Norge}}
Personer av pakistansk opprinnelse er den største ikke-vestlige innvandrergruppen i Norge, med første-, annen- og tredjegenerasjons pakistanere som utgjør totalt {{formatnum:48000}} innbyggere (2020).<ref name=":09817" /> De første innvandrerne fra [[Pakistan]] kom som arbeidsinnvandrere i 1967, og en forholdsvis stor andel av dem (30 %) har bodd i Norge i mer enn 25 år. 77 % er norske statsborgere.

71 % av norsk-pakistanerne bor i Oslo, og 85 % i Oslo/Akershus. Dette er den høyeste osloandelen av noen innvandrergruppe, og norsk-pakistanere utgjør 3,67 % av innbyggerne i Oslo. 85 % av norsk-pakistanerne bor i egen eid bolig (samme nivå som etniske nordmenn og 22 % høyere enn resten av minoritetsbefolkningen). Norsk-pakistanere er godt integrert, med høy deltagelse i utdanning og politikk.<ref>[http://www.ssb.no/ssp/utg/201002/09/ Kristin Henriksen: Flere studenter, færre unge bruder]</ref><ref name="ali_inntar_akademia">[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7080553 Aftenposten: Ali inntar akademia]</ref><ref name="dagenskunnskap">{{Kilde www |url=http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2005/12/08/studenter-med-holdninger |tittel=Dagens Medisin: - ''Studenter med holdninger'' |besøksdato=2012-03-23 |arkiv-dato=2013-02-22 |arkiv-url=https://archive.today/20130222200558/http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2005/12/08/studenter-med-holdninger |url-status=død }}</ref><ref name=forskning>{{cite web |url=http://www.forskning.no/artikler/2012/februar/313741 |title=Innvandrerspagaten |author=Valberg, Anna |date=2012-02-17 |work=forskning.no |accessdate=2012-02-28 }}</ref><ref name= godzimirski>{{cite journal |journal=Internasjonal Politikk |year=2011 |volume=69 |issue=4 |pages=579-617 |title=Diasporaer og norsk utenrikspolitikk |author=Jakub Godzimirski |url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn1891-1757-2011-04-03 }}</ref> Pakistanske menn er noe mer yrkesaktive enn gjennomsnittet av innvandrerbefolkningen, mens pakistanske kvinner har mye lavere andel yrkesaktive enn gjennomsnittet av innvandrerbefolkningen.<ref>{{Kilde www |url=https://www.ssb.no/innvregsys/ |tittel=Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert |dato=2021-03-19 |utgiver=Statistisk Sentralbyrå |besøksdato=2021-05-13 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.nettavisen.no/na24/nye-innvandrertall-under-halvparten-er-i-full-jobb/s/12-95-3423547224 |tittel=Nye innvandrertall: Under halvparten er i full jobb |dato=2018-10-15 |utgiver=Nettavisen |forfatter=Gunnar Stavrum |besøksdato=2021-05-13 |sitat=Bare 20 prosent av innvandrerkvinner fra Pakistan er i full jobb, sier nye tall som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet på oppdrag fra Fremskrittspartiet. Mens de offisielle tallene sier at 35,2 prosent av innvandrerkvinner fra Pakistan er sysselsatt, så er det reelle tallet at bare 20 prosent av disse kvinnene arbeider full jobb (30 timer i uken eller mer). }}</ref> Pakistanske innvandrere er blant gruppene med det største kjønnsgapet i sysselsetting, mens forskjellen i sysselsetting blant deres etterkommere er så godt som utvisket.<ref>{{Kilde www |url=https://www.utrop.no/utgivelse/2020/utg-01-09-01-2020/nyheter-og-analyse-utg-01-2020/197374/ |tittel=Minoritetskvinner i utdanning og arbeid har gjennomgått en revolusjon |dato=2020-01-02 |utgiver=Utrop |forfatter=André Urhaug |besøksdato=2021-05-13 |sitat=Den norsk-pakistanske gruppa er interessant på mange måter. Blant innvandrere er dette blant gruppene med det største kjønnsgapet i sysselsetting, mens forskjellen i sysselsetting blant norsk-pakistanske kvinner og menn er så godt som utvisket, avslutter han. }}</ref><ref>[http://www.sv.uio.no/iss/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2014/fra-husmor-til-yrkesaktiv-pa-en-generasjon.html Fra husmor til yrkesaktiv på én generasjon]</ref>

=== Irakere ===
[[File:Farouk Al-Kasim (2013).png|thumb|Geologen [[Farouk Al-Kasim]] kom fra Irak til Norge i 1968 og var en sentral person i oppbygging av oljeindustrien og -forvaltningen i Norge.<ref name=SA790929/><ref name=AP890224/><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Farouk al-Kasim|url=http://snl.no/Farouk_al-Kasim|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-26|besøksdato=2020-08-22|språk=nb|fornavn=Per Lars|etternavn=Tonstad|sitat=Farouk al-Kasim er en norsk-irakisk oljegeolog som var sentral i oppbyggingen av den norske oljeforvaltningen. Fra 1972 til 1990 var al-Kasim ressursdirektør i Oljedirektoratet.}}</ref> ]]
{{utdypende artikkel|Irakere i Norge}}
Personer med bakgrunn fra [[Irak]] og den [[Kurdistan (Irak)|autonome regionen Kurdistan]] er den sjette største innvandrergruppen i Norge, og omfatter {{formatnum:34268}} personer (2020).<ref name=":09817" /> De fleste irakerne eller kurdere har kommet til Norge som flyktninger, eller gjennom familiegjenforening. Irakerne har relativt kort botid i Norge, de fleste har kommet etter 1998. Det er en overvekt av menn blant norsk-irakerne, og relativt mange har giftet seg med en norsk statsborger. Irakerne bor forholdsvis spredt i Norge. Bare 27 % bor i Oslo. De fleste irakisk-arabere og irakisk-kurdere i Norge er muslimer, men det er en stor kristen minoritet.

=== Vietnamesere ===
{{utdypende artikkel|Vietnamesere i Norge}}
Det er {{formatnum:21721}} av vietnamesisk opprinnelse i Norge (1. januar 2014). De første vietnamesiske flyktninger kom som båtflyktninger etter [[Vietnamkrigen]] i 1975. De fleste båtflyktningene kom i tidsperioden 1978–1985. Senere innvandrere fra [[Vietnam]] har for det meste kommet som økonomiske flyktninger eller gjennom familiegjenforeninger.

En fjerdedel av norsk-vietnameserne bor i Oslo. Norskvietnamesere er mindre engasjert i politikk enn befolkningen som helhet. Forholdsvis mange innvandrere fullfører høyere utdanning. Det er 10 % høyere sannsynlighet for en vietnameser enn for en av majoritetsbefolkningen å fullføre høyere utdanning.

