Redigerer Inanna

[[Fil:Marriage of Inanna and Dumuzi.png|thumb|Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur.]]
'''Inanna''' ([[kileskrift]] [[Fil:B010ellst.png|100x20px|DINGIR]][[Fil:B153ellst.png|100x20px|INANNA]]) var en [[sumer]]isk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig. Alternative navn var ''Innin, Ennin, Ninnin, Ninni, Ninanna, Ninnar, Innina, Ennina, Irnina, Innini, Nana'' og ''Nin'', antagelig avledet fra tidligere ''Nin-ana'', «Himmelens frue».<ref>Gelb, I. J.: «The Name of the Goddess Innin», ''Journal of Near Eastern Studies'', Vol. 19, No. 2 (Apr., 1960), ss. 72-79, fremmet forslaget at den eldste formen er Innin (<sup>D</sup>INNIN) og at Ninni, Nin-anna og Irnina er andre uavhengige gudinner.</ref> Hennes [[akkadisk]]e motpart er [[Ishtar]].

== Karaktertrekk ==
I [[sumerisk mytologi]] ble hun regnet som gudinne for både seksualitet og krigføring.<ref>«Hun fører forvirring og kaos mot de som er ulydige mot henne, raskt nedslakting og egger til tilintetgjørende oversvømmelser, kledd i skrekkinnjagende stråleglans. Det er hennes spill som fører til at konflikt og krig raskt kommer i gang, utrettelig, fester på sine sandaler», oversettelse fra ''Electronic Text Corpus of Sumerian Literature (ETCSL)'': t.4.07.3. Se lenke til ETCSL</ref> I en av hymnene til hennes ære het det: «Når tjenerne slipper sine flokker løs, og når kveg og får blir ledet tilbake til fjøsene sine, da bærer du, høyaktede frue, i likhet med den navnløse fattige, kun et eneste plagg. Den prostituertes perler ligger om din hals, og du er troende til å fange inn en mann rett fra hans taverna».<ref>«Når tjenerne løsner flokken og når krøtter og sauer kommer tilbake til båsen og innhegningen, da, min frue, som de navnløse fattige, du bærer kun et enkelt klede. Den prostituertes perler er tvinnet rundt nakken, og du vil antagelig fange en mann fra vertshuset. Når du haster for å omfavne din ektefelle Dumuzi, Inana, da deler syv paranymfer soverommet med deg.» Oversettelse fra ETCSL: t.4.07.4</ref> Til tross for at hun ble forbundet med parring og fruktbarhet for såvel dyr som mennesker var Inanna ikke en [[Matriarkat|modergudinne]], og ble sjelden assosiert med barnefødsler.<ref>Fiore, Silvestro: ''Voices From the Clay: the development of Assyro-Babylonian Literature''. University of Oklahoma Press, Norman, 1965.</ref> Inanna ble ellers også knyttet til [[regn]] og [[storm]]er og til planeten [[Venus]].<ref>Jacobsen, Thorkild. The Treasures of Darkness: a History of Mesopotamian Religion. [[Yale University Press]], New Haven and London, 1976.</ref>

== Opprinnelse ==

Så tidlig som Uruk-perioden (ca. 4000 til 3100 f.Kr.) ble Inanna ansett for å ha en særlig tilknytning til byen [[Uruk]]. På den berømte Uruk-vasen, som ble funnet i et lager av kultobjekter fra den [[arkeologi]]ske periodeinndelingen Uruk III, er det bilde av en rekke nakne menn som bærer blant annet skåler, beholdere og kurver følt med markens grøde. Mennene som det er bilde av på vasen fører [[sau]]er og [[geit]]er frem til en kvinne som står vendt mot herskeren, utsmykket og kledd for et [[Hellig bryllup|hellig ekteskap]], og oppvartet av en tjener. Den kvinnelige figuren holdt symbolet av to vridde halmstrå på dørstokken som signaliserte at Inanna sto bak henne, mens en mannlig figur holdt en boks og en stabel med skåler, et senere kileskrifttegn for ''En'' (se bilde) ga betydningen av en høyesteprest av tempelet.

