Redigerer Ingeborg Akeleye

{{Infoboks biografi}}
'''Ingeborg Jensdatter Akeleye''' (født 13. mai [[1741]], død 2. juni [[1800]]) var en dansk-norsk adelsdame som ble kjent for sitt kjærlighetsliv. 

== Liv og levnet ==
Hun var datter av kommandørkaptein Jens Werner Akeleye (1703–1772) og hustru Martha Bruun (1710–1797), og kom til Norge da hun var omkring 15 år.<ref name=pers>{{Kilde artikkel|tittel=Ingeborg Akeleje.|publikasjon=Personalhistorisk Tidsskrift|url=https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78618|dato=1911-01-01|fornavn=Aug|etternavn=Fjelstrup|språk=da|sider=116–142|issn=2445-4958|besøksdato=2019-04-22}}</ref> I 1763 giftet hun seg i [[København]] med kammerherre [[Herman Leopoldus Løvenskiold (1739–1799)|Herman Leopoldus Løvenskiold]], paret bosatte seg på [[Fossum hovedgård (Skien)|Fossum]] utenfor [[Skien]]. Under et besøk hos sine foreldre i Tønsberg i 1764, møtte hun grev [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]], sønnesønn av stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve|Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Året etter ble han, pga. en kidnapping av skuespillerinnen [[Mette Marie Rose]], forvist fra hovedstaden til [[Larvik|Laurvig]] (Larvik).<ref>{{Kilde www|url=http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Søofficer/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig|tittel=Christian Conrad Danneskiold-Laurvig {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|besøksdato=2019-04-22|språk=da|verk=denstoredanske.dk}}</ref> Ingeborg innledet her et forhold til ham, og ble skilt fra Løvenskiold i 1766. 

== På flukt ==
Ingeborgs far skaffet seg kongelig bevilling som datterens verge, hvoretter hun søkte tilflukt hos venner, først hos sorenskriver Jens Friis på Falkensten, så hos hans venn Kaj Brandt på [[Hadeland Glassverk]] og endelig hos kaptein V. A. d'Orchimont ved Strömstad i Sverige.<ref name=snl>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ingeborg Akeleye|url=http://nbl.snl.no/Ingeborg_Akeleye|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-04-22|språk=no|fornavn=Øystein|etternavn=Rian}}</ref> 

På farens oppfordring ble en kommisjon opprettet i 1767, for å undersøke Ingeborgs flukt. I mellomtiden var Danneskiold-Laurvig igjen kommet inn i varmen og flyttet tilbake til København. Her forpurret han kommisjonen som ble nedlagt uten egentlig å ha kommet i gang, hvilket medførte at Ingeborg kunne bosette seg hvor hun ville.<ref name=dbl>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/dbl/1/0181.html|tittel=163 (Dansk biografisk Lexikon / I. Bind. Aaberg - Beaumelle)|besøksdato=2019-04-22|fornavn=Carl Frederik|etternavn=Bricka|språk=da|verk=runeberg.org}}</ref>

== Fri kvinne ==
Etter Danneskiold-Laurvigs tilbakevenden til Norge, tok Ingeborg fra 1770 opphold på gården ''Rolighed'' i Hedrum ved Laurvig sammen med ham. Forholdet avstedkom den københavnske vits: ''Siden greven ikke kunde plukke rosen, maatte han nøie sig med akeleien.''<ref>{{Kilde bok|url=https://www.slekt.org/books/quisling/hist2/007-akeleye.html|tittel=Gjerpen – en bygdebok|etternavn=Qvisling|fornavn=J. L.|utgiver=|år=1919|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Men paret giftet seg ikke, og da han døde i 1783, giftet hun seg i stedet 7. november samme år<ref>{{Kilde www|url=https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/11966|tittel=Carl Ingman|besøksdato=2019-04-22|verk=sok.riksarkivet.se}}</ref> med den svenske eventyrer Carl Ingmann von Manderfeldt (1747–1813),<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/sbh/a0545.html|tittel=I:545 (Svenskt biografiskt handlexikon)|besøksdato=2019-04-22|dato=1906|fornavn=Herman|etternavn=Hofberg|fornavn2=Frithiof|etternavn2=Heurlin|fornavn3=Viktor|etternavn3=Millqvist|fornavn4=Olof|etternavn4=Rubenson|språk=sv|verk=runeberg.org}}</ref> en mann som i grevens siste levetid hadde tilhørt deres omgangskrets.<ref name=dbl/> Paret reiste en minnesøyle i marmor til minne om den avdøde greven.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/fhingman/0069.html|tittel=65 (Ingman-Manderfelt. En äfventyrare från Gustavianska tiden. En studie)|besøksdato=2019-04-22|dato=1901|fornavn=Hugo|etternavn=Fröding|språk=sv|verk=runeberg.org}}</ref>

Paret flyttet til [[Christiania]] og førte et elegant hus inn i den såkaldte ''Mangelsgaard'', oppkalt etter den tidligere eier, general Johan Mangelsen.<ref name=pers/> Da stillingen som svensk generalkonsul i [[Christiania]] ble ledig, og Manderfeldt ikke fikk den, flyttet paret til København i 1787.<ref name=snl/> Her levde de på stor fot, og da pengene ikke lenger strakk til, flyttet de til gården Ekarebol i Sverige. Ingeborg Akeleye døde den 2. juni 1800 i Vänersborg.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/fhingman/0154.html|tittel=150 (Ingman-Manderfelt. En äfventyrare från Gustavianska tiden. En studie)|besøksdato=2019-04-22|dato=1901|fornavn=Hugo|etternavn=Fröding|språk=sv|verk=runeberg.org}}</ref>

== Referanser ==
<references responsive=/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Nordmenn på 1700-tallet]]
[[Kategori:Adelige dansker]]