Redigerer
Idyll
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Nicolas Poussin - Et in Arcadia ego (deuxième version).jpg|thumb|''Gjeterne i Arkadia'', også kalt ''[[Et in Arcadia ego]]'', maleri ved [[Nicolas Poussin]], 1638-1640.]] [[Fil:Pastore di Arcadia tratto da oltre n. 145.jpg|alt="Hyrde for Arcadia", nyklassisistisk stilverk av Cesare Saccaggi|miniatyr|"''Hyrde for Arcadia", nyklassisistisk stilverk av Cesare Saccaggi'']] '''Idyll''' ([[gresk]] ''eidyllion'', «lite bilde») er et kort [[dikt]] som helst beskrivelser det gode, enkle livet ute på landet, skrevet i stilen til [[Theokrit fra Syrakus|Theokrit]]s korte pastorale dikt, ''Idyllene''. I motsetning til [[Homer]] var Theokrit ikke engasjert i [[helt]]er, krigere og tapperhet i strid og krig. Hans idyller er begrenset til en liten, smal og intim verden, og beskrev scener fra dagliglivet. [[Fil:Petite bergère.jpg|thumb|left|150px|''Den lillehyrdepike'', maleri ved [[William-Adolphe Bouguereau]], 1889.]] Senere forfattere som etterlignet hans stil og tema var blant annet de [[Romerriket|romerske]] forfatterne [[Vergil]] og [[Catullus]], den [[Italia|italienske]] poeten [[Giacomo Leopardi]], og den [[England|engelske]] poeten [[Alfred Tennyson]], sistnevnte med sitt lange dikt ''Idylls of the King''. [[Johann Wolfgang von Goethe]] karakteriserte sitt dikt ''Hermann und Dorothea'', som [[Friedrich Schiller]] betraktet som selve klimakset i Goethes diktproduksjon, for en idyll.<ref>Vestrheim, Gjert (2009): «Hellas som ideal» i: ''Antikken i ettertiden'', Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 978-82-15-01482-1. ss. 170-172</ref> [[Fil:William Holman Hunt 001.jpg|thumb|''Den innleide hyrde'', maleri av [[William Holman Hunt]], 1851.]] [[Fil:Bloemaert (Kreis) Pastorale Szene.jpg|thumb|''Pastoral scene'', maleri Abraham Bloemaert, tidlig 1600-tall.]] I de visuelle kunstarter er en idyll et [[malerkunst|maleri]] som avbilder de samme emner som er funnet i idyllisk poesi, ofte med landsens liv som det sentrale tema. De tidligste eksemplene er ''[[Les Très riches heures du Duc de Berry]]'' fra tidlig på [[1400-tallet]] av en anonym illustratør.<ref>Hagen, Rose-Marie & Hagen, Rainer (2002): [http://books.google.co.uk/books?id=e2DvEibWkKsC&pg=PA20&dq=idyll+painting&hl=en&ei=gs9OTZGtF4mChQex3OiVDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=10&ved=0CGMQ6AEwCQ#v=onepage&q=idyll%20painting&f=false ''What Great Paintings Say''], Volume 1. Taschen, ISBN 3822821004 s.20.</ref> [[Sjanger]]en var særlig populær i engelsk maleri i [[viktoriansk tid]].<ref>Treble, Rosemary (1989): «The Victorian picture of the country» i: ''The Rural idyll'' (G. E. Mingay, red.). Routledge. ISBN 0415033942. ss. 51-59</ref> Begrepet er også benyttet i henhold til [[musikk]] for å referere til et verk som skaper en pastoral stemning eller landsens liv slik som [[Edward MacDowell]]s ''Forest Idylls'', og enda mer spesifikt til fransk hoffunderholdning fra [[barokken]], kalt for ''[[Divertissement]]'' ([[italiensk]] ''Divertimento''), hvor pastorale dikt ble tolket musikalsk, fulgt av [[ballett]] og sang. Et eksempel på det sistnevnte er [[Jean-Baptiste Lully]] og hans ''L'Idylle sur la Paix'' som var satt til en tekst av [[Jean Racine]], og [[Henri Desmarets]]’ ''Idylle sur la naissance du duc de Bourgogne'' satt til en tekst av [[Antoinette Deshoulières]].<ref>Randel, Don Michael (1999): «Idyll», [http://books.google.co.uk/books?id=7iuZ6HaEMmoC&q=Idyll#v=snippet&q=Idyll&f=false ''The Harvard Concise Dictionary of Music and Musicians'']. Harvard University Press, ISBN 0674000846. s. 312 og videre; Sadie, Julie Anne (1998): ''Companion to Baroque Music''. University of California Press. ISBN 0520214145. s. 53</ref> I generell forstand beskriver ordet idyll også en problemfri verden, som regel upåvirket eller uforstyrret av [[industrialisering]]en. Landlig idyll betegner det motsatte av byliv og urbant liv, eller i betydningen landsby- eller småbyliv. == Se også == * [[Hyrdediktning]] * [[Arkadia]] == Referanser == <references/> {{portal|Litteratur|Kunst}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Litteratur fra antikkens Hellas]] [[Kategori:Gresk litteratur]] [[Kategori:Lyriske sjangre]] [[Kategori:Musikksjangre]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon