Redigerer Ikke-fødererte malaystater

[[Fil:British Malaya circa 1922 en.svg|mini|[[Britisk Malaya]] i 1922. [[De fødererte malaystater]] er markert i gult, mens blåfargen markerer ufødererte stater. Områdene i rødt er britiske kolonier]]
[[Fil:Johore stamp 1904 $10.jpg|mini|[[Johor]] sør på [[Malayahalvøya]] motsatte seg presset om økt britisk kontroll og var en av de ikke-fødererte malaystatene. Frimerket viser [[Ibrahim av Johor|sultan Ibrahim]] og ble utgitt i 1904]]
'''Ikke-fødererte malaystater''' var en gruppe [[Storbritannia|britiske]] [[protektorat]]er på [[Malayahalvøya]] som ikke inngikk i [[De fødererte malaystater]]. De utgjorde aldri noen enhet. I tillegg til [[Johor]], sør på Malayahalvøya, omfattet betegnelsen også statene Storbritannia overtok overhøyheten over fra [[Thailand|Siam]] i 1909: [[Kedah]], [[Kelantan]], [[Perlis]] og [[Terengganu]]. Øvrige kolonier i [[Britisk Malaya]] var fra 1867 samlet i [[Straits Settlements]]. De fødererte malaystatene var i 1946 med i planene for [[Den malayiske union]], som i 1948 ble til [[Malayaføderasjonen]].

==Befolkning==
De ikke-fødererte malaystatene hadde i 1931 disse folketallene:
*Johor: {{formatnum:505589}}<ref>Dodge, Nicholas N.: «Population Estimates for the Malay Peninsula in the Nineteenth Century, with Special Reference to the East Coast States», ''Population Studies'', bd. 34, nr. 3, 1980, s. 467.</ref>
*Kedah: {{formatnum:429691}}<ref>Dodge, s. 468.</ref>
*Kelantan: {{formatnum:362517}}<ref>Dodge, s. 469.</ref>
*Perlis: {{formatnum:49296}}<ref>Dodge, s. 472.</ref>
*Terengganu: {{formatnum:180074}}<ref>Dodge, s. 471.</ref>

==Utvikling==
De ikke-fødererte statene var under press fra britene om å slutte seg til De fødererte malaystatene. Herskerne så imidlertid utviklingen i de fire fødererte statene og hvordan institusjonene og herskerne der ble svekket. De klarte å motstå presset fra britene og bevarte sine institusjoner. De ufødererte statene ble dermed ikke samordnet i samme grad som de fødererte statene og heller ikke i samme grad underlagt britiske interesser.<ref>Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: ''History of Malaysia'', Basingstoke: Palgrave, 2001, s. 210.</ref>

Herskerne og statsrådene hadde mer å si overfor britene, som var representert ved rådgivere. Innslaget av [[malayer]] i forvaltningen var sterkere i de ikke-fødererte statene enn i de fødererte.<ref name="AA250">Andaya og Andaya, s. 250.</ref> Kedah inngikk avtale med britene om malayiske som offisielt språk.<ref>Andaya og Andaya, s. 251.</ref>

Utviklingen var imidlertid ikke den samme i alle de ufødererte statene.  Johor, som grenset både til [[Singapore]] og føderasjonen, ble sterkt preget av [[økonomisk integrasjon]] og innvandring av kinesere og indere.<ref>Andaya og Andaya, s. 250–251.</ref> I 1931 var malayene i Johor kommet i mindretall; kineserne og inderne utgjorde 52,3% av befolkningen. Johor var den eneste av de ikke-fødererte statene der malayene kom i mindretall.<ref>Andaya og Andaya, s. 252.</ref>  

==Andre verdenskrig og senere==
Under [[andre verdenskrig]] ble de ikke-fødererte malaystatene okkupert av [[Japan]]. De fire nordligste statene ble i oktober 1943 avstått til [[Thailand]].<ref>Andaya og Andaya, s. 259.</ref>  Under thailandsk overhøyhet ble [[thai]] innført som offisielt språk. Johor i sør forble under japansk okkupasjon. Britisk kontroll over de ikke-fødererte statene ble gjenvunnet i 1945.

De ikke-fødererte malaystatene var etter andre verdenskrig fra 1946 med i den planlagte [[Den malayiske union|Malayiske union]], som i 1948 ble til [[Malayaføderasjonen]]. 

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: ''History of Malaysia'', Basingstoke: Palgrave, 2001
*Dodge, Nicholas N.: «Population Estimates for the Malay Peninsula in the Nineteenth Century, with Special Reference to the East Coast States», ''Population Studies'', bd. 34, nr. 3, 1980, s. 437-475
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malaysias historie]]
[[Kategori:Storbritannias kolonihistorie]]