Redigerer Ilsvikøra

{{Koord|63.432|10.361|type:adm3rd_region:NO-50|vis=tittel}}
[[Fil:Ilsvika map 1898.jpg|thumb|Kart over Ilsvika og Ilsvikøra fra 1898]]
'''Ilsvikøra''' er et område med eldre trehusbebyggelse i [[Trondheim]]. Ilsvikøra ble bygd fra siste halvdel av 1700-tallet på Sandør vest for [[Ilabekken]]. Her bodde vesentlig byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere. Ilsvikøra har flere ganger vært i fare for å bli nedbygd til næringsformål, men ble i 1977, som et av de første i landet, regulert til bevaringsområde for bolig. I dag er husene oppusset og området som helhet fremstår som svært idyllisk. Ilsvikøra er et populært turistmål.

== Historie ==
[[Fil:Flyfoto over Ilsvikøra.jpg|mini|Flyfoto over Ilsvikøra. {{Foto|[[Trondheim byarkiv]] (ukjent år)}}]]
[[Fil:IlsvikoeraAugust2012.jpg|mini|"Nersia" av Ilsvikøra]]
Utenfor Ilsvikøra ligger en badestrand med lang sandgrunn. Floa går lett opp på land. Dette kan være grunnen til at Ilsvikøra ble på 1800-tallet kalt Ny-Holland. En annen forklaring på navnet kan være at skipene som la til kai i området var nederlandske og engelske skip. Under de store europeiske sjøkrigene var [[Trondheimsfjorden]] regnet som en trygg havn. I 1795 og 1799 ankret nederlandske Ostindiakonvoier i [[Ilsvika]]. Når flere hundre matroser fikk landlov ble det ofte slåsskamper i byens kroer og dansehus. De utenlandske sjøfolkene ble derfor ofte møtt med steinkasting og ukvemsord. Navnet Ny-Holland er et minne om den gamle sjøfarts- og handelsbyen [[Trondheim]].

Grensa mellom [[Ila (Trondheim)|Ila]] og Ilsvikøra gikk ved [[Ilabekken]]. Fra 1. januar 1893 ble Ilsvikøra regnet som en del av byen. Da stod det 28 hus i Ilsvikøra, og eierne var byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere.

Husene på Ilsvikøra ble bygd på grunn som lå under [[Ilsvigen gård]]. I 1860 var kemner [[Hans Nicolay Ellefsen]] eier av [[Ilsvigen gård]]. Han festet bort 19 små tomter av gårdens grunn på Ilsvikøra. I årene som fulgte ble den særegne arbeider- og byfiskerkolonien på Ilsvikøra skapt. Kommunen kjøpte [[Ilsvigen gård]] i 1872 og dette førte til at husene på Ilsvikøra ble stående på kommunal grunn. Den særpregede bebyggelsen på Ilsvikøra, lave trehus og små hager, ble for det meste bygget i 1860-årene. Det eldste huset på Øra er visstnok nr. 3 - Røros-gården. Her bodde tilsynsmannen ved kobberverkenes krutthus [[Skjøttervollen]].

== Bevaring ==
[[Fil:IlsvikoeraAugust2012_2.jpg|mini|Noen av trehusene i Ilsvikøra august 2012]]
I etterkrigsårene ble det bestemt at bebyggelsen på Ilsvikøra skulle vike for industrien, og kommunen ønsket å rive området på 70-tallet. Dette ble stoppet, og Ilsvikøra er nå et verneverdig område.

Ilsvikøra er en viktig del av trehusbebyggelsen i Trondheim. [[Trondheim]] har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden, og kalles derfor [[trehusbyen]]. [[Trehusbyen]] strekker seg fra Ilsvikøra i vest til arbeiderboligene på [[Lademoen]] og [[Reina]] i øst.

== Sportsklubben Ørnulf ==
Sportsklubben Ørnulf ble stiftet [[6. april]] [[1921]] og hadde sine medlemmer først og fremst på Ilsvikøra og i Ila.
”Ørnulf” var en typisk arbeiderklubb som organiserte seg i [[Arbeidernes Idrettsforbund]] 1924 (AIF). I 1931 ble klubben med i den kommunistiske opposisjon som dannet [[Kampforbundet for Rød Sportsenhet]]. Her fant den kommunistiske idrettsopposisjon sin form. Som de fleste arbeiderklubbene på denne tiden sto fellesskapet og solidariteten i høysetet og breddeidretten i første rekke.

Sportsklubben Ørnulf hadde tilbud om de fleste idrettsgrener. Her kan bl.a. nevnes: Fotball, håndball, svømming, stuping, livredning, havnesvømming, sykling, friidrett, løpsøvelser og stafett, orientering, kappgang, ski, hopp, skøyter, bandy, skyting, boksing, bryting, sjakk og brigde.

I tillegg ble musikkorpset Ørnulf dannet 30. mars 1934 av korpsentusiaster fra klubben. Etter krigen og utover 1950-tallet var musikkorpset et populært innslag i janitsjarmusikken i Trondheim.

Klubben hadde egen fotballbane på Ilsvikøra og som ble islagt på vinteren. Bandy hadde sine treninger der. Eget klubbhus ble satt opp i tilknytning til fotballbanen. Alt dette ble utført på dugnad av lagets medlemmer. Etter krigen ble banen og klubbhuset fjernet. [[Ila Jern]] ekspanderte og hadde behov for lagring av bl.a. [[soilrør]].

Under [[2. verdenskrig]] var det heller dårlig med organisert idrett. [[Hjorten]] på [[Ilevollen]] var samlingssted for lagets medlemmer. Både Ørnulf og idrettslaget [[Vestbyens Idrettslag|Vestbyen]] ble berørt av krigen, i det at mange av medlemmene ble henrettet av okkupasjonsmakten i 1943.

I dag er skotthyllbanen i Ilsvikøra oppkalt etter Sportsklubben Ørnulf.

== Trivia ==
Flere kulturpersonligheter bor i området som [[Ulf Risnes]], [[Michael Francis Duch]] og sangeren [[Torunn Sævik]]. Jorunn Marie Pedersen, født Wiggen i 1934, er også en kunstnerpersonlighet fra Ilsvikøra som underholdt som barnestjerne på gamle Hjorten. Som 12 åring trakk Jorunn et stort publikum til sine opptredener hvor hun sang, plystret, jodlet, og spilte gitar for et begeistret publikum. Hun var datidens "Lille Grete". Jorunn har også fått mye av æren for at Ilsvikøra fortsatt eksisterer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kommentar: Jorunn hindret at bydelen havnet på pinsebålet|avis=[[Adresseavisen]]|dato=2020-07-25|url=https://www.adressa.no/midtnorskdebatt/i/bGnAnA/jorunn-hindret-at-bydelen-havnet-pa-pinsebalet|etternavn=Kothe-Næss|fornavn=Tomas|besøksdato=2023-03-01}}</ref>

[[På Ilsvikøra/Krager’n hains far]] er en [[singel (musikk)|singel]] med [[Heimevernslaget]], utgitt på [[Arctic Records]] i 1978.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Berg, Erling (1997) ''Midt i historien Teeness 100 år i en spennende bydel'', Trykkerihuset Skibnes
* ''Sportklubben Ørnulfs 25. års jubileumsbok'' (hefte).

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/sets/72157633445802351/ Sett med bilder fra Ilsvikøra, fra Trondheim byarkiv]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trondheims geografi]]
[[Kategori:Ila (Trondheim)]]
[[Kategori:Kulturminner i Trondheim]]