Redigerer Ingunn Utsi

{{Infoboks kunstner}}
[[Fil:Rottreet, sola og havet.jpg|miniatyr|upright|alt=Skulptur som i hovedsak består av et tre opp-ned|''Rottreet, sola og havet'' (2019)]]

'''Ingunn Eldbjørg Utsi''' (født 1948) er en [[Norge|norsk]] [[Samer|samisk]] [[billedkunstner]] fra [[Repvåg]] i [[Nordkapp kommune]]. Pr. 2004 hadde hun deltatt på mer enn 50 utstillinger i inn- og utland. Hun har også hatt flere store utsmykningsoppdrag og er kjent for skulpturene sine, der hun ofte bruker tre, gjerne drivved, og kombinerer dette med andre materialer, som pleksiglass, stein og bladgull. 

Hun har vært sentral i oppbygging av samiske kunstnerorganisasjoner og har engasjert seg i å synliggjøre [[Urfolk|urfolks]] kunst, blant annet gjennom [[UNESCO|UNESCOs]] prosjekt ''Arts from the Arctic''.

Hun var en av kunstnerne som var utvalgt til å stille ut på [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseets]] utstilling ved museets nyåpning i 2022.

== Liv og virke ==

=== Oppvekst ===

Da Utsi begynte i første klasse på internatskole i [[Repvåg]] i 1955, var alle barna fra hjemplassen Repvågsstranda samisktalende. Det bodde bare samer i bygda, som tidligere ble omtalt som «Finneby». Etter hvert ble det et språkskifte i Nordkapp, og i Lafjorden, på Laholmen og på [[Repvåg]] snakket ungene norsk. Utsi var et av de siste barna fra Repvågstranda som var samisktalende.<ref name="lund">{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/ingunn-n.htm|tittel=Artikkel i boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007: Dei siste samisktalande barna i Nordkapp|besøksdato=2023-11-23|forfattere=Ingunn Utsi (fortalt til Svein Lund)|dato=|verk=skuvla.info}}</ref>

Hun er datter av barnebokforfatteren [[Ivar Utsi]].<ref name="lund" />

=== Utdannelse ===

Sin kunstfaglige utdannelse fikk Utsi ved [[Kunstakademiet i Trondheim|Kunstskolen i Trondheim]] (KiT)(nå: Kunstakademiet i Trondheim) i periodene 1973–1975 og 1977. Ved KiT gikk hun på malerlinjen, men tegnet for det meste.<ref name=":1">http://skuvla.info/skolehist/ingunn-n.htm - lest 22. oktober</ref> Hun hadde blant annet maleren [[John Anton Risan]] som lærer. I 1999 var hun representert på utstillingen ''John Anton Risan og hans elever'' i [[Trondheim kunstmuseum]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062900069|tittel=John Anton Risan og hans elever : utstilling : Trondheim kunstmuseum 28.02.-11.04.1999|forfatter=|forlag=Trondheim kunstmuseum|side=3|utgivelsesår=1999}}</ref>

I 1990–1991 deltok hun på videreutdanning av kunstneriske konsulenter ved [[Nordnorsk Kunstnersenter]].

Hun har foretatt studiereiser til blant annet Firenze og Siena i Italia, Mexico City, New York, Baltikum og Russland.<ref>Skavhaug (2004), s. 63</ref>

Før hun begynte sin kunstnerutdannelse, tok hun [[grunnfag]] i [[Samiske språk|samisk]] ved [[Universitetet i Oslo]].

