Redigerer Ingeborg Grytten

{{infoboks biografi}}
'''Ingeborg Andersdatter Grytten''' (født 1668, ukjent dødsår (første halvdel av 1700-tallet)) fra [[Sunnfjord]] var en norsk salmedikter. Hun og [[Dorothe Engelbretsdotter]] er de eneste kjente kvinnelige dikterne i Norge på 1600-tallet. Livet hennes var prega av at hun blei ramma av [[spedalskhet]] i ung alder. 

== Familie ==
Grytten er en eldre skrivemåte av gårdsnavnet Gryta, som finnes flere steder i landet. Gården Gryta i [[Sunnfjord]] ligger på nordsida av [[Førdefjorden]], mellom Redal og Vevring. Først på 1600-tallet bodde Johannes Andersson og Kari Olsdotter på Ytre Gryta. De hadde inntekter fra flere eiendommer og var så velstående at de kunne koste presteutdanning på en av sønnene. Denne sønnen var Anders Johannesson Grytten (født omkring 1620, død omkring 1685), far til Ingeborg. Han var prest i [[Holmedal]] prestegjeld fra 1655 til 1685 og bodde da på prestegården der. I 1658 blei han gift med Maren Ludvigsdotter Munthe<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062801008|tittel=Fra gamle dage: memoarer, dagbøker, salmer og dikt av kvinner ca. 1660-1880|etternavn=Aasen|fornavn=Elisabeth (redaktør)|etternavn2=Aubert|fornavn2=Elise 1837-1909|etternavn3=Vogt|fornavn3=Johanne 1833-1906|etternavn4=Winsnes|fornavn4=Hanna 1789-1872|etternavn5=Aubert|fornavn5=Elise 1837-1909|etternavn6=Ring|fornavn6=Barbra 1870-1955|etternavn7=Grytten|fornavn7=Ingeborg Andersdatter (1668-?)|etternavn8=m.fl.|dato=|utgiver=Universitetsforlaget|år=1983|isbn=8200062503|utgivelsessted=Oslo|sider=69|kapittel=|sitat=}}</ref> (1635–1715), som var datter til [[Ludvig Hansen Munthe]] (biskop i [[Bergen]] stift og oldefar til [[Ludvig Holberg]]). I tillegg til dattera Ingeborg hadde de fem andre barn.

== Salmedikting ==
Ingeborg Andersdatter Gryttens spedalskhet antas å være bakgrunnen for at diktningen hennes preges av en sterk religiøsitet der hun setter sin lit til gudsmaktens frelse.

Ingeborg Grytten vokste opp og levde heile livet sitt på prestegården i Holmedal. Dette var et velstående hjem med mange bøker, og hun blei blant annet kjent med salmene til [[Thomas Kingo]] og [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Grytten skreiv sjøl salmer, og tjue av disse blei publisert i salmeboka ''Kaars-Frugt'' (senere stavet «Kors-Frugt», det vil si «Korsfrukt») i [[Litteraturåret 1713|1713]]. Ifølge bokens undertittel består den av «20 gudelige Sange, samt Morgen- og Aften-Psalmer til hver Dag i Ugen, saa og de 7 Kong David Poenitentse-Psalmer». Etter datidens skikk står navnet hennes ikke i samlingen. Vi vet likevel at det var kjent i samtiden hvem dikteren var: allerede i 1701 var samlingen ferdig skrevet, og [[Bergen|Bergens]] [[biskop]] [[Niels Randulf|Randulf]] anbefalte at verket måtte bli utgitt. Teologiprofessoren [[Johan Steenbuch]] i [[København]] gjorde det samme, og man vet ikke hvorfor det likevel tok 12 år før ''Kors-Frugt'' ble trykket og utgitt. Samlingen ble vel mottatt da den endelig kom ut, og den ble gitt ut på nytt i 1769, i 1786 og i 1849.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062801008|tittel=Fra gamle dage: memoarer, dagbøker, salmer og dikt av kvinner ca. 1660-1880|etternavn=Aasen|fornavn=Elisabeth (redaktør)|etternavn2=Aubert|fornavn2=Elise 1837-1909|etternavn3=Vogt|fornavn3=Johanne 1833-1906|etternavn4=Winsnes|fornavn4=Hanna 1789-1872|etternavn5=Aubert|fornavn5=Elise 1837-1909|etternavn6=Ring|fornavn6=Barbra 1870-1955|etternavn7=Grytten|fornavn7=Ingeborg Andersdatter (1668-?)|etternavn8=m.fl.|dato=|utgiver=Universitetsforlaget|år=1983|isbn=8200062503|utgivelsessted=Oslo|sider=69-75|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Flere av sangene til Grytten levde på folkemunne fram til slutten av 1800-tallet. Et 28 sider langt dikt med parrim, ''Den storpralende Pharisæer'', blei trykt i 1727. 

== Spedalskhet ==

Ingeborg Grytten var tydelig prega av sjukdommen sin. Denne isolerte henne, og det er tydelig at hun søkte trøst gjennom diktninga. I noen vers skildrer hun sin vanskjebne:

:''Min bange Sjæles fule Saar<br />Forfærdeligen stinker<br />Udi min Herres Næsebaar<br />Hvorfore jeg nu hinker.<br />''(»Den Anden Sang«)

I andre vers kommer det fram at hun lengter etter døden:

:''Skal jeg længer paa dig vente, ''
:''før det falder dig tilpas<br />''
:''At du mig herfra vil hente,<br />og mig spende fra mit Las?<br />''
:(»Den Tiende Sang«)''

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Kulturhistorisk leksikon: [http://www.fylkesarkiv.no/kl/detalj?id=108940 Ingeborg Grytten - salmediktar frå Sunnfjord]
* Inger Vederhus: ''Nordisk Kvindelitteraturhistorie'' [http://www.nordicwomensliterature.net/da/article/den-satans-krop Den satans krop] {{Wayback|url=http://www.nordicwomensliterature.net/da/article/den-satans-krop |date=20140310213338 }}
* Jorunn Hareide: ''Norske kvinnetekster 1600–1900 – «Først Kvinde – dernæst Forfatterinde»?'', Pax 1992
* Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane: [https://web.archive.org/web/20150924115222/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbcrawler&sql=Key+%3D+%271433032%27&orderby=orderby&appinfogard=Gryta Oppslag om gården Gryta i Gardsleksikonet]
* Ragnvald Fagerheim: «Ingeborg Andersdotter Grytten», i ''Fjaler gjennom 1000 år'', artikkelsamling 1977

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grytten, Ingeborg}}
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Personer fra Askvoll kommune]]