Redigerer Indias annektering av Goa

[[Fil:Administrative map of Goa.png|thumb|Kart over Goa]]
[[File:IN-GDD.svg|thumb|Goa, Damaõ og Diu.,]]
'''Indias annektering av Goa''' (også referert til som ''invasjonen av Goa, frigjøringen av Goa'' og ''den portugisisk-indiske krigen'') var en indisk militær [[invasjon]] av den [[portugisisk]]e kolonien [[Goa]] i 1961, som var en [[enklave]] i [[India]]. 

Annekteringen omfallet alt av det som gjenstod av [[Portugisisk India]]. I tillegg til det relativt store Goa (og den lille øya [[Anjediva]]) var det også [[Daman|Damão]], og [[Diu]] (med [[Gogolá]] og [[Simbor]]). 

[[Dadra og Nagar Haveli|Dadrá e Nagar-Aveli]] hadde India tatt kontrollen med i 1954, de svært mange mindre handelsstedene portugiserne hadde sikret seg på 1500-tallet, var av forskjellige grunner blitt oppgitt på 1600- og 1700-tallet.

Invasjonen, som bar kodenavnet ''Operasjon Vijay'', innebar kombinerte land, sjø – og luftangrep på de forskjellige områder, og de varte i over 36 timer fra den 17. til den 19. desember 1961, og som endte med en avgjørende indisk seier. Den korte krigen gjorde slutt på 451 år med portugisisk kolonistyre i Goa. 34 indere og 31 portugisere ble drept i kampene. 

Inderne benyttet 30 000 soldater under invasjonen, som ble støttet av fly, [[artilleri]] og [[stridsvogn]]er.<ref name=vg1/>

==Reaksjoner==
Den korte krigen fikk blandede reaksjoner verden over, alt fra lovprisning til fordømmelse. I India ble invasjonen sett på som en frigjøring av historisk indisk territorium, mens den i Portugal ble sett på som aggresjon mot det portugiserne selv mente var portugisisk territoriell [[suverenitet]]. Portugal brøt de diplomatiske forbindelser mes India. USA og den vestlige verden fordømte Indias invasjon, mens den fikk forholdsvis sterk støtte av [[Sovjetunionen]] og land i [[Asia]].<ref name="vg1">''Fly, tanks og 30 000 mann'', VG, 18. desember 1961, førstesiden</ref> 

Invasjonen førte til heftige demonstrasjoner mot India i Portugals hovedstad, [[Lisboa]]. «Død over Nehru» og «Goa er vår» var slagord som demonstrantene brukte. Før demonstrasjonene holdt byens ordfører en tale der han på det sterkeste fordømte statsminister Nehrus beslutning om å angripe de portugisiske besittelsene.<ref name=vg2/>

Lisboa gikk inn i en slags spontan landesorg, og julefeiringene ble ekstremt neddempede. Kinoer og teatre stengte. Titusener portugisere fikk i en stillle prosesjon fra rådhuset til katedralen, bærende med seg [[Den hellige Frans Xavier]]s relikvier.<ref>{{Cite magazine |date=29. desember 1961 |title=India: End of an Image |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,827193-2,00.html |archive-url=https://web.archive.org/web/20111120143937/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,827193-2,00.html |url-status=yes |archive-date=20. november 2011 |access-date=8. mai 2015 |magazine=Time |accessdate=2025-01-12 |archivedate=2012-11-06 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121106045915/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,827193-2,00.html }}</ref>

Indias statsminister [[Jawaharlal Nehru]] mottok en del kritikk fra den vestlige verden fordi han tidligere hadde fordømt nasjoner som har brukt makt for å nå sine politiske mål. Hans [[pasifisme|pasifistiske]] stil hadde tidligere ført til at han ble oppfattet som en internasjonal «fredsdue» i vesten.<ref name=vg1/> Det er imidlertid blitt antatt at hans aggressive linje dels skyldes innenrikspolitisk press, særlig fra forsvarsminister [[Krishna Menon]].<ref>VG - Goa har kapitulert (19.12.1961, s.1)</ref> Det nært forestående valget i India har også blitt oppfattet som en medvirkende årsak til at Nehru iverksatte en mer aggressiv politikk i grenseområdene. Både statsministeren og forsvarsministeren hadde sunket i popularitet og invasjonen var noe som skulle bidra til å gjenvinne populariteten.<ref>VG - Etterdønninger fra GOA (23.12.1961, s.7)</ref>

;FN
Like etter krigens slutt fremsatte USA, Storbritannia, Frankrike og Tyrkia et forhandlingsforslag i [[Sikkerhetsrådet]], men Sovjet nedla [[veto]].<ref name=vg2/> Like etter ble det fremsatt et afroasiatisk resolusjonsforslag som la skylden for Goakrigen på Portugal, men dette ble nedstemt av USA.<ref name="vg2">VG - Sovietveto nr. 99 torpederte forhandlingskrav om Goa (19.12.1961, s.4)</ref> Portugals FN-ambassador [[Vasco Vieira Garin]] skapte en opphisset stemning i den indiske leir da han i FN-forsamlingen erklærte at «Goa er en del av Portugal på samme måte som Kashmir er en del av Pakistan».<ref name=vg2/>

;Folkerepublikken Kina
Folkerepublikken kina sendte ambivalente signaler. Forlydender om vestlig kolonialisme, som må bringes til opphør, kom side om side med kommantarer om mulig indisk ekpansjonisme. 