=== Bosniere ===
[[Fil:Personer med innvandringsbakgrunn i Norge fra Europa.svg|thumb|right|300px|Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Europa. Kun land med over {{formatnum:1000}} migranter til Norge er her fargelagt. Norge er vist i blått.<ref name=ssb294 /> [[Kosovo]], som ikke er markert på dette kartet, har ifølge SSB 12 719 innvandrere til Norge. {{legend|#ffd5d5|+ {{formatnum:1000}}}}{{legend|#ffaaaa|+ {{formatnum:2000}}}}{{legend|#ff8080|+ {{formatnum:3000}}}}{{legend|#ff5555|+ {{formatnum:5000}}}}{{legend|#ff0000|+ {{formatnum:10000}}}}{{legend|#aa0000|+ {{formatnum:15000}}}}{{legend|#550000|+ {{formatnum:20000}}}}]]
{{utdypende artikkel|Bosniere i Norge}}
Det er {{formatnum:16845}} innbyggere i Norge som stammer fra [[Bosnia-Hercegovina]]. De fleste kom i løpet av [[Bosnia-krigen]] fra 1992 til 1995, og mange kom som familier. Alderssammensetningen ligner i stor grad på alderssammensetningen i hele befolkningen i Norge. Bosnierne bor over hele Norge, og bare 13 % bor i Oslo. Bosniere er godt integrert, med høy deltagelse i utdanning, høy sysselsetting og liten andel sysselsatte i «typiske innvandrernæringer».

=== Tyrkere ===
{{utdypende artikkel|Tyrkere i Norge}}
Det er {{formatnum:17345}} innbyggere av tyrkisk opprinnelse i Norge. Personer med flyktningbakgrunn fra Tyrkia er stort sett kurdere.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/182519?_ts=14715f5ebc0</ref> De første tyrkerne kom som arbeidsinnvandrere på 1960- og 1970-tallet. De kom fra en relativ middelklasse, og var verken spesielt rike eller fattige. Om lag en tredjedel bor i Oslo. Det er også en stor tyrkisk minoritet i Drammen.  Relativt få tyrkere tar høyere utdannelse.{{tr}}

=== Iranere ===
{{utdypende|Iranere i Norge}}
Historien om norsk-iranere begynte i kjølvannet av den [[Revolusjonen i Iran|islamske revolusjonen i 1979]]. I løpet av 1950- og 60-tallet hadde Iran vært inne i en prosess med vestlig orienterte reformer i et autoritært monarki ledet av Pahlavi-dynastiet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257305820 | isbn = 8257305995 | isbn = 8257305561 | isbn = 8257305685 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112904016 | side = 381}}</ref> Dette førte til offentlig misnøye, og samtidig med den stadig mer autoritært regime brøt massive protester ut, som til slutt resulterte i at sjahen ble styrtet og etableringen av den islamske republikken.<ref name="Heradstveit">{{Kilde artikkel|tittel=Iran – reformer eller kaos?|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2000/04/iran_reformer_eller_kaos|dato=2000|forfattere=|fornavn=Daniel|etternavn=Heradstveit|via=|serie=04|språk=no-NO|bind=58|hefte=|sider=583–613|issn=|besøksdato=2020-06-22|sitat=}}</ref> En stor del av iranerne kom som flyktninger (90 % per 2007) og en stor del kom på slutten av 1980-tallet. Omtrent halvparten bor i Oslo og Akershus.<ref name="Henriksen2007">{{Kilde bok|url=https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200729/rapp_200729.pdf|tittel=Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge (rapport 29/2007)|etternavn=Henriksen|fornavn=Kristin|utgiver=Statistisk sentralbyrå|år=2007|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ifølge SSB var det {{formatnum:16462}} iranskfødte bosatt i Norge i 2016.<ref>http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2016-03-03?fane=tabell&sort=nummer&tabell=258401</ref> De fleste iranere i Norge kommer fra persisktalende fylker i Iran. Omtrent 40% av iranere i Norge er kurdere som kommer fra kurdisktalende provinser i Vest Iran inkludert [[Kurdistan (provins)|Kurdistan provins]] og [[Vest-Aserbajdsjan]]. 8% er [[Aserbajdsjanere|Azeri-tyrkere]] fra [[Øst-Aserbajdsjan]] og [[Ardabil (provins)|Ardabil]], 4% har opprinnelse fra [[Luristan|Luristan provins]], og 2% er nord-iranere.{{tr}}

Iranske innvandrere er den innvandrerkategorien som føler størst tilhørighet i Norge, ifølge en undersøkelse i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-E1r2A.html|tittel=Stor undersøkelse blant innvandrere: Iranere og afghanere føler seg mest hjemme i Norge|besøksdato=2020-06-28|fornavn=Carl Alfred Dahl|etternavn=Journalist|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> Iranske innvandrere har relativt høy sysselsettingsandel noe som blant annet skyldes utdanningsnivå i Iran og at iranske kvinner er godt utdannet. Personer med iransk bakgrunn tar lang utdanning i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/iranske-houman-er-en-norsk-integreringsvinner-1.12679807|tittel=Iranske Houman er en norsk integreringsvinner|besøksdato=2020-06-28|dato=2015-11-30|fornavn=Eirik Hind|etternavn=Sveen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Henriksen2007" />

=== Filippinere ===
{{utdypende artikkel|Filippinere i Norge}}
Innvandrergruppen fra [[Filippinene]] utgjør {{formatnum:16431}} personer, hvorav {{formatnum:14903}} er 1.generasjons innvandrere (2012).<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2012-04-26-04.html Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori, landbakgrunn og kjønn. 1. januar 2012]   {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2012-04-26-04.html |date=20120918155443 }} SSB, hentet 17. august 2012</ref> Den filippinske innvandrergruppen er nokså uensartet. Mange av filippinerne er godt utdannede kvinner som gifter seg med norske menn. Andre er filippinske sjøfolk, mest menn, som har fått opphold i Norge etter å ha hatt hyre på norske skip. Det er fire ganger så mange kvinner som menn blant de filippinske innvandrerne. Ingen annen innvandrergruppe har så mange barn med en norskfødt og en utenlandskfødt forelder. En tredjedel av norsk-filippinerne bor i Oslo, for øvrig bor det innvandrere fra Filippinene i over 200 norske kommuner. Norsk-filippinerne er godt integrert, med høy sysselsetting, god valgdeltagelse og høy utdanningsdeltagelse blant etterkommerne.

