Redigerer Ild

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Large bonfire.jpg|thumb|Ild]]
[[Fil:Explosions.jpg|thumb|Ved en [[eksplosjon]] spres ilden raskt.]]
'''Ild''' (fra [[norrønt]] ''eldr'') <ref name="bokmålsordboka">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=ild&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «Ild»], ''Bokmålsordboka''</ref> er et resultat av at [[energi]] blir frigjort som lys og varme når et [[material]] reagerer med [[oksygen]].<ref>[http://www.nwcg.gov/pms/pubs/glossary/pms205.pdf «Glossary of Wildland Fire Terminology»] {{Wayback|url=http://www.nwcg.gov/pms/pubs/glossary/pms205.pdf |date=20080821230940 }} (PDF). ''National Wildfire Coordinating Group''. November 2009.</ref> Flammer er den synbare delen av ild. Om det blir varmt nok kan [[gass]]er bli ionisert til å frambringe [[Plasma (fysikk)|plasma]].<ref>Helmenstine, Anne Marie: [http://chemistry.about.com/od/chemistryfaqs/f/firechemistry.htm «What is the State of Matter of Fire or Flame? Is it a Liquid, Solid, or Gas?»] {{Wayback|url=http://chemistry.about.com/od/chemistryfaqs/f/firechemistry.htm |date=20090124152217 }}. ''About.com''.</ref> Avhengig av substansen som brenner, og utvendig forurensning, kan flammenes [[farge]] og ildens intensitet være forskjellig.

Ild er en hastig selvforsterkende oksidasjonsprosess der brennbare [[gass]]er dannes ut fra et [[brensel]]:<br />
:C + O<sub>2</sub> → CO<sub>2</sub>
Dette er en [[eksoterm]] reaksjon. Det begynner med at [[brensel]]et blir utsatt for en ytre [[energi]]kilde, for eksempel et [[lyn (naturfenomen)|lyn]] eller en [[glo|gnist]]. Senere blir den vedlikeholdt ved hjelp av sin egen frigivelse av energi. Mer presis betyr ild en kontrollert [[forbrenning]], mens en ukontrollert ild kalles en «[[Ildebrann|brann]]». Forbrenning uten flammedannelse kalles for «glødeild». For at ild skal dannes, trengs det [[oksygen]], brennbart materiale og [[varme]]. Dette kalles også «branntrekanten».

Ukontrollert ild på et uheldig sted kalles [[ildebrann]] eller bare ''brann''. For å minske skade og oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet finnes det ulike tiltak for [[brannvern]]: [[Brannvesen]], [[brannalarm]], [[brannslukkingsapparat]] og [[brannstige]]. En [[eksplosjon]] kan oppstå om ilden brenner tilstrekkelig raskt for å gi opphav til en trykkbølge ved at gassene ekspanderer. For å få prosessen til å gå raskt, det vil si kraftigere eksplosjon, er det viktig å ha rett mengder gasser. Om det derimot er et kraftig [[undertrykk]] ved en rask forbrenning, bygges en [[implosjon]], der omgivelsene suges inn mot sentrum, til sentrum er mettet, hvorpå alt trykkes ut igjen. Eksplosjoner og implosjoner ser derfor like ut.

Før moderne virkemidler som [[lighter]] eller [[fyrstikke]]r, ble det gjorde opp ild ved å bære med seg glødende kull; ved å slå [[flint]] mot [[stål]]; ved å skape friksjonsvarme ved å gni eller bore; eller ved å presse luft sammen.

== Ild som symbol og idehistorie ==
[[Fil:Candle-light-animated.gif|thumb|Flammen fra et stearinlys.]]
Menneskelig kontroll og bruk av ild går tilbake til urtiden. Kunnskapen og kontroll av ild er et av de grunnleggende teknologier for menneskelig utvikling. Ilden har således både vært farlig og nyttig, og det nærliggende å tro at ilden (som [[sol]]en) har blitt tillagt guddommelige egenskaper (se [[Elementærånder]]). I eksempelvis [[gresk mytologi]] er [[Prometheus]] forstått som en [[mytologi]]sk [[kulturhelt]] som ga ilden til menneskeheten. [[Myte]]n forteller at [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] holdt kunnskapen om ilden skjult for menneskene, men Prometheus greide å lure med seg ilden gjennom et hult rør eller en fennikelstilk. Han ga ilden til menneskene slik at de igjen kunne stille opp mot gudene. For dette ble Prometheus straffet av gudene ved å bli lenket til et fjell hvor [[Zevs]]’ ørner hver dag hakket ham i leveren.<ref>Finkelstein, Honora M.: [http://www.new-wisdom.org/cultural_history1/06-greece/8-prometheus.htm «Prometheus as Trickster/Saviour/Scapegoat»] {{Wayback|url=http://www.new-wisdom.org/cultural_history1/06-greece/8-prometheus.htm |date=20150124025142 }}</ref> Også andre [[mytologi]]er har lignende myter om ildens betydning.

