Redigerer Ian Stewart

{{Infoboks musiker}}
'''Ian Andrew Robert Stewart''' (født [[18. juli]] [[1938]], død [[12. desember]] [[1985]]<ref>Nelson, side xiii–xiv.</ref>) var en britisk musiker og et av de opprinnelige medlemmene i [[The Rolling Stones]]. Han spilte [[tangentinstrument]]er i gruppa det første året. Seinere virka han som turnéleder, samtidig som han spilte [[piano]] og [[orgel]] ved plateinnspillinger. 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Stewart (ofte kalt bare ''Stu'') ble født i Pittenweem i East Neuk of [[Fife]] i [[Skottland]]<ref>Nelson, side xiii.</ref> og vokste opp i [[Sutton (distrikt)|Sutton]] i utkanten av [[London]]. Han begynte å spille piano seks år gammel. Seinere lærte han seg å spille [[banjo]].

=== Rolling Stones ===
Da [[Brian Jones (musiker)|Brian Jones]] i mai 1962 hadde en annonse i ''Jazz News'', der han søkte etter musikere til ei [[rhythm-and-blues]]-gruppe, var Stewart den første som svarte.<ref>Nelson, side 11.</ref> [[Mick Jagger]], [[Keith Richards]] og flere andre kom med i juni, og gruppa som kalte seg ''The Rollin' Stones,'' hadde sin første opptreden 12. juli 1962 på [[Marquee Club]]. Det skulle fortsatt ta noe tid før gruppa var etablert med det mannskapet som skulle bli berømt.<ref>Nelson, side 12 ff.</ref> 

Stewart jobba på [[Imperial Chemical Industries]]. Han var den eneste i gruppa som hadde lett tilgang til telefon, og det var kontornummeret de brukte i annonser i bladet ''Jazz News''. Dermed kom han til å stå for mye av det praktiske rundt spillejobber. Han kjøpte også en varebil for å transportere instrumenter og utstyr.<ref name="Volvovski" /> 

I mai 1963 ga manager [[Andrew Loog Oldham]] beskjed om at Stewart ikke kunne være med på sceneopptredener lenger. Seks stykker i ei slik gruppe var for mye, mente han, og Stewart passa dårlig til bandets røffe image. Han fikk i stedet tilbud om å være turnéleder, samt at han kunne spille piano på plateinnspillinger. Dette aksepterte han. Richards har uttalt om dette: «Jeg hadde nok sagt "Reis og ryk!", men Stu sa "Jeg kan godt kjøre dere rundt". Det er slikt som krever et stort hjerte.»{{Trenger referanse}}  Stewart lasta og lossa bilen, var sjåfør, fiksa ødelagte gitarstrenger og satte opp trommesettet til [[Charlie Watts]].<ref name="Volvovski" /><ref>Paytress, 1. mai 1963.</ref>  

Han spilte også piano (og tidvis orgel, [[marimba]]s og andre rytmeinstrumenter) på alle gruppas album mellom 1964 og 1983 med unntak av ''[[Beggars Banquet]]''. Han spilte også piano på utvalgte nummer på turneene i 1969, 1975–76, 1978 og 1981–82. Han foretrakk [[blues]] og [[countryrock]], [[boogie-woogie]] og tidlig [[rhythm and blues]].<ref>Paytress, 27. januar 1981.</ref> Han nekta å spille i [[moll]], og han skal ha sagt: «Når jeg står på scenen med Stones og det dukker opp en mollakkord, løfter jeg hendene i protest.»<ref>Russell Hall: [http://www.gibson.com/news-lifestyle/features/en-us/jim-dickinson-0430-2011.aspx Intervju med Jim Dickinson], på nettstedet Gibson.com, 30. april 2011; besøkt 1. februar 2016.</ref>

Stewart stod fjernt fra den løsslupne livsstilen til de andre i bandet. Han foretrakk å spille [[golf]] og bestilte derfor gjerne rom på hoteller med bane i nærheten. Dette skapte en viss irritasjon hos de øvrige, som var mest opptatt av festing og jenter.<ref name="Volvovski" />

== Annet ==
Stewart har også vært studiomusiker på innspillinger med [[Led Zeppelin]], [[The Yardbirds]], [[Howlin' Wolf]] og [[George Thorogood and the Destroyers]].<ref>[https://www.discogs.com/artist/255182-Ian-Stewart Diskografi] på nettstedet Discogs.com; besøkt 31. januar 2016.</ref> Han var også med i bandet ''Rocket 88'' sammen med blant andre Charlie Watts og [[Jack Bruce]] fra [[Cream]].<ref>Paytress, 27. januar 1981.</ref>

Han døde 12. desember 1985 av et [[hjerteinfarkt]]. The Rolling Stones spilte en hyllestkonsert for ham sammen med Rocket 88 i februar 1986 på ''100 Club'' i London.<ref>Nelson, side 102.</ref> Da Stones blei innvotert i [[Rock and Roll Hall of Fame]] i 1989, bad de om at Stewart måtte nevnes som medlem av gruppa.<ref>Nelson, side 104.</ref><ref name="Volvovski" /> 

Politimannen John Rebus i [[Ian Rankin]]s romaner sies å være inspirert av Stewart.<ref>[http://www.heraldscotland.com/news/12440530.Revealed__Rebus_was_a_Rolling_Stone_FICTION__AUTHOR_apos_S_MUSICAL_INFLUENCE__Crime_writer_Ian_Rankin_apos_s_famous_detective_based_on_founding_band_member/ «Revealed: Rebus was a Rolling Stone FICTION: AUTHOR'S MUSICAL»]; artikkel i ''The Sunday Herald'' 5. mars 2006; besøkt 1. februar 2016.</ref>

== Referanser ==

<references>
<ref name="Volvovski">Artikkel om Stewart i Jenny Volvovski, Julia Rothman og Matt Lamothe: ''The Who, the What, and the When – 65 Artists Illustrate the Secret Sidekicks of History'', Chronicle Books 2014, ISBN 9781452137230, side 24.</ref>
</references>

== Kilder ==
* Murry R. Nelson: ''The Rolling Stones – A Musical Biography'', ABC-Clio 2010, ISBN 9780313380341.
* Mark Paytress: ''Rolling Stones – Off the Record'', Omnibus Press 2009, ISBN 9780857121134. Boka er satt opp kronologisk.

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Rolling Stones}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stewart, Ian}}
[[Kategori:Skotske musikere]]
[[Kategori:Skotske pianister]]
[[Kategori:The Rolling Stones]]
[[Kategori:Rockemusikere]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)]]
[[Kategori:Personer fra Fife]]