Inanna har en framtredende plass i en av de tidligste [[legende]]r, ''[[Enmerkar og herren av Aratta]]'', i noe som minner om rollen som en «kongemaker», overførte hennes personlige bosted og gunst, og således overherredømme fra [[Aratta]]s konge og til Uruk.

Segltrykk fra [[Jemdet Nasr]]-perioden (3100-2900 f.Kr.) viste en ubevegelig sekvens av bysymboler, blant annet de til [[Ur (Mesopotamia)|Ur]], [[Larsa]], [[Zabalam]], [[Urum]], [[Arina]], og sannsynligvis [[Kesh]]. Det er sannsynlig at denne listen reflekterer en rapport av bidrag til Inanna ved Uruk fra byene som støttet hennes kult. Et større antall tilsvarende segler har blitt funnet fra den noe senere perioden [[Sumers historie|Tidlig dynastisk]] I-fase ved [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] i en noe annen orden, kombinert med rosettsymbolet til Inanna og som tydelig var benyttet for denne hensikten. De hadde blitt brukt til å låse lagerrom for å oppbevare materialer avsett for hennes kult.<ref>Van der Mierop, Marc, (2007): «A History of the Ancient Near East: 3,000-323 BC» (Blackwell)</ref>

Inannas navn er vanligvis avledet fra Nin-anna, «himmelens frue» (fra [[Sumerisk språk|sumeriske]] NIN, «frue» eller «dronning», og AN, «himmel»).<ref>Wolkstein, Diane & Noah Kramer, Samuel: «Inanna: Queen of Heaven and Earth», Harper Perennial, 1983</ref> I diskusjonen av tolkningen av kileskriften har en del tidlige assyriologer foreslått at Inanna kan ha vært den opprinnelige «før-eufratiske»<ref>Før-eufratiske språk = et antatt underlagsspråk fra den tiden da [[Jordbrukets historie|jordbruk]] ble innført i sørlige [[Irak]] i den tidlige Ubaid-perioden (5300-4700 f.Kr.).</ref>, muligens beslektet med den [[Hurritter|hurrittiske]] modergudinne [[Hannahannah]], akseptert kun i senere tid inn i den sumerske gudeverden, en ide støttet av hennes ungdommelighet, og at i motsetningen til andre sumerske guddommer, hun hadde i begynnelsen ingen bestemte ansvarsområder.<ref>Harris, Rivkah (1991): «Inanna-Ishtar as Paradox and a Coincidence of Opposites». ''History of Religions'', Vol. 30, No. 3 (Feb., 1991), ss. 261-278</ref> Tanken eller spekulasjonen at de var et før-eufratisk underlagsspråk i sør i tiden før [[sumerisk språk]] er ikke i utstrakt grad støttet av moderne [[assyriolog]]er.<ref>Rubio, Gonzalo (1999): «On the Alleged Pre-Sumerian Substratum». ''[[Journal of Cuneiform Studies]]'', Vol. 51, 1999, ss. 1-16</ref>

