Redigerer Ibsen-museet i Grimstad

{{Infoboks museum
| navn = Ibsen-museet i Grimstad
| sted = Grimstad
| etablert = 1916
| museumstype = Litterært museum
| direktør = [[Anita Estensen]]
| hjemmeside = http://www.gbm.no/ibsenmuseet.html
}}
[[Fil:reimanngaarden Grimstad.jpg|thumb|Jens Aarup Reimanns apotek. Foto: Mahlum, 8. september 2006.]]
[[fil:Ibsenhuset (gamle apotek), Aust-Agder - Riksantikvaren-T194 01 0011.jpg|thumb|Ibsenhuset tidlig på 1900-tallet. {{foto|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
'''Ibsen-museet''' i [[Grimstad]] holder til i huset som [[Henrik Ibsen]] bodde og arbeidet i mens han var medhjelper i Grimstad Apothek i årene 1847–1850. I dette huset skrev Ibsen sitt første skuespill; ''[[Catilina (drama)|Catilina]]''.   

Museet er åpent i sommersesongen, og ellers etter avtale.    

Museet åpnet i [[1916]]. Ibsen-museet er i dag en del av Grimstad bys museer, som er en avdeling i [[Aust-Agder museum og arkiv]].    

==Ibsen i Grimstad==
Henrik Ibsen ankom Grimstad 29. november 1843 med jakten «Lykkens Prøve» fra Skien,<ref>Per Kristian Heggeland Dahl konkluderer en lang diskusjon om når tid Ibsen kom til Grimstad med at: «Den 29. november 1843 fremstår som den sannsynlige dato.» (Dahl 2002, s. 121.)</ref>
for å arbeide som medhjelper på Jens Aarup Reimanns apotek. Her fikk han etterhvert en trofast vennekrets i jevnaldrende gutter og jenter som på den tid oppholdt seg på stedet. En av disse var Christopher Lorentz Due, som arbeidet hos sorenskriveren. Mange år senere, som overtollmester i Levanger, skriver Due noen av sine erindringer ned i brev til Henrik Ibsen:

<blockquote>
… Blandt mine bedste Minder fra hin Tid hører du, gamle Ven! Din lyse Aand og dit Humør fængslede mig strax og under det trivielle, stærkt materielle Liv i Grimstad, med sine evindelige Skibspærter, var det at besøge dig en Nydelse og Løftning, som jeg aldrig vil glemme og som jo bidrog adskillig til at vække og udvikle de Interesser, jeg af Naturen havde faaet Sands for, men som var lidet kjendte under Forholdene der. 

Min Hukommelse er endnu saa ualmindelig klar og levende. Jeg gjenoplever saaledes fremdeles i Tankerne de mange interessante Timer i det Værelse paa Apotheket, naar t. E. Daniel Martini<ref>Agronomen Daniel Emil Martini (f. 1828) beundret Maria Thomsen (f. 1823), den samme ”Maja”, som tidligere hadde tjent sammen med Henrik Ibsen i Reimanns apotek. Daniel Martini var sønn av presten i Landvik; ”... en svær, saktmodig fyr som beveget seg tungt og snakket langsomt, men bråsint var han og morsom å erte.” (Edvardsen 2001, s. 41, se også Henrik Jæger 1891, s. 230.)</ref> maatte holde[s] for. Jeg ser endnu tydelig dine Illustrationer (med Text) af hans uheldige Hesteflugt mellem Frivold og Homedals Præstegaard, – jeg ser dig, Schul[e]rud, Gunder og mig sidde og spille Kort hos dig, med Punsch i Salvekrukker, der i Tilfælde af Forstyrrelse øieblikkelig maatte tømmes og puttes i Lommen. Jeg ser dit af Fryd straalende Ansig da du første Gang læste dit Produkt paa Tryk ([[Adam Oehlenschläger|Øhlenschlæger]] i Valhal),<ref>Det nekrologiske minnediktet "Skjalden i Valhal (Ved Efterretningen om Oehlenschlägers død.)", ble publisert i ’’[[Christiania-Posten]] No. 554. 16. Febr. 1850.’’</ref> – jeg gjenoplever de frydefulde Aftener, da du for Schul[e]rud og mig læste, hvad du sidst havde skrevet af ”Catilina”. …<ref>NBO Brevs. 200A. Christopher Due til Henrik Ibsen, Levanger 6. november 1888.</ref>
</blockquote>

Senere skrev Due en hel liten erindringsbok om samværet i Grimstad.