=== Kunst ===
Ifølge tidligere konservator ved Nordkappmuseet Kjersti Skavhaug er det det medmenneskelige perspektivet som preger Utsis verker. Motsetninger preger motivvalg og tema.<ref name=":2">Skavhaug (2004), s. 16</ref> Kontraster er tydelige i bildene hennes og i materialbruken i skulpturene. Mye handler om å være inkludert eller ekskludert. Hun er påvirket av sin egen oppvekst og visuelle minner, men det er vanskelig å se om hun har hatt noen kunstneriske forbilder som har preget arbeidene hennes.<ref name=":2">Skavhaug (2004), s. 16</ref>

==== Tegning ====
<blockquote>«I Ingunn Utsis tegninger utvikler det seg et interessant fenomen. Det oppstår en symbiose mellom fugl og menneske. I flere av hennes bilder kan man se at fuglene har menneskeøyne […] Mens fuglene tidligere var realistisk gjengitt, har kunstneren lagt inn et menneskelig element, som gjør at det blir lettere å identifisere seg med dem. De er ikke lenger 'noe annet', men har en egenskap som gjør at deres skjebne også angår oss.» Irene Snarby i ''Billedkunstneren Ingunn Utsi''<ref>Skavhaug (2004), s. 12</ref></blockquote>
[[Fil:Hei, e du dær II.jpg|miniatyr|upright|«''Hei, e du dær II''» «… I flere av hennes bilder kan man se at fuglene har menneskeøyne …» Irene Snarby i ''Billedkunstneren Ingunn Utsi''.]]Hun har illustrert bøker av andre, blant annet av faren Ivar Utsi, og hun skaper selvstendige verk. De frittstående tegningene hennes har ofte sjøfugler, som [[Lunde (fugl)|lundefugl]] og [[Alcinae|alker]], som motiv. I verkene er hovedmotivet gjengitt nærmest fotografisk, mens bakgrunnen kan være et stilisert landskap av horisontale striper. Til tider er også gjenstander, som for eksempel fjær, integrert i verkene, så de fremstår som «mixed media» eller [[Collage|collager]].<ref>Skavhaug (2004), s. 11</ref>

==== Skulptur ====
Hun bruker ofte drivved og trestammer som utgangspunkt for skulpturene sine. Hun eksperimenterer med å sette andre naturlige elementer, som fjær, pels og stein sammen med tre, og kombinerer de naturlige materialene med pleksiglass, metall og bladgull.<ref name=":0" /> Utsi har selv beskrevet sitt arbeid med treskulpturer slik:<blockquote>«Når jeg jobber med tredimensjonale treobjekter, lager jeg nesten aldri noen skisser. Jeg jobber direkte med materialet og lar det snakke med tankene mine, øynene og hendene mine. På mange måter kan jeg se resultatet ved å la materialet være min guide, men det er overraskelser eller krav i selve treet, og det må jeg ta i betraktning. Mens jeg former materialet, vokser det og blir kunstverket mitt.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.pikene.no/terminal-b/ingunn-utsi-og-marja-helander/|tittel=Ingunn Utsi og Marja Helander : Utstilling 18.09.20 - 31.10.20|besøksdato=2023-11-23|språk=|verk=Terminal B|forlag=Pikene på Broen|sitat=Ingunn Utsi «Samtalen»}}</ref></blockquote>

== Offentlige innkjøp og utsmykninger (utvalg) ==
Utsis kunst er innkjøpt til flere offentlige samlinger og institusjoner, blant annet [[De Samiske Samlinger]], [[Sametinget]], [[Norsk kulturråd]], [[Finnmark|Finnmark fylkeskommune]], [[Nordnorsk Kunstmuseum]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.kongsbergkunst.no/utstilling/ingunn-utsi|tittel=Ingunn Utsi // Samtalen|besøksdato=2022-01-25|språk=no|verk=www.kongsbergkunst.no|forlag=Kongsberg kunstforening}}</ref> og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. 

Hun er er opptatt av at utsmykningene hun skaper skal ha tilknytning til stedet, og ha betydning for menneskene som bruker rommet.<ref name=":2">Skavhaug (2004), s. 16</ref>

En omfattende oversikt over innkjøp og utsmykninger er gjengitt i Kjersti Skavhaugs monografi ''Billedkunstneren Ingunn Utsi'' (2004).

