Redigerer Indre vestfoldmål

{{Infoboks språk
|egetnavn=Bygdemålene i indre Vestfold
|kart=Indre vestfoldmål kart.png
|kartbeskrivelse=Kart over [[Vestfold]]. Det røde området indikerer språkområdet hvor bygdemålene i indre Vestfold snakkes.
|land= {{flagg|Norge|lenke}}
|antall=
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=[[Germanske språk|Germansk]]
|slekt3=[[Nordgermanske språk|Nordgermansk]]
|slekt4=[[Vestnordiske språk|Vestnordisk]]
|slekt5=[[Norsk]]
|slekt6=[[Østlandsk]]
|slekt7=[[Vikværsk]]
|slekt8=[[Vestfoldmål]]
|slekt9='''Indre vestfoldmål'''
|skriftsystem=
|offisielt=[[Tønsberg]], [[Sandefjord]], [[Larvik]] og [[Holmestrand]] kommuner i [[Vestfold]]
|iso1=
|iso2=
|iso3=
|wiki=
|wiktionary=
}}
'''Indre vestfoldmål''' eller '''bygdemålene i indre Vestfold''', lokalt kjent som bl.a. '''andebumål''' i [[Andebu (tettsted)|Andebu]], '''revetalsmål''' i [[Revetal]], '''vålemål''' i [[Våle]] og '''hofmål''' i [[Hof]], er et bygdemål og en underdialekt av [[vestfoldmål]] som snakkes i bygder i indre [[Vestfold]] som [[Andebu (tettsted)|Andebu]], [[Revetal]], [[Svarstad]], [[Kodal]], [[Vivestad]], [[Fon (Vestfold)|Fon]], [[Hof]] og [[Linnestad]]. Det indre vestfoldmålet hører til den [[vikværsk]]e dialektgruppen, med typiske trekk som [[kløyvd infinitiv]] og -ær, -æne-bøying av hankjønnsord i flertall. Dialekten snakkes i den indre delen av et fylke, og kan derfor høres ut som en tradisjonell innlandsdialekt. Dialekten har ord som f.eks. «himu» (hjem), «ho» (hun/den), «mjælk» (melk) og «reinmældt» (renspråklig, snakker flytende).

Det indre vestfoldmålet er en dialekt som ligner på et annet bygdemål i Vestfold, [[tjømemålet]] (øymål) som snakkes på [[Tjøme]] og [[Hvasser]], men det indre vestfoldmålet er oftest litt breiere og mer markant. Det er også lokale variasjoner innen det indre vestfoldmålet, f.eks. i [[Svarstad]], [[Vivestad]] og [[Fon (Vestfold)|Fon]] er dialekta veldig brei og har store likhetstrekk med de [[telemarksmål|telemarkske fjellbygdmålene]], mens i [[Andebu (tettsted)|Andebu]], [[Revetal]] og [[Våle]] har dialekta blitt noe finere de siste årene pga. urbaniseringen av disse tettstedene og nærheten til de 5 Vestfold-byene [[Tønsberg]], [[Sandefjord]], [[Larvik]], [[Horten]] og [[Holmestrand]], og [[Buskerud]]-byen [[Kongsberg]]. Der sier de som regel «ikke/ikkje/inte», «uke/veke», «folk» og «løys» i motsetning til i [[Svarstad]], [[Vivestad]] og [[Fon (Vestfold)|Fon]] hvor de sier «itte», «viku», «følk» og «laus». Variasjonene i det indre vestfoldmålet avhenger som oftest av hvor mye dialekten er påvirka av bymålene rundt, da særlig av dialektene i storbyene Tønsberg og Sandefjord, men også i de mindre byene Larvik, Horten, Holmestrand og Kongsberg. I bynære bygder som Andebu og Revetal er dialekta sterkt påvirka av bymål som [[tønsbergdialekt]] og [[sandefjordsdialekt]] mens i bygdene helt innerst i Vestfold som Svarstad, Fon og Vivestad er dialekta påvirka av bl.a. [[fjellbygdmål]] (midtlandsk) og [[setesdalsk]].

I dag er det indre vestfoldmålet under sterkt press fra de større østlandsmåla rundt [[Oslo]] (via kystbyene i [[Vestfold]]), som de fleste andre dialektene på [[Østlandet]]. I dag snakkes dialekten nesten kun av eldre mennesker, mens de fleste yngre har lagt om til bymål.

I perioden fra [[1900]] til [[1945]] blei [[landsmål]] brukt av noen personer fra disse bygdene, fordi landsmålet var nærere den gamle dialekten i området.

