Redigerer Igor Tamm

{{Infoboks vitenskapsmann
|navn = Igor Jevgenjevitsj Tamm
|boksstørrelse = 
|bilde = Igor Tamm.jpg
|bildetekst = Igor Tamm
|fødselsdato = {{Fødselsdato|1895|07|08}} 
|fødested = [[Vladivostok]] i [[Det russiske keiserdømmet]] 
|dødsdato = {{Dødsdato og alder|1971|04|12|1895|07|08}}
|dødssted = [[Moskva]] i [[Sovjetunionen]] 
|bopel =  
|statsborgerskap =  
|nasjonalitet = [[Sovjetunionen|Sovjetisk]]
|etnisitet = 
|fagfelt = [[Fysikk]]
|arbeidssteder = 
|alma_mater = [[Statsuniversitetet i Moskva]], [[University of Edinburgh]]
|doktorgradsveileder = 
|doktorgradsstudenter =  
|kjent_for = [[Tsjerenkovstråling|Tsjerenkoveffekten]]<br />[[Tamm–Dancoff-tilnærmingen]]<br />[[Tokamak]]
|author_abbrev_bot = 
|author_abbrev_zoo = 
|influert_av = 
|influert =  
|priser = [[Lenins fredspris|Stalinprisen]] (1954)<br />[[Nobelprisen i fysikk]] (1958)
|religion =  
|fotnoter =  
}}
{{Nobelprisvinner| type=Nobelprisen i fysikk| år=1958}}
[[Fil:Igor Tamm 2000 Russian stamp.jpg|thumb|Et russisk frimerke med bilde av Igor Tamm fra 2000.]]
'''Igor Jevgenjevitsj Tamm''' ([[russisk]]: Игорь Евгеньевич Тамм, [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: [ˈiɡərʲ jɪvˈɡʲenʲjɪvitɕ ˈtam] {{Audio|Ru-Igor Yevgenyevich Tamm.ogg}}, født {{JULGREGDATO|8|7|1895|Lenke="sann"}} i [[Vladivostok]], død [[12. april]] [[1971]] i [[Moskva]]) var en [[Russland|russisk]] [[fysiker]]. Han ble tildelt [[Nobelprisen i fysikk]] i [[1958]] sammen med [[Pavel Tsjerenkov|Pavel Aleksejevitsj Tsjerenkov]] og [[Ilja Frank]] for oppdagelsen og tolkningen av [[Tsjerenkovstråling|Tsjerenkoveffekten]].<ref name=":2">{{Kilde www|tittel = The Nobel Prize in Physics 1958|url = http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1958/|verk = www.nobelprize.org|besøksdato = 2015-10-04|språk = Engelsk}}</ref> Han mottok også Stalinprisen to ganger, en gang i 1948 og en gang i 1953.<ref>{{Kilde www|tittel = Письма деятелей науки и культуры против реабилитации Сталина|url = http://www.ihst.ru/projects/sohist/document/letters/antistalin.htm|verk = www.ihst.ru|besøksdato = 2015-10-05|språk = Russisk|arkiv-dato = 2012-11-16|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20121116084139/http://www.ihst.ru/projects/sohist/document/letters/antistalin.htm|url-status = yes}}</ref>

[[Nedslagskrater|Krateret]] Tamm på [[månen]] er oppkalt etter ham.<ref>{{Kilde www|tittel = Planetary Names: Crater, craters: Tamm on Moon|url = http://planetarynames.wr.usgs.gov/Feature/5846|verk = planetarynames.wr.usgs.gov|besøksdato = 2015-10-04|språk = Engelsk}}</ref>

