Redigerer Individ

[[Fil:Sébastien Bourdon - Presumed Portrait of René Descartes - WGA2948.jpg|miniatyr|[[René Descartes]]: ''[[Cogito ergo sum]]'', på norsk «jeg tenker altså er jeg».]]

Et '''individ'''{{efn|av [[latin]] ''individuum'' &#61; «udelelig»<ref>{{Kilde www|url=https://ordbokene.no/bm/26035|tittel=individ|besøksdato=2023-10-15|språk=no|verk=Bokmålsordboka|sitat=av latin individuus ‘udelelig’}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/individ|tittel=individ|besøksdato=2023-10-15|språk=no|verk=Det Norske Akademis ordbok|sitat=via tysk Individuum eller fransk individu, fra latin individuum; av in- og dividuus 'som kan deles'}}</ref>}} er en enkelt [[person]] eller en enkelt [[organisme]], det vil si en unik og mer eller mindre [[Autonomi|autonom]] enhet. I det [[biologi]]ske [[hierarki]]et er individet ett av de mest betydningsfulle nivåene, som ligger mellom [[celle]]n og [[populasjon]]en. (Hos [[encellet organisme|encellede organismer]] er individet per definsjon ensbetydende med [[celle]]n.)

Det er ikke alltid entydig å avgrense et individ. I [[dyrekoloni]]er som hos [[sosialitet|sosiale]] [[insekter]] (for eksempel [[bier]], [[maur]]) kan for eksempel enkeltorganismer ikke overleve uten resten av samfunnet, men har likevel autark atferd og betraktes således vanligvis som enkelte individer. I andre kolonier, for eksempel hos [[mosdyr]] eller [[Polypp (zoologi)|polypper]], kan enkeltorganismene i tillegg være [[genetikk|genetisk]] identiske og opprettholde [[celle|cellulære]] forbindelser mellom organismene, slik at de utgjør [[fysiologi]]ske enheter med naboene. Her kan det være nokså vilkårlig å avgrense enkelte individer. Noen av disse koloniene kan med rette betegnes som [[superorganisme]]r. Det samme gjelder for mange [[planter]] som [[formering|formerer]] seg ved [[knoppskyting]]. Her brukes ofte begrepene [[genet]] (for genetisk avgrensede individer) og [[ramet]] (for fysiologisk avgrensede individer) for å unngå misforståelser.

Hos de fleste dyr, inkludert [[menneske]]t, forekommer ikke slike vanskeligheter. Også [[eneggete tvillinger]] er &ndash;&nbsp;til tross for at de er genetisk identiske&nbsp;&ndash; helt klart to ulike individer, fordi de blir utsatt for ulike [[miljø (psykologi)|miljø]]påvirkninger og kan handle uavhengig. Derimot fins det andre tvilstilfeller. Overgangen mellom [[siamesiske tvillinger]] og [[teratom]]er (svulstaktige dobbeltdannelser av organer) er for eksempel flytende. Likeså er det umulig å angi et nøyaktig tidspunkt for når individualiteten begynner ''i tid''. Spesielt i [[ovipari|ovipar]]e (levendefødende) arter som mennesket blir fosteret gradvis levedyktig, og blir ikke helt uavhengig før (ev. lenge) etter fødselen.

I [[filosofi]]en brukes individbegrepet i en mye videre betydning, se [[partikulare]].

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gracia, Jorge J.E. (1988): ''Individuality: An Essay on the Foundations of Metaphysics''. State University of New York Press.
* Klein, Anne Carolyn (1995): ''Meeting the Great Bliss Queen: Buddhists, Feminists, and the Art of the Self''. {{ISBN|0-8070-7306-7}}.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Tunstad, Erik (8. november 2018): [https://forskning.no/evolusjon-biologi-kommentar/hva-er-et-individ/1257329 «Hva er et individ?»], ''Forskning.no''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biologi]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Identitet]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]