Språklig er ild en [[allegori]] for lidenskap og kjærlighet.<ref name="bokmålsordboka" /> I mange kulturer har ilden symbolisert enten [[katarsis]] eller [[ulykke]]. Ild har hatt betydning ved eksempelvis religiøs ofring. Ild er tradisjonelt blitt oppfattet som en vesentlig del av tilværelsen, eksempelvis som den ene av fire grunnelementene i [[antikken]]: ild ([[Fil:fire symbol (alchemical).svg|20px]]), [[jord]] ([[Fil:Alchemical earth symbol (fixed width).svg|20px]]), [[luft]] ([[Fil:air symbol (alchemical).svg|20px]]), og [[vann]] ([[Fil:water symbol (alchemical).svg|20px]]), som alle er stoffer innenfor [[Aristoteles]]' [[Elementene|elementlære]].<ref name="elements">[http://www.umich.edu/~umfandsf/symbolismproject/symbolism.html/F/fourelem.html «Four Elements»]</ref> Tilsvarende Ilden ble forstått som det ene av fem [[Kina|kinesiske]] grunnelementer i [[taoisme]]n: ild, luft, vann, metall og tre.<ref name="elements" /><ref>I [[keltisk mytologi]] og [[kosmologi]] var det tre grunnelementer: ild, jord og vann. Se Eastwood, Luke (2013 ): [http://www.lukeeastwood.com/cosmology.htm «Celtic Cosmology - An Introduction»]</ref> I [[kristendom]]men er ilden, ved siden av vannet, et symbol på renselsen og knyttet til [[den hellige ånd]]. Ilden, særlig i form av en [[fakkel]], symboliserer både [[Gud]], den hellige ånd og lyset.<ref name="firesymbolisme">[http://www.umich.edu/~umfandsf/symbolismproject/symbolism.html/F/fire.html «Fire»], ''Symbolism Project''</ref> Kildene til disse symbolene er avledet fra ''[[Bibelen]]'', eksempelvis Gud er framstilt som «en fortærende ild».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=7ZnyvaLr2bTDn6GPS8d8+xZJ85yVUXWKneD7ctLhUaY6D9WTpw2W0JFEFD4LgKeS ''Brevet til hebreerne'', 12:29]</ref> En trekant som peker oppover er det [[alkymi]]stiske symbolet på ild.<ref>{{Kilde www |url=http://gonzagakate.tripod.com/id12.html |tittel=«Fire as a symbol in Religion» |besøksdato=2015-06-17 |arkiv-dato=2015-09-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150910075107/http://gonzagakate.tripod.com/id12.html |url-status=død }}</ref> Psykologen [[Sigmund Freud]] forsto ild som et aspekt av [[libido]] (seksuell drift) som representerte forbudte lidenskaper.<ref name="firesymbolisme" />

== Ildens historie ==
[[Fil:Feuerreiben.gif|thumb|Prosessen å gjøre opp ild ved å gni to trebiter mot hverandre.]]
Kontroll av ilden av tidlige mennesker var et vendepunkt i det kulturelle aspekt for menneskelig [[evolusjon]] som gjorde det mulig for mennesker å koke og steke mat og skaffe seg varme og beskyttelse. Å skape og kontrollere ild gjorde det også mulig for menneskelig aktivitet inn i nattens mørke og kalde timer, og ga beskyttelse mot [[Rovpattedyr|rovdyr]] og [[insekt]]er.

