Redigerer Iberere

[[Fil:Iberia 300BC-en.svg|thumb|right|300px|Etnologi av Den iberiske halvøya ca. 200 f.Kr., basert på kart av den portugisiske arkeologen Luís Fraga.]]
'''Iberere''' ([[latin]]: ''Hibērī'', fra [[gresk]]: Ιβηρία) var en rekke folkeslag som i [[Antikkens Hellas|greske]] og [[Romerriket|romerske]] kilder, som blant annet [[Hekataios av Miletos]], [[Avienus]], [[Herodot]]os og [[Strabon]], identifiserte med dette navnet for de østlige og sørlige kystene av [[Den iberiske halvøy]], i det minste fra 500-tallet f.Kr. De romerske kildene benyttet også betegnelsen ''hispani'' for å referere til ibererne.

Betegnelsen ibererne, som benyttet av antikke forfattere, hadde to særskilte betydninger. Den ene, mer generelt, refererte til alle folk og beboere på Den iberiske halvøy uten hensyn til [[Etnisitet|etnisk]] forskjeller ([[Urindoeuropeisk|urindoeuropeere]], [[keltere]], og ikke-keltiske [[indoeuropeere]], som eksempelvis [[lusitanere]]). Den andre, mer begrenset i etnisk betydning, refererte til de folkene som levde i de østlige og sørlige kystene av Den iberiske halvøy og som ved 500-tallet f.Kr. hadde blitt preget av kulturell innflytelse av først [[fønikere]] og deretter av [[Antikkens Hellas|grekere]].<ref>Harrison, Richard J. (1988): ''Spain at the Dawn of History: Iberians, Phoenicians and Greeks'', Thames & Hudson.</ref> Disse ikke-europeiske kulturfolkene snakket et nå utdødd [[Iberisk|iberiske språk]] dokumentert fra rundt 600- til 100-tallet e.Kr. Andre beslektete folk som ble omtalt som iberere var [[turdetanere]], etterkommere av [[bronsealderen]]s [[Tartessos]]kultur; [[vaskonere]], og de indoeuropeiske [[lusitanere]]. Resten av halvøya synes å ha vært befolket av [[Keltere|keltiske]] eller [[Keltiberere|keltiberiske]] folk.

== Opprinnelse ==
[[Fil:Dama d'Elx.jpg|thumb|right|[[Fruen av Elx]], 300-tallet f.Kr., polykrom steinbyste fra L'Alcúdia, [[Alicante]].]]
Det er ikke klart hva som er iberernes opprinnelse, men det er antatt at de kom til [[Spania]] i [[Neolittisk tid|den neolittiske perioden]] (bondesteinalderen), kanskje en gang så tidlig 4000 f.Kr. Stedsnavn indikerer at et [[indoeuropeisk språk]] ble snakket i regionen ''før'' ibererne slik at iberisk språk synes å ha kommet en gang etter [[kobberalderen]] og kanskje samtidig med [[argarisk kultur]]en (navngitt etter det arkeologiske stedet [[El Argar]]).<ref name=" Manco183">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 183</ref> Denne kulturen var en tidlig bronsealderkultur med teknologi til bearbeide en rekke metaller, var hierarkisk organisert, hadde [[slave]]r og skapte framstående keramikk som var ensartet over en rekke bosetninger.<ref>[http://murciatoday.com/history-of-cartagena-part-1-prehistory-to-the-argaric-culture_5849-a.html ''History of Cartagena'', Part 1 Prehistory to the Argaric culture]</ref> Den argariske kulturen falt sammen en gang rundt 1600 f.Kr. Oldtids-DNA fra El Puig de la Nau<ref>[http://exarc.net/venues/poblet-iberic-del-puig-de-la-nau-cat Poblet Iberic del Puig de la Nau (CAT)] {{Wayback|url=http://exarc.net/venues/poblet-iberic-del-puig-de-la-nau-cat |date=20151121083351 }}, EXARC</ref> og andre iberiske steder i [[Valencia]], [[Castellon]] og [[Catalonia]] har gitt en rekke av [[mtDNA]] [[haplogruppe]]r som er for vidtrekkende til at klare konklusjoner kan trekkes, og kan ha kommet nær hvor som helst etter neolittisk tid, men også langt øst i [[Middelhavet]], som fra [[Midtøsten]].<ref>Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 184</ref> Dagens [[gen]]informasjon er overveldende middelhavs, men det genetiske landskapet på halvøya har endret seg svært mye i løpet av de siste 5000 år. Det kan ikke utelukkes at nordafrikanske [[jegere og samlere]] krysset [[Gibraltarstredet]] i båter og bosatt seg fra sør mens nord- og sentraleuropeiske sankere spredte seg inn i nordlige Spania. Selv neolittiske bønder synes å ha kommet fra to ulike kilder. Fra svært tidlig av synes Spania å være delt genetisk mellom nord og sør, og vest og øst, og først ble genetisk forent ved ''[[Reconquista]]''.<ref>[http://www.eupedia.com/genetics/spain_portugal_dna.shtml «Genetic history of the Spaniards and the Portuguese»], ''Eupedia''</ref>