=== Russere ===
{{utdypende artikkel|Russere i Norge}}
Innvandrere fra [[Russland]] utgjør {{formatnum:18770}} personer.{{tr}} En tredjedel av disse er [[flyktning]]er fra [[Tsjetsjenia]],{{tr}} mange av de øvrige er russiske kvinner som kommer til Norge for å gifte seg med menn uten innvandrerbakgrunn. Norsk-russerne er en av innvandrergruppene med høyest andel kvinner, og mange av disse kvinnene er høyt utdannede. Det er relativt få andregenerasjons norskrussere, i alt 540 personer; til sammenligning er det {{formatnum:1500}} barn i Norge med én norsk- og en russiskfødt forelder.{{tr}} Relativt flest norsk-russere bor i [[Finnmark]], hvor de utgjør 1,2 % av befolkningen.{{tr}}

=== Kosovarer, albanere ===
Innvandrere fra [[Kosovo]] er blitt statistisk mer synlig etter at SSB utskilte tallet fra tallet for Serbia.{{tr}} Kosovo erklærte sin uavhengighet fra Serbia i 2008, og mange land har anerkjent dette. Kosovarene i Norge utgjør {{formatnum:14408}} personer. Dette er alt overveiende albanere (i tillegg {{formatnum:1500}} etniske albanere kommet fra Makedonia og 400 albanere fra selve Albania). Størsteparten av kosovoalbanere i Norge er muslimer.{{tr}}

=== Andre større grupper ===
[[File:1.mai Tamil Oslo.jpg|thumb|Banner til støtte for [[tamil]]ene på [[Sri Lanka]] i [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai-toget]] i Oslo 2012. Særlig blant [[flyktning]]er er ofte engasjementet stort for forhold i opprinnelseslandet.]]Alle de ovenfor nevnte grupper er representert med minst {{formatnum:10000}} personer fast bosatte i Norge. Ikke særskilt omtalt er dem med innvandrerbakgrunn fra [[Danmark]] ({{formatnum:19220}} i 2008), [[Tyskland]] ({{formatnum:17472}}), [[Serbia]] ({{formatnum:14542}}), [[Sri Lanka]] ({{formatnum:13163}}) og [[Storbritannia]] ({{formatnum:11784}}). 

I kjølvannet av dem representert med over {{formatnum:10000}}, kommer femten andre grupper, som alle teller mer enn {{formatnum:3000}}. Ifølge SSB pr. 1. januar 2009 dreier det seg om:

* {{formatnum:9989}} med bakgrunn fra [[Thailand]]
* {{formatnum:9349}} med bakgrunn fra [[India]]
* {{formatnum:8991}} med bakgrunn fra [[Afghanistan]]
* {{formatnum:7811}} med bakgrunn fra [[Marokko]]
* {{formatnum:7562}} med bakgrunn fra [[Litauen]]
* {{formatnum:7452}} med bakgrunn fra [[Chile]]
* {{formatnum:7450}} med bakgrunn fra [[USA]]
* {{formatnum:6699}} med bakgrunn fra [[Folkerepublikken Kina|Kina]]<ref>Tallet for Kina gjelder [[Folkerepublikken Kina]] unntatt Hongkong og Macao. Se også artikkelen [http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2008-08-20-01.html Kinesiske innvandrere studerer eller jobber] fra Statistisk sentralbyrå (s008).</ref>
* {{formatnum:6654}} med bakgrunn fra [[Finland]]
* {{formatnum:6554}} med bakgrunn fra [[Nederland]]
* {{formatnum:4420}} med bakgrunn fra [[Etiopia]]
* {{formatnum:4127}} med bakgrunn fra [[Eritrea]]
* {{formatnum:3749}} med bakgrunn fra [[Island]]
* {{formatnum:3571}} med bakgrunn fra [[Frankrike]]
* {{formatnum:3490}} med bakgrunn fra [[Romania]]
* {{formatnum:3184}} med bakgrunn fra [[Kroatia]]

== Innvandrere i politikken ==
[[Fil:Hadia_Tajik_-_Arbeiderpartiet.jpg|thumb|Stortingsrepresentant [[Hadia Tajik]] er født i 1983 og oppvokst i [[Bjørheimsbygd]] i Rogland. Foreldrene kom til Norge fra [[norsk-pakistanere|Pakistan]] på 1970-tallet.]]
Den første ikke-vestlige innvandreren som møtte på Stortinget var [[Athar Ali]] ([[RV]], Oslo), som møtte som vararepresentant 23.-25. mars 1994 for Erling Folkvord. Norskpakistanske [[Shahbaz Tariq]] ([[Ap]], Oslo) var vararepresentant 1989–2005; og møtte fast mens Bjørn Tore Godal var statsråd i oktober 1997 og under [[Stoltenberg 1]] (''mars 2000–oktober 2001'').

[[Afshan Rafiq]] ([[Høyre|H]], Oslo), som er andregenerasjons norskpakistaner, var fast møtende representant 2001–2005, og vararepresentant 2005–2009. I perioden 2005–2009 var [[Saera Khan]] ([[Ap]], Oslo) fast møtende representant. 

[[Akhtar Chaudhry]] (SV) ble i 2009 den første med minoritetsbakgrunn som ble medlem av [[Stortingets presidentskap]]. Han har vært fast møtende vararepresentant for [[Kristin Halvorsen]] etter at [[Heidi Sørensen]], som første vararepresentant, ble statssekretær oktober 2007. Han var også vararepresentant 2001–2005. 

[[Manuela Ramin-Osmundsen]] ([[Ap]]) var den andre innvandreren i nyere tid som var statsråd ([[Barne- og familiedepartementet]], oktober [[2007]] – februar [[2008]]).<ref>etter danskfødte [[Astrid Gjertsen]]. «Nyere tid» inkluderer ikke danskfødte embetsmenn på 1800-tallet.</ref> Tidligere har [[Nita Kapoor]] ([[Ap]]) vært rådgiver i Kulturdepartementet 1996–1997 og [[Fatma Bhanji Jynge]] ([[Ap]]) statssekretær i Kommunaldepartementet en kort periode 2000; [[Hadia Tajik]] ([[Ap]]) var rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet fra 2006, stortingsrepresentant fra 2009 og statsråd 2012–2013.

Innvandrere er underrepresentert i lokalpolitikken.<ref>[http://www.ssb.no/ssp/utg/200501/03/ ssb:no: Vebjørn Aalandslid og Kristian Rose Tronstad: Er ikke-vestlige innvandrere underrepresentert?] (mars 2005)</ref> Ved kommunestyrevalget i 2003 ble det valgt inn {{formatnum:11138}} faste representanter i landets kommunestyrer, herav 92 ikke-vestlige innvandrere. Dette utgjorde en andel i underkant av 1 prosent av representantene, på samme tid utgjorde denne gruppen over 5 prosent av befolkningen. 

Harjeet Jassal var varaordfører på [[Røst]] fra [[2003]] til [[2007]], og ble den første ikke-vestlige innvandrer i et så{{uklart}} fremtredende verv.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_nordland/valg_2003_nordland/3214512.html NRK.no – Valg 2003 Nordland<!-- Bot generated title -->]</ref>

== Innvandrere i kulturen ==
Innvandrere og flyktninger som kommer til Norge har satt flere typer spor i kulturen, både kultur skapt av etniske nordmenn, og kultur skapt av innvandrerne selv. 