Det finnes bevis på utstrakt bruk av ild fra omtrentlig 125 000 år siden og tidligere.<ref name="tidlig">[http://www.beyondveg.com/nicholson-w/hb/hb-interview2c.shtml «First Control of Fire by Human Beings - How Early?»], ''Beyondveg.com''</ref> Bevis på kontrollert bruk av ild av ''[[Homo erectus]]'' begynte for rundt 400 000 år siden har utstrakt akademisk enighet, men nye undersøkelser har ført til dateringen av bruken av ild synes ha vært eldre og har i økende grad fått vitenskapelig gjennomslag.<ref>Luke, Kim: [http://www.sciencedaily.com/releases/2012/04/120402162548.htm «Evidence That Human Ancestors Used Fire One Million Years Ago»], ''ScienceDaily'' 2. april 2012. Sitat: «An international team led by the University of Toronto and Hebrew University has identified the earliest known evidence of the use of fire by human ancestors. Microscopic traces of wood ash, alongside animal bones and stone tools, were found in a layer dated to one million years ago.»</ref><ref>Miller, Kenneth (17. desember 2013): [http://discovermagazine.com/2013/may/09-archaeologists-find-earliest-evidence-of-humans-cooking-with-fire#.UpHIM2tYCSN «Archaeologists Find Earliest Evidence of Humans Cooking With Fire»], ''Discover Magazine''</ref> Påstandene om den tidligste beviselige bruken og kontroll av ild av mennesker strekker seg fra 0,2 til 1,7 millioner år siden.<ref name="James">James, Steven R. (Februar 1989): [http://archive.wikiwix.com/cache/20151117142618/http://faculty.ksu.edu.sa/archaeology/Publications/Hearths/Hominid%20Use%20of%20Fire%20in%20the%20Lower%20and%20Middle%20Pleistocene.pdf «Hominid Use of Fire in the Lower and Middle Pleistocene: A Review of the Evidence»] (PDF) i: ''Current Anthropology'' (University of Chicago Press) '''30''' (1), s. 1–26. doi:[https://dx.doi.org/10.1086%2F203705 10.1086/203705].</ref>

[[Fil:Fire.ogg|thumb|Video av ild.]]Muligheten å kontrollere ild var en dramatisk endring i menneskehetens væremåte. Å skape ild skaffet varme og lys, men også å koke eller steke mat, noe som endret matvaner ved at mangfoldet i matinntaket ble økt og samtidig også en økning av tilgjengelige ernæring. Ild gjorde det mulig for mennesker å holde seg varme i kaldt vær og å overleve i kaldere klima. Ild holdt også farlige rovdyr unna. Bruken av ild for å skaffe kokt eller stekt mat synes være 1,9 millioner år gammel, men kan også være enda eldre.<ref name="Bowman">Bowman, D. M. J. S.; Balch, J. K.; et al (2009): «Fire in the Earth system» i: ''Science'' '''324''' (5926): 481–4. Bibcode:[http://adsabs.harvard.edu/abs/2009Sci...324..481B 2009Sci...324..481B]. doi:[https://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1163886 10.1126/science.1163886]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19390038 19390038].</ref><ref>O'Carroll, Eoin (7. april 2012): [http://abcnews.go.com/Technology/early-humans-cooking-food-million-years-ago/story?id=16080804#.T4IyWe1rFDI «Were Early Humans Cooking Their Food a Million Years Ago?»], ''ABCnews''</ref> Motstand mot [[luftforurensning]] begynte å utvikle seg i de menneskelige befolkningene på omtrent samme tid.<ref name="Bowman" /> Bruken av ild ble etter hvert også mer forfinet, som å bruke ild for å frambringe trekull, brenne [[keramikk]], og kontrollere vegetasjon fra ti tusenvis av år siden.<ref name="Bowman" />

Ettersom planter har ufordøyelige deler, som rå [[cellulose]] og stivelse, deler av enkelte planter som stilken, modne blader, og røtter, var det først med koking og steking hvor disse delene ble tilgjengelig som mat.<ref name="Stahl">Stahl, Ann Brower (April 1984): «Hominid Dietary Selection Before Fire» i: ''Current Anthropology'' (University of Chicago Press) '''25''' (2): 151–168. doi:[https://dx.doi.org/10.1086%2F203106 10.1086/203106].</ref> Isteden var forbruket av planter til de deler som var gjort av [[enkle sukkerarter]] og [[karbohydrat]]er som frø, blomster og kjøttfulle [[frukt]]er. [[Gift]]er i frø og tilsvarende kilder for karbohydrater påvirket også føden, da [[cyanogen]]e [[glykosid]]er, som de som finnes i [[lin]]frø og [[maniok]], ødelegges ved koking.<ref name="Stahl" />