== Historie ==
=== Iberiske samfunn ===
[[Fil:Iberia 218-217BC-es.svg|right|thumb|Iberia under andre punerkrig, kartagiske (gul) og romerske (rød) områder, og allierte.]]
Ibererne bodde i landsbyer og [[Oppidum|''oppida'']] (befestede bosetninger) og deres samfunn var basert på organisering i stammer. Ibererne i Catalonia og spanske Levanten (den spanske østkysten), og den store elvdalen Baetis (dagens [[Guadalquivir]]) var mer urbanisert enn deres naboer i sentrale og nordvestlige regioner på Den iberiske halvøya. Folkene i de sentrale og nordvestlige regionene var hovedsakelig keltiske, delvis pastorale og bodde i spredde landsbyer, skjønt hadde også noe få befestede byer som Numantia.<ref>Richardson, J. S. (2004): ''Hispaniae; Spain and the Development of Roman Imperialism, 218-82 BC'', Cambridge University Press, s. 16.</ref>

De hadde kunnskap om skriftsystem, metallarbeid, inkludert bronse, og jordbruk. I århundrene før kartagernes og romernes erobring, vokste de iberiske bosetningene i samfunnsmessig kompleksitet, noe som er påvist ved samfunnsmessige lagdeling or urbanisering. Denne prosessen var antagelig påskyndet av handelskontakter med fønikere, grekere og kartagere. Greske bosetninger gjorde de første historiske referanser til iberere på 500-tallet f.Kr. De definerte ibererne som ikke-keltiske folk sør for elven [[Ebro]]. Grekerne kalte også et annet folk som iberere, et folk i regionen [[Kaukasia]], nå kjent som [[Kongedømmet Iberia|kaukasiske iberere]]. Det er ikke kjent om disse folkene hadde noe som helst forbindelse med hverandre.

[[Fil:Estatuillas votivas del templo de Hércules Gaditano.jpg|thumb|upright|left|Fønikisk votivstatue av [[Melqart]]-[[Herakles]] fra Gadir ([[Cádiz]]).]]
Ibererne handlet omfattende med andre middelhavskulturer. Iberisk keramikk og metallarbeid har blitt spredt til [[Frankrike]], [[Italia]], og nordlige Afrika. De hadde omfattende kontakt med greske bosetningene i Spania: [[Emporion]], [[Rhode]], [[Zakynthos]] og [[Hemeroskopeion]]. Ibererne kan ha tilpasset seg en del av grekerne kunstneriske teknikker. Statuer som [[Fruen av Baza]] og [[Fruen av Elx]] er antatt å ha blitt framstilt av iberere som var godt kjente med gresk kunst. Den greske hærføreren og historikeren [[Thukydid]]es uttalte at en av tre opprinnelige stammer på [[Sicilia]], [[sikanere]], var av iberisk opphav. Det er mulig at grekerne benyttet «iberisk» i svært bred betydning og at det også omfattet [[Gallia|gallere]].<ref>[http://www.bestofsicily.com/mag/art141.htm «Sicilian Peoples: The Sicanians»]. ''Best of Sicily''. 7. oktober 2007.</ref>

Ibererne hadde også kontakt med [[Fønikia|fønikerne]], som etablerte handelsposter framfor kolonier i sørlige Andalucía. Fønikerne ble tiltrukket på forekomstene av metaller, særlig [[sølv]]. Deres første bosetning ble opprettet så tidlig som 800 f.Kr. og ble opprinnelig kalt for Gadir. Senere forvansket romerne dette navnet til Gades og det ble dagens spanske navn [[Cádiz]]. Andre fønikiske handelsstasjoner i sørlige Iberia, inkludert Malaka ([[Málaga]]), Sexi og [[Abdera (Spania)|Abdera]].

