Redigerer Industriforsyningsdepartementet

'''Industriforsyningsdepartementet''' var et norsk [[departement]] som eksisterte midlertidig fra [[1917]] til [[1920]]. Det hadde ansvaret for å sikre sivil og militær [[industri]] forsyninger (byggevarer, [[råstoff]], [[halvfabrikata]] osv.) i den vanskelige situasjonen landet var i under og etter [[første verdenskrig]].

== Opprettelsen ==

Krigen hadde ført til vansker for en stor del av industrien, og myndighetene så det som nødvendig å innføre sterkere regulering av produksjon og handel, herunder [[eksport]]. Flere kommisjoner var i virksomhet for å analysere behovet, og i 1916 og 1917 blei det gjort ei rekke lovendringer og innført reguleringer på feltet. [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] oppretta i 1915 et kontor for eksportforbud (5. kontor). Ved [[kongelig resolusjon]] av 28. april 1917 blei det så vedtatt å opprette et eget departement som skulle koordinere de industrielle forsyningene. Departementet blei organisert i tre avdelinger.

== Avdeling I: Industriforsyninga ==

Avdelinga hadde inntil fire underkontorer. ''Industriforsyningskontoret'' regulerte tilførselen til industrien gjennom tiltak som beslagleggelse av råstoffer og andre innsatsvarer, frambringing av [[surrogat]]er, [[prisregulering]] og produksjonsfremmende tiltak. ''Kontoret for eksportforbud'' var en fortsettelse av tilsvarende kontor i Utenriksdepartementet. I tillegg fantes det i 1918 og 1919 et ''varebyttekontor'', som tok seg av ulike sider ved varebyttet med utlandet. ''Ekspedisjonskontoret'', som blei etablert i 1918, hadde – i tillegg til interne administrative oppgaver – ansvaret for [[statistikk]] på feltet.

== Avdeling II: Krigsforsyninga ==

Denne avdelinga hadde særlig ansvar for krigstekniske og beredskapsmessige saker. Den var organisert i tre underkontorer: ''Ingeniørkontoret'', ''det statisiske kontor'' og ''personalkontoret''.

== Avdeling III: Statens brenselsstyre ==

Dette var det tidligere [[Statens ved- og torvkontor]], som før hadde vært underlagt [[Provianteringsdepartementet]]. Avdelinga hadde ei relativt sjølstendig stilling, nærmest som et [[direktorat]] med egen direktør. Avdelinga hadde ansvaret for innenlands anskaffelse av og fordeling av brensel til privat og industriell bruk. (Kjøp fra utlandet sorterte fortsatt under Provianteringsdepartementet, men brenselstyret overtok varene når de kom til Norge.)

Avdelinga hadde tre underkontorer: ''Kontoret for skogsdrift, ved og torv'' (også kalt innkjøpskontoret), ''transportkontoret'', ''regnskapskontoret'' (også kalt hovedkontoret eller salgskontoret) og ''ekspedisjonskontoret''.

Fra februar 1918 ble ledelsen for brenselstyret lagt til generaldirektøren for [[Norges Statsbaner|Statsbanene]].

== Avvikling ==

Industriforsyningsdepartementet blei nedlagt 30. april 1920. Mange midlertidige bestemmelser blei samtidig oppheva, og en del av departementets virksomhet blei avvikla. En del eksportsaker fra avdeling I blei først overført til [[Finansdepartementet]] og fra høsten samme år til Provianteringsdepartementet.

De krigstekniske sakene i avdeling II gikk over til [[Forsvarsdepartementet]], mens [[Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004)|Sosialdepartementet]] overtok saker rundt kontroll av [[teknisk sprit|sprit]] til teknisk bruk. Øvrige importrelaterte saker gikk først til [[Handels- og industridepartementet]], før også disse på høsten blei plassert i Provianteringsdepartementet i ei felles ''avdeling for import og eksport''.

Brenselstyret blei også lagt til Provianteringsdepartementet.

== Direktoratet for industriforsyning ==

Industriforsyningsdepartementet må ikke forveksles med [[Direktoratet for industriforsyning]] (DFI), som i 1939 blei oppretta under [[Forsyningsdepartementet]].

== Se også ==
*[[Liste over Norges industriforsyningsministre]]

== Kilder ==

*Bente Hartviksen i Knut Johannesen m.fl. (red): ''Håndbok for Riksarkivet'', Ad Notam Gyldendal, Oslo 1992

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske departementer]]