== Utstillinger ==
[[Fil:Den tunge samtalen om vennskap og kobber.jpg|miniatyr|''Den tunge samtalen om vennskap og kobber'' (2019)]]En omfattende oversikt over utstillinger Utsi har deltatt på frem til utgivelsesdato, er gjengitt i Skavhaug (2004) ''Billedkunstneren Ingunn Utsi,'' s. 62
=== Separatutstillinger (utvalg) ===

* 1987 –&nbsp;[[Nordkappmuseet]], Honningsvåg (også 1991, 1997, 2000, 2004 og 2020)
*1987 –&nbsp;WCIP-konferansen, Lima, Peru
*1990 –&nbsp;Alta Kunstforening
*1997 - Festspillene i Nord-Norge, Harstad
*1998 – [[Samisk senter for samtidskunst|SDG/Samisk kunstnersenter]], Karasjok
*1998 – Siida Sàmi Musea, Inari, Finland
*1998    Tromsø Kunstforening, Tromsø
*1999    Hammerfest Kunstforening, Hammerfest
*2000 – ''Retrospektiv 1987–98 Tegning og skulptur'', [[De Samiske Samlinger]], Karasjok
*2008    Áiggihis áigi/Tidløs tid, Alta kunstforening, Alta
*2010 – Formidlingsturné med Gærjah –&nbsp;Sørsamisk bok- og kulturbuss
*2017    Dušše čalbmeravkaleames / Bare et øyeblikk, AddeZetterquist Kunstgalleri, Storjord, Røkland
*2020    Holtung og Utsi, SDG/Samisk senter for samtidskunst, Karasjok
*2020 – ''Samtalen'', Terminal B, Pikene på Broens visningsrom i Kirkenes<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://samidaiddaguovddas.no/en/ingunn-utsi-conversations-kirkenes-18-09-31-10/|tittel=CONVERSATIONS // Ingunn Utsi|besøksdato=2022-01-18|verk=samidaiddaguovddas.no|forlag=Sámi Dáiddaguovddáš}}</ref>
*2021 – ''Samtalen'', Kongsberg Kunstforening

=== Internasjonale utstillinger og biennaler (utvalg) ===

* 1993–1994 – ''Arts from the Arctic'', Canada og Alaska.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Den transnasjonale samiske kunsten|publikasjon=Norsk Kunsthåndbok|url=https://kunstaarbok.no/arrangements/article.php?id=157|dato=17. januar 2020|forfattere=Snarby, Irene}}</ref>
* 1999 – ''[[Firenzebiennalen for samtidskunst|Den internasjonale biennalen for samtidskunst i Firenze]]''
* 2003/2004 – ''Maya, Sámi, Wayúu, Yakpa, Anú Arte Contemporáneo'', Venezuela
* 2006/2008 – ''In the Shadow of the Midnight Sun; Sami and Inuit Art 2000–2005'', Canada
* 2009 – ''MANU PROPRIA – Roots'', Drawing Triennial, Tallin, Estland
* 2013 – ''Sakahàn: International Indigenous Art'', Nasjonalgalleriet Ottawa, Canada
*2014–2015 – ''SÁMI Contemporary'', Korundi Rovaniemi Art Museum; Norrbotten museum, Luleå; SDG Karasjok; Kungsbacka konsthall, Göteborg; Felleshuset [[De nordiske ambassader i Berlin]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kungsbacka.se/Uppleva-och-gora/Kultur/Kungsbacka-konsthall/Utstallningar/Sami-Contemporary/|tittel=Sámi Contemporary|besøksdato=2022-01-18|verk=www.kungsbacka.se|arkiv-dato=2022-01-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220118182821/https://www.kungsbacka.se/Uppleva-och-gora/Kultur/Kungsbacka-konsthall/Utstallningar/Sami-Contemporary/|url-status=yes}}</ref>
*2016 – ''Poetics of the Material'', Art Ii Biennale 2016, Ii, Finland<ref>{{Kilde www|url=https://artii.fi/artists/ingunn-utsi/|tittel=Ingunn Utsi|besøksdato=2022-01-18|dato=2018-02-06|språk=en-GB|verk=Art Ii Biennial}}</ref>
*2023-24 Indigenous Histories, Museu de Artes de Sãn Paulo, Argentina og Kode, Bergen

