Redigerer Ibn Khaldūn

{{infoboks biografi
|nasjonalitet=[[Ifriqiya]]}}
'''Ibn Khaldūn''' ([[arabisk]]: {{ar|ابن خلدون|DIN=Ibn Ḫaldūn}}, fullt navn {{ar|أبو زيد عبد الرحمن بن محمد بن خلدون الحضرمي|w=Abū Zayd ʿAbd ar-Raḥmān bin Muḥammad bin Khaldūn al-Ḥaḍrami}}; født [[27. mai]] [[1332]] (732 [[anno hegirae|AH]]) i [[Tunis]] i [[hafsidene]]s [[Ifriqiya]], det nåværende [[Tunisia]], død [[19. mars]] [[1406]] (808 AH) i [[Kairo]]). Han er betraktet som en forløper for moderne disipliner innenfor historie, historisk geografi, sosiologi, økonomi og demografi.{{tr}}

==Liv og virke==
Hans familie av intellektuelle aristokrater hadde flyttet fra Spania da det mauriske regimet der begynte å svikte i 1227.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Siviliasjonenes stadige sammenbrudd|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=7. juli 2006|side=24|sitat=}}</ref> 
[[Fil:Ibn Khaldoun-Kassus.jpg|thumb|upright=0.8|Statue av Ibn Khaldūn i [[Tunis]].]]
I vesten er han også kjent som en foregangsmann for fagene som noen hundreår senere kom til å bli kalt [[sosiologi]] og [[sosialøkonomi]]. Hans mest kjente og oversatte verk er ''[[Al-Muqaddimah]]'' («Introduksjonen»), også kjent under sitt greske navn ''Prolegomena''. Ibn Khaldūn utga ''al-Muqaddimah'' i 1377 som det første bindet i sitt planlagte hovedverk ''al-Kitāb al-ʻibar'' («Boken om lærdommene»), men det regnes ofte som et selvstendig verk.

Som historieskriver er Ibn Khaldūn kritisk, og i ''al-Muqaddimah'' beskriver han en rekke [[bias]] historikeren må være på vakt for. Han mener også at det finnes underliggende «samfunnslover» bak viktige samfunnsendringer og at historikeren må søke å forstå disse. I verket utvikler han derfor systematisk metode for å beskrive, analysere og fortolke samfunnet.

Mange kopier av manuskriptet til ''al-Muqaddimah'' sirkulerte, men det ble trykket første gang i 1850.<ref name=":1" />

[[Arnold J. Toynbee]] beskrev verket som «det viktigste verket av sin sort som hittil er blitt skapt av noe menneske, noe sted, til noen tid».<ref name=":0" /> Ibn Khaldūn beskrives som forløper for eller grunnlegger av moderne samfunnsvitenskap, spesielt [[sosiologi]]. [[Auguste Comte]], [[Karl Marx]] og [[Emile Durkheim]] kjente trolig til hans arbeider. Flere av Comtes begreper og teorier er svært like Ibn Khaldūns. Ibn Khaldūn studerte blant annet utviklingen av det arabiske samfunnet fra ruralt til urbant.<ref>Soyer, M., & Gilbert, P. (2012). Debating the Origins of Sociology: Ibn Khaldun as a Founding Father of Sociology. ''International Journal of Sociological Research'', 54(1-2), 13-30.</ref> Hans arbeider har også preg av historie eller historisk sosiologi.<ref>Briton Cooper Busch   , "Divine Intervention in the "Muqaddimah" of Ibn Khaldūn," ''History of Religions'' 7, no. 4 (May, 1968): 317-329.  https://doi.org/10.1086/462569</ref> Han beskrives også som en tidlig samfunnsøkonom og den ledende økonomen i islamsk middelalder.<ref name=":1">Spengler, J. J. (1964). Economic Thought of Islam: Ibn Khaldūn. ''Comparative Studies in Society and History,'' 6(3), 268-306.</ref>

[[Arthur B. Laffer]] uttalte at han utviklet [[Lafferkurven]] på bakgrunn av Ibn Khaldūns og [[John Maynard Keynes]] ideer.<ref>Laffer, A. B. (2004). The Laffer curve: Past, present, and future. ''Heritage Foundation Backgrounder'', (1765), 1176-96.</ref> Teori utarbeidet [[Peter L. Berger]] og [[Thomas Luckmann]] har også likhetstrekk med Ibn Khaldūns.<ref name=":0" /> Verket inspirerte osmanske historikere på 1600-tallet, blant andre [[Kâtip Çelebi]], [[Ahmed Cevdet Pasha]] og [[Mustafa Naima]] som beskrev det osmanske rikets vekst.<ref>Lewis, Bernard (1986). Ibn Khaldūn in Turkey. In Ayalon, David; Sharon, Moshe. ''Studies in Islamic history and civilization: in honour of Professor David Ayalon.'' BRILL. pp. 527–530. ISBN 978-965-264-014-7</ref>

Tilsammen utgav Ibn Khaldūn sju bind av ''al-Kitāb al-ʻibar''. Etter ''al-Muqaddimah'' fulgte fire bind der han forsøkte å dekke hele menneskehetens historie, og to bind om historien til [[Berbere|berberne]] og [[maghreb]]inere spesielt.

Ibn Khaldūn var religiøs og nevner ofte gud i sine skrifter, men la vekt på at samfunnsforhold må forklares empirisk, med sosiale fakta, og argumenterte for et klart skille mellom verdslige og religiøse spørsmål. Han viste også hvordan religion kunne brukes til å skape en fellesskapsfølelse til fordel for regimet. Ifølge [[Magid al-Araki|al-Araki]] er Ibn Khaldūns budskap at urettferdig fordeling vil ødelegge ethvert samfunn.<ref name=":0" />

== Litteratur ==
* [[Magid al-Araki]]. «[http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/9 Utvalgte tekster Fra Ibn Khalduns Muqaddimah i norsk oversettelse]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}» i ''Sosiologi i dag'', bind 36, nr. 2 (2006)
* Ibn Khaldūn: ''[[Al-Muqaddimah]], boken om lærdommene, med en introduksjon til verdens historie'', Oslo : Pax 2012. ISBN 978-82-530-3494-2
* Ibn Khaldūn: ''Prolegomena: Introduktion till världshistorien'', Lund : Alhambra 1989. ISBN 91-87680-07-6
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ibn Khaldun}} <!-- NB dette er ikke for- og etternavn-->
[[Kategori:Historikere fra middelalderen]]
[[Kategori:Arabere]]
[[Kategori:Personer fra Tunis]]
[[Kategori:Fødsler i 1332]]
[[Kategori:Dødsfall i 1406]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]