Redigerer Ignatius av Loyola

{{Infoboks helgen| 
dåpsnavn = Enneco / Inigo| 
salig = [[27. juli]] [[1609]]| 
hellig = [[12. mars]] [[1622]]| 
anerkjent = [[Den katolske kirke]]|
biourl= http://www.katolsk.no/biografi/igloyola.htm | 
fest = [[31. juli]]| 
vernehelgen = Retreater og retreathus, soldater, gravide kvinner, mot pest og feber| 
kunst = | }}
'''Ignatius Loyola''' (født [[31. mai]] [[1491]] på borgen Loyola ved [[Azpeitia]] i [[Spania|spansk]] [[Baskerland]], død [[31. juli]] [[1556]] i [[Roma]]) var en adelsmann og [[soldat]]. Han er kjent som grunnleggeren av [[Jesuittordenen]] i 1534 og regnes som en [[helgen]] i [[den katolske kirke]]. 

== Tidlig liv ==
Ignatius ble født i en [[Baskerland|baskisk]] [[adel]]sfamilie i [[Loyola]]. Faren, Don Beltrán, styrte Loyola og Onaz og var i kongens tjeneste, mens moren Marina også var av adelig byrd. Ignatius var den yngste av elleve søsken. 

Han opprinnelige navn var ''Enneco López de Loyola''; Enneco er den [[baskisk]]e varianten av det spanske Iñigo. Senere [[latin]]iserte han det til Ignatius til ære for [[Ignatius av Antiokia]]. Han ble oppdratt som [[ridder]] og hoffmann hos Don Juan Velázquez de Cuéllar ved [[Ferdinand V av Spania]]s [[hoff]].

Etterhvert ble han [[soldat]], og nådde kapteins rang før han i 1517 kom i krigstjeneste hos visekongen av [[Navarra]]. Under forsvaret av den beleirede byen [[Pamplona]] i 1521 ble han alvorlig såret, da en [[kanon]]kule knuste det høyre benet under kneet og skadet det venstre. Hans soldater overgav seg, og de [[Frankrike|franske]] soldatene tok dem til fange. Da de beundret Ignatius' mot, spjelket de benet. Det viste seg snart at benet var spjelket galt, og Ignatius valgte å gjennomgå en meget smertefull operasjon for å unngå å bli halt. Han fikk høy [[feber]] og var døden nær, men den 29. juni slapp feberen taket. Ignatius selv tilskrev dette et [[mirakel]] takket være [[apostelen Peter]]s forbønn, ettersom det skjedde på festen for Peter og Paulus. 

== Omvendelse ==
Under rekonvalesensen ønsket han å lese ridderromaner, men det var ikke mulig å skaffe slike til ham. I stedet fikk han en samling helgenbiografier og en skildring av [[Jesus Kristus|Jesu]] liv. I de neste ni månedene leste han disse flere ganger, og ble grepet av innholdet. Han bestemte seg for å omvende seg til et bedre liv i Kristi tjeneste. 

Han gav avkall på sin militære posisjon og sin formue, og bestemte seg for å reise som pilegrim til [[Det hellige land]]. Under reisen mot [[Barcelona]], hvor han kunne funnet et skip, stoppet han i [[Montserrat, Catalonia|Montserrat]], hvor han avla et generalskriftemål, det vil si et [[skriftemål]] som omfattet synder begått gjennom hele hans liv, og tilbrakte en våkenatt ved [[Den sorte Madonna av Montserrat]]. 

På vei ned fra Montserrat stoppet han i den lille byen [[Manresa]], der han ville meditere og be i stillhet i noen dager. På grunn av overdreven [[askese]] ble han igjen alvorlig syk, og holdt på å dø. Fromme kvinner i byen stelte ham, men først etter et år kunne han reise videre. I sin selvbiografi kaller han seg for «den syke pilegrimen» når han omtaler denne perioden. Det var under oppholdet i Manresa at han tenkte gjennom sine åndelige erfaringer og begynte å sette sammen det som etterhvert ble de ''[[Åndelige øvelser]]'', en instruksjon til veiledere for meditative retretter. 

I mars 1523 reiste han med skip til [[Italia]], og kom til [[Roma]] [[palmesøndag]] (29. mars). Spanjoler ved [[den romerske kurie|kurien]] sørget for at han fikk pavens velsignelse og den attest en pilegrim trengte for å reise til Det hellige land, som da var under [[Det ottomanske rike|tyrkisk]] kontroll. [[14. juli]] reiste han fra [[Venezia]] til [[Kypros]], og 19. august videre til [[Jaffa]]. Han ankom [[Jerusalem]] den 4. september, og var i Det hellige land frem til 3. oktober. Mot slutten av februar 1524 kom han tilbake til Barcelona, etter å ha vært på reise i et helt år.

