Redigerer Inger Waage

{{Infoboks biografi
| far = John Nielsen
| utdannelse = [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]]
| beskjeftigelse = Kunsthåndverker, keramiker
}}
'''Inger Waage''' (født [[5. februar]] [[1923]] i [[Stavanger]], død [[16. desember]] [[1995]] i [[Stavanger]]) var en norsk kunsthåndverker som spesialiserte seg på [[keramikk]].

Waage ble født i Bergelandsgaten i [[Stavanger]] i 1923, og vokste opp i Løkkeveien i eiendommen hvor hennes far John Nielsen drev møbelverksted og &ndash;forretning. Hun døde i Stavanger i 1995, 72 år gammel. Hun utdannet seg til keramiker ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] i [[Oslo]] 1943-1946. Noen år drev hun keramikkverksted på Løkkeveien, og i 1953 begynte hun som brukskunstner ved [[Stavangerflint]] i [[Hillevåg]]. Stavangerflint hadde startet produksjonen i 1949, og det var direktør [[Trygve Brekke]] sitt ønske at bedriften i tillegg til produksjon av bruksprodukter i [[fajanse]]/[[flint]], også skulle ha et sortiment av kunstprodukter. 

Inger Waages håndmalte produkter fra 1950-tallet vant stor popularitet, særlig i utlandet. Det meste av hennes produksjon ble eksportert. I 1961 lagde [[BBC]] en 20 minutter lang film om henne og bedriften. Den ble vist i [[Storbritannia]] og en rekke andre land i [[Europa]]. Hun arbeidet ved Stavangerflint og Figgjo Fajanse – Stavangerflint gjennom det meste av tre tiår, fram til 1979, da bedriften i [[Hillevåg]] ble lagt ned.  

Waage hadde en meget stor produksjon, og hennes produkter regnes i dag som de kanskje mest kreative og særpregede som ble lagd i Europa på 1950- og 1960-tallet. I antikvitets- og samlerkretser, regnes hun med i gruppen av tidens fremste [[designer]]e fra denne perioden. I tillegg til pynteting, laget hun suvenirartikler, anledningsartikler, barneserviser og dekor til en lang rekke bruksserviser. Blant de mest kjente av disse er det ildfaste ''Flamingoserviset Bambus''. Det er utstilt på [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] i den nymonterte samlingen som markerte 100-årsjubileet for unionsoppløsningen i 2005. Hennes ry og anerkjennelse i utlandet kan beskrives med boken ''Ceramics of the 1950s'' av Graham McLaren, utgitt i 2003. I første kapittel beskriver han utviklingen i britisk keramikk og påpeker at den hentet mye inspirasjon fra [[Skandinavia]] og [[Italia]]. For å illustrere dette poenget starter boken med et stort fargebilde av et arbeid av Inger Waage.

== Utstillinger ==
;Permanente
* [[Norsk Folkemuseum]] på Bygdøy, i Oslo
* [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo

== Litteratur ==
* Gjerde, Jan (2008): ''Håndmalt – inger. Inger Waage 1923 -1995''. Med sammendrag på engelsk. Stavanger. ISBN 978-82-997803-0-8

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.gratisnettside.no/stavangerflint Inger Waage nettside] {{Wayback|url=http://www.gratisnettside.no/stavangerflint |date=20070714232501 }}
* [http://gratisnettside.no/stavangerflinthistorie/ Stavangerflints nettside] {{Wayback|url=http://gratisnettside.no/stavangerflinthistorie/ |date=20080929013656 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wåge, Inger}}
[[Kategori:Brukskunst]]
[[Kategori:Norske keramikere]]