Det finnes foreløpig få eksempler i reklame og film/teater for voksne på at ''innvandrere'' deltar som ordinære aktører; i den grad de medvirker, er det i kraft av å ''representere innvandreren''. Motsatt er det i nyere norsk fjernsynsdramatikk for barn og ungdom lagt vekt på å demonstrere vennskap mellom barn med ulik bakgrunn.{{tr}}

=== Religioner ===
[[Fil:Oslo StOlavCathedral01.JPG|thumb|upright|[[Sankt Olav domkirke (Oslo)|St. Olav katolske menighet i Oslo]] er en flerspråklig og flerkulturell menighet. Sankt Olav domkirke nederst i Akersgata åpnet i 1856 og ble [[domkirke]] i 1953.]]
[[Fil:World Islamic Mission 1.jpg|right|thumb|upright|[[World Islamic Mission]]s [[moské]] i Åkebergveien 28b i Oslo åpnet i 1995. Gudshuset har plass til 700 personer.{{byline|C. Hill, 2007}}]]
Historisk sett er de fleste trossamfunn i Norge oppstått som følge av innvandring. Som følge av økt innvandring fra 1965 av har flere religioner fått medlemmer og forsamlinger i Norge. De fleste medlemmer av islamske trossamfunn er innvandrere fra India, Pakistan, Irak, Tyrkia, Somalia og andre muslimske land; mens innvandrere fra Filippinene, Polen og Chile og flere andre land i stor grad tilhører den katolske kirke. [[Den katolske kirke]] har fått nye medlemmer fra flere land og språkgrupper, og betjener nå folk fra ca. 150 land med sjelesorg på mer enn 20 språk. Det er i dag{{når}} mellom {{formatnum:200000}} og {{formatnum:230000}} katolikker i Norge. Fordi de fleste med katolsk bakgrunn går i kirken uten å være registrert, er det offisielt bare {{formatnum:57000}} katolikker i Norge.<ref>[http://www.vl.no/kristenliv/article3315186.ece Vårt Land – Over {{formatnum:200000}} katolikker] {{Wayback|url=http://www.vl.no/kristenliv/article3315186.ece |date=20100217101004 }}</ref> Det er betegnende at [[Sankt Olav domkirke (Oslo)|St. Olav katolske menighet i Oslo]] i perioden 1997–2002 feiret messe på 24 forskjellige språk.<ref>Norsk, latin og 22 andre språk; kilde: {{kilde www |url=http://www.katolsk.no/okb/Oslo/Olav/stats/sprak.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070518014100/http://www.katolsk.no/okb/Oslo/Olav/stats/sprak.htm |arkivdato=2007-05-18 }}</ref> 

I 2008 var det 163 180 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge fra land der islam er hovedreligion.<ref>SSB: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra land der islam er hovedreligion, etter landbakgrunn; kilde: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200903/03/tab-2009-06-15-02.html</ref> En god del av disse innvandrerne er dog ikke muslimer, da eksempelvis land som Libanon, Sudan, Nigeria og Bosnia-Hercegovina har en befolkning der mellom 40 og 80 % er av islamsk tro. Den totale innvandrermassen var samme år på  716 967, som betyr at ca. 88,2 % av innvandrerbefolkningen kom fra land der en annen religion enn islam er hovedreligion.<ref>SSB: Folkemengde 1. januar 2007 og 2008 og endringene i 2007, etter innvandringskategori og landbakgrunn; kilde: http://www.ssb.no/innvbef/arkiv/tab-2008-04-29-01.html</ref> 

{| class="wikitable sortable" width="60%"
|-
! Trossamfunn og <br />tilskuddsutløsende  
medlemstall<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/ Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja]; ssb.no</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/|tittel=11 prosent i trus- og livssynssamfunn|besøksdato=2016-04-12|språk=nn-NO|verk=ssb.no}}</ref> 
! 1971
! 1980
! 1990
! 2000
! 2010
! 2012
! 2013
!2015
|-
|-
| [[Islam i Norge|Islam]]

| align="right" | {{formatnum:1006}}
| align="right" | {{formatnum:19189}}
| align="right" | {{formatnum:56458}}
| align="right" | {{formatnum:98953}}
| align="right" | {{formatnum:112236}}
| align="right" | {{formatnum:120882}}
|
| align="right" | {{formatnum:141027}}
|-
| [[Den katolske kirke i Norge|Den katolske kirke]]

| align="right" | {{formatnum:9366}}
| align="right" | {{formatnum:13923}}
| align="right" | {{formatnum:26580}}
| align="right" | {{formatnum:42598}}
| align="right" | {{formatnum:66972}}
| align="right" | {{formatnum:102286}}
| align="right" | {{formatnum:121130}}
| align="right" | {{formatnum:95655}}
|-
| [[Buddhisme]]
|align=center|  
|align=center|  
|align=right| {{formatnum:3012}}
|align=right| {{formatnum:7031}}
|align=right| {{formatnum:13376}} 
|align=right| {{formatnum:15436}}
|align=right| {{formatnum:16001}}
| align="right" | {{formatnum:17977}}
|-
| [[Den ortodokse kirke i Norge|Ortodokse kirker]]
|align=center|  
|align=center|  
|align=right| {{formatnum:1222}}
|align=right| {{formatnum:2315}}
|align=right| {{formatnum:8492}} 
|align=right| {{formatnum:11205}} 
|align=right| {{formatnum:12959}} 
| align="right" | {{formatnum:17476}}
|-
| [[Hinduisme]]
|align=center| 
|align=center|
|align=center|
|align=right| {{formatnum:1303}}
|align=right| {{formatnum:5175}}
|align=right| {{formatnum:5690}}
|align=right| {{formatnum:6797}} 
| align="right" | {{formatnum:8181}}
|-
| [[Sikhisme]]
|align=center|  
|align=center| 
|align=right| {{formatnum:1078}}
|align=right| {{formatnum:1772}}
|align=right| {{formatnum:2713}}<ref name="tallmgl">For noen trossamfunn mangler deler av tallmaterialet for 2010 og 2012. Da er det brukt tall for hhv 2009 og 2011</ref>
|align=right| {{formatnum:2975}}<ref name="tallmgl"/>
|align=right| {{formatnum:3323}}
| align="right" | {{formatnum:3429}}
|-
| [[Bahai]]
|
|
|
| 
|align=right| {{formatnum:1012}} 
|align=right| {{formatnum:1088}}
|align=right| {{formatnum:1122}}
| align="right" | {{formatnum:1134}}
|-
| [[Jøder i Norge|Jødedom]]
|
|
|
| 
|align=right| 803<ref name="tallmgl"/>
|align=right| 819<ref name="tallmgl"/>
|align=right| 788  
| align="right" | 747
|}

Denne oppstillingen kan ikke vise i hvilken grad innvandrere fra Asia, Afrika eller Latin-Amerika tilhører protestantiske kirkesamfunn. Men fenomenet er såpass merkbart at det er oppstått flere utenlandske menigheter, eller grupperinger innen allerede etablerte protestantiske trosfellesskap, særlig blant baptister og forskjellige grupper av pinsevenner. 