== Dyrkelse ==
[[Fil:Meso2mil.JPG|thumb|Mesopotamia på 2000-tallet f.Kr.]]
Mellom elvene [[Tigris]] og [[Eufrat]] var det mange helligdommer og templer dedikert til Inanna. Eanna-tampelet, navnet betyr «himmelens hus» eller «huset til An»<ref>é-an-na = helligdom ('hus' + 'Himmel'[='An'] + genitive) [John Halloran's Sumerian Lexicon v. 3.0 - se lenke nedenfor]</ref>, lå i Uruk, dagens [[Warka]], og [[bibelen]]s Erek.<ref>Bibelen.no: [http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=GEN&chapter=10&verse=10#8 Første Mosebok, 10,10] {{Wayback|url=http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=GEN&chapter=10&verse=10#8 |date=20050313184710 }}: «Først rådde han over Babel, Erek, Akkad og Kalne i Sinear-landet.»</ref> Dette tempelet var det største av disse. Guden for denne byen på 4000-tallet f.Kr. var antagelig opprinnelig An. Etter at tempelet ble dedikert Inanna synes det som om det huset prestinner for gudinnen. Høyesteprestinnen ville velge en ung mann til sitt sengeleie som representerte eller symboliserte hyrden [[Dumuzid]], Inannas [[mytologi]]ske ektefelle, i et [[hieros gamos]] eller [[hellig bryllup]], feiret i løpet av den årlige [[Akitu]]-seremonien (nyttårsfeiring) om vårens [[jevndøgn]]. I senere sumersk historie (ved slutten av 3000-tallet) etablerte kongene deres berettigelse og legitimitet ved å ta den symbolske plassen for Dumuzid i tempelet i løpet av en natt ved nyttårsfeiringen.

== Ikonografi (billedtolkning) ==
Inannas symbol var en åttekantet [[stjerne]] eller [[rosett]] og ble assosiert med [[løve]]r – selv da et symbol på makt – og ble hyppig avbildet stående med ryggen mot to løvinner. Hennes kileskrifttegn var en krokformet vridd knute av halmstrå, representert på dørstolpene til lagerhusene. [[Ideogram]]met var såledet også et fruktbarhetssymbol.<ref name="Jacobsen, Thorkild 1976">Jacobsen, Thorkild: ''The treasures of darkness: a history of Mesopotamian religion''. Yale University Press, New Haven and London, 1976.</ref>

== Mytene ==
=== Inanna og det hellige dekret ===
I henhold til en mytologisk fortelling [[Luring|lurte]] Inanna guden for [[kultur]]en, [[Enki]], som ble dyrket i byen [[Eridu]], til å gi henne «Me». «Me» representerte alt fra sannhet til [[tekstilvev|veving]] til [[prostitusjon]], og var en form for guddommelig dekret, fundamentale for den sumeriske forståelsen av forholdet mellom menneskeheten og gudene.

Inanna reiste til Enkis by Eridu og drakk ham full, hun fikk ham til å gi henne hundrevis – det nøyaktige antallet er gått tapt, ettersom teksten er brutt av steintavlene – av «Me» som hun tok til sin by Uruk. Da Enki ble edruelig igjen sendte han en mektig ''abgallu'' ([[sjøuhyre]], fra ''ab'' = sjø eller innsjø; + ''gal'' = stor; + ''lu'' = mann) for å stoppe hennes skip mens den seilte elven Eufrat og skaffe gaven tilbake igjen, men hun slapp unna. Fortellingen kan representere den historiske overføringen av makt fra Eridu til Uruk. 

=== Inannas nedstigning til underverden ===
[[Fil:Pendant EN Louvre AO7702.jpg|thumb|Hengende ornament som har tegnet ''EN'' i betydningen «herre» eller «mester»; emblem for gudinnen Inanna. Kalkstein, antagelig fra Uruk, ca. 3000 f.Kr. Department of Oriental Antiquities, Richelieu, Frankrike.]]
[[Myte]]n om Inannas nedstigning til [[underverden]]en gjelder som den eldst bevarte i [[sjanger]]en «reiser til det hinsidige», og danner en slags litterær [[arketype]] for et utall tilsvarende beretninger i [[jødisk]], [[kristen]], [[Gnostisisme|gnostisk]] og [[islam]]sk tradisjon.<ref>Jørgen Hansen: ''Englene og al deres væsen'' (s. 42-3), forlaget Gyldendal, København 1996, ISBN 87-00-12114-2</ref> I [[Sumer]] var underverdenen et tørt, mørkt sted, «landet som ingen vender tilbake fra»; bolig for avdøde helter og vanlige mennesker om hverandre. Avhengig av sin oppførsel kunne de få bedre behandling eller posisjoner i underverden.

