Redigerer IP-adresse

[[Fil:IPv4 address structure and writing systems-en.svg|miniatyr|Eksempel på IP-adresse, med forklaring]]
En '''IP-adresse,''' (av [[engelsk]]: '''''I'''nternet '''P'''rotocol address'') er en unik identifikator eller [[Adresse (IT og telekom)|adresse]] som tildeles en enhet, for eksempel en [[Personlig datamaskin|PC]] eller en [[skriver]] i et [[TCP/IP]]-basert [[datanett]]verk. To enheter i et nettverk kan ikke ha samme adresse. Det mest kjente datanettverket som bruker IP-adresser er [[Internett]].

En IP-adresse er et tall som grovt kan sammenlignes med et [[telefonnummer]].<ref name="Google_Int_nybeg">[http://www.google.no/intl/no/goodtoknow/web/101/ Internett for nybegynnere. Hva er nettadresse, IP-adresse og DNS? Og hvorfor er de viktige?] {{Wayback|url=http://www.google.no/intl/no/goodtoknow/web/101/ |date=20140227064833 }} Google.no. Besøkt 21. april 2014.</ref> Alle enheter (PC, [[nettbrett]], mobiltelefon og lignende) må ha en IP-adresse for å kunne kommunisere med andre enheter på internett,<ref name="Telenor_om_IPadr">[http://www.telenor.no/om/personvern/ Personvern og sikkerhet. Bruk av internett/IP-adresse.] Telenor.no. Besøkt 21. april 2014.</ref><ref name="Tekno_IP_logger">[https://archive.today/20130703151251/http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=104&amid=3130 IP-adresser og oppkoblingslogger. Avsnitt 2, setning 2 og 3./ Avsnitt 2, setning 1 og 2./ Avsnitt 2, 2.halvdel./ Avsnitt 2, 2. halvdel./ Avsnitt 2, 2. halvdel./ Avsnitt 1 siste setning + avsnitt 2, siste setning./ Avsnitt 3, siste setning./ Avsnitt 3, siste setning./ Avsnitt 1 siste setning + avsnitt 2, siste setning./ Avsnitt 1, siste setning.] Teknologirådet 23. januar 2007. (Skrevet før Datatilsynets 3-ukersregel fra 2009.)</ref> tilsvarende at alle telefoner må ha et telefonnummer for å kunne ringe hverandre. Enhetens IP-adresse brukes som identifikasjon overfor andre maskiner på nettet, og for å entydig adressere til korrekt mottaker.<ref name="Google_Int_nybeg"/><ref name="Telenor_om_IPadr"/><ref name="Tekno_IP_logger"/>
 
IP-adressen skrives i dagliglivet som fire heltall atskilt med punktum, for eksempel 192.0.43.10 (example.com). Hvert av de 4 heltallene kan ha verdier fra 0 til 255.<ref name="SNL">[http://www.snl.no/IP-adresse/IT IP-adresse.] Store norske leksikon. Besøkt 29. september 2014.</ref>

Det fins ikke noen offentlig tilgjengelig IP-adressekatalog («[[telefonkatalog]]» for IP-adresser), hvor man kan slå opp et navn og finne IP-adressen. Derimot har internett en slags innebygd katalog: Man kan skrive for eksempel «example.com» i nettleseren, så blir det automatisk oversatt til den tilhørende IP-adressen 192.0.43.10.<ref name="Google_Int_nybeg"/> Dette gjøres av noe som kalles [[Domain Name System|DNS-servere]].<ref name="SNL"/>  E-postadresser oversettes til korrekt IP-adresse via lignende mekanismer.

==Fast (statisk) eller dynamisk IP-adresse==

IP-adresser kan være faste (statiske) eller dynamiske.<ref name="Tekno_IP_logger"/><ref>[https://www.nextgentel.com/minside/produkter/alle/fastip/ Fast IP-adresse.]{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }} NextGenTel.no. Besøkt 29. september 2014.</ref> Forskjellen er at en fast IP-adresse vil være den samme hver gang datamaskinen kobles til internett (kan sammenlignes med et telefonnummer), mens en dynamisk IP-adresse kan være ulik ved hver oppkobling.<ref name="Tekno_IP_logger"/><ref name="Prop 65_Kobling_IPadr_Ab">Prop. 65 L (2021-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvetak). Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett). [http://www.regjeringen.no/templates/Underside.aspx?id=713972&epslanguage=NO-SE Prop 65 L (2012-2013). Kap 3.1. Innledning, avsnitt 3-4.] Kulturdepartementet 8. februar 2013.</ref>

