Redigerer Immunologi

[[Fil:Edward Jenner.jpg|thumb|Edward Jenner, som regnes for å være immunologiens far.]]
'''Immunologi''' er læren om immunforsvaret, og dets reaksjon på smittestoffer, og når immunforsvaret ikke fungerer som det skal (for eksempel [[autoimmune sykdommer]], [[allergi]]er og avvisning av [[organtransplantasjon|transplanterte organer]]).

==Beskrivelse==
Immunologisk forskning dreier seg ikke bare om å forstå hvordan immunsystemet fungerer. Dette er fortsatt et viktig aspekt, men det følges også av et ønske om å kunne påvirke og utnytte immunresponsen slik at vi blir i bedre stand til å forsvare oss mot sykdom. Denne kunnskapen ser vi nå muligheter for å utnytte, både til å yte enda bedre beskyttelse, men også til å dempe virkningen av en overaktiv immunrespons. Dette siste er for eksempel tilfelle ved forskjellige [[Autoimmun sykdom|autoimmune sykdommer]] som [[leddgikt]], [[multippel sklerose]] med flere.

Immunforsvaret kan deles inn i to deler – [[Det uspesifikke immunforsvar|det uspesifikke eller medfødte]] forsvaret, og [[det adaptive immunforsvar|det adaptive eller ervervede]] forsvaret.

=== Det uspesifikke immunforsvar ===
[[Det uspesifikke immunforsvar]]et består dels av fysiske og kjemiske barrierer, som [[hud]]en og substanser som gjør at [[mikroorganisme]]r ikke trives. Det består også av [[fagocytt]]er – [[makrofag]]er og [[granulocytt]]er – og av [[NK-celler]]. Det naturlige forsvaret går inn i et tidlig forsvar ved en [[infeksjon]], og er ikke spesifikt mot forskjellige sykdomsfremkallende [[virus]] eller [[bakterier]]. Det naturlige forsvaret har ikke hukommelse og kan ikke oppøves til å bli bedre til å bekjempe visse sykdommer.

=== Det adaptive immunforsvar ===
[[Det adaptive immunforsvar]]et stimuleres ved [[eksponering (medisin)|eksponering]] overfor for eksempel spesielle [[virus]] eller [[bakterier]]. Dette forsvaret er ikke til stede fra begynnelsen, men bygges opp etter eksponering for det sykdomsfremkallende: derfor kalles det adaptivt. Det består først og fremst av [[T-celle]]r (T-lymfocytter) og av [[B-celle]]r (B-lymfocytler). De sistnevnte produserer [[antistoffer]] som reagerer og nøytraliserar det fremmende materialet – [[antigen]]et. Det adaptive forsvaret har en hukommelse (permanent, langtids- eller korttidsvirkende) som gjør at kjenner igjen antigenet og kan reagere raskere andre gang kroppen eksponeres.

Man kan sia at det er [[immunforsvaret]] som avgjør hva som tilhører kroppen og hva som er fremmeddtogger eller -objektet som kroppen skal forsvares mot. 

Abnormaliteter i immunforsvaret kan føre til at antistoffer utvikles mot noe i kroppen selv, noe som resulterar i [[autoimmune sykdommer]].

== Typer av immunreaksjoner ==
* Type I: hypersensivitet (for eksempel [[allergi]]). Kroppen må eksponeres for et [[allergen]] en gang for å immunforsvaret skal kunne begynne å danne [[Immunglobulin E|IgE-antistoffer]] som binder til [[mastcelle]]r. Når et [[antigen]] binder til to IgE-elementer på en mastcelle så degranuleres mastcellen som frisetter [[histamin]] og begynner å syntetisere [[cytokin]]er.
* Type II: antistoffavhengige. Enten er det komplement-avhengig eller er det komplement-uavhengig.
* Type III: immunkompleks. For eksempel [[Systemisk lupus erythematosus|SLE]] (Systemisk lupus erythematosus).
* Type IV: Forsinket. Det tar et par dager for [[T-celle]]ne utvikles, for eksempel [[kontaktallergi]] som forekommer ved allergisk kontakt[[eksem]].

== Autoimmunitet ==
I [[brissel]]en (thymus) dannes [[T-celle]]r som kan ha noen av følgende egenskaper. At de kjenner igjen enten:

* Fremmede [[antigen]]er og eget [[MHC]] – det er slik T-cellen skal fungere
* Fremmende antigener og fremmede MHC – ubrukelig
* Eget antigen og fremmede MHC – ubrukelig
* Eget antigen og eget MHC – potensielt farlig

Det skjer en negativ seleksjon av T-cellene for at ingen ubrukelige eller potensielt farlige T-celler skal kunne forlate thymus. Om denne negative seleksjon blir forstyrret, kan det gi opphav til en [[autoimmunitet|autoimmun]] reaksjon som innebærer at [[immunforsvar]]et ser kroppen som noe fremmed.