Fønikerne opprettet Gadir på en øy rett utenfor kysten. En redegjørelse av grunnleggelsen er gitt i [[Strabon]]s ''Geografika'' hvor et [[orakel]] hadde dirigert skip fra byen [[Tyr]] i [[Fønikia]] til å opprette en stasjon ved [[Herkulessøylene]]. Første ved tredje forsøk seilte fønikerne gjennom [[Gibraltarstredet]] og opprettet en bosetning på øya Erytheia ved utløpet av elven [[Guadalete]] hvor det var lett å forsvare seg. Strabon antyder at valget for et sted var et resultat av gjentatte forsøk, noe som kan tyde på tiår, kanskje et århundre med undersøkelser og utforskning. Ettersom bosetningen ikke gjorde territoriale krav på innlandet var fønikerne ikke en trussel mot lokalbefolkningen, ibererne. Det var også et godt valg for handel med fastlandet med tilgang til elvene Guadalete og [[Guadalquivir]].<ref>Cunliffe, Barry (2011): ''Europe Between the Oceans. 9000 BC-AD 1000'', Yale University Press, s. 289-291</ref>

Ibererne fikk en blomstring fra handelen med fønikerne. I området som i [[antikken]] var kjent som Contestania, mellom elvene Júcar og [[Segura (elv)|Segura]], ble lederne rike gjennom kontrollere handelen med fønikerne og senere grekerne. Rikdom førte til at en elite, et [[aristokrati]], dannet seg, samfunnet ble lagdelt, og som bygde befestede maktsentre som kontrollerte landbruksområdene rundt. Innenfor murene kunne handelsmenn og håndverkere bedrive sin virksomhet i trygghet. Blant håndverksindustrien var produksjon av keramiske vaser ved hjelp av keramikkhjul.<ref name="manco182">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 182</ref>

=== Andre punerkrig og romersk erobring ===
[[Fil:Map of Rome and Carthage at the start of the Second Punic War.svg|thumb|350px|Grensene mellom Roma og Kartago, før krigsutbruddet i [[218 f.Kr.]]]]
Etter [[første punerkrig]] førte den enorme krigsgjelden som [[Kartago]] hadde skaffet til at de forsøkte å utvide sin kontroll over Den iberiske halvøya. [[Hamilcar Barca]] begynte den kartagiske erobringen fra sin base ved Gadir ved å erobre hele regionen [[Tartessos]] og elvedalen Guadalquivir hvor det rikt på sølv. Etter hans død fortsatte hans sønn [[Hasdrubal Barca]] erobringskrigen inn i Iberia og opprettet kolonien Qart Hadasht (dagens [[Cartagena (Spania)|Cartagena]]) og utvidet sin kontroll over hele strekningen langs den sørlige bredden av elven Ebro. Etter hans ble myrdet i [[221 f.Kr.]] overtok hans bror [[Hannibal]] kommandoen over de kartagiske styrkene og tilbrakte to år med å fullføre erobringen ibererne sør for Ebro.<ref>Dodge, Theodore Ayrault (2012): ''Hannibal: A History of the Art of War Among the Carthaginians and Romans Down to the Battle of Pydna, 168 B.C.'', Tales End Press, [https://books.google.com/books?vid=ISBN0306813629&id=Z8nOkDyOwnUC&pg=PA143&lpg=PA143&ots=cWeIfM9HD3&dq=hannibal,+two+years,+ebro&sig=7GjeNn45CNSF19-t84lYIor7Mp4 s. 143] {{Wayback|url=https://books.google.com/books?vid=ISBN0306813629&id=Z8nOkDyOwnUC&pg=PA143&lpg=PA143&ots=cWeIfM9HD3&dq=hannibal,+two+years,+ebro&sig=7GjeNn45CNSF19-t84lYIor7Mp4 |date=20160611021729 }}</ref> I hans første angrep beseiret Hannibal iberiske stammer som olkadene, vakkaiere, og karpetanere, og utvidet kartagernes kontroll over regionen langs elven Tagus (dagens [[Tajo]]).<ref>Hoyos, D. (2003): ''Hannibal's Dynasty: Power and Politics in the Western Mediterranean, 247-183 BC'', s. 89-91</ref> Hannibal beleiret deretter den romerske allierte byen Saguntum (dagens [[Sagunt]]). Det var krigserklæring og førte til utbruddet av [[andre punerkrig]]. Den iberiske halvøya ble krigsskueplass for denne krigene, og mange iberiske og keltiberiske krigere kjempet både for Roma og for Kartago. De fleste stedegne stammene skal dog ha alliert seg med kartagerne.

