Redigerer Indreprodukt

{{referanseløs}}
[[Fil:Scalarproduct.gif|thumb|right|Indreproduktet av to vektorer '''A''' og '''B''' i et [[euklidsk rom]] er projeksjon av den ene på den andre multiplisert med lengden av denne.]]
Et '''indreprodukt''' (eller '''skalarprodukt''' eller '''prikkprodukt''') er en [[Funksjon (matematikk)|funksjon]] som avbilder to [[Vektor (matematikk)|vektorer]] i et [[vektorrom]] inn på en [[skalar]].  Funksjonen er definert slik at den gir et mål for et forhold mellom de to vektorene og gir en generalisering av intuitive geometriske begrep som [[avstand]] og [[vinkel]] også i mer abstrakte vektorrom. Begrepet [[ortogonalitet]] får en naturlig generalisering ved hjelp av indreproduktet. [[Prikkoperator]]en (⋅) brukes som regel for indreprodukt, i motsetning til [[Vektorprodukt|kryssoperatoren]] (×) som pleier brukes for vektorprodukt.

Ved å la indreproduktet generalisere vinkelbegrepet kan en i [[matematikk]] elegant utlede mange grunnleggende resultater for tilsynelatende helt ulike matematiske objekter, basert på de grunnleggende egenskapene til «vinkelmålet». Indreproduktet spiller en viktig rolle i mange deler av matematikk, for eksempel i [[Fourieranalyse]] og i [[approksimasjonsteori]].

Et vektorrom utstyrt med et indreprodukt kalles et '''indreproduktrom'''. Et [[komplett]] indreproduktrom kalles et [[Hilbertrom]].  Navnet ''pre-Hilbertrom'' brukes av og til for et indreproduktrom som ikke er komplett. 

I en del litteratur finner en betegnelsen «prikkprodukt» avgrenset til å gjelde det ''Euklidske indreproduktet''.

== Definisjon ==
Et indreprodukt på et vektorrom <math>V</math> er en funksjon som for ethvert par av vektorer <math>\mathbf{u}</math> og <math>\mathbf{v}</math>
definerer en skalar <math>\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle</math>, slik at funksjonen oppfyller de følgende egenskapene 
for alle vektorer <math>\mathbf{u}</math>, <math>\mathbf{v}</math> og <math>\mathbf{w}</math> i <math>V</math> og alle skalarer <math>k</math>:

* '''Kompleks-konjungert symmetri''': <math>\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle=  \overline{{\langle\mathbf{v},\mathbf{u}\rangle}}</math>
* '''Additivitet''': <math>\langle\mathbf{u}+\mathbf{v},\mathbf{w}\rangle=\langle\mathbf{u},\mathbf{w}\rangle+\langle\mathbf{v},\mathbf{w}\rangle</math>
* '''Homogenitet''': <math>\langle k\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle=k\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle</math>
* '''Positivitet''': <math>\langle\mathbf{u},\mathbf{u}\rangle\geq0</math>, 

og &thinsp; <math>\langle\mathbf{u},\mathbf{u}\rangle=0</math> &thinsp;
hvis og bare hvis '''u''' er [[vektorrom|nullvektoren]] '''0''' = (0,0,...,0).

Definisjonen gjelder for både [[reelt tall|reelle]] og [[komplekst tall|komplekse]] vektorrom.  I symmetriegenskapen inngår definisjonen av [[kompleks konjugasjon]].  

Merk at indreproduktet av en vektor med seg selv <math>\langle\mathbf{u},\mathbf{u}\rangle</math> alltid er reell, slik at bruken av ulikheten i positivitetsegenskapen gir mening.

Ett og samme vektorrom kan utstyres med ulike indreprodukt, og dermed definere et flere uavhengige indreproduktrom med ulik struktur.  Det Euklidske indreproduktet og det vektede Euklidske indreproduktet, omtalt i den påfølgende eksempelsamlingen, er eksempel på dette.

== Egenskaper ==

=== Grunnleggende regneregler ===
Direkte avledet fra aksiomene fremkommer følgende regneregler. La <math>\mathbf{u}</math>, <math>\mathbf{v}</math> og <math>\mathbf{w}</math> være vektorer i <math>V</math> og <math>k</math> være en skalar. Da er:
* <math>\langle\mathbf{0},\mathbf{u}\rangle=\langle\mathbf{u},\mathbf{0}\rangle=0</math>
* <math>\langle\mathbf{u},\mathbf{v}+\mathbf{w}\rangle=\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle+\langle\mathbf{u},\mathbf{w}\rangle</math>
* <math>\langle \mathbf{u},k\mathbf{v}\rangle=k\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle</math>
* <math>\langle\mathbf{u}-\mathbf{v},\mathbf{w}\rangle=\langle\mathbf{u},\mathbf{w}\rangle-\langle\mathbf{v},\mathbf{w}\rangle</math>
* <math>\langle\mathbf{u},\mathbf{v}-\mathbf{w}\rangle=\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle-\langle\mathbf{u},\mathbf{w}\rangle</math>