==Historie==
De eldste kjente nedtegnelser som henviser til immunologisk relevante fenomener stammer fra år 430 f.Kr. Historiekronikøren [[Thukydides]] fastslo da at man bare tillot at mennesker som hadde gjennomgått og kommet seg etter pestsykdommen kunne yte pleie og bringe mat til de syke. Det dreide seg da om [[Pesten i Athen|den såkalte attiske sotten]] i [[Athen]] under [[Peloponneskrigen]]. Dessuten skal kineserne ha vært tidlig ute - ifølge kilder som relaterer til ca år 100 f.Kr. - med å verge barn mot [[kopper (sykdom)|kopper]], ved å la dem inhalere ved ''insufflatio'', sniffing, pulver fra pasienter som hadde kommet seg etter sykdommen.<ref>{{Tidningsref|rubrik=A Brief History Of Vaccines|url=http://www.medicaldaily.com/history-vaccines-variolation-378738|tidning=Medical Daily|datum=2016-03-21|hämtdatum=2017-07-25|språk=en}}</ref>

Et mer tydelig kinesisk eksempel er imidlertid fra 1549 – igjen dreier det seg om kopper. Her beskrives ''[[variolasjon]]'' mot sykdommen i [[Wan Quan]]s (1499&ndash;1582) ''Douzhen Xinfa'' (痘疹心法).<ref name="needham volume 6 part 6 134">Needham, Joseph. (2000). ''[https://books.google.com/books?id=6bEZ8Hp8h5sC Science and Civilization in China: Volume 6, Biology and Biological Technology, Part 6, Medicine]''. Cambridge: Cambridge University Press. Page 134.</ref> I 1718 ble [[det ottomanske rike|ottomanerne]]s måte å beskytte mot kopper observert og beskrevet av [[Lady Mary Wortley Montagu|Mary Wortley Montagu]], hustru til den britiske ambassadør til [[Konstantinopel]]. Hun oberverte den positive effekt variolasjon hadde på den lokale fefolkning og fikk teknikken utført på sine egne barn.
 
Den moderne vitenskapen ble utviklet fra [[1800-tallet]] etter at den engelske lege [[Edward Jenner]] utviklet en [[vaksine]] mot [[kopper]]; den er således en relativt ung vitenskap. Immunologi er et av de biomedisinske fagområder som utvikler seg raskest. Det gjøres stadig viktige oppdagelser innenfor feltet, noe som blant annet reflekteres i at et stort antall medisinske [[nobelpris]]er er blitt delt ut til immunologer.

==Psykonevroimmunologi==
'''Psykonevroimmunologi''' er studiet av samspillet mellom psykologiske prosesser og [[nervesystem]]et/immunsystemet i [[menneske]]t.
<ref>{{cite book | last = Michael Irwin| first =  Kavita Vedhara | title = Human Psychoneuroimmunology| publisher = Oxford University Press|date=2005| isbn = 978-0198568841}}</ref> 
Psykonevroimmunologi er en tverrfaglig disiplin som omfatter  [[psykologi]], [[nevrovitenskap]], immunologi, [[fysiologi]], [[farmakologi]], [[molekylærbiologi]], [[psykiatri]], [[behavioral medicine]], [[infeksjon]]ssykdommer, [[indremedisin]], og [[revmatologi]].

== Litteratur == 
* [[Anne Spurkland]] ''Immun - Kroppens evige kamp for å overleve'' Spartacus 2017 ISBN 9788243008304
* Lothar Rink, Andrea Kruse, Hajo Haase: ''Immunologie für Einsteiger.'' Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg 2011, ISBN 978-3-82-742439-6
* Barbara Bröker, Christine Schütt, Bernhard Fleischer: ''Grundwissen Immunologie.'' Springer Spektrum, Berlin 2019, ISBN 978-3-662-58329-6
* [[Charles Janeway]], Paul Travers, Mark Walport, Mark Shlomchik: ''Immunologie.'' 5. Auflage, Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg 2002, ISBN 3-8274-1079-7; [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/bv.fcgi?call=bv.View..ShowTOC&rid=imm.TOC&depth=2 Onlineversion], 5th edition, 2001, (englisch)
* Werner Luttmann, Kai Bratke, Michael Küpper, Daniel Myrtek: ''[[Der Experimentator|Der Experimentator: Immunologie]].'' 2. Auflage. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg 2006, ISBN 3-8274-1730-9
* Arnold Hilgers, Inge Hoffmann: ''Gesund oder krank. Das Immunsystem entscheidet.'' Springer, Berlin 1995, ISBN 3-540-59226-1
* [[Ivan M. Roitt]], Jonathan Brostoff, David K. Male: ''Kurzes Lehrbuch der Immunologie.'' 3. Auflage. Thieme, Stuttgart 1995, ISBN 3-13-702103-0
* Abul K. Abbas, Andrew H. Lichtman: ''Cellular and Molecular Immunology.'' Saunders (W.B.) Company, Philadelphia 2005, ISBN 1-4160-2389-5
* David E. Normansell: ''The Principles and Practice of Diagnostic Immunology.'' Wiley-VCH, Weinheim 1994, ISBN 1-56081-534-5
* Jules A. Hoffmann, Charles A. Janeway Jr., Shunji Natori: ''Phylogenetic Perspectives in Immunity, The Insect Host Defense.'' RG Landes Company, Austin TX 1994, ISBN 1-57059-043-5
* Valerie J. Smith: ''Invertebrate Immunology: Phylogenetic, Ecotoxicological and Biomedical Implications.'' In: ''Comparative Haematology International.'' 1/1991. Springer London, S. 61–76, {{ISSN|0938-7714}}

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ub.uio.no/nora/result.html?VDP=716&PAGESIZE=50&SEARCHMODE=TOPIC&DOCUMENTTYPES=Doctoral+thesis& Norske doktoravhandlinger om immunologi, i fulltekst]

{{Biologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisin]]
[[Kategori:Immunologi| ]]
[[Kategori:Immunsystemet]]