Roma sendte [[Gnaeus Cornelius Scipio Calvus|Gnaeus]] og [[Publius Cornelius Scipio]] for å erobre Iberia fra Kartago. Gnaeus beseiret den iberiske stammen ilergetene nord for Ebro som var alliert med Kartago, erobret den iberiske [[oppidum]] Tarraco og beseiret den kartagiske flåten. Etter at Publius Scipio ankom landet ble Tarraco befestet og ved 211 f.Kr. ble brødrene overfalt av kartagiske og allierte styrker sør for Ebro. Under dette angrepet ble Publius Scipio drept, og Gnaeus døde under tilbaketrekningen. Krigen endret seg da [[Scipio Africanus]] ankom i 210 f.Kr. Han angrep og erobret Kartago Nova ([[Cartagena (Spania)|Cartagena]]) og beseiret hæren til Hasdrubal Barca i [[slaget ved Baecula]] i 208 f.Kr. Krigen trakk ut da Kartago sendte forsterkninger fram til [[slaget ved Ilipa]] i 206 f.Kr. hvor romerne vant en avgjørende seier. Kartagerne trakk seg tilbake til Gadir og Scipio Africanus skaffet seg kontroll over det meste av den sørlige delen av Iberia. Etter denne romerske seieren gjorde ilergeterne og andre iberiske stammer opprør, og det var kun etter at opprøret ble slått ned at romerne kunne erobre resten av de kartagiske områdene i sør.

Etter den romerske erobringen ble Iberia delt i to store [[Romersk provins|provinser]], [[Hispania Ulterior]] og [[Hispania Citerior]]. I 197 f.Kr. gikk de iberiske stammene til opprør igjen i Hispania Citerior. Etter å ha knust opprøret og sikret regionen, invaderte romerne og erobret [[Lusitania]] og [[Keltiberere|Keltiberia]]. Romerne kjempet en lang krig for å erobre Lusitania. Krig og militære kampanjer fortsatte i de nordlige regionene av Den iberiske halvøya fram til 16 f.Kr. da de siste opprørene av [[de kantabrianske krigene]] (''Bellum Cantabricum'') ble avsluttet.<ref>[http://www.guerrascantabras.es/ ''Guerras Cantabras''], spansk nettsted dedikert de kantabrianske krigene</ref>

== Iberisk kultur ==
[[Fil:Serreta-cer-jinetes.jpg|thumb|right|Rytter avbildet på iberisk keramikk, [[Alicante]].]]
Iberernes samfunnet var inndelt i ulike samfunnsklasser, inkludert konger eller høvdinger (latin: ''regulus''), adelige, prester, kunsthåndverkere og slaver. Det iberiske aristokratiet, ofte kalt for «senatet» av antikke kilder, møttes i et eget råd. Kongene eller høvdingene holdt sine hærer av krigere gjennom et system av forpliktelser som romerne kalte for ''fides''.<ref name="Martinez">Martinez, Rafael Treviño (1992): ''Rome's Enemies (4) : Spanish Armies 218-19 BC'', bokserien Men at Arms, Osprey Publishing, s. 180</ref> Mens deres kultur på østkysten av Iberia var påvirket av fønikere og grekere fra 600-tallet f.Kr., var de innfødte i de nordlige områdene ([[Aragón]] og [[Castilla]]) kantiberere og også preget av keltisk innflytelse fra nord i [[Gallia]].