Brukere som har behov for kontinuerlig nett-tilgang, for eksempel bedrifter, vil gjerne ha en fast linje, hvilket innebærer at de stort sett benytter den samme IP-adressen gjennom abonnementsforholdet. På internett fins databaser som gir en viss oversikt over hvem som disponerer faste IP-adresser(whois).<ref name="Prop 49_Kap14_Dyn_IP-adr_hemm">Prop 49 L (2010-2011) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-49-l-20102011/14/5/1.html?id=627941 Prop 49 L (2010-2011). Kap 14.5.1. Om andre myndigheters tilgang, avsnitt 4 -6.] Justisdepartementet 10. desember 2010.</ref><ref name="RIPE_Whois">{{Kilde www |url=http://www.db.ripe.net/whois |tittel=“Whois” søkefunksjon for RIPE, RIR for bl.a. Europa. |besøksdato=2011-03-20 |arkiv-dato=2008-05-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080507161609/http://www.db.ripe.net/whois |url-status=død }}</ref> En slik database kan sammenlignes med en telefonkatalog.<ref name="Prop 49_Kap14_Dyn_IP-adr_hemm"/>

Abonnenter med dynamiske IP-adresser kan i prinsippet få tildelt en ny IP-adresse fra internettleverandøren hver gang de kobler seg til nettet.<ref name="Tekno_IP_logger"/><ref name="Prop 65_Kobling_IPadr_Ab"/> Hvor ofte en maskin med dynamisk IP-adresse faktisk bytter adresse, vil variere fra internettleverandør til internettleverandør.<ref name="Prop 65_Kobling_IPadr_Ab"/> Systemet vil kunne innebære at samme IP-adresse benyttes av forskjellige abonnenter over et tidsrom.<ref name="Prop 49_Kap14_Dyn_IP-adr_hemm"/>

Ved dynamisk IP-adresse loggfører internettleverandører hvem som har hvilken adresse når.<ref name="Telenor_om_IPadr"/><ref name="Tekno_IP_logger"/><ref name="Prop 65_Kobling_IPadr_Ab"/> Loggen er i praksis en «telefonkatalog» for dynamiske IP-adresser. Men den er ikke allment tilgjengelig.<ref name="Prop 65_Kobling_IPadr_Ab"/>

== Spor etter bruk av internett ==
=== Analogi: Telefonnummeret legges igjen når en ringer ===
Når man blir oppringt på telefon, kan man se nummeret til den som ringer. (Så sant de ikke har hemmelig nummer.) Etter anropet/samtalen blir både nummeret og tidspunktet liggende igjen i telefonen. Hvis man vil vite hvem som har ringt, kan man slå opp nummeret i en telefonkatalog. Dersom nummeret ikke står i katalogen, kan man for fasttelefonnummer likevel se cirka hvor i landet samtalen kom fra.

Teleselskapet har uansett [[Trafikkdata (telekommunikasjon)#Fasttelefoni og mobiltelefoni|lagret nummer og tidspunkt]] fram til fakturering. Dette kan eventuelt brukes i en kriminalsak.

=== IP-adressen legges igjen ved internettbruk ===

Når man bruker internett, legges IP-adressen igjen på motpartens datamaskin,<ref name="Telenor_om_IPadr"/><ref name="Telenor_om_IPspor">[http://www.telenor.no/om/personvern/ Personvern og sikkerhet. Besøk på Telenor nettsider.] Telenor.no. Besøkt 21. april 2014.</ref> litt som med telefonnummer og telefonapparat. For eksempel kan [[Wikipedia]] se IP-adressen til de som går inn på nettstedet. IP-adressen forteller Wikipedia hvilken mottaker nettsidene skal sendes til.<ref name="Telenor_om_IPadr"/>

Nettsteder kan samtidig registrere når den enkelte IP-adresse går inn på hvilken av deres nettsider.<ref name="Telenor_om_IPspor"/><ref name="NAV_om_IPspor">[https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Brukerstotte+nav+no/Personvernerklaring  Personvernerklæring for Arbeids- og Velferdsetaten. NAV.no –personvern og sikkerhet. Personvern og statistikk.] {{Wayback|url=https://www.nav.no/no/NAV%2Bog%2Bsamfunn/Kontakt%2BNAV/Brukerstotte%2Bnav%2Bno/Personvernerklaring |date=20141102044334 }} NAV.no. Besøkt 27. september 2014.</ref> Men de har ikke tilgang til teleselskapets ([[ISP]]s) katalog over hvem som innehar den enkelte IP-adresse. Siden [[Forvaltning_av_IP-adresser|IP-adresser følger nummerserier]], litt som fasttelefonnummer, kan de likevel i noen grad geoposisjonere eller geolokalisere<ref name="IPligence_Geolok">[http://www.ipligence.com/geolocation IP Geolocator. IP address database lookup.] Ipligence.com. Besøkt 21. april 2014.</ref><ref name="Maxmind_Geolok">[http://www.maxmind.com/en/locate_my_ip  GeoIP2 Precision Data for your IP address. GeoIP2 Precision City/ISP/Organization Results.] Maxmind.com. Besøkt 22. april 2014.</ref> brukerne.<ref name="Telenor_om_IPspor"/><ref name="VG_om_IPspor">[http://www.vg.no/informasjon/privacy/ Personvernpolicy. Opplysninger som samles inn gjennom bruk av tjenestene.] VG.no. Besøkt 21. april 2014.</ref><ref name="NRK_Geopos">[http://www.nrk.no/retningslinjer/personvern-pa-nett-i-nrk-1.7765898 Personvern på nett i NRK. Logging. Geoposisjonering.] NRK.no 26. august 2011.</ref><ref name="SVT_Geopos">[http://www.svt.se/tittarservice/hitta-svar/teknik/utomlands-och-titta-pa-svt-play-2 Tittarservice. Utomlands och titta på SVT Play.] SVT.se. Besøkt 22. april 2014.</ref>