Den gresk-ortodokse kirken fikk sin spede start i Norge med greske innvandrere i Oslo. I begynnelsen hadde de ikke eget lokale, og fikk prest på besøk fra Sverige kun en gang i måneden<ref>Knudsen, Vibeke 1980: Greske innvandrere i Norge. Magistergradsavhandling, Institutt for sosiologi, UiO</ref>. I dag har de egne lokaler i Maria bebudelses kirke i Oslo. 

;Muslimsk gravferd
[[Gravferd]]sfirmaet [[Al-Khidmat]] ble etablert i 2002, og er Norges første og eneste muslimske begravelsesbyrå. Byrået avvikler flere hundre begravelser i året, og søker så langt som mulig å ivareta islams bestemmelser om begravelse innen 24 timer. Halvparten av alle norsk-pakistanere begraves i Norge, mens halvparten begraves i Pakistan. Andelen som begraves i Norge er økende.<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/12/17/521226.html dagbladet.no: Trude Lorentzen: ''Avskjed under halvmånen''] desember 2007<br />Se også firmaets hjemmeside [http://alkhidmat.no/index.php alkhidmat.no] {{Wayback|url=http://alkhidmat.no/index.php |date=20090928070413 }}</ref>

=== Bøker og forfattere ===
[[Barnetimeboka]] ''Toya'' (1955) handlet om ei jente som kommer til Norge som flyktning fra et europeisk land i krig. Boken fikk uventet aktualitet da det året etter brøt ut opptøyer i [[Ungarn]], og mange ungarske flyktninger kom til Norge. Boken var skrevet som en skrivestafett av 16 norske barn, og ble sendt som opplesning i [[Barnetimen]]. Den ble filmatisert i 1956. 

Den første barneboka som skildrer innvandreres møte med Norge er [[Aimée Sommerfelt]]s ''Den farlige natten'' (1971), om en italiensk familie som etablerer seg i et norsk kystsamfunn. Sommerfelt skrev også boken ''Reisen til ingensteder'' (1974) om [[sigøyner]]nes kultur. [[Sverre Asmervik]]s ''Og så kom vi til Norge...'' (1977) er karakteristisk for 1970-tallets [[sosialrealisme]].{{tr}}

Den første boka skrevet i Norge av en ''ikke-vestlig'' innvandrer var ''[[Pakkis (roman)|Pakkis]]'' (1986) av den da 16 år gamle forfatteren [[Khalid Hussain]]. Hussain skrev senere kriminalromanen ''Ondt landskap'' (1990), og har laget film. Norskpakistanske [[Nasim Karim]] har skrevet romanen ''Izzat: for ærens skyld'' (1996). [[Adelheid Seyfarth]] har skrevet romanen ''Fars hus'' (2005), med basis i egne erfaringer med det [[multikulturell]]e Norge.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article1128025.ece Ingunn Økland: ''Et lite stykke norgeshistorie''; Aftenposten 5. okt 2005]</ref>

Romanen ''Fundamentalt nå'' (2002) ble skrevet av [[Steffen R.M. Sørum]] under psevdonymet ''Kazzab Al-Abyad''. [[Torgrim Eggen]]s ''Hilal'' (1995) er en roman om kjærlighet og kulturmøter i et tenkt, fremtidig Oslo. 

Sju norske byer har siden 1995 inngått samarbeid med skribentorganisasjonen [[Norsk PEN]] om en ordning med [[fribyforfatter]]e, en beskyttelse og en talerstol for forfulgte forfattere. Den første byen og forfatteren var Stavanger, som i 1995 tok imot [[Araz Elses]] fra [[Aserbajdsjan]].

=== Film ===
Den første norske filmen som tematiserer møtet med ikke-vestlige innvandrere er ''[[Afrikaneren (film)|Afrikaneren]]'' (1966).<ref>Hovedkilde til dette avsnittet er [http://www.nrk.no/film/3397462.html nrks] omtale av Jenny Bull Tuhus' avhandling i filmvitenskap</ref><ref>[http://filmfront.no/releasefull/3482/Afrikaneren Full informasjon: Afrikaneren | Filmfront<!-- Bot generated title -->]</ref> [[Wenche Foss]] spiller moren som møter datterens ([[Lise Fjeldstad]]) nye kjæreste ([[Earle Hyman]]). Filmen var basert på en novelle av [[Sigurd Evensmo]]. I filmen ''[[Øye for øye (film)|Øye for øye]]'' (1985) er hovedpersonen en innvandrer ([[Amjad Munir]]) som ikke tør å ta affære når han blir vitne til at arbeidsgiveren hans begår et lovbrudd. [[Frøydis Armand]] spiller hovedpersonens kjæreste. Filmen ble regissert av norsk-italienske [[Gianni Lepre]].

Barnefilmen ''[[Bak sju hav]]'' (1991) av norskpakistanske [[Saeed Anjum]] og norske [[Espen Thorstenson]] skildrer en åtteårig gutts reise fra [[Lahore]] til Norge for at familien skal gjenforenes med faren. Også ''[[Mendel (film)|Mendel]]'' (1997) av [[Alexander Røsler]] skildrer en gutts møte med Norge, denne gang en jødisk flyktning på 1950-tallet. I ''[[Schpaaa]]'' (1998) av [[Erik Poppe]] skildres med en autentisk intensjon et ungdomsmiljø på [[Østkant og vestkant i Oslo|Oslo øst]]; de fleste av ungdommene har innvandrerbakgrunn, og alle er på vei nedover skråplanet mot en kriminell karriere.

Filmen ''[[Bryllupet (film)|Bryllupet]]'' (2000) av [[Leidulv Risan]] skildrer et kjærlighetsforhold mellom en norsk mann ([[Mads Ousdal]]) og en norsk-irakisk kvinne ([[Susan Badrkhan]]), og konfliktene som oppstår i møtet med hennes foreldres forventninger. Filmen ''[[Izzat]]'' (2005) av norskpakistanske [[Ulrik Imtiaz Rolfsen]] skildrer andregenerasjons norskpakistanske innvandrere på vei inn i gjengkriminalitet på 1980-tallet. [[Khalid Hussain]]s ''[[Import-eksport]]'' (2006) skildrer forholdet mellom norsk gutt, norskpakistansk jente og norskpakistansk far; i rollene: [[Talat Hussain]], [[Iram Haq]] og [[Bjørnar Lisether Teigen]].

I [[Marius Holst]]s ''[[Blodsbånd (2007)|Blodsbånd]]'' (2007) er hovedpersonen en 15-årig gutt som kommer fra [[Kosovo]] til Norge for å finne igjen faren, bare for å oppdage at faren er viklet inn i et mafia-nett.

=== Migrapolis ===
Fjernsynsprogrammet [[Migrapolis]] ble sendt på [[NRK]] fra 1997 til 2016. Programmet, som har en overvekt av innvandrere i redaksjonen, skildrer innvandreres liv og integrering i Norge, og vant prisen [[Gullruten]] i 2007.