Myten nevner ikke hvilket ærend Inanna hadde i underverdenen. Selv oppgir hun til underverdenens portvokter at hun ønsker å overvære sin svoger Gud-gal-anas begravelsesritualer. Imidlertid kan dette være et listig påfunn for å dekke over hennes egentlige hensikt, som vi ikke kjenner. [[Ereškigal]] (''Ereš'' = dronning, frue; ''Ki'' = jord, ''Gal'' = stor), underverdenens dronning og Inannas søster, kan ha mistenkt hennes egentlige hensikter, noe som kan forklare hennes oppførsel overfor Inanna.

Før Inanna drar, befaler hun sin prestinne Ninshubur (eller Nincurba) å be gudene [[Enlil]], [[Nanna-Suen]], og [[Enki]] om å berge henne om hun ikke er kommet tilbake i løpet av tre dager. Inanna kler seg omhyggelig før besøket med en [[turban]], en [[parykk]], et halssmykke med en edelsten av [[lapis lazuli]], en pala-kjole,<ref>{{Kilde www |url=http://www.piney.com/InanasDescNether.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-01-25 |arkiv-dato=2011-09-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110916063733/http://www.piney.com/InanasDescNether.html |url-status=død }}</ref> [[maskara]], bryststykke, en gullring på hånden, og hun holdt en målestav med en lapis lazuli på. Kanskje hennes klesdrakt, uegnet for begravelse, sammen med hennes hovmodige oppførsel gjorde Ereškigal mistenksom.<ref>Kilmer, Anne Draffkorn: «How was Queen Ereshkigal tricked? A new interpretation of the Descent of Ishtar». ''Ugarit-Forschungen'' 3 1971, ss. 299-309</ref>

Portvokteren, som følger Ereškigals instruksjoner, forteller Inanna at før hun får komme inn, må hun gi fra seg staven sin. Hun spør hvorfor, og får til svar at slik er skikken i underverdenen. Hun adlyder og slipper inn. Hun passerer gjennom hele syv porter, og ved hver må hun levere fra seg en gjenstand som [[toll]] til portvakten. I sumerisk mytologi forutsatte en del begravelsesritualer at den døde ble begravd med gaver til portvokterne og underverdenens dommere for å vinne deres gunst. Gjenstander kunne også være beregnet som [[amulett]] eller beskyttelse, slik at for hver gjenstand som ble fratatt Inanna, ble hun mer sårbar. Da hun stod foran sin søster, var hun helt naken. 

:''«Hun fikk deretter sin søster Ereškigal til reiste seg fra tronen og tok selv plassen. Annunaki, de syv dommerne, avga sin dom mot henne. De så på henne – det var dødens åsyn. De snakket til henne – det var angerens tale. De ropte til henne – det var et rop av tung skyld. Den ulykkelige kvinne ble forvandlet til et lik, og liket ble hengt på en krok.»''

Ereškigals hat til Inanna kan ha blitt gjengitt i noen få andre myter. Ereškigal betraktes som en form for tilfeldig ulykkesfugl. Hun kan ikke forlate sitt rike i underverdenen for å være sammen med andre guder. Heller ikke kan de besøke henne i underverdenen. Inanna symboliserte kjærlighet og fruktbarhet, Ereškigals motpoler.

Tre dager og tre netter går, og Ninshubur følger Inannas instruksjoner ved å gå til Enlils, Nannas og Enkis templer og be om at de redder kjærlighetsgudinnen. De to første nekter og sier at det er hennes eget problem, men Enki blir dypt bekymret og lover å hjelpe. Av skitten under neglene sine skaper han to kjønnsløse vesener som verken er hun eller han, og kaller dem ''gala-tura'' og ''kur-jara'' (Kalaturru og Kurgarru). Han instruerer dem i å formilde Ereškigal. Om de blir spurt om hva de ønsker, skal de be om Inannas lik og dynke det med «livets mat og vann», som de skal stenke på den døde Inanna seksti ganger. Da vil hun våkne til live igjen. De sendes av sted «flygende som [[flue]]r».