Nettsteder benytter brukernes IP-adresser til å forbedre nettsidene,<ref name="Telenor_om_IPspor"/><ref name="NAV_om_IPspor"/> tilpasse hva som vises<ref name="Telenor_om_IPspor"/><ref name="VG_om_IPspor"/><ref name="NRK_Geopos"/> og ved uautorisert bruk eller angrep mot siden.<ref name="Lovdata_om_utesteng">[http://lovdata.no/info/personvern Personvern på Lovdata.no. Innsamling og behandling av personopplysninger.] Lovdata.no. Besøkt 21. april 2014.</ref> For eksempel kan NRK.no eller SVT.se utestenge utenlandske IP-adresser fra å se rettighetsbegrenset materiale.<ref name="NRK_Geopos"/><ref name="SVT_Geopos"/>

Men teleselskapet [[Trafikkdata (telekommunikasjon)#Internett|lagrer ikke data]] om besøkte internettsider i lengre tid, slik de gjør for telefonsamtaler. Norges DLD [[Datalagringsdirektivet#Besøkte internettsider skal ikke lagres|påbyr heller ikke lagring]]  av det. Hvis Politiet ønsker å vite hvem som har besøkt en bestemt nettside, må de derfor ta utgangspunkt i den gjenlagte IP-adressen på nettsidens datamaskin. De kan så spørre teleselskapet hvems IP-adresse dette er.  Hvis teleselskapet skal kunne svare, må de ha en «IP-adresse-katalog», en «telefonkatalog» for IP-adresser. Ikke bare ''nåværende'' katalog, men også de katalogene som har gjeldt tidligere.

=== Offentlig og privat IP-adresse ===
IP-en som vises offentlig ved å surfe på internett kalles for ''offentlig IP-adresse''. Hvis man er tilkoblet internett via et privat nettverk, altså et bedrifts- eller hjemmenettverk, for eksempel et trådløst nett, har man i tillegg en IP-adresse i dette lokalnettverket. Den kalles [[Private IP-adresser|den private IP-adressen]], lokalnett- eller [[Lokalnett|LAN]]- adressen.

Nettsteder som Wikipedia kan ikke se lokalnettadressen. Men på grunn av såkalt [[Network Address Translation|adressekonvertering]] kommer likevel riktig Wikipedia-side fram til riktig enhet i lokalnettverket.

=== En IP-adresse angir ikke sikkert en person ===
Et telefonnummer kan ikke fortelle helt sikkert hvem som faktisk har ringt. Alle anrop fra Per Hansens mobil trenger ikke være gjort av Per Hansen selv. Noen kan ha lånt/tyvlånt telefonen, eller stjålet mobilen eller SIM-kortet.

For IP-adresser er dette enda mindre sikkert. I tillegg til lån og tyvlån av PC, er det også mulig at naboen har «lånt» Hansens trådløse nett, hvis det er dårlig sikret. Det kan også en tilfeldig forbipasserende ha gjort.<ref name="Tekno_IP_logger"/><ref name="IPadr_ikke_pers">[http://nrkbeta.no/2011/02/15/«ei-ip-adresse-er-ikkje-ein-person»/ - Ei IP-adresse er ikkje ein person.] Henrik Lied, NRKbeta.no 15. februar 2011/dontdisconnect.us.</ref><ref name="NorSIS_Trådløst_nett_sikring">[https://norsis.no/2013/12/tradlost-nettverk/#Trusler  Trådløst nettverk. Trusler med trådløse nettverk. Misbruk eller innsyn fra uvedkommende. Viktige sikringstiltak.] {{Wayback|url=https://norsis.no/2013/12/tradlost-nettverk/ |date=20140427174815 }} NorSIS Norsk senter for informasjonssikring 2. desember 2013.</ref> Det fins også et system hvor en stor gruppe mennesker [[Tor (anonymitetsnettverk)|systematisk byttelåner IP-adresser]] for å være mest mulig anonyme.<ref>[http://www.nettbladet.com/guider/skjul-ip-adresse-bytt-ip-surf-anonymt.html Skjul IP-adresse og surf anonymt.] {{Wayback|url=http://www.nettbladet.com/guider/skjul-ip-adresse-bytt-ip-surf-anonymt.html |date=20100310135236 }} Beskrivelse av [[TOR]]. Nettbladet.com.</ref>