=== Mat og drikke ===
<!--[[Fil:Chopsticks (PSF).jpg|thumb|[[Spisepinner]] er karakteristisk for kinesisk og japansk kjøkken]]-->
[[File:014 Torget.JPG|thumb|[[Kinarestaurant]] på [[Torget i Bergen]]. Kinesiske sjømenn åpnet restaurant i Oslo i 1963 som den første innvandrerrestauranten i landet.{{byline|2006}}]]
Da kinarestauranten «China House» ble etablert av ''Chen Te Hu'' i [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]] i Oslo i 1963 var det landets første ''innvandrerrestaurant''.<ref>[http://www.dagsavisen.no/kultur/article319201.ece En hyllest til kinarestaurantene : Dagsavisen<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/article319201.ece|date=20071029141045}}</ref> Anno 2007 finnes det kinarestauranter i 158 av landets kommuner.

Rotisseriet/restauranten ''La petite cuisine'' ble også etablert i 1963, i [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]], og regnes av noen som det første glimt av et internasjonalt kjøkken i Norge.<ref name="oslopuls">[http://oslopuls.no/restaurant/article1632246.ece Mat fra hele verden i Oslo - Oslopuls.no<!-- Bot generated title -->]</ref> 

De første kinarestaurantene ble startet av kinesiske sjømenn som etter fem års tjeneste på norske skip hadde fått oppholdstillatelse i Norge.<ref>Kilde til opplysningene om kinarestaurantenes historie er artikkelen «Kinamatdynastiet»; VG 27. september 2002</ref> Få av dem hadde kokkeutdannelse, men mange kom fra en kultur hvor menn deltok i matlaging i like stor grad som kvinner. De første årene ekspanderte kinarestaurantene langsomt; i 1972 fantes det bare 5 av dem. Den store veksten kom på 1980-tallet: i 1987 var annenhver nye restaurant i Oslo en kinarestaurant. Pr 2002 var 95 av Oslos ca. 800 restauranter kinarestauranter.

[[File:Punjab Tandoori - 2017-02-12.jpg|thumb|[[Indisk mat|Indisk]] restaurant på [[Grønland i Oslo]]{{byline|2017}}]]
Og det kom flere andre restaurant-typer.<ref name="oslopuls"/> Den første amerikanske pizzarestauranten var ''[[Peppes Pizza]]'' i 1970. I 1975 kom ''Bella Napoli'', den første italienske restauranten. I 1982 var ''Maharaja'' første indiske restaurant i [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 24 i Oslo. Den første [[sushi]]restauranten ble etablert i 1985.<ref>[http://www.orapp.no/sushi_impe/ Økonomisk rapport<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.orapp.no/sushi_impe/ |date=20081025034902 }}</ref> ''Nippon Art'' var likevel bare en forløper, og et avantgardetilbud for få. Det tok mer enn 15 år før sushi ble alminnelig blant folk flest.

Matvanene spredte seg fra restaurantene og inn i husholdningene. Journalist [[Arnhild Skre]] og TV-kokk [[Ingrid Espelid Hovig]] samarbeidet i 1988 om kokeboka ''Innvandra mat'', som presenterte og introduserte etnisk mat fra flere kulturer.<ref>http://www.samlaget.no/item.cfm?id=12862</ref> I dag sier 76 % av nordmenn at de «liker utenlandsk mat».<ref name="oslopuls"/> De vanligste inspirasjonskildene er mat fra middelhavslandene og fra asiatiske land.<ref>{{Kilde www |url=http://kslmatmerk.no/nyhet/norskespisevanerunderlupen |tittel=Norske spisevaner under lupen - KSLMatmerk<!-- Bot generated title --> |besøksdato=2007-11-21 |arkiv-dato=2011-06-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110602020510/http://kslmatmerk.no/nyhet/norskespisevanerunderlupen |url-status=død }}</ref> Flere av de innvandrede matskikkene adopteres først av trendsettermiljø, som flytter videre til nye trender når matvanene får bred oppslutning.<ref>{{kilde www |url=http://www.detnye.no/kropp/article134135.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071105062622/http://www.detnye.no/kropp/article134135.ece |arkivdato=2007-11-05 }}</ref><ref>[http://www.forskning.no/Artikler/2005/mai/1117177860.09 forskning.no > Hva skal vi ha til middag?<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2005/mai/1117177860.09 |date=20071125174108 |df=iso }}</ref>

=== Statsborgerseremoni ===
I 2006 introduserte regjeringen et tilbud om en frivillig seremoni for markering av norsk statsborgerskap.<ref>Om statsborgerseremoni: {{kilde www |url=http://www.imdi.no/templates/Tema____6028.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071120024330/http://www.imdi.no/templates/Tema____6028.aspx |arkivdato=2007-11-20 }}</ref> Tilbudet gis til alle over 12 år som får norsk statsborgerskap etter 1. september 2006. Det er frivillig for personer under 18 år å avlegge troskapsløfte. Personer fra 18 år må avlegge troskapsløfte. Seremonien, som arrangeres av [[fylkesmann]]en i de ulike fylkene skal være «en høytidelig og verdig markering av overgangen til norsk statsborgerskap». Det er utgitt en egen bok som deles ut til alle som deltar i seremonien.

De fem første frivillige seremoniene ble arrangert [[17. desember]] [[2006]]. Våren 2007 ble det arrangert statsborgerseremonier i alle landets fylker.

== Norske migrantoverføringer ==
[[Migrantoverføring]]er vil si at migranter sender penger tilbake til familie i opphavsland. Norske innvandrere sender penger hjem i samme omfang som andre lands innvandrere.<ref name="carling2004">Jørgen Carling. «Innvandrere prioriterer å sende penger til familien» I: ''Samfunnsspeilet'' nr. 6, 2004 ([http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/200406/08/art-2004-12-09-01.html pdf])</ref> De fleste som svarer i undersøkelser viser til omsorg for foreldre som hovedgrunn til overføringene. Overføringene varierer i en viss grad med botid. De første årene er overføringene små, de tar seg opp når innvandrerne er etablert, og det er lite som tyder på at de går ned med lang botid i Norge. Både arbeidsinnvandrere og flyktninger sender penger, i omtrent like stor grad. 

Betydningen av migrantoverføringene fra Norge er størst i landene [[Bosnia-Hercegovina]], [[Kapp Verde]], [[Serbia og Montenegro]] og [[Somalia]].<ref>Tall fra [[2002]]: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200406/08/tab-2004-12-09-02.html</ref> Dette er beregnet utfra migrantoverføringenes kjente andel av landenes BNP, og hvor stor andel av landets emigranter som bor i Norge.