== Hedersbevisninger ==

* 1988: [[John Savio-prisen|John Savio-stipendet]] (fra 2015 kalt John Savio-prisen)
* 2004: Nordkapp kommunes kulturpris<ref>{{Kilde www|url=https://www.radionordkapp.no/nyheter/17356/kulturprisen-til-kjersti-rost/|tittel=Kulturprisen til Kjersti Røst - Radio Nordkapp|besøksdato=2022-01-18|språk=no|verk=}}</ref>
* 2009: [[John Savio-prisen|John Savio-stipendet]]
* 2019: Utnevnt til æresmedlem i [[Samisk kunstnerforbund]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.altaposten.no/kultur/i/Ry2lJx/utnevnte-tre-aeresmedlemmer|tittel=(+)Utnevnte tre æresmedlemmer|besøksdato=2022-01-19|dato=2019-05-08|fornavn=Reiulf|etternavn=Grønnevik|språk=no|verk=altaposten.no}}</ref>
* 2023: [[John Savio-prisen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/vuitii-john-savio-balkka_umi-2023-1.16444584|tittel=Vuitii John Savio-bálkkašumi 2023|besøksdato=2023-11-23|dato=2023-06-13|etternavn=NRK|verk=NRK}}</ref>

== Engasjement for urfolkskunst ==
Historisk sett har ikke samene forholdt seg til landegrenser i nordområdene, og da [[Sámi Dáiddačehpiid Searvi/Samisk kunstnerforbund|Sámi Dáiddacehpiid Searvi /Samisk kunstnerforbund]] (SDS) ble dannet i 1979, tok de inn medlemmer fra både Norge, Sverige, Finland og Russland. Organisasjonen har (per 2020) over 70 medlemmer som arbeider med forskjellige medier, fra [[duodji]] og kunsthåndverk til billedkunst og fotografi.<ref name=":3" />

Det største kunstprosjektet som er blitt realisert gjennom SDS er vandreutstillingene «Arts from the Arctic», som opprinnelig var initiert som en verdensutstilling av urfolkskunst av World Craft Council og lansert i Kyoto i Japan i 1980. Prosjektet besto av fem utstillinger med samtidskunst og kunsthåndverk av arktiske urbefolkninger i Alaska, Canada, Russland, Grønland og Sápmi, fordelt på disse fem regionene. Ingunn Utsi hadde, sammen med Rose-Marie Huuva, arbeidet med å organisere dette fra samisk side, noe som var et nybrottsarbeid. Utstillingene hadde som målsetting å vise bredden i den arktiske samtidskunsten. En av forutsetningene for utvelgelse av kunstverk var at dette skulle skje i nært samarbeid med de deltagende folkegruppene, på urfolkkunstnernes premisser. Totalt besto de fem utstillingene av rundt 200 kunstnere og kunsthåndverkere fra 20 forskjellige urfolksgrupper, hvorav 37 samiske kunstnere. Arbeidet med utstillingen strakte seg fra 1984 til 1995. Resultatet var en stor begivenhet hvor mange av urfolkkunstnerne fikk en større bevissthet om verdien av egen kunst. «Arts from the Arctic» åpnet også øynene til mange kunstinteresserte for de kvalitetene som ligger i urfolkkunst, både fra egen region og i det sirkumpolare området.<ref name=":3" />

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|tittel=Billedkunstneren Ingunn Utsi|etternavn=Skavhaug|fornavn=Kjersti (red.)|utgiver=Nordkappmuseet|år=2004|isbn=8290700105|utgivelsessted=Honningsvåg}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Utsi, Ingunn}}
[[Kategori:Norske billedhuggere]]
[[Kategori:Samiske kunstnere]]