== Biografi ==
Ifølge russiske kilder hadde Tamm [[Tyskland|tysk]] adelig herkomst på farssiden, bestefaren hans, Teodor Tamm, emigrerte fra [[Thüringen]] til [[Russland]]<ref name=":0">{{Kilde www|tittel = Биография Игорь Тамм|url = http://www.peoples.ru/science/physics/tamm/|verk = www.peoples.ru|besøksdato = 2015-10-04|språk = Russisk}}</ref>, flere kilder sier at Tamm også var [[Jøder|jøde]].<ref>{{Kilde bok
|tittel = Understanding American Jewry
|etternavn = Sklare
|fornavn = Marshall
|utgiver = Transaction Publishers
|år = 1982
|isbn = 978-0-87855-454-6
|utgivelsessted = 
|sider = 108
|kapittel = 
|språk = Engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde bok
|tittel = Who's who in Jewish history: after the period of the Old Testament
|etternavn = Comay
|fornavn = Joan
|utgiver = Routledge
|år = 2002
|isbn = 978-0-415-26030-5
|utgivelsessted = 
|sider = 362
|kapittel = 
|etternavn2 = Cohn-Sherbok
|fornavn2 = Lavinia
|språk = Engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde bok
|tittel = The who's who of Nobel Prize winners, 1901–1995
|etternavn = Schlessinger
|fornavn = Bernard S.
|utgiver = Oryx Press
|år = 1996
|isbn = 
|utgivelsessted = 
|sider = 201
|kapittel = 
|etternavn2 = Schlessinger
|fornavn2 = June H.
|språk = Engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde bok
|tittel = Driven to innovate: a century of Jewish mathematicians and physicists
|etternavn = James
|fornavn = Ioan Mackenzie
|utgiver = Peter Lang Publishers
|år = 2009
|isbn = 978-1-906165-22-2
|utgivelsessted = 
|sider = 262
|kapittel = 
|språk = Engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde bok
|tittel = Encyclopedia of Science and Religion, Volume 2
|etternavn = Van Huyssteen
|fornavn = Wentzel
|utgiver = MacMillan Reference USA
|år = 2003
|isbn = 
|utgivelsessted = 
|sider = 493
|kapittel = 
|språk = Engelsk
}}</ref>
Hans mor het Olga og hans far het Evengij og var sivilingeniør.<ref name=":1">{{Kilde www|tittel = ТАММ, Игорь Евгеньевич|url = http://n-t.ru/nl/fz/tamm.htm|verk = n-t.ru|besøksdato = 2015-10-04|språk = Russisk|dato = 24. juli 1999}}</ref> Han studerte på gymnaset i Elisavetgrad (nå [[Kropyvnytskyj]]) i [[Ukraina]].<ref name=":1" /> I perioden fra 1913 til 1914 studerte han ved [[Universitetet i Edinburgh]].<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Han var også [[ateist]].<ref>{{Kilde bok|tittel = About Science, Myself and Others|etternavn = Ginzburg|fornavn = V. L.|utgiver = CRC Press|år = 2005|isbn = 9780750309929|utgivelsessted = |sider = 253|kapittel = |språk = Engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Physicists: Epoch and Personalities (2 edition)|etternavn = Feinberg|fornavn = E. L.|utgiver = World Scientific|år = 2011|isbn = 9789812834164|utgivelsessted = |sider = 86|kapittel = |etternavn2 = Leonidov|fornavn2 = A. V.|språk = Engelsk}}</ref>

Under [[første verdenskrig]] ble han frivillig med i [[Den røde armé]] som feltlege. Han deltok aktivt under revulosjonsbevegelsen i 1917 og ble en aktivist mot krig. Han var med i flere revolusjonskomiteer under [[Den russiske revolusjon|marsrevolusjonen.]]<ref>{{Kilde www|tittel = Игорь Тамм|url = http://www.hipersona.ru/nobel-laureates/nl-physics/1463-igor-tamm|verk = www.hipersona.ru|besøksdato = 2015-10-04|etternavn = Helen|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160308050249/http://www.hipersona.ru/nobel-laureates/nl-physics/1463-igor-tamm|arkivdato = 2016-03-08}}</ref> Etter dette fullførte han utdanningen sin i fysikk ved [[statsuniversitetet i Moskva]] i 1918.<ref name=":1" />

Tamm giftet seg med Natalija Sjujskaja i september 1917; de fikk to barn, Irina (født 1921, død 2009), som ble kjemiker, og Evengij (født 1926, død 2008) som ble fysiker og fjellklatrer. Evengij ledet den sovjetiske ekspedisjonen til toppen av [[Mount Everest]] i [[1982]].<ref>{{Kilde www|tittel = Mountaineering, climbing. January - February 2008 news|url = http://www.russianclimb.com/newsarchives50_en.html|verk = www.russianclimb.com|besøksdato = 2015-10-04|språk = Engelsk}}</ref>

I 1919 var han lærer i fysikk i [[Simferopol]] på [[Krim]], og senere ved det polytekniske institutt i [[Odessa]].<ref name=":1" />

1. mai 1923 begynte Tamm å undervise i fysikk ved det statlige pedagogiske universitetet i Moskva. Samme år fullførte han sitt første vitenskapelige verk, ''Electrodynamics of the Anisotropic Medium in the Special Theory of Relativity''.<ref>Evgenij Lʹvovitsj Feinberg, ''Reminiscences about I. E. Tamm'' (1987) (engelsk)</ref> På denne tiden var han svært opptatt av fysikk, han skrev i et av sine brev at fysikk var alt han tenkte på, i tillegg roste han [[Albert Einstein]] for [[relativitetsteorien]].<ref name=":0" /> I 1928 tilbrakte han et par måneder med den nederlandske fysikeren [[Paul Ehrenfest]] ved [[Universitetet i Leiden]]. Fra 1934 inntill han døde i 1971 var han leder i teoridelen ved Lebedevs fysisk institutt i Moskva.