== Historie ==
{{utdypende artikkel|Norsk innvandringshistorie}}
[[Fil:SSB Innvandring og utvandring 1951-2019.png|miniatyr|upright=1.8|Nettoinnvandring (differanse mellom inn- og utvandring) angis med blå kurve. Kilde: SSB<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen|tittel=Befolkningen|besøksdato=2020-10-04|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Innvandrere er personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/slik-definerer-ssb-innvandrere|tittel=Slik definerer SSB innvandrere|besøksdato=2020-10-05|språk=no|verk=ssb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring|tittel=Innvandring|besøksdato=2020-10-05|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>]] 
De første innvandrerne vi kjenner i norsk historie, er like gamle som historien om den norske staten. De to første ''kongene over hele Norge'' &ndash; [[Harald Hårfagre]] og [[Eirik Blodøks]] &ndash; var begge gift med danske kongsdøtre: [[Ragnhild Eiriksdatter]] og [[Gunhild Kongemor]]. De aller fleste av de tidligste norske kongene fant sine dronninger gjennom nordiske allianser, og det er sannsynlig at det var disse alliansene som ga Harald og Eirik den nødvendige makten.<ref>«Alle de ti dronningene vi kjenner til mellom (Harald Hårfagres dronning) Ragnhild Eriksdatter og (Håkon Håkonssons) Margaret Skulesdatter var utlendinger av fyrstelig herkomst». [Med to unntak]. «Dronningene danner et [...] mønster som forankrer det norske rikskongedømmet i et nordisk fellesskap», Steinar Imsen. ''Våre dronninger''. Grøndahl og Dreyer, 1991. ISBN 82-09-10678-3</ref> Annen, tidlig innvandring omfatter munker (som [[Ansgar]]) fra England og fra kontinentet, og slaver fra blant annet [[Irland]].

Senere innvandringshistorie omfatter [[hansa|hanseater]], danske embetsmenn i [[dansk-norsk|den dansk-norsk helstaten]]s periode fra 1500-tallet til 1814, tyske bergmenn i [[gruvedrift]]ens tidsalder, [[rallar]]er som deltok i [[jernbane]]bygging og annet anleggsarbeid. På 1700 og 1800-tallet var det en betydelig innvandring til [[Finnmark]] og [[Troms]] fra [[Finland]], særlig i forbindelse med hungersnøden i Finland i 1860-årene. Denne befolkningsgruppen er i dag kjent som [[kvener]]. Fra 1870-årene av kom [[sveits]]ere som ble [[Sveiser (fjøsrøkter)|sveiser]]e i [[meieri]]drift og [[storfe]]hold.

Ungarerne kom til Norge etter opptøyene i 1950-årene, tsjekkerne kom etter 1968, og [[chile]]nerne etter 1973. Arbeidsinnvandringen som begynte i 1960-årene &ndash; først fra [[India]] og [[Pakistan]], utvidet seg og etter hvert til å omfatte flere land. Fra 1970-årene av kom [[flyktning]]er fra [[Vietnam]], [[Irak]], [[Jugoslavia]], [[Afghanistan]] og flere andre land.

Utvidelsen av [[EU]] med åtte nye medlemsland i [[Øst-Europa]] den 1. mai 2004 ga lettere adgang til innreise og opphold i Norge for borgere fra disse landene.<ref name=autogenerated1 /> EU-utvidelsen førte til store endringer i de registrerte flyttestrømmene til Norge, mest fra [[Polen]] og [[Litauen]]. Fra disse to landene økte innvandringen med henholdsvis 127 og 70 prosent fra 2005 til 2006. Dessuten har det de siste ti årene kommet et økende antall kvinner fra særlig Russland, Thailand og Filippinene for å gifte seg med norske menn. Antallet innvandringsekteskap er økende: i 1990 fikk 1300 personer opphold i Norge for gifte seg; mens det tilsvarende tallet for 2006 var 4500.<ref>[http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2008-10-17-01.html SSB-magasinet: ''Ekteskap på tvers av landegrensene; Koner frå Thailand, ektemenn frå Tyrkia'']</ref> Innvandrerbefolkningen er yngre enn gjennomsnittet av hele befolkningen i Norge, og er med på å holde gjennomsnsittsalderen i befolkningen nede.<ref>[http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2008-12-08-01.html SSB Magasinet: Vi blir flere og yngre - av økt innvandring]</ref>

Innvandringen til Norge kan forklares både med behov og muligheter i det norske samfunnet, og med forhold i samfunnene som innvandrerne har reist fra.

=== Jøder i Norge ===
{{utdypende artikkel|Jøder i Norge}}
[[Fil:Synagogue, Oslo 03.jpg|thumb|Den jødiske [[synagogen i Oslo]] ligger i [[Bergstien]] 15 ved [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]. Synagogen åpnet i 1920 og har plass til 340 personer.]]
Allerede den kristenretten [[Olav den hellige]] satte opp på Moster i [[1025]], krevde at alle kongens undersåtter skulle være kristne. Fram til [[1851]] var [[jøder]] uavbrutt uønsket i Norge i 826 år.<ref>Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: ''Norge – et lite stykke verdenshistorie''. Cappelen 2005 (2008), side 250.</ref> Etter de katolske kristnes [[Reconquista|gjenerobring]] av Sør-Spania ([[Granada]]) i [[1492]] og den påfølgende anti-jødiske politikken (som følge av mistenksomhet mot både jøder og muslimer pga. den langvarige muslimske ekspansjonen og okkupasjonen av Spania) flyktet likevel en del iberiske (''sefardiske'') jøder til Nord-Europa og fikk opphold der. Enkelte norske byer lot katolikker og jøder oppta handelsnæring, åpent eller i skjul.  Kong [[Frederik II]]s fremmedlov av [[1569]] fastslo at ikke-lutherske utlendinger skulle forlate riket innen tre dager – eller henrettes.<ref>Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: ''Norge – et lite stykke verdenshistorie''. Cappelen 2005 (2008), side 253.</ref> Forbudet mot utøvelse av annen religion enn statens egen lutherske kirke gjaldt for øvrig alle mennesker, og endog norske ikke-lutherske kristne var uten rettigheter fram til 1800-tallet, da Norge fikk [[dissenterloven]] av 1845 som 6 år senere ble etterfulgt av en lov som også omfatter rettigheter for jøder.

