Redigerer Inger Christensen

{{Infoboks forfatter}}
'''Inger Christensen''' (født [[16. januar]] [[1935]] i [[Vejle]], død [[2. januar]] [[2009]]) var en dansk poet, romanforfatter og essayist. Christensen blir betraktet som en fremstående representant for poetisk eksperimentalisme.

Etter å ha avlagt [[eksamen]] ved Vejle gymnasium, flyttet hun til [[København]] og senere til [[Århus]], hvor hun studerte ved lærerskolen. I denne tiden begynte hun å publisere dikt i tidsskriftet ''Hvedekorn'', og ble veiledet av den danske poeten og kritikeren [[Poul Borum]] ([[1934]]&ndash;[[1995]]), som hun giftet seg med i [[1959]] og ble skilt fra i [[1976]].

Etter å ha undervist ved kunsthøyskolen i [[Holbæk]] [[1963]]&ndash;[[1964]] begynte hun å skrive på heltid og utgav to de to samlingene ''Lys'' ([[1962]]) og ''Græs'' ([[1964]]), som begge undersøkte grensene for selvinnsikt og språkets rolle i persepsjon.

Hennes mest betydelige verk i [[1960-årene]] var diktsamlingen ''Det'', utgitt i [[1969]]).

I disse årene utga Christensen også to [[roman]]er, ''Evighedsmaskinen'' ([[1964]]) og Azomo ([[1967]]) samt  ''Det malede værelse'' ([[1976]]. Sistnevnte er en kortere fiksjon om den italienske [[renessanse]]maleren [[Mantegna]], presentert fra synspunktet til ulike fortellere (Mantegnas sekretær, Marsilio, den tyrkiske prinsessen Farfalla og Mantegnas unge sønn).

Flere av Christiansens verker er organisert på «systemiske» strukturer i samsvar med hennes oppfatning av at [[poesi]] ikke er sannhet og ikke en gang en «drøm» om sannheten, men «et spill, kanskje et tragisk spill – vi spiller spillet med en verden som spiller sitt eget spill med oss».

I [[1981]] utga hun diktsamlingen ''Alfabet''. Den har en struktur som baserer seg på en [[Fibonaccifølgen|tallrekke]] av den italienske [[matematiker]]en [[Leonardo Fibonacci]] ([[1170]]&ndash;[[1250]]). Fibonaccis tallrekke er en formel hvor hvert nye tall utgjør summen av de to foregående: 1&ndash;2&ndash;3&ndash;5&ndash;8&ndash;13&ndash;21&ndash;34 og så videre. Christensen anvendte denne formelen på alfabetet, og skrev et dikt til hver bokstav – med én linje i diktet om a, to linjer i diktet om b, tre på c, fem på d, åtte på e, osv. Hun stopper ved bokstaven n, som er midtveis i alfabetet, og som er et bokstav som kan ses som et uttrykk for det matematiske begrepet "n'te gang" – det uendelige.

''Alfabet'' er i [[Norge]] innlemmet i kåringen [[Århundrets Bibliotek]] som omfatter de hundre beste bøker fra 1900-tallet.

''[[Sommerfugledalen]]'' fra [[1991]] utforsket gjennom [[sonette]]strukturen livet og dødelighetens skrøpelighet, og endte med en form for omdannelse.

Christensen har også skrevet verker for barn, [[skuespill]], [[hørespill]] og en lang rekke [[essay]]s. De vesentligste ble samlet i hennes [[bok]] ''Hemmelighedstilstanden'' i [[2000]].

Christensens verker har blitt oversatt til en rekke språk.

== Bibliografi ==
* ''Lys'' (dikt), 1962
* ''Græs'' (dikt), 1963
* ''Evighedsmaskinen'' (roman), 1964
* ''Spejltigeren'' (radiospill), radiopremiere 1966
* ''Azorno'' (roman), 1967
* ''Klædt på til at overleve'' (radiospill), radiopremiere 1967
* ''[[Det]]'' (dikt), 1969
* ''Et uhørt spil'' (radiospill), radiopremiere 1969
* ''Intriganterne'' (skuespill), 1972
* ''Masser af sne til de trængende får'' (radiospill), radiopremiere 1973
* ''En aften på Kgs. Nytorv'' (radiospill), radiopremiere 1975
* ''Det malede værelse'' (roman), 1976
* ''Brev i april'' (dikt), 1979
* ''Alfabet'' (dikt), 1981
* ''Den store ukendte rejse'' (barnebok), 1981
* ''Del af labyrinten'' (essays), 1982
* ''En vinteraften i Ufa'' (skuespill), 1987
* ''Digt om døden'' (dikt), 1989
* ''Mikkel og hele menageriet'' (barnebok), 1990
* ''[[Sommerfugledalen]]'' (dikt), 1991
* ''Hemmelighedstilstanden'' (essays), 2000
* ''Som var mit sind lidt græs der blev fortalt,'' 2017
* ''Verden ønsker at se sig selv'' (diktprosautkast), 2018