{| class="wikitable"
|+ Kort ordliste over typiske ord og uttrykk på det indre vestfoldmålet (Stor L indikerer tjukk l-lyd)
! Indre vestfoldmål !![[Standard østnorsk]]
|-
| mjælk/mjølk || melk
|-
| reinmældt || renspråklig
|-
| tysj || tenke
|-
| følk || folk
|-
| viku || uke
|-
| hime || hjem
|-
| silju || selje
|-
| snøgg || rask
|-
| gølvu || søle
|-
| huggu || hode
|-
| joLe || jorde
|-
| dynn || dør
|-
| akæ || flytte på seg/kjøre/raske på/lide sakte
|-
| bjønn || bjørn
|-
| ellmørrju || ildmørje, samling av glør
|-
| fyrri || foran/før
|-
| gvile || hvile
|-
| gværrvill || sommerfugl/små sammenraka høyflekker
|-
| hønn || horn
|-
| ivju || evje
|-
| kjørke || kirke
|-
| laue sæ || bade
|-
| naue || ta skade
|-
| omm || ovn
|-
| røyr || rør
|-
| seto || jordet nedenfor fjøset
|-
| spurrning || gåte
|-
| tra || jorde
|-
| tuppe || høne
|-
| tåppe || hane
|-
| ul || hulder
|-
| Vintergatæ || [[Melkeveien]]
|-
| ægg || egg
|-
| øllbågæ || albue
|-
| åkkle || ankel
|}

==Moderne mål i indre Vestfold==
Det typiske i dag er bøyinga av hankjønnsord i flertall (-ær, -æne), men den er også på vikende front. Men dette er ei aktiv form blant dem som bruker den, og [[Neologisme|nyord]] av hankjønn får denne bøyinga, (CD-ær, b'''l'''oggær). Mange faste uttrykk med bevarte gamle former fins: «de' går så de' gviner» (når noe går veldig fort). Diftongen 'ei' er au til en stor del bevart, mens diftongen 'au' som oftest har gått over til 'ævv'. [[Tjukk l]] er bevart, og tjukk l for tidligere 'rð' er til dels bevart. Tre [[Grammatisk kjønn|kjønn]] er bevart.

==Eksempler på indre vestfoldmål==

Dette er et eksempel på varianten av det indre vestfoldmålet som snakkes i [[Fon (Vestfold)|Fon]]:
{{sitat|– En gammæl mann (åttiåring) frå enn a galæne tett ve Jærpekjønn færteller.
De fysste dem jole når linåker’n var framvøks’n åm høst’n var å røske de ta bakken; så var’e te å få fådd de, så te hamre de, så te å få de på kjone å tørke de, så te bryte, te skakæ, te koke å te spinne. Når de blei heklæ, så blei de hør å stru. Så spant nå di hærre spånærkjærringæne så længe di kunne hele, får det var hart å spinne lin. Di værkæ så møe utta både hør å stru at i kunne ha fire å fæmm vevene på blæikæ. – Sjugdommen har kommi ta dè at’i harmistæ linsjurttæ. Ullæ, dænn rimær (d.e. ho blir sveig på kroppen når ein har arbeidt seg sveitt), å dè jør ente line; dæffør hadde vi et ordtøke: «lin te silke å ull te inte,» sae di. – Før i tiæ værkæ di æll tingen, både te gangkleer å sængkleer; men nå må di kjøpe sæ no bålster å tepen å sant. Du tyks væll dè nå, d-er så grusst når kvinnfolkæ går så fine å testasæ; men før i tiæ jikk dem i sine himeverka kleer, ent’n de var søndan eller måndæn; å dem jikk mest i sjørtt å trøie å forkle.}}
{{small|(Hentet fra: Gamalt frå Vestfold I : Bygdemålsprøvor)}}

==Kjente personer som snakker dialekten==
*[[Bjarne Sommerstad]] (1964–), ordfører i tidligere [[Andebu kommune]]
*[[Daniel Gusfre Ims]] (1975–), språkviter, politiker og seksjonssjef i [[Språkrådet]]

==Se også==
*[[Vivestadmål]]
*[[Vestfoldmål]]
*[[Tønsbergdialekt]]
*[[Vikværsk]]

==Litteratur==
*''Andebu [[bygdebok]]'', kulturbindet, red. av dr. philos. Arne Gallis
*''Vestfoldmål: Ord og vendinger fra Andebu'', av Ole Bråvoll (red. av Odd Gallis)
*''[http://xn--vlehistorielag-lib.no/uploads/1/2/4/9/124996694/re_minne_2018_web.pdf Re-minne 2018]'' (PDF), utgitt av Ramnes Historielag og Våle historielag 2018
*''[https://www.nb.no/nbsok/nb/e483a8491042351aa43c3fc50917972b?lang=no#0 Gamalt frå Vestfold. 1 : Bygdemålsprøvor]'', av Vestfoldlaget (Olai Skulerud, Amund Bredesen Larsen og Ragnar Nordby)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Språk i Norge]]
[[Kategori:Andebu]]
[[Kategori:Re]]
[[Kategori:Lardal]]
[[Kategori:Hof]]
[[Kategori:Kultur i Sandefjord]]
[[Kategori:Dialekter i Tønsberg]]
[[Kategori:Kultur i Larvik]]
[[Kategori:Kultur i Holmestrand]]