Det første eksplisitte forbud som nevnte jøder spesielt, vedtok [[Christian IV]] i [[1651]], men noen år etter fikk de iberiske jødene dispensasjon. Fra [[1687]] måtte jøder i Norge ha leidebrev. Flere iberiske jøder tok opphold i landet som handelsborgere på [[1600-tallet]], men på [[1700-tallet]] ble forbudet håndhevet nesten totalt.<ref>Oscar Mendelsohn, ''Jødenes historie i Norge''. Oslo 1969, side 25-26.</ref> I Danmark gikk utviklingen motsatt vei – allerede i andre halvdel av [[1600-tallet]] fikk jødene oppholde seg i landet, og endog ta akademiske grader.<ref>Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: ''Norge – et lite stykke verdenshistorie''. Cappelen 2005 (2008), side 257.</ref>

Eidsvoldsmennene vedtok i [[1814]] en Grunnlov som, med 94 mot 7 stemmer, uttrykte (§2): ''...Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.'' I 1844 ble to personer arrestert i Christiania og politiet fant ut at de to hadde brutt [[jødeparagrafen]]. ''Morgenbladet'' skrev i en kommentar at de to hadde bidratt til «at befæste den temmelig udbredte Tro, at Landet vil blive oversvømmet af Skakrere og Bedragere, om Forbud mod Jødernes Adgang til Riget ophæves». «Sjakrer» var på den tiden en nedsettende betegnelse på jødiske omreisende kjøpmenn, synonymt med svindler.<ref name="Snildal">{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/ideer/2019/05/de-ere-joder|tittel=«De ere Jøder!»|besøksdato=2019-05-10|dato=2019-05-10|fornavn=Andreas|etternavn=Snildal|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref> I juli 1851 ble [[jødeparagrafen]] opphevet, i september ble det tillatt for jøder å utøve sin religion og i 1852 bosatte den første jøde seg i Oslo.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/den-foerste-joediske-innvandring.html Det mosaiske trossamfunn: Den første jødiske innvandring] {{Wayback|url=http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/den-foerste-joediske-innvandring.html |date=20071019010540 }}</ref> Innvandringen økte etter 1880, mange jøder kom da til Norge som følge av antisemittisme i Russland og Øst-Europa for øvrig. I 1892 ble den første synagoge opprettet i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble 730 norske [[holocaust i Norge|jøder drept]]. Den totale jødiske befolkningen ved krigsutbruddet var ca. 2 100. 

Jødene i Norge er et eksempel på en historisk innvandringsgruppe som er godt integrert, men som allikevel har holdt på sin egen identitet.{{tr}} De har i dag status som [[Nasjonale minoriteter i Norge|nasjonal minoritet]]. Det er synagoger i [[Synagogen i Oslo|Oslo]] og [[Synagogen i Trondheim|Trondheim]], og mange jøder bor i eller nær disse byene.

== Se også ==
{{kolonner}}
* [[Arbeidsinnvandring]]
* [[Asylsøker]]
* [[Flyktning]]
* [[Hjerneflukt]]
* [[Innvandring]]
* [[Innvandrerbutikk]]
* [[Migrasjon]]
* [[Minoritet]]
* [[Morsmålsopplæring]]
* [[Norsk innvandringspolitikk]]
* [[Statsborgerskap]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=SA790929>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Den fjerde musketér |utgiver=Stavanger Aftenblad 29. september 1979 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-21 }}</ref> 

<ref name=AP890224>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Olje-mannen fra Irak |utgiver=Aftenposten 24. februar 1989 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-21 }}</ref>   
</references>

== Litteratur ==
* [[Grete Brochmann]] og [[Knut Kjeldstadli]] ''Innvandringen til Norge : 900-2010'', Pax 2014 ISBN 9788253035932
* Jørgen Carling. «Innvandrere prioriterer å sende penger til familien» I: ''Samfunnsspeilet'' nr. 6, 2004 ([http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/200406/08/art-2004-12-09-01.html www])
* Gunnlaug Daugstad (red.) ''Innvandrere og innvandring 2008''. Statistisk sentralbyrå, 2008 (Statistiske analyser; 103) ISBN 978-82-537-7471-8. ([http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/ www]) [http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2008-11-28-01.html omtale]
* Alexa Døving. ''Norsk-pakistanske begravelsesritualer''. Unipub forlag 2007. ISBN 978-82-7477-328-8
* Ram Gupta. ''Being a Hindu in Oslo: youth, change, and continuity''. Novus, 2006. ISBN 978-82-7099-429-8. [https://www.uio.no/forskning/tverrfak/culcom/publikasjoner/boker/2006/being-a-hindu-in-oslo.html omtale]
* Kristin Henriksen. ''Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge''. Statistisk sentralbyrå, 2007. ISBN 978-82-537-7221-9 ([http://www.ssb.no/emner/02/rapp_200729/main.html pdf])
* [[Knut Kjeldstadli]] (red.) ''Norsk innvandringshistorie, Norsk innvandring 1100 år, 900-2000''. Pax, 2003. 3 bind. ISBN 82-530-2541-6
* ''Levekår blant unge med innvandrerbakgrunn, unge oppvokst i Norge med foreldre fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam''.  Statistisk sentralbyrå, 2008. ISBN 978-82-537-7361-2 ([http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200814/ pdf])
* Ingeborg Kongslien. «Dei nye stemmene i norsk samtidslitteratur, innvandrarlitteratur i Norge» I: ''Norsk litterær årbok'', 2002
* [[Tor Bjørklund]], [[Johannes Bergh]]. ''«Minoritetsbefolkningens møte med det politiske Norge : partivalg, valgdeltakelse, representasjon»'' Cappelen Damm. 2013 ISBN 978-82-02-39698-5
* ''Samfunnsspeilet'', nr 4, 2006 = Temanummer om ''Innvandrere i det norske samfunnet''. Utgitt av Statistisk sentralbyrå.  ([http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200604/ www])
* St.meld. nr. 18 (2007-2008). ''Arbeidsinnvandring''. Oslo, 2008. ([http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744 www/pdf])
* Lars Østby og Fredrik Berger Gulbrandsen. ''Innvandring og innvandrere i Norden, 2016-2020''. SSB, 2022. ISBN 978-82-587-1487-0 ([https://www.ssb.no/befolkning/flytting/artikler/innvandring-og-innvandrere-i-norden-2016-2020 pdf])

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|no}} [http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere ssb.no/innvandring-og-innvandrere]
* {{Språkikon|no}} [http://www.regjeringen.no/nb/tema/Innvandring_og_inkludering.html?id=918 regjeringen.no/Innvandring_og_inkludering]
* {{Språkikon|no}} [http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-05.html ssb.no Innvandring, etter fraflyttingsland. 1966-2006]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20081228132102/http://www.mangfoldigeminner.no/ mangfoldigeminner.no] – ''kulturminner, fortellinger og historiske avtrykk fra den nye innvandringen''
* {{Språkikon|no}} [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/ Oslos multikulturelle arkiver]
* {{Språkikon|no}} [http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/flyktninger-og-innvandrere Helsebibliotekets sider om flyktninger og innvandrere]
* {{Språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1101-det-flerkulturelle-norge-mellom-1500-og-1800.html Det flerkulturelle Norge mellom 1500 og 1800], om innvandring til Norge i tidlig moderne tid, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1241-arbeidsinnvandring-til-glassverkene-1700-tallet.html Arbeidsinnvandring til glassverkene på 1700-tallet], artikkel hos Norgeshistorie.no
* {{Språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/mennesker/1955-den-nye-innvandringen.html Den nye innvandringen], om innvandring til Norge fra 1970 til i dag, artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Etniske grupper i Norge]]
[[Kategori:Innvandring til Norge]]
{{Utmerket}}