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
{| class="wikitable"
|- bgcolor="#CCCCCC"
! Årstall !! Pris !! Verk
|-
|align=center|[[Litteraturåret 2006|2006]] ||''[[Aage Barfoeds og Frank Lunds Legat]]'' ||
{{STY}}
|align=center|[[Litteraturåret 2004|2004]] || ''[[Tomas Tranströmerprisen]]'' ||
|-
|align=center|[[Litteraturåret 2002|2002]] || ''[[Johannes Ewald Legatet]]'' ||
{{STY}}
|align=center|[[Litteraturåret 2001|2001]] || ''[[The America Award]]'' ||
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1998|1998]] || ''[[Victor B. Andersens Hæderslegat]]'' ||
{{STY}}
|align=center|[[Litteraturåret 1996|1996]] || ''[[Holger Drachmann-legatet]]''<ref>[http://skagenskunstmuseer.dk/drachmannshus/drachmannlegatet/  DRACHMANNLEGATET] hos skagenskunstmuseer</ref> ||
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1995|1995]] || ''[[Den europeiske poesiprisen]]'' ||
{{STY}}
|rowspan=3 align=center|[[Litteraturåret 1994|1994]] || ''[[Svenska Akademiens nordiske pris]]'' ||
{{STY}}
|[[Dansk Litteraturpris for Kvinner]] ||
{{STY}}
| ''[[Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur]]'' ||
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1993|1993]] || ''[[Leo Estvads Legat]]'' ||
{{STY}}
|align=center|[[Litteraturåret 1991|1991]] || ''[[Otto Rungs Forfatterlegat]]'' ||
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1990|1990]] || ''[[Drassows Legat]]'' ||
{{STY}}
|align=center|[[Litteraturåret 1987|1987]] || ''[[Holberg-medaljen]]'' ||
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1983|1983]] || ''[[Søren Gyldendal-prisen]]'' ||
{{STY}}
|align=center|[[Litteraturåret 1983|1983]] || ''[[Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat]]'' ||
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1982|1982]] || ''[[Morten Nielsens Mindelegat]]'' ||
{{STY}}
|align=center|[[Litteraturåret 1978|1978]] || ''[[Tagea Brandts Rejselegat|Mottaker av Tagea Brandts Rejselegat]]'' ||
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1973|1973]] || ''[[Emil Aarestrup-medaljen]]'' ||
{{STY}}
|align=center|[[Litteraturåret 1971|1971]] || ''[[Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat]]'' ||
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1969|1969]] || ''[[De Gyldne Laurbær]]'' ||
{{STY}}
|align=center|[[Litteraturåret 1970|1970]] || ''[[Otto Benzons Forfatterlegat]]'' ||
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1969|1969]] || ''[[Kritikerprisen (Danmark)|Kritikerprisen]]'' (dansk) || ''Det'' (dikt)
{{STY}}
|align=center|[[Litteraturåret 1962|1962]] || ''[[Gyldendals boklegat]]'' ||
|}

Christensen har mottatt andre utmerkelser, som medlemskap i [[Det Danske Akademi]], i [[l’Académie Européenne de Poésie]] og i det tyske [[Akademie der Künste]] i [[Berlin]].

''Sommerfugledalen'' er tatt opp i den [[Danmarks kulturkanon|danske kulturkanonen]].<ref>{{Kilde www|url=http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |tittel=Kulturkanonen, Litteratur, Sommerfugledalen |besøksdato=2015-10-29 |format=PDF |utgiver=[[Kulturministeriet]] |sider=130–131 |språk=dansk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |arkivdato=2013-10-23 |url-status=død }}</ref>

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* [http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2849640.ece «Inger Christensen er død», Aftenposten 5. januar 2009]
* {{Bibliografi.dk id|10733}}
* {{Filmperson}}

{{Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur}}
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|litteratur|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Christensen, Inger}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Danske Akademi]]
[[Kategori:Mottakere av Tagea Brandts Rejselegat]]
[[Kategori:Rungstedlundprisen]]
[[Kategori:Mottakere av De Gyldne Laurbær]]
[[Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Personer fra Vejle]]