Alt forløper som Enki forutsa, men før Inanna får komme opp i lyset igjen, må hun som erstatning bringe underverdenen en stedfortreder. Med en skare [[demon]]er, ''galla'', begir hun seg på leting. Demonene foreslår Ninshubur, men slik vil ikke Inanna lønne hennes trofasthet. Deretter kommer de til Cara, Inannas sminkøse, som sørger over Inannas forsvinning. Demonene tilbyr å ta henne, men Inanna nekter, og det gjør hun også da de vil ta Lulal, som de også finner i sorg. 

Til sist kommer de til det store epletreet på Kulaba-sletten,<ref>{{kilde www |url=http://www.earth-history.com/Sumer/inana-descent-netherworld.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-01-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101223034332/http://www.earth-history.com/Sumer/inana-descent-netherworld.htm |arkivdato=2010-12-23 }}</ref> og får øye på Dumuzi, hennes ektefelle, som sitter fornøyd på tronen, uten sørgeklær og uten tegn til å savne Inanna. Hun sier da at ham kan de ta. 

Dumuzi forsøker å flykte, men en flue forteller Inanna og demonene hvor han gjemmer seg. Myten, som tilsynelatende bare er et fragment av et større verk, slutter med at Dumuzi etter noen forgjeves fluktforsøk føres ned i underverdenen. Senere versjoner fokuserer på hans skjebne. Da er det ikke lenger Inannas død, men Dumuzis forsvinning som fører til en fruktbarhetskrise i verden. Dette løser seg først etter opprettelsen av en avtale om at Dumuzi tilbringer halve året i underverdenen. Så får han vende tilbake i årets andre halvdel, mot at hans søster tar hans plass i underverdenen. Dermed blir Dumuzi, bedre kjent under sitt babylonske navn Tammuz, prototypen for alle de andre nærorientalske gudene som dør og gjenoppstår.<ref>Jørgen Hansen: ''Englene og al deres væsen'' (s. 44)</ref>

== Tolkning av myten om Inannas nedstigning ==
Inannas tredagers nedstigning til underverdenen kan kanskje knyttes til hennes opprinnelse som månegudinne, ettersom [[månen]] er mørk i tre dager før den begynner å vokse igjen. Mytens alder knyttes til den årlige Akitu-feiringen på en tid da [[solen]]s lys formørket stjernebildet [[Taurus]], dengang kjent som Gugalanna («Himmelens store okse»). Inanna oppgav som grunn for å stige ned i underverdenen at hun ville trøste sin sørgende søster, som nettopp var blitt enke.

Inanna var gudinne for kjærlighet og fruktbarhet. Da hun steg ned i underverdenen, slo avlingene feil, og husdyrene sluttet å formere seg. Hennes død tilsvarte vinteren når naturen ligger «død». Mytetolkeren og forfatteren Diane Wolksteins versjon<ref>''Inanna, Queen of Heaven and Earth'', 1983</ref> foreslår at de to skapningene som Enki skaper av skitten under neglene sine, og sender for å fri Inanna fra underverdenen, symboliserer [[vann]] og [[gjødsel]] som er nødvendige for plantenes trivsel. Inannas gjenfødsel symboliserer naturens gjenoppvåkning.

I det babylonske Mesopotamia ble Dumuzis akkadiske navn Tammuz opptatt i [[jødisk mytologi]] i løpet av jødenes babylonske eksil. I så vel den babylonske som den hebraiske [[kalender]]en er Tammuz navnet på den fjerde måneden der det er [[solverv]], når solens kraft dreper vekstene, og innhøstingen begynner. Det er også da solen snur. I perioden fra juli til slutten av desember er det Geštianna (= «Druens Inanna», Dumuzis søster) som lever, mens Dumuzi er død; og i perioden fra januar til slutten av juni er Dumuzi tibake, mens Geštianna oppholder seg i underverdenen. Hvert [[vintersolverv]] fornyer solen seg. Dyrking og innhøsting av druer og korn skjedde i seksmåneders sykluser.