De [[vin]]drikkende grekerne som møtte ibererne bemerket deres måteholdne vanndrikking, men kontakten med grekerne ga ibererne snart smaken for vin, og det synes som det var fønikerne som brakte med seg vinkulturen som gjorde dem i stand til å produsere sin egen vin. I tillegg fikk de [[oliven]]. I romersk tid ble både vin oliven eksportvare fra Iberia.<ref>Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 183-184</ref> Som for adelen i antikkens Hellas ble hesteavl viktig for det iberiske aristokratiet. Gruvedrift ble viktig for økonomien etter at fønikerne etablerte sine handelsposter i den sørlige delen av halvøya. Både grekerne og fønikerne ble tiltrukket av tilkomsten på metaller, [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[sølv]] i særdeleshet, men også [[kobber]], [[jern]] og [[gull]].<ref name="manco182" /> De produserte også selv metallarbeider og jernvåpen av høy kvalitet, som et sverd av typen [[falcata]].

== Kunst og religion ==
[[Fil:Lord of the Horses - Old Iberian god - Villaricos (Almeria) - Museu d'Arqueologia de Catalunya - Barcelona 2014.JPG|thumb|right|Hestenes herre, Villaricos (Almeria), Museu d'Arqueologia de Catalunya, [[Barcelona]].]]

Ibererne framstilte skulptur i stein og [[bronse]], det meste av de viste åpenbar innflytelse fra grekerne og fønikerne. Stilen til iberisk skulptur er inndelt geografisk i østlige, sentrale, sørlige og vestlige grupper. Særlig den østlige, hovedområdet til ibererne, viser hovedsakelig gresk innflytelse. Iberisk keramikk og maleri var også særskilt og utstrakt over hele regionen.

Iberisk religion var [[Polyteisme|polyteistisk]] (troen på flere guder) og ble påvirket av den religiøse praksisen til fønikerne og grekerne, og det er også vist i deres skulpturkunst. Menneskeoksen Bicha fra Balazote, muligens en fruktbarhetsguddom, og ulike avbildninger av [[sfinks]]er og løver har likheter med [[mytologi]]ske vesener fra østlige delen av [[Middelhavet]]. [[Fruen fra Elche]] og [[Fruen fra Guardamar]] viser en åpenbar gresk innflytelse. Fønikiske guddommer som [[Tanit]], [[Baal]], [[Melqart]] og greske guddommer som [[Artemis]], [[Demeter]] og [[Asklepios]] var kjent i regionen og ble dyrket på lik linje med egne. Det er få stedegne guddommer som er kjent, men en helbredende, orakelguddom Betatun er kjent fra en latinsk inskripsjon ved [[Fuertes del Rey]].<ref name="Lisbeth">Christensen, Lisbeth Bredholt et al. (2014): ''The Handbook of Religions in Ancient Europe'', Routledge ([http://www.academia.edu/5060986/The_Handbook_of_Religions_in_Ancient_Europe PDF])</ref> Det synes å ha vært en viktig kvinnelig guddom assosiert med jorden og gjenfødelse som avbildet i [[Fruen av Baza]], og knyttet til fugler, blomster og hvete.<ref name="Lisbeth" /> [[Hest]]er var også viktige religiøse figurer og en betydningsfull helligdom dedikert hester har blitt funnet ved Mula ([[Murcia]]). Det er mange avbildning av en «hesttemmende gud» eller «hestenes herre» (''despotes hippon''). Gudinnen Ataegina er også omfattende bevitnet i inskripsjoner.