Under [[andre verdenskrig]] var han fysiker for staten og utviklet teorien om [[atomkjernen]] og [[Elementærpartikkel|elementærpartiklene]], i forbindelse med utviklingen av [[Kjernefysiske våpen|hydrogenbomben]]. Mellom 1949 og 1953 bodde han i Sarov som lederen av et team som skulle utvikle en hydrogenbombe, men han sluttet arbeidet sitt der kort tid etter den første hydrogenbomben ble detonert.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel = Memoirs|etternavn = Sakharov|fornavn = Andrei|utgiver = Hutchinson|år = 1990|isbn = 0091746361|utgivelsessted = |sider = |kapittel = |språk = Engelsk}}</ref> Deretter dro han tilbake til Lebedevs fysisk institutt i Moskva.

I 1934 foreslo Tamm og [[Semjon Altsjuller]] at et [[nøytron]] hadde en magnetisk bevegelse som ikke var lik null<ref>Tamm, Igor Jevgenjevitsj og Alshuler, Semjon, ''Magnetic moment of a neutron'', ''Reports of the Academy of Science USSR'', s. 1, 8, 455 (1934) (russisk)</ref><ref>{{Cite journal|doi = 10.1038/134380b0|title = Nuclear Magnetic Moments and the Properties of the Neutron|journal = Nature|volume = 134|issue = 3384|pages = 380|year = 1934|last1 = Tamm|first1 = Igor Jevgenjevitsj}} (engelsk)</ref>, ideen ble mottatt med skepsis, siden nøytronet skulle være en elementærpartikkel med ingen ladning, og derfor ikke kunne han noen magnetisk bevegelse. Samme år kom Tamm med ideen at proton-nøytron-interaksjoner kunne forklares med en utveksling av energi via en da ukjent, men stor partikkel.<ref>{{Cite journal|doi = 10.1038/133981a0|title = Exchange Forces between Neutrons and Protons, and Fermi's Theory|url = https://archive.org/details/sim_nature-uk_1934-06-30_133_3374/page/n20|journal = Nature|volume = 133|issue = 3374|pages = 981|year = 1934|last1 = Tamm|first1 = Igor Jevgenjevitsj}} (engelsk)</ref><ref>{{Cite journal|doi = 10.1038/1341010c0|title = Interaction of Neutrons and Protons|journal = Nature|volume = 134|issue = 3400|pages = 1010|year = 1934|last1 = Tamm|first1 = Igor Jevgenjevitsj}} (engelsk)</ref> Denne ideen ble senere videreutviklet av [[Hideki Yukawa]] til teorien om mesonkrefter.<ref>{{Kilde www|tittel = The Origin of the Concept of Nuclear Forces|url = https://books.google.com/books?id=IJPTgDTOmgMC|forlag = CRC Press|dato = 1996-01-01|besøksdato = 2015-10-04|språk = en|fornavn = L. M.|etternavn = Brown|fornavn2 = H.|etternavn2 = Rechenberg}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Hideki Yukawa Facts, information, pictures {{!}} Encyclopedia.com articles about Hideki Yukawa|url = http://www.encyclopedia.com/topic/Hideki_Yukawa.aspx|verk = www.encyclopedia.com|besøksdato = 2015-10-04|språk = Engelsk}}</ref>

I 1951 foreslo Tamm, sammen med [[Andrei Sakharov]], et [[Tokamak]]-system for å kunne bruke [[Kjernefysisk fusjon|fusjonsenergi]]. Ideen ble inspirert av Oleg Lavrentiev.<ref>{{Kilde www|url = http://ufn.ru/ufn01/ufn01_8/Russian/r018m.pdf|tittel = |besøksdato = |forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = |språk = Russisk}}</ref> Designet som Tamm foreslo viste seg å være lovende, og ga mye høyere energiutbytte enn tidligere design og hva som var forventet, hvilket startet en bølge med optimisme siden fusjon kunne bli en mulig energikilde, og er i dag den vanligste måten å få energi ut av fusjon.

I 1958 ble han tildelt [[Nobelprisen i fysikk]] sammen med [[Pavel Tsjerenkov|Pavel Aleksejevitsj Tsjerenkov]] og [[Ilja Frank]] for oppdagelsen og tolkningen av [[Tsjerenkovstråling|Tsjerenkoveffekten]].<ref name=":2" />

Tamm døde 12. april 1971 grunnet [[Amyotrofisk lateralsklerose|ALS]] og ble begravet i [[Novodevitsjijkirkegården]] i Moskva.<ref>{{Kilde www|tittel = Новодевичье кладбище. Тамм Игорь Евгеньевич (1895-1971)|url = http://nd.m-necropol.ru/tamm.html|verk = nd.m-necropol.ru|besøksdato = 2015-10-05|språk = Russisk}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Nobeltildeling|fysikk|1958|tamm-bio}}
{{Wikiquote|Igor Tamm}}

{{Nobelprisvinnere i fysikk 1951-1975}}
{{Portal|Vitenskap}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tamm, Igor}}
[[Kategori:Russiske fysikere]]
[[Kategori:Russiske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)]]
[[Kategori:Personer fra Vladivostok]]
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1971]]