Fortellingen om Inanna og Dumuzi er i slekt med mytene knyttet til [[Kybele]] og [[Attis]], [[Afrodite]] og [[Adonis]], [[Demeter]] og [[Persefone]], [[Hadad]] og [[Adad]], [[Osiris]] og [[Isis]], og knyttet til fortellingen om [[Nanna (månegud)|Nanna]]. Samtlige dreier seg om en ung gud eller gudinne, og en sørgende mor eller ektefelle.

Mens myten om Inannas nedstigning til de døde og hennes forhold til Dumuzi/Tammuz minner om mytene knyttet til de førnevnte mytologiske parene, særlig Kybele og Attis, er Inanna unik i den forstand at hun ikke er noen morsfigur. Hennes egenskaper (hun er lunefull, ustadig og knyttet til krig og strid) skiller seg spesielt fra Isis'. Den egyptiske Isis-kulten i det [[Hellenisme|hellenistiske]] [[Alexandria]] og andre steder i [[Romerriket]] hadde mye til felles med den senere [[jomfru Maria]]-kulten. Oldtidens mesopotamiere så ikke Inanna som det feminine eller som ektefelle og mor. Andre gudinner stod for disse egenskapene.<ref>Frymer-Kenskey, 49</ref> Tikva Frymer-Kenskey i hennes bok ''In the Wake of the Goddesses'' undersøker Inanna-mytene og hevder at «Det er betydningsfullt at hovedfiguren i dette drama ikke er en «fruktbarhets-» eller «modergudinne». Isteden involverer ritualet [om ''hieros gamos'', hellig bryllup] en seksuell forening med gudinnen som representerer den lysten som gjør denne foreningen mulig».<ref>Frymer-Kenskey, side 56</ref> Mens en del tekster nevner Inanna som mor til et par kalt Shara og Lulal, er hennes identitet i det meste av den bevarte mytologien uavhengig av hennes egenskaper som mor. Hun forblir hovedsakelig barnløs.<ref>Frymer-Kenskey, side 27</ref> Inanna står for kjønnsdriften som er vesentlig for verdens fortsettelse.

Den [[Det akkadiske rike|akkadiske]] prestinnen og dikteren [[Enheduanna]] sier at Inanna er «den mektigste blant de store guder», ettersom hun «gjør deres kjennelser endelige».<ref>Enheduanna, ss. 4-9</ref> Andre guder og gudinner kan rangere over henne, men det er Inanna som har siste ord, siden det er hun gjør deres hellige vilje kjent blant menneskene. Hun er kraften bak handling og endring, en dynamisk strøm gjennom menneskehetens anliggender.

Mens mytologien rundt Inannas ekteskap til Dumuzi viser den sensuelle siden av denne kosmiske kraften, er hun ofte en fryktinngytende gudinne full av vrede og hevngjerrighet. Enheduanna sier at de som tør å avvise henne vil bli ødelagt, deres land forbannet og ufruktbart, elvene vil renne tykke av [[blod]].<ref>Enheduanna, ss. 1-19</ref> [[Gilgamesj]] opplever hennes vrede etter å ha avvist hennes tilnærmelser og ydmyket henne ved å kalle henne en «sko som mangler eierens fot» og andre fornærmelser.<ref>Mitchell, s. 132</ref> Han forteller om de ufortjente tingene som hun har gjort mot et halvt dusin av sine elskere, siterer fra kjente myter, og myter som har gått tapt i historiens løp: Hun forlater en for å dø fordi hun er gått lei av ham, forvandler en gartner til en [[frosk]], gjør hyrden til en [[ulv]] osv. «Din pris er for høy,» slår Gilgamesj fast for å unngå samme skjebne, men må senere unngjelde for å ha avvist henne, da hans sjelevenn Enkidu til gjengjeld blir drept.<ref>Mitchell, s. 133</ref> Selv Dumuzi/Tammuz får hennes vrede å føle da han må ta hennes plass i underverdenen. Det går stadig hennes elskere ille, og de som nekter å ære henne, omkommer i krig og av sult. I like stor grad som hun er kjønnsdriftens gudinne, står hun for raseri, styrke og rå makt.