;Pavestolen
Vatikanet holdt seg til de kirklige konsekvenser. Goa var et område der katolisismen stod meget sterkt. Den katolske erkebiskop av Goa og Damaõ og Øst-Indienes Patriark hadde alltid vært en portugisisk født prelat. Da anneksjonen fant sted var [[José Vieira Alvernaz]] denne erkebiskop og patriark, men få dager før hadde Pavestolen utnevnt Dom [[José Pedro da Silva]] til koadjutorerkebiskop med rett tilk å etterfølge  Alvernaz. Etter annekterngien forble Silva i Portugal, og han ble ikke bispeviet (skjønt han i 1965 ble gjort til biskop [[Viseu]] i Portugal i stedet. Alvernaz ftfratrådte og dro til [[Asorene]] dor sin pensjonisttilværelse; han beholdt imidlertid tittelen som Øst-Indienes Patriark frem til 1975, det året Portugal anerkjente 1961-anneksjonene.

Skjønt Vatikanet ikke ytret seg til annekteringen av Goa, utsatte den utnevnelsen av ny leder av kirken i Goa helt til det [[Andre Vatikankonsil]] var i gang i Roma, da mgr. [[Francisco Xavier da Piedade Rebelo]] ble konsekrert til biskop og [[apostolisk vikar]] av Goa i 1963.<ref>{{Cite journal |last=de Souza |first=Teotonio R. |date=Desember 1986 |title=Unless Ye Become Like Children... |url=http://www.goacom.com/the-catholic-church-in-goa |journal=[[Goa Today]] |access-date=30. september 2015 |archive-date=26. juli 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150726170808/http://www.goacom.com/the-catholic-church-in-goa |url-status=dead |accessdate=2025-01-12 |archivedate=2015-07-26 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150726170808/http://www.goacom.com/the-catholic-church-in-goa }}</ref><ref>Teotonio R. de Souza: ''Goa to Me'', New Delhi: Concept Publ. Co., 1994 ({{ISBN|8170225043}}) {{Cite web |title=Goacom – Timelines |url=http://www.goacom.com/culture/biographies/tdesbio.html |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20110517122848/http://www.goacom.com/culture/biographies/tdesbio.html |archive-date=17. mai 2011 |access-date=2. februar 2010 |df=dmy}}</ref> Han ble etterfulgt av [[Raul Nicolau Gonçalves]] i 1972, som ble den første lokalt fødte patriark i 1978.<ref>{{Cite web |last=Costa |first=Cosme Jose |date=21. desember 2014 |title=Reminiscences Of Goa's Liberation |url=http://www.heraldgoa.in/Review/Reminiscences-Of-Goa%E2%80%99s-Liberation/82454.html |access-date=30. september 2015 |website=[[O Heraldo]] |location=Goa |archive-date=1. oktober 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151001215347/http://www.heraldgoa.in/Review/Reminiscences-Of-Goa%E2%80%99s-Liberation/82454.html |url-status=live }}</ref>

==Bakgrunn for annekteringen==
Goa var verdens eldste [[koloni]] i 1961. Den hadde da tilhørt Portugal siden 1510 — de siste femten årene som «en integrert del av Portugal». Goa var et av tre små områder som Portugal hadde på vestkysten av India. De to andre var [[Diu]] og [[Daman|Damão]]. Det bodde ca 600 000 mennesker i Goa i 1961, nesten 40 % av dem var katolikker mot ca. 60 % hinduer. Helt siden India ble selvstendig har det krevd at Portugal i likhet med Storbritannia og Frankrike skulle se «realiteten i øynene» og trekke seg ut av det de anså som sine indiske områder. Portugal hadde blankt avvist disse krav og eventuelle forhandlinger om Goas fremtidige status.<ref>VG - Innbitt krangel om verdens eldste koloni (16.12.1961, s.4)</ref>

Striden rundt Goa startet allerede i 1954 og i 1955 gikk rundt 2000 indiske demonstranter over grensen til kolonien for å kreve at Goa skulle innlemmes i India. Dagen etter skjøt portugisiske politifolk mot demonstrantene og drepte minst 13 av dem. Hendelsen førte til at det ble rettet forholdsvis mye kritikk mot de portugisiske grensepolitiets fremtreden, også fra land som ikke støttet Indias krav.<ref>VG - DEMONSTRASJONENE I GOA: ULTIMATUM TIL PORTUGAL (16.8.1955, forside) «Nøytrale diplomater i New Delhi
gir uttrykk for sin forbauselse over det portugisiske grensepolitiets opptreden og sier bla. at det er meningsløst at en slik demonstrasjon stal utarte til et blodbad.

Selv representanter for stater som vanligvis ikke støtter det indiske kravet på Goa, uttaler nå at de portugisiske myndighetenes opptreden kommer til å tvinge frem en løsning av konflikten»</ref> Noen dager senere brøt to landene de [[diplomati]]ske forholdene med hverandre.<ref>VG - Portugal bryter med India 819.8.1955, forsiden</ref>

India hevdet at foranledningen for krigen var portugisiske provokasjoner med skyting mot indere utenfor Goa. Portugals FN-ambassadør [[Vasco Vieira Garin]] hevdet noen dager før det at India hadde startet en aggressiv og imperialistisk politikk overfor Goa, og de forsøkte å skape uro omkring Goa ved å provosere episoder som de senere gir portugiserne skylden for.<ref>VG - Goa: Portugal frykter indisk angrep (12.12.1961, s.4)</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konflikter]]
[[kategori:Indias historie]]
[[kategori:Kriger med deltagelse av Portugal]]
[[Kategori:Konflikter i 1961]]