[[Fil:Guerrero ibero del siglo III a. C (2).jpg|thumb|right|Moderne rekonstruksjon av en iberisk kriger med falcata.]]
Iberere utførte deres ritualer under åpen himmel, men hadde også helligdommer ved særskilte steder som skogslunder, vannkilder og [[grotte]]r.<ref>{{Kilde www |url=http://www.artehistoria.com/v2/contextos/5758.htm |tittel=La religiosidad entre los iberos |besøksdato=2015-11-20 |arkiv-dato=2017-09-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170902141241/http://www.artehistoria.com/v2/contextos/5758.htm |url-status=yes }}</ref> [[Arkeologi]]ske bevis antyder at det eksisterte en presteklasse og [[Silius Italicus]], en romersk advokat, politiker og poet, nevner prester i regionen [[Tartessos]] ved et tempel for [[Melqart]]. Levninger fra potteskår og keramikk avslører en del informasjon om iberiske [[myte]]r og ritualer. Vanlige temaer er høytidelige danseritualer, noe Strabon også har beskrevet,<ref>Strabon, 3.3.7.</ref> og er vist i et relieff fra Fuerte del Rey kjent som «Bastetania-dansen», og konfrontasjonen mellom en avdød og [[ulv]]efigur.<ref name="Lisbeth" /> Rituelle ofringer var vanlige og kildene, som [[Titus Livius]], nevner også tilfeller av [[menneskeofring]]er blant [[lusitanere]], skjønt det er antatt å ha vært sjeldent.<ref>Simón, Francisco Marco (2005): [https://www4.uwm.edu/celtic/ekeltoi/volumes/vol6/6_6/marco_simon_6_6.html Religion and Religious Practices of the Ancient Celts of the Iberian Peninsula] {{Wayback|url=https://www4.uwm.edu/celtic/ekeltoi/volumes/vol6/6_6/marco_simon_6_6.html |date=20151113165337 }}, e-Keltoi 6, s. 287-345</ref><ref>Wheeler, Douglas L.; Opello, Walter C. (2010): [https://books.google.no/books?id=e-3kxBySncsC&pg=PA176&lpg=PA176&dq=human+sacrifice+%2B+Lusitanians&source=bl&ots=hPq5JGBzb8&sig=o5bTYX6Lvg7Ona_Irp4FvHCWIoQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjr1q_UvJ_JAhVJhSwKHfO6A2wQ6AEIIzAD#v=onepage&q=human%20sacrifice%20%2B%20Lusitanians&f=false ''Historical Dictionary of Portugal''], Scarecrow Press, s. 176</ref>

Ibererne drev [[Kremasjon|likbrenning]] av sine døde og plasserte asken i seremonielle urner, levningene ble deretter plassert i steingraver.

== Krigføring ==
Iberiske krigere lot seg i stor grad hyre av både Kartago og Roma som [[leiesoldat]]er og hjelpetropper. En stor andel av de kartagiske styrkene under [[punerkrigene]] besto av iberiske og keltiberiske krigere. Iberisk egne krigføring var basert på angrep og plyndring mellom stammene. I direkte kamp var ibererne kjent for jevnlig å angrip og deretter trekke seg tilbake mens de kastet spyd mens de ropte og skreik mot sine fiender, men uten faktisk å gå i direkte konfrontasjon. Denne formen for krigføring, haste fram og så tilbake, betegnet romerne som ''concursare''.<ref name="Martinez" /><ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/concursare concursare], Wiktionary</ref> Derimot ble ibererne særskilt dyktige i raske overfall og [[gerilja]]taktikk. I de påfølgende iberiske opprørene etter den romerske erobringen av Iberia påførte ibererne stadige skader på romerske soldater ved sine tallrike overfall.

De antikke kildene nevner to typer for iberisk [[infanteri]], ''scutati'' og ''caetrati''. Førstnevnte var tungt pansret og bar store skjold av keltisk type. Den andre typen, ''caetrati'', bar ''caetra'', en lite, rundt iberisk skjold.<ref name="Martinez" /> Deres bevæpning besto av det berømte ''Gladius Hispaniensis'', en type iberisk langsverd som romerne tok til seg fra 200-tallet f.Kr., foruten et kurvet sverd kalt for ''[[falcata]]'', spyd til å stikke med og spyd for å kaste, og jernspyd som de kalt for ''saunion'', men mer kjent under det latinske navnet ''soliferrum''. Iberiske [[kavaleri]] var et viktig element i de iberiske styrkene som det var i de kartagiske. Iberia hadde overflod av ville hester av utmerket kvalitet, og iberiske ryttere hadde godt omdømme langs Middelhavet.