== Studier ==
Som ungdom hadde han fått lite boklærdom, og i 1524 begynte han som 33-åring å lære latinsk [[grammatikk]] sammen med Barcelonas skolegutter. 

I [[1525]] begynte han å studere i [[Universidad de Alcalá (historisk)|Alcalá]]. Han levde av almisser, og virket som lærer og sjelesørger ved siden av studiene. Dette førte til at han ble mistenkt for [[heresi]], ettersom han ikke var utdannet [[teologi|teolog]]. Han ble fengslet, og [[Den spanske inkvisisjonen|inkvisisjonen]] avhørte ham i 42 dager før de kom til at han var uskyldig og slapp ham fri. Ignatius reiste videre til [[Salamanca]] sammen med tre venner, og ble også der anklaget for heresi. Denne gang tok det tre uker før han ble erklært uskyldig. 

Han reiste så i 1528 til [[Paris]] for å studere ved det [[humanisme|humanistiske]] lærestedet [[Universitetet i Paris|Sorbonne]]. Etter syv år tok han [[magistergrad]]en. I denne perioden samlet han en liten krets venner rundt seg, som skulle bli hans faste følgesvenner i årene som kom. Det var [[Peter Faber]], [[Frans Xavier]], [[Diego Laynez]] og [[Alfonso Salmeron]], [[Nicolas Bobadilla]] (slle spanske); [[Peter Faber]] ([[savoia]]rd; ogd [[Simão Rodrigues]] fra Portugal.
Han lærte dem om sine åndelige øvelser, og de mediterte sammen. Den 15. august 1534 feiret den [[ordinasjon|nyordinerte]] Peter Faber [[messe (katolsk)|messen]] i kirken på [[Montmartre]], og før de mottok [[nattverden]], avla de syv private løfter om fattigdom og [[kyskhet]]. De lovet også å drive misjon hos tyrkerne, med sikte på å gjenvinne Det hellige land for de kristne. Det siste løftet ble avgitt med det forbehold at dersom de mislyktes, skulle de stille seg til pavens disposisjon. Det var på dette tidspunkt ikke deres mening å stifte et nytt ordenssamfunn.

== Til Roma ==
I [[1536]] reiste de syv til Venezia for å finne et pilegrimsskip. De virket som sjelesørgere og kateketer der mens de ventet, og Ignatius fullførte sine prestestudier. Han ble ordinert [[24. juni]] [[1537]] sammen med de andre i gruppen som ikke tidligere var presteviet. Ignatius valgte å vente med å feire sin første messe, fordi han hadde et sterkt ønske om å feire den i [[Betlehem]]. 

Så ble Ignatius for tredje gang anklaget for heresi, etter at en biskop anmeldte ham. Den 13. oktober 1537 ble han fullstendig renvasket i dommen som falt. I mellomtiden hadde planen om å reise til Det hellige land blitt forpurret da sultan Suleiman hadde inngått et forbund med [[Frans I av Frankrike]] mot Italia og dermed lammet pilegrimstrafikken. 

De syv reiste da til Roma, hvor pave [[Paul III]] tok dem imot. De fleste av dem ble ansatt på høyskoler, hvor de underviste i filosofi og teologi. Stadig flere unge prester og studenter sluttet seg til Ignatius, men gamle fiender meldte også sin ankomst i Roma. Enda en gang ble han anklaget for heresi, og han kom til at han måtte få en domstol til å vurdere anklagene for å bli renvasket. I en to timer lang audiens hos paven fikk han gjennomslag for dette, og i en dom av 10. november 1538 ble han og hans følgesvenner fullstendig [[Politisk rehabilitering|rehabilitert]]. 

Ignatius feiret sin første messe [[juledag]] 1538 sammen med vennene. Hans ønske om å feire den i Betlehem ble ikke oppfylt, og han valgte da å feire den i [[Santa Maria Maggiore]], ved [[alter]]et hvor den angivelige krybben fra Betlehem oppbevares.

== Ordenen tar form ==
I [[faste]]tiden [[1539]] diskuterte de syv fremtidsplanene. Etter [[påske]] hadde de kommet til at de måtte grunnlegge en ny orden. Som foreløpig navn valgte de ''Compagnie de Jésus''. Dette var en betegnelse de hadde blitt hånet med av andre studenter i Paris. De fikk også tilnavnet ''jesuitter'', sammensatt av ''Jesu'' og ''ite'', som betyr «gå til Jesus». 

