Redigerer Inkunabel

[[Fil:Schedel erfurt.jpg|thumb|[[Hartmann Schedel]]s ''[[Nürnbergkrøniken]]'' fra 1493 er en såkalt inkunabel, en [[bok]] [[boktrykk|trykt]] i Europa før 1501. Bildet viser et oppslag fra den tyskspråklige utgaven. Boka er rikt illustrert med [[tresnitt]].]]
'''Inkunabel''' eller '''vuggetrykk''' er en [[bok]], et [[ark]] eller et [[bilde]] som er [[boktrykking|trykt]], ikke [[håndskrevet]] eller tegnet, før [[1501]] i [[Europa]]. Inkunabler er svært sjeldne, og dermed også meget verdifulle både som historiske [[dokument]]er og i pengeverdi. 

Tidsinndelingen før og etter 1500-tallet stammer fra 1638 og markerer bare et praktisk skille og ingen historisk forandring i trykketeknikk eller [[typografi]].<ref>[https://snl.no/inkunabler Rannem, Øyvin. (2018, 20. februar). Inkunabler. I Store norske leksikon. Hentet 5. august 2018 fra https://snl.no/inkunabler.]</ref>

==Historikk==
[[File:Druckorte Inkunabeln.svg|thumb|400px|Byer i Europa der det ble trykt inkunabler eller »vuggetrykk». Fargene på flekkene viser når trykkingen begynte (svart markerer den tidligste perioden 1452–1460), størrelsen antyder samlet antall bokutgivelser før 1501.]]
Betegnelsen «inkunabel» kommer fra [[latin]]sk ''incunabula'', tøystykket spedbarn ble svøpt i, og refererer til noe som er i sin spede barndom. Første gang det ble brukt i denne betydningen var i [[1639]], i [[Bernhard von Mallinckrodt]]s bok ''De ortu et progressu artis typographicae''. Forfatteren nevner ''typographicae incunabula'', og setter en grense ved slutten av året 1500. Denne grensen har blitt beholdt, selv om den er helt tilfeldig og ikke sammenfaller med noen fornyelse innen boktrykkerkunsten. Mens von Mallinckrodt bruker ordet om trykkeprosessen, ble det fra slutten av det [[17. århundre]] brukt om selve bøkene, hvilket er den vanlige bruken i moderne tid. 

Det finnes to typer inkunabler: De som er trykket fra blokker hvor en hel side er skåret inn, ofte kalt de ''[[xylografi]]ske inkunabler'' ([[blokkbøker]]), og de som er laget med løse typer på en presse av den typen [[Johann Gutenberg|Gutenberg]] fant opp; disse kalles [[typografi]]ske inkunabler. Mange forskere forbeholder begrepet inkunabel for sistnevnte type. 

=== Typografiske inkunabler ===
Antall bøker trykket med boktrykkteknikk frem til 31. desember 1500 er etter sin natur vanskelig å fastslå. Det er anslått at om lag 8 mllioner bøker kan ha blitt trykket i dette tidsrommet.<ref>Clapham, M: Printing, Oxford 1957, sitert i Elisabeth Eisenstein: The printing press as an agent of change, Cambridge, 1980</ref> I dag er det bevart mellom 28 000 og 30 000 utgaver i et antall av om lag 500 000 eksemplarer.

====Eksempler====
[[Fil:Gutenberg Bible.jpg|thumb|300px|«[[Gutenbergbibelen]]», den prektige 42-linjers [[bibel]]utgaven i [[folio]]format som [[Johann Gutenberg]], boktrykkerkunstens oppfinner, ga ut i to bind i [[Mainz]] ca [[1455]], var blant de aller første trykte bøkene i Europa. Teksten var satt med løse [[bokstavtype]]r utformet som [[gotisk skrift]]. Av et [[Opplag (trykk)|opplag]] på høyst 200 bøker er 48 eksemplarer bevart.]]
Blant de mest kjente inkunabler finner man:
* ''[[Gutenbergbibelen]]'' fra [[1455]]
* ''[[Peregrinatio in terram sanctam]]'' fra [[1485]]
* ''[[Hortus sanitatis]]'' fra [[1491]]
* ''[[Nürnbergkrøniken]]'' fra [[1493]]

==Se også==
* [[Blokkbok]], bok fra 1400- og 1500-tallet satt sammen av enkeltbladstrykk utført ved hjelp av [[blokktrykk]].

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Inkunabler| ]]
[[Kategori:Bokkunst]]
[[Kategori:Typografi]]
[[Kategori:Bokhistorie]]