== Iberisk språk ==
* ''Se hovedartikkel, [[iberisk]]''

[[Fil:Mapa llengües paleohispàniques-ang.jpg|thumb|Paleohispaniske språk i henhold til inskripsjoner (unntatt [[aquitansk]].]]
Iberisk språk, som resten av [[paleohispanisk språk|de paleohispaniske språkene]], døde ut en gang rundt [[100-tallet]] e.Kr. etter å ha blitt gradvis erstattet av [[latin]]. Iberisk synes å ha vært en form for ubestemt ikke-indoeuropeisk språk. En undersøkelse fra 1978 hevdet at det var flere likheter mellom iberisk og [[messapisk]] (et innfødt språk snakket i sørlige Italia).<ref>Anderson, James M. (januar 1978): [http://link.springer.com/article/10.1007%2FBF01514311 «On the decipherment of ancient Iberian»] i: ''Neophilologus'' '''62''' (1), s. 80-85</ref> Iberisk språk deler også en del elementer med [[baskisk]], som også er et ikke-indoeuropeisk språk.<ref>Hualde, José Ignacio; Lakarra, Joseba A. (1996): ''Towards a History of the Basque Language'', John Benjamins Publishing Company, s. 55.</ref> Det er mulig at det er en fjern slektning, men ikke nært nok til at baskisk kan benyttes som hjelp i oversettelser av iberisk. Alternativt kan likhetene ha skjedd grunnet kontakt mellom folkene.<ref name=" Manco183" /> En studie av J. Alonso Garcia (1996) fremmer teorien at iberisk og baskisk er beslektede språk og at [[tartessisk]] og iberisk var ett språk kan kalles for «iberisk-tartessisk».<ref>Alonso-García, J. et al. (2000): [http://link.springer.com/chapter/10.1007%2F978-1-4615-4231-5_7 «Deciphering the Iberian-Tartesian Language»] (sammendrag) i: [https://books.google.no/books?id=MJWcSRSz9wEC&dq=J.+Alonso-Garc%C3%ADa,+Deciphering+the+Iberian-Tartesian+Language.&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''Prehistoric Iberia''], Springer Science & Business Media, ISBN 978-1-4613-6900-4, s. 165-195</ref>

== Det iberiske alfabetet ==
* ''Se hovedartikkel, [[Det iberiske alfabetet]]''

[[Fil:Bronce ibero.jpg|thumb|Blyplate fra den historiske landsbyen Ullastret med den nordøstlige dualistiske skriftsystemet.]]
Ibererne kjente til skriftsystemer for å skrive og lese iberisk, og de eldste iberiske inskripsjonene er datert til 300-tallet f.Kr., eller muligens helt tilbake til 400-tallet f.Kr., og benyttet fram til språket døde ut på begynnelsen av 100-tallet e.Kr. Det var to hovedgrafiske som geografiske varianter av skriftsystemet: et nordøstlig iberisk alfabet og et sørøstlig iberisk alfabet. Førstnevnte kan inndeles i to: en dualistisk variant (forsøksvis mellom 300- og 200-tallet f.Kr.), og en ikke-dualistisk variant (100-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr.). I tillegg lånte ibererne fra grekerne som de gjorde til sitt eget i et tredje skriftsystem som kalles for [[gresk-iberisk alfabet]]. Det var en direkte tilpasning av den joniske varianten av [[det greske alfabetet]]. Som et alfabet manglet således de særskilte trekkene til de øvrige paleohispaniske skriftsystemene som hadde tegn med syllabisk verdier.<ref>[http://ancientscripts.com/iberian.html Ancient Scripts – Iberia] {{Wayback|url=http://ancientscripts.com/iberian.html |date=20041209033118 }}</ref>
{{-}}
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Beltrán, Miguel (1996): ''Los iberos en Aragón'', Zaragoza.
* Ruiz, Arturo; Molinos, Manuel (1993): ''Los iberos'', Barcelona.
* Sanmartí, Joan; Santacana, Joan (2005): ''Els ibers del nord'', Barcelona.
* Sanmartí, Joan (2005): [https://web.archive.org/web/20071023223039/http://www.dpz.es/ifc2/publi/fichapublic.asp?recid=2622 «La conformación del mundo ibérico septentrional»] i: ''Palaeohispanica'' '''5''', s. 333–358.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://arkeotavira.com/Mapas/Iberia/Populi.pdf Detaljert kart av før-romerske folk i Iberia (ca. 200-tallet f.Kr.)] {{Wayback|url=http://arkeotavira.com/Mapas/Iberia/Populi.pdf |date=20160122004706 }} (PDF)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikke folkeslag]]
[[Kategori:Iberere| ]]
[[Kategori:Catalonias historie]]