Fortellingen om Inannas nedstigning til underverden var kjent i hele oldtidens verden. I [[Esekiel]] 8:14 hudfletter [[profet]]en kvinnene i [[Jerusalem]] for å delta i hennes kult.<ref>Fulco</ref>

== Beslektede guddommer ==
Inanna er datteren av måneguden [[Nanna (månegud)|Nanna]], og søster til solguden [[Utu]] og regnguden [[Ishkur]]<ref name="Jacobsen, Thorkild 1976"/>. Hennes søster er [[Ereškigal]], dronning av underverden.

Som gudinne for planeten Venus ble Ianna identifisert av akkadierne med deres egen guddom for Venus – som kan ha vært av hankjønn.<ref>Deutch, Yvonne (red): ''Man, Myth and Magic''. New York : Marshall Cavendish, 1985.</ref> Selv om det akkadiske navnet for guddommen var [[Ishtar]] benyttet akkadierne [[sumerisk språk]] som et religiøst språk og deres hymner var også sumerisk og hennes navn derfor også Inanna. 

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''[[Gilgamesh]] og [[Atrahasis]]''. Oversatt av Jens Braarvig, Tor Åge Bringsværd og Rolf Furuli. Bokklubben, 2001. (Verdens hellige skrifter; 7) ISBN 978-82-525-4106-9
* ''Inanna : himmelens og jordens dronning''. Til norsk ved [[Terje Johanssen]] etter [[Diane Wolkstein]] og [[Noah Kramer]]s bok. Gyldendal, 2000. ISBN 82-05-27096-1
* ''Til Inanna : prinsesse [[Enheduanna]]s dikt til gudinnen Inanna fra 2200-tallet før Kristus''. Basert på [[Diane Wolkstein]]s tekstredigering; gjendiktet fra sumerisk av [[Jens Braarvig]] og [[Erling Kittelsen]]. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-18893-1
* Flere av de samme tekstene finnes i antologien ''[[Sumeriske skrifter]]'', 2006.

*[https://web.archive.org/web/20081030024213/http://www-etcsl.orient.ox.ac.uk/section1/tr141.htm Inana's descent to the nether world: oversettelse til engelsk]. The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature.  University of Oxford Library.
*Frymer-Kensky,Tikva: ''In the Wake of the Goddesses.''  New York: MacMillan, 1992.
*Fulco, William J., S.J.: «Inanna». I [[Mircea Eliade|Eliade, Mircea]], red., ''The Encyclopedia of Religion.'' New York: Macmillan Group, 1987. Vol. 7, 145-146.
*Jacobsen, Thorkild: ''The treasures of darkness: a history of Mesopotamian religion''. Yale University Press, New Haven and London, 1976.
*[[Enheduanna]]: «[https://web.archive.org/web/20090113044504/http://www-etcsl.orient.ox.ac.uk/section4/tr4072.htm The Exaltation of Inanna (Inanna B): Oversettelse]». The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature. University of Oxford Library, 2004.
* Black, Jeremy; Cunningham, Graham; Robson, Eleanor; & Zólyomi, Gábor (2004): ''The Literature of Ancient Sumer'' (Oxford University Press) ISBN 0-19-926311-6

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20081210062657/http://www-etcsl.orient.ox.ac.uk/ The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature]
* Halloran, John A.: [http://www.sumerian.org/sumerlex.htm Sumerian Lexicon Version 3.0]
* [https://web.archive.org/web/20060206045030/http://oi.uchicago.edu/OI/IS/SANDERS/PHOTOS/meso_map.html Klikkbart kart over Mesopotamia]

{{portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mesopotamiske guddommer]] 
[[Kategori:Krigsgudinner]]
[[Kategori:Kjærlighets- og vellystgudinner]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]