Redigerer Innfjordtunnelen

{{Infoboks tunnel
| stigning = 2,2
}}

'''Innfjordtunnelen''' er en 6594 meter lang [[tunnel|veitunnel]] på [[europavei 136]] i [[Rauma]] kommune i [[Romsdal]] i [[Møre og Romsdal]]. Tunnelen går mellom [[Veblungsnes]] og Gridset ved [[Innfjorden]] og ble åpnet i 1991. Den erstattet strekningen langs [[Romsdalsfjorden]] og Innfjorden (inkludert flere kortere tunneler) som ble permanent stengt etter et [[steinskred]] som tok ett menneskeliv i 1989. Dette er tredje generasjon tunnel mellom Veblungsnes og Innfjorden.<ref name=":0" />

==Historie==
Den opprinnelige veien mellom Veblungsnes og Innfjorden ble påbegynt i 1929 og sto ferdig etter [[2. verdenskrig]]. Fram til 1936 ble veiarbeidet delvis finansiert som [[nødsarbeid]] og hadde nokså liten framdrift. Videre til og med 1942 ble det finansiert som en del av kompensasjonsplanen for jernbaneanlegg (for planlagte jernbanestrekninger der det i stedet ble bygd vei), og i resten av krigsårene med ekstraordinære bevilgninger som prioritert veiutbygging sammen med strekningen Innfjorden - [[Vågstranda|Våge]].

Det ca. 11,5 km lange veianlegget gikk i bratt og vanskelig terreng, og særlig var stykket langs Romsdalsfjorden mellom Veblungsnes og Innholmen vanskelig. En del av arbeiderne hadde erfaring fra anlegg av [[Trollstigveien]] like ved.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2022 | tittel = Fleire vestlandsvegar | isbn = 9788234009211 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000014210 | forfatter= Halvor Folgerø }}</ref> Der ble det bygd flere kortere tunneler: [[Runehamartunnelen]], [[Varghammartunnelen]], [[Skafonntunnelen]] og [[Innholmtunnelen]]. Våren 1942 stanset den den [[Tyskland|tyske]] okkupasjonsmakten veiarbeidet i en periode, da arbeidsstokken ble utskrevet til veibygging på [[Bjørnfjell]] ved [[Narvik]]. Arbeidet kom i gang igjen vinteren 1943, og 29. november 1944 prøvekjørte den første bilen anleggsveien fra Våge via Innfjorden til Veblungsnes. Ikke lenge etter raste veien og en mur ut ved Styggholet øst for Innholmen. I løpet av årene byggingen av veien varte, omkom flere veiarbeidere i ras og andre ulykker.
[[File:Åndalsnes - Ålesund - no-nb digifoto 20151105 00068 NB MIT FNR 06386.jpg|thumb|Rasoverbygg innenfor Innholmen på den forlatte traseen mellom Innfjorden og Veblungsnes, foto ca 1948 (Nasjonalbiblioteket). Innfjordtunnelen går i berget innenfor.]]
Veien fikk aldri noen offisiell åpning, men den ble gjort kjørbar etter at krigen var slutt, og fra 1. januar 1946 ble det gitt midlertidig [[konsesjon]] til ei bussrute mellom [[Åndalsnes]] og [[Ålesund]]. Året etter var veien stort sett ferdigbygd, men den ble utbedret også i senere år. I 1955 ble det bygd rasoverbygg ved Styggholet, og det ble bygd to lengre tunneler i 1963 og 1965, som overtok navnene til Skafonntunnelen og Runehamartunnelen. I 1965 ødela et steinras veien ved Skoltaneset, ved innløpet til Innfjorden. Senere gikk det ras også ved Innholmen.

20. november 1989 tok et stort steinras øst for Innholmen med seg en personbil, og en kvinne fra Innfjorden omkom.<ref>''Aftenposten'': «Omkom trolig da bilen ble tatt av ras», 22. november 1989, s. 4.</ref> Etter dette bestemte veisjef Eivind Vollset at veistrekningen skulle stenges permanent.<ref name=":0" /> Det ble opprettet et provisorisk fergesamband mellom Åndalsnes og Innfjorden.<ref>NTB: E69 vil bli stengt fram til sommeren, 8. desember 1989.</ref> I løpet av tre uker satte veivesenet opp provisoriske ferjekaier.<ref name=":0" /> Det ble ofte lange køer på ferjekaiene de to årene arbeidet med tunnelen pågikk.<ref name="Torvik">Torvik, Inge mfl: ''Samfunn og ferdsel.'' Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar, 2000.</ref>

=== Ny, lang tunnel ===
Det ble noe debatt omkring trasévalg.<ref name=":0" /> 

Vegvesenet vurderte blant annet å forlenge Runehamartunnelen til Gridset og sette opp 300 meter rasoverbygg mellom Varghamartunnelen og Skafonntunnelen. Veisjef Eivind Vollset uttalte at flikking på eksisterende trase ikke var aktuelt og gikk inn for 6 km lang tunnel fra Griset til eksisterende Skafonntunnel, denne ville koste rundt 140 millioner kroner. Veivesenet fremhevet sikkerhet mot ras som vesentlig grunn til å velge lang tunnel Innfjorden-Veblungsnes. Veivesenet la også til grunn at 75 % av trafikken ender på Åndalsnes.<ref name=":3" /> Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal og lokalpolitikerne i Rauma gikk inn for lang tunnel direkte mellom Innfjorden og Veblungsnes.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Skulder ved skulder|avis=Åndalsnes Avis|dato=8. februar 1990|side=1}}</ref> 