Ignatius selv ville ikke stifte en orden, men følgesvennene nødet ham til å skrive ordensregler. 27. september 1540 ble reglene godkjent av Paul III, og ordenen ble opprettet under navnet ''Societas Jesu'', «Jesu selskap». Ignatius ble i 1541 valgt som ordensgeneral. I 1550 ble den endelige forfatningen, ''[[Constitutiones Societatis Jesu]]'', godkjent. Ordenens hovedoppgave var å fremme indre misjon og å reevangelisere samfunnet gjennom undervisning, preken og meditasjonskurs. Ordenen ble en av de fremste kreftene i den katolske [[motreformasjonen]].

== Forfatterskapet ==
Jesuittordenens viktigste skrift er Loyolas ''[[Åndelige øvelser]]'' (''Exercita spirituali'' eller ''ejercicios espirituales'') fra 1532, som fremdeles har stor utbredelse. Boken angir en punktvis, fire ukers plan med meditative øvelser som skal utføres av den enkelte i taushet, under veiledning av en betrodd person. 

For Ignatius er veien til foreningen eller identifikasjonen med Kristus basert på at man mediterer over en serie konkrete, visualiserte «bilder» fra Jesu lidelseshistorie. Målet er et direkte forhold til det guddommelige og en innsikt i Guds nærvær i alle ting. Ved å se seg selv som Guds tempel, oppgir man selvet og går inn i en lydighet overfor Guds vilje. Ignatius' åndelige program kan minne om [[kristen mystikk]], men ligner mer på «disippeltrening» enn på mystikkens tradisjonelle «''unio mystica''», den åndelige foreningen med Gud.<ref>Kilde for sitat og vurderinger i dette avsnittet er [[Jan-Erik Ebbestad Hansen]]s innledning til ''Vestens mystikk'', 2005</ref>

== De siste årene ==
[[Fil:Tomb of St. Ignatius.jpg|thumb|Ignatius' grav]]
Ignatius var ofte syk på grunn av [[gallesten]] i den tiden han ledet ordenen. Han arbeidet likevel hver dag, og skrev store mengder brev og instruksjoner. Da han ble sykere, ble han oppfordret til å skrive ned sin livsberetning, og han dikterte da ''[[Pilegrimens beretning]]'' til pater [[Luis Goncalves]]. 

Før han døde i Roma den 31. juli 1556, hadde ordenen fått mer enn 1.600 medlemmer, og var spredd til en rekke land. Dagen før han døde, dikterte han sitt siste brev, og bad om at sekretæren måtte hente paven fordi han var i ferd med å dø. Sekretæren trodde ham ikke, og Ignatius sovnet inn alene på sitt rom samme natt, 65 år gammel. 

== Helgen ==
Ignatius ble [[saligkåring|saligkåret]] 27. juli 1609 av pave [[Paul V]], og [[helligkåring|helligkåret]]  av [[Gregor XV]] den 12. mars 1622 sammen med [[Frans Xavier]], [[Filip Neri]] og [[Teresa av Avila]]. Hans monumentale grav er i kirken ''Il Gesú''<ref>{{kilde www |url=http://www.chiesadelgesu.org/html/d_visita_virtuale_en.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091103112010/http://www.chiesadelgesu.org/html/d_visita_virtuale_en.html |arkivdato=2009-11-03 }}</ref> i Roma. 

Hans festdag er dødsdagen 31. juli, og han regnes som skytshelgen for soldater, gravide kvinner, retretter og retretthus, og mot [[pest]] og feber.

Ignatius regnes sammen med Filip Neri og [[Karl Borromeus]] som en av de fremste helgener fra motreformasjonstiden.

== Litteratur på norsk ==
* ''Pilegrimens beretning''. Oversatt av [[Arne Worren]]. St. Olav forlag, 1993 og 2002. ISBN 82-7024-153-9
* Utdrag fra ''Åndelige øvelser''. I: ''[[Vestens mystikk]]'', 2005 

* [[Ivar Sæter]]. ''Ignatius Loyola''. Gyldendal, 1911. {{Bibsys-oria|pid=100536646|tekst=e-bok}}
* Willi Lambert. ''Å be i livets pulsslag : søken etter Gud med Ignatius av Loyola''. St. Olav forlag, 1999. ISBN 82-7024-103-2 {{Bibsys-oria|pid=100975186|tekst=e-bok}}
* Karl Rahner. ''Åndelige øvelser : betraktninger over Ignatius av Loyolas lærebok''. St. Olav forlag, 2002. ISBN 82-7024-148-2

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=''Ingen''|Hva=[[jesuittordenen|Generalsuperior for jesuittordenen]]|Startår=[[1541]]|Sluttår=[[1556]]|Etterfølger=[[Diego Laynez]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spanske jesuitter]]
[[Kategori:Spanske helgener]]
[[Kategori:Spanske katolske prester]]
[[Kategori:Katolske mystikere]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Guipuzcoa]]
[[Kategori:Baskere]]