=== Norm, avstand og vinkler ===
Gitt et indreproduktrom <math>V</math>, så definerer vi [[norm_(matematikk)|normen]] til en vektor <math>\mathbf{u}</math> ved
:<math>\|\mathbf{u}\|=\sqrt{\langle\mathbf{u},\mathbf{u}\rangle}</math>.
Avstanden <math>d(\mathbf{u},\mathbf{v})</math> mellom to vektorer <math>\mathbf{u}</math> og <math>\mathbf{v}</math> settes lik
:<math>d(\mathbf{u},\mathbf{v})=\|\mathbf{u}-\mathbf{v}\|</math>.
Vinkelen <math>\theta</math> mellom to vektorer <math>\mathbf{u}</math> og <math>\mathbf{v}</math> begge ulik <math>\mathbf{0}</math> defineres ved
:<math>\cos\theta=\frac{\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle}{\|\mathbf{u}\|\|\mathbf{v}\|}</math>,
og denne vinkelen er veldefinert på grunn av [[Cauchy&ndash;Schwarz' ulikhet]]. Videre kalles to vektorer <math>\mathbf{u}</math> og <math>\mathbf{v}</math> «ortogonale» dersom <math>\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle=0</math>. Synomyner til ortogonal er «normal» og [[vinkelrett]].

==Relasjon til ytreprodukt==
Hvis u og v er kolonnevektorer:
:<math>\mathbf{u} = \begin{bmatrix}u_1 \\ \vdots \\ u_n \end{bmatrix},~\mathbf{v} = \begin{bmatrix}v_1 \\ \vdots \\ v_n \end{bmatrix}</math>
Da er indre- og ytreproduktene av u og v:
===Indreprodukt===
<math>\mathbf{u}^T\mathbf{v}=\begin{bmatrix}u_1 & \dots & u_n \end{bmatrix} \begin{bmatrix}v_1 \\ \vdots\\ v_n \end{bmatrix} = u_1 v_1 + \dots + u_n v_n</math> (skalar)
===Ytreprodukt===
<math>\mathbf{u}\mathbf{v}^T=\begin{bmatrix}u_1 \\ \vdots \\ u_n \end{bmatrix} \begin{bmatrix}v_1 & \cdots & v_n \end{bmatrix} = \begin{bmatrix}u_1 v_1 & \dots & u_1 v_n \\ \vdots & \ddots & \vdots\\ u_n v_1 & \dots & u_n v_n \end{bmatrix}</math> (matrise)
:Ytreproduktet er også definert hvis u og v har forskjellig antall elementer. Da blir ytreproduktet en ikke-kvadratisk (?) matrise.

== Eksempler ==

=== Euklidske indreprodukt ===
For vektorer <math>\mathbf{u}=(u_1,u_2,\ldots,u_n)</math> og <math>\mathbf{v}=(v_1,v_2,\ldots,v_n)</math> i det
Euklidske n-rommet kan man definere det ''Euklidske indreproduktet'', gitt ved
:<math>\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle=\mathbf{u}\cdot\mathbf{v}=u_1v_1+u_2v_2+\cdots+u_nv_n</math>.
Dersom man tenker på <math>\mathbf{u}</math> og <math>\mathbf{v}</math> som kolonnevektorer, så har man også notasjonen
:<math>\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle=\mathbf{u}^T\mathbf{v}=\begin{bmatrix}u_1&u_2&\cdots&u_n\end{bmatrix}\begin{bmatrix}v_1\\v_2\\\vdots\\v_n\end{bmatrix}</math>.

=== Vektet Euklidsk indreprodukt ===
Dersom <math>A</math> er en [[positivt definitt]] [[symmetrisk matrise|symmetrisk]] <math>n\times n</math> [[matrise]] får man et ''vektet Euklidsk indreprodukt'' for vektorer <math>\mathbf{u}</math> og <math>\mathbf{v}</math> i det Euklidske n-rommet, gitt ved:
:<math>\langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle_A=\mathbf{u}^T A\mathbf{v}</math>.

===Riemannsk geometri===

På en [[mangfoldighet]] med [[Riemanns differensialgeometri|riemannsk geometri]] eksisterer det en [[metrisk tensor]] ''g<sub>&mu;&nu;</sub>''&thinsp; slik at indreproduktet mellom to vektorer '''u''' og '''v''' i samme punkt er gitt som

: <math> \langle\mathbf{u},\mathbf{v}\rangle = \mathbf{u}\cdot\mathbf{v} = g_{\mu\nu}u^\mu v^\nu </math>

når ''u<sup>&mu;</sup>'' og  ''v<sup>&nu;</sup>'' er de [[krumlinjete koordinater|kontravariante]] komponentene til vektorene og man benytter [[Einsteins summekonvensjon]] og summerer over like indekser.

=== Indreprodukt på funksjonsrom ===
På vektorrommet av [[kontinuerlig funksjon|kontinuerlige funksjoner]] definert på et lukket begrenset intervall <math>\left[a,b\right]</math> kan man definere indreproduktet mellom <math>\mathbf{f}=f(x)</math> og <math>\mathbf{g}=g(x)</math> til å være
: <math>\langle \mathbf{f},\mathbf{g}\rangle=\int_a^bf(x)g(x)\;dx</math>

==Se også==
*[[Kryssprodukt]]

==Litteratur==

* G. Fisher, ''Lineare Algebra'', Springer Spektrum, Wiesbaden (2008). ISBN 978-3-658-03944-8.
* M.R. Spiegel, S. Lipschutz and D. Spellman, ''Vector Analysis (Schaum’s Outlines)'', McGraw Hill, New York (2009). ISBN 978-0-07-161545-7.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lineær algebra]]