Et alternativ var tunnel Innfjorden-[[Isterdalen]]. Tunnelåpningen i Isterdalen ville være omtrent ved Isterdalssetra med kort vei til eksisterende [[fylkesvei 63]] (Trollstigveien) og med noe utbedring/omlegging gjennom Isterdalen samt en 300 meter lang tunnel gjennom Soggeberget til Sogge bru. I tilknytning til tunnel gjennom Soggeberget ble det skissert en trase utenom bebyggelsen på Sogge.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gridsetstranda uaktuell?|avis=Åndalsnes Avis|dato=20. januar 1990|side=3}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sa nei til Isterdalslina|avis=Sunnmørsposten|dato=8. februar 1990|side=18}}</ref> Tunnel til Isterdalen ville bli vel 4 km lang og ville gi tilknytning til eksisterende vei ved [[Soggebrua|Sogge bru]] (12 km fra Innfjorden). Alternativet om Isterdalen og Sogge bru ville gitt 4 km lengre vei Innfjorden-Åndalsnes og 2 km kortere Innfjorden-Sogge bru.<ref name=":3" /> Vollset uttalte at tunnel til [[Isterdalen]] ville koste 40 millioner kroner mer og derfor ikke var gjennomførbart med tilgjengelig budsjett.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Gridset-tunnel|avis=Åndalsnes Avis|dato=1. februar 1990|side=1}}</ref> Fylkeskommunens plankontor gikk mot Isterdal-alternativet av hensyn til lokaltrafikken og av hensyn til Åndalsnes som regionalt senter samt av hensyn til naturen i Isterdalen.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Gjennomgangstrafikk sparer 66 prosent|avis=Sunnmørsposten|dato=26. februar 1990|side=6}}</ref> 

Næringslivet i Ålesund ved Aalesunds Handelsforening forlangte tunnel fra Innfjorden til [[Isterdalen]]. Næringslivets representanter fremholdt at tunnel Innfjorden-Isterdalen burde kombineres med en 4 km lang tunnel (under [[Trolltindan|Trolltindene]]) Isterdalen-Horgheimseidet for tilknytning til eksisterende vei i Romsdalen. Hensynet til langtransporten mellom Ålesund og Østlandet ble nevnt som begrunnelse for denne 10 km kortere traseen.<ref>''Fjordingen'', 5. januar 1990.</ref><ref name=":1" /> Handelsforeningen argumenterte med at europaveien primært bør tjene gjennomgangstrafikken.<ref name=":2" /> Politikerne i Vestnes kommune anbefalte tunnel fra Innfjorden til Isterdalen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tunnel frå Innfjorden til Isterdalen mest framtidsretta|avis=Bygdebladet|dato=4. januar 1990}}</ref>

Det ble vedtatt at veien langs fjorden skulle erstattes av en lengre tunnel, og driving av Innfjordtunnelen begynte i mai 1990. Den 6594 meter lange tunnelen gikk fra Veblungsnes inne i den eksisterende, da nylig forlengede Skafonntunnelen og fra Gridset i Innfjorden, og ble åpnet 1. november 1991. Fra samme dato ble den midlertidige fergestrekningen nedlagt.

Den forlengede Runehamartunnelen, som sammen med resten av den gamle veien ble stengt etter raset i 1989, er siden 2003 blitt brukt som testtunnel for brannforsøk.<ref>[http://www.vegvesen.no/_attachment/61892/binary/15103 Statens vegvesen: The Runehamar test tunnel] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/61892/binary/15103 |date=20160305194609 }} (udatert)</ref><ref>[http://www.nrk.no/mr/tryggare-mot-tunnelbrann-1.7772305 NRK: Nedlagt tunnel i Rauma skal gjere oss tryggare mot brann] (31. august 2011, besøkt 31. juli 2013)</ref> Det er adgang til denne via et tverrslag fra Innfjordtunnelen til den vestlige enden av Skafonntunnelen.

Innfjordunnelen ble utbedret 2016-2018. Tunnelen fikk da [[DAB i Norge|DAB-dekning]], vann- og frostsikring, høyttaleranlegg, sammenhengende ledelys, nødtelefoner , kamera- og radarovervåkning, brannventilasjon og snunisjer store nok til lastebiler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/tunnelermidt/tunneler-i-m%C3%B8re-og-romsdal/innfjord-og-m%C3%A5ndalstunnelen|tittel=innfjord-og-måndalstunnelen {{!}} Statens vegvesen|besøksdato=2018-07-02|språk=no|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2018-07-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180702122213/https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/tunnelermidt/tunneler-i-m%C3%B8re-og-romsdal/innfjord-og-m%C3%A5ndalstunnelen|url-status=død}}</ref> 

==Kilder==
===Hovedkilde===
*Arne Inge Torvik: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304018 Om samferdsel i Møre og Romsdal - Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920-1995- Del II: Samfunn og ferdsel]''. Møre og Romsdal Fylkesbåtar AS, 2000. ISBN 82-7955-020-8 (s. 361-363, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])

===Andre kilder===
<references/>


{{Veitunneler i Møre og Romsdal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veitunneler i Rauma]]
[[Kategori:1991 i Norge]]
[[Kategori:Tunneler åpnet i 1991]]
[[Kategori:Europavei 136]]