Redigerer Idus martiae

[[Fil:Vincenzo Camuccini - La morte di Cesare.jpg|thumb|''Mort de César'' (Cæsars død), maleri av Vincenzo Camuccini, 1798]]
'''Idus Martiae''' ([[klassisk latin]]: ''Idus Martiae'', [[senlatin]]: ''Idus Martii'')<ref>Anscombe, Alfred (1908): [https://ghostarchive.org/archive/20221009/http://www.britnumsoc.org/publications/Digital%20BNJ/pdfs/1908_BNJ_5_17.pdf «The Anglo-Saxon Computation of Historic Time in the Ninth Century»] (PDF), ''British Numismatic Society'', s. 396.</ref> var den 15. dagen i måneden [[Mars (måned)|mars]] (''Martius''),<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=mars&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «mars»], ''Bokmålsordboka''</ref> og den midterste dagen i måneden, i henhold til den tradisjonelle [[Den romerske kalender|romerske kalender]]<nowiki/>en.<ref name="etymonline">[http://www.etymonline.com/index.php?term=ides&allowed_in_frame=0 «ides (n.)»], Online Etymology Dictionary</ref> Den ble markert med flere religiøse ritualer, gjeld og renter ble ofte betalt på idus, men er særlig kjent ved den romerske statsmannen og [[Diktator (romersk)|romersk diktator]] på livstid, [[Julius Cæsar]], ble myrdet ved en konspirasjon av senatorer på denne dato i [[44. f.Kr.]]<ref>[[Sveton|Suetonius]]: De Vita Caesarum, Liber I, Divus Iulius, 89</ref> Cæsars død gjorde Idus Martiae til et vendepunkt i romersk historie, som en av hendelsene som markerte overgangen fra den historiske perioden kjent som [[den romerske republikk]] og til [[det romerske keiserrike]].<ref>«Forum in Rome» i: Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome (2010), Oxford University Press, s. 215.</ref>

== Idus ==
[[Fil:Sousse mosaic calendar March.JPG|thumb|Panel antatt å framstille festivalen Mamuralia, fra en romersk mosaikk fra første halvdel av 200-tallet e.Kr., hvor mars er posisjonert ved begynnelsen av året. Fra [[El Djem]], [[Tunisia]], den gang den romerske provinsen [[Africa (romersk provins)|Africa]].]]
Selv om mars var den tredje måneden i [[den julianske kalenderen]], var den i den eldste romerske kalenderen den første måneden i året. Idus betegnet normalt den 13. dagen i måneden, men i mars, mai, juli og oktober var det den 15. dagen<ref name="etymonline"/> Romerne nummererte ikke dagene i måneden etterfølgende fra den første til den siste dagen. I stedet telte de bakover fra tre faste punkter i måneden: ''nonae'' (5. eller 7. avhengig av månedens lengde), ''idus'' (13. eller 15.), og ''[[kalendae]]'' (1. av den påfølgende måneden). Idus opptrer nær midtpunktet, på den 13. for de fleste måneder. Idus var ment å bli bestemt av [[fullmåne|fullmånen]], og dermed gjenspeile [[månekalender]]en. I den eldste kalenderen var Idus Martiae den første fullmånen i det nye året.<ref name="Scullard">Scullard, H.H. (1981): ''Festivals and Ceremonies of the Roman Republic'', Cornell University Press. s. 42–43.</ref>

Idus hver måned var hellig for [[Jupiter (gud)|Jupiter]], romernes øverste gud. [[Flamen Dialis]], Jupiters yppersteprest, ledet ''ovis Idulius'' («idus’ sauer») i prosesjon langs [[Via Sacra]] til arx (tidvis stavet Arx Capitolina), som var en festning i antikkens Roma lokalisert på nordspissen av [[Kapitolhøyden]], hvor det ble gjort ofringer.<ref name="Scullard"/>

Ifølge [[Plutark]] ble Cæsar advart av [[augur]]en Titus Vestricius Spurinna kort tid før attentatet, med ordene: «Cave Idus Martias» (''vokt deg for idus martii''). Ikke minst fordi [[Shakespeare]] utdypet dette («''Beware the Ides of March''» i skuespillet ''[[Julius Cæsar (skuespill)|Julius Cæsar]]''), er ordene blitt et stående uttrykk brukt som forvarsel om katastrofe.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalendere]]
[[Kategori:Tid]]
[[Kategori:Romersk kultur]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]