Tennene til Homo erectus har over tid vist en gradvis minskning, noe som antyder at senere individer av denne menneskearten gikk over fra å spise hard, knaskende mat som rotfrukter til mykere mat som kjøtt og ulike former for kokt eller stekt mat.<ref>Viegas, Jennifer (22. november 2005): [http://www.abc.net.au/science/articles/2005/11/22/1514032.htm «Homo erectus ate crunchy food»]. ''News in Science''</ref><ref>O'Neil, Dennis: [http://anthro.palomar.edu/homo/homo_2.htm «Homo ergaster and erectus»]  {{Wayback|url=http://anthro.palomar.edu/homo/homo_2.htm |date=20071219092405 }}, ''Early Human Evolution''</ref> Bevis på koking og steking av kjøtt er avdekket i form av brente og svarte dyrebein ved ulike [[arkeologi]]ske funnsteder.<ref>Choi, Charles Q. (2. april 2012): [http://www.livescience.com/19425-earliest-human-fire.html «Hot Find! Humans Used Fire 1 Million Years Ago»], ''Live Science''</ref>

Under [[den neolittiske revolusjonen]] ved innføringen av [[korn]]basert [[jordbruk]] benyttet menneskelige [[sivilisasjon]]er over hele kloden benytte ild som et redskap i landskapshåndtering, som ved [[svedjebruk]] (svijordbruk). Det innebærer å svi ned vegetasjonen for å frigjøre jorden fra busker og trær og åpne den for dyrking av matnyttige vekster på nybrente vegetasjonsområdene. Svedjebruk er trolig den eldste formen for matproduksjon. Arkeologisk forskning mener at planteforedling er den eldste formen for jordbruk og tok til på flere ulike steder i verden (Vest-Asia, Sørøst-Asia, Øst-Asia, Afrika og Amerika) i perioden 8000–4000 f. Kr.<ref>Håland, Randi og Gunnar Håland (1999): ''I begynnelsen'', Aschehougs verdenshistorie, bind 1</ref> Den dag i dag er svedjebruk vanlig, eksempelvis i 2004 ble det anslått at i [[Brasil]] alene ryddet 500 000 småbønder et gjennomsnitt på ett hektar skog hver per år.

Kontrollert brenning av vegetasjon skjer vanligvis om våren og høsten. Det innebærer også et større plantemangfold og for mennesker gjør det tette skogsområder mer farbare for både mennesker og tamdyr. I dag er derimot voksende befolkning, varmere klima og fragmentering av skogene et økende problem da ville skogbranner skader økosystemene og menneskelig infrastruktur, foruten at det skaper problemer for menneskelig helse og sender opp store mengder av [[karbon]] og [[sot]] i [[atmosfæren]] som igjen fører til et varmere og tørrere klima som kan utløse ytterligere ville branner. Globalt i dag er det så mye som 5 millioner km², et område på halvparten av størrelsen av [[USA]], som brenner hvert år.<ref>Krajick, Kevin (16. november 2011): [http://blogs.ei.columbia.edu/2011/11/16/farmers-flames-and-climate-are-we-entering-an-age-of-mega-fires/ «Farmers, Flames and Climate: Are We Entering an Age of ‘Mega-Fires’?»], ''State of the Planet'', Earth Institute Columbia University</ref><gallery>
Fil:Masai_fire_1_BG.jpg|alt=
Fil:Masai_fire_2_BG.jpg|alt=
Fil:Masai_fire_3_BG.jpg|alt=
Fil:Masai_fire_4_BG.jpg|alt=
Fil:Masai_fire_5_BG.jpg|alt=
</gallery>Masaier lager ild ved hjelp av to trestykker, et av en hard tresort og et av en myk tresort

== Se også ==
* [[Flamme]]
* [[Glød]]
* [[Røyk]]
* [[Ildstål]]
* [[Ildebrann]]
* [[Ildsted]]
* [[Brannjern]]
* [[Røyking (mat)|Røyking av mat]]
* [[Brannvern]]
* [[Brannslokningsapparat]]
* [[Valborgsnatten]]
* [[Sankthans]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.howstuffworks.com/Fire.htm «How Fire Works»] hos ''HowStuffWorks''
* [http://www.straightdope.com/columns/021122.html «What exactly is fire?»] fra ''The Straight Dope''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ild| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]