==Nettverket «Ibsenmuseene i Norge»==
De tre Ibsenmuseene har inngått et eget [[Ibsenmuseene i Norge|nettverkssamarbeid]]. [[Henrik Ibsen Museum, Skien|Henrik Ibsen Museum]] på Venstøp like utenfor Skien har sitt fokus på Henrik Ibsens barndomsår, hans skolegang, oppvekst og familiære forhold, Ibsen-museet i Grimstad ivaretar dikterens ungdom, første forelskelser og dikteriske debut, mens [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsenmuseet]] i Oslo har ansvar for den gamle, verdensberømte dikter som etter 27 års opphold i utlandet vendte tilbake til Norge i 1891.

Ibsenmuseene inngår også i et samarbeid med andre litterære museer i Norden. Blant annet arrangeres det årlige seminarer som går på rundgang mellom de ulike aktørene i samtlige deltakerlandene. Ibsenmuseene fungerer ikke bare som litterære møtepunkter og dramatiske arenaer lokalt, men er på flere hold engasjert i ulike internasjonale sammenhenger som følger opp de temaene dramatikeren selv reiste i sin diktning.

==Referanser og noter==
<references/>

==Litteratur==
*Marit Aslaksen: ''Ibsen i Grimstad / Ibsen in Grimstad''. Ibsen-museet i Grimstad. Ibsenhuset og Grimstad bymuseum. Grimstad 2001. ISBN 82-992-9327-8.
*Joh. K. Bergwitz: ''Grimstad 1800-1850 som Type paa norsk Smaaby. Med en Indledning: Henrik Ibsens Ophold i Grimstad''. Gyldendalske Boghandel nordisk Forlag. Kristiania 1916.
*[[Per Kristian Heggelund Dahl]]: ''Streiflys. Fem Ibsen-studier''. [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsen-museet]]. Oslo 2001. ISBN 82-91615-05-5.
*Christopher Lorentz Due: ''Erindringer fra Henrik Ibsens Ungdomsaar''. Ibsen-Komiteen i Grimstad. København 1909.
*[[Erik Henning Edvardsen]]: «Dikterisk debut» (s. 32-43). ''[[Henrik Ibsen]] om seg selv''. [[Genesis forlag]], Oslo 2001. ISBN 82-476-0211-3.
*[[Hans Eitrem]]: ''Ibsen og Grimstad''. [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. Oslo 1940.
*[[Jon Gunnar Jørgensen]] (red): Henrik Ibsen. ''Catilina av [[Brynjolf Bjarme]] utgitt etter manuskriptet NBO MS.4° 936. [[Henrik Ibsens skrifter]]. [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Oslo 2000.
*[[Henrik Jæger]]: Henrik Ibsen i Grimstad. ''Skilling-Magazin'' Nr. 15. Lørdag den 11te April 1891.

== Eksterne lenker ==
* {{språkikon|no}} [http://www.gbm.no/ Grimstad Bys Museers hjemmeside]
* {{Kulturminne|86958}}

{{ibsenmuseene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litterære museer]]
[[Kategori:Museer i Agder]]
[[Kategori:Henrik Ibsen]]
[[Kategori:Etableringer i 1916]]
[[Kategori:1916 i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Grimstad]]
[[Kategori:Museer etablert i 1910-årene]]
[[Kategori:Byggverk i Grimstad]]
[[Kategori:Aust-Agder museum og arkiv]]