Selv når man kjenner innehaveren av en IP-adresse, kan man altså ikke uten videre fastslå hvem som har brukt den.<ref name="Tekno_IP_logger"/><ref name="IPadr_ikke_pers"/>

== Personvern ==
En IP-adresse er definert som en personopplysning i henhold til [[Personopplysningsloven]]. Det innebærer at behandling (bl. a. registrering, lagring, sammenstilling og utlevering) av IP-adresser må følge denne lovens bestemmelser.<ref name="Digi_Persoppllov_2000">[http://www.digi.no/45936/ny-lov-om-personopplysninger-kommer-snart-hvilket-ansvar-faar-du  Ny lov om personopplysninger kommer snart - hvilket ansvar får du? Hva er en personopplysning? Hva er en “behandling”?] {{Wayback|url=http://www.digi.no/45936/ny-lov-om-personopplysninger-kommer-snart-hvilket-ansvar-faar-du |date=20140426234422 }} Digi.no 9. Oktober 2000.</ref>

Teleoperatørers behandling av IP-adresser er i tillegg underlagt [[Ekomloven]]s krav, §2-9 om taushetsplikt og §2-7 om sletting av data som ikke lenger trengs.<ref name="PT_Ekomlov_060912">[http://www.npt.no/teknisk/taushetsplikt-og-personvern/elektroniske-spor/elektroniske-spor-taushetsplikt-og-personvern Elektroniske spor, taushetsplikt og personvern.] {{Wayback|url=http://www.npt.no/teknisk/taushetsplikt-og-personvern/elektroniske-spor/elektroniske-spor-taushetsplikt-og-personvern |date=20140426214823 }} Post- og teletilsynet 6. september 2012.</ref>

== Aktuelle saker ==
=== Datalagringsdirektivet ===
==== Politiets behov for å koble en IP-adresse til en abonnent ====

Ved bruk av internett etterlater man seg IP-adresse-spor. Politiet bruker slike spor i etterforskning av kriminalitet. Da ønsker de å vite abonnenten bak IP-adressen.<ref name="Kripos_120410">[http://www.regjeringen.no/pages/2281080/kripos.pdf Høringsuttalelse. Kap 2.3.8. Datakriminalitet, avsnitt 2 og 3. Kap 2.3.6 Internettrelaterte seksuelle overgrep, avsnitt 2.] Kripos 12. april 2010.</ref><ref name="Datatils_IPadr_070211">[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4021074.ece Vil gi politiet metodene.] Aftenposten 7. februar 2011, 12. oktober 2011.</ref><ref name="Enige_IPadr_080211">[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4022222.ece  Enighet om lagring av IP-adresser.] Aftenposten 8. februar 2011, 12. oktober 2011.</ref>

Koblingen IP-adresse – abonnent er en type [[Trafikkdata (telekommunikasjon)#Trafikkdata og abonnements-/brukerdata|''abonnements- eller brukerdata'']].<ref name="Teknråd_Def_190905">[https://archive.today/20120527071752/http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=104&amid=488 Kommunikasjonsdata. Innledningen.] Teknologirådet 19. september 2005.</ref><ref name="Prop 49_Kap14_Def_Abdata">Prop 49 L (2010-2011) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett). [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-49-l-20102011/14/5/1.html?id=627941 Prop 49 L (2010-2011). Kap 14.5.1. Om andre myndigheters tilgang, avsnitt 2.] Justisdepartementet 10. desember 2010.</ref> Et annet eksempel er koblingen telefonnummer – abonnent, det som listes i en telefonkatalog.<ref name="Prop 49_Kap14_Def_Abdata"/> På internett finnes databaser som gir en viss oversikt over hvem som disponerer faste IP-adresser.<ref name="Prop 49_Kap14_Dyn_IP-adr_hemm"/><ref name="RIPE_Whois"/> For dynamiske IP-adresser viser slike databaser bare hvilken internettleverandør adressen tilhører.<ref name="Prop 65_Kobling_IPadr_Ab"/><ref name="RIPE_Whois"/> Selve «IP-adresse-katalogen» hos internettleverandøren<ref name="Telenor_om_IPadr"/><ref name="Tekno_IP_logger"/> er ikke allment tilgjengelig.<ref name="Prop 65_Kobling_IPadr_Ab"/><ref name="Prop 49_Kap14_Dyn_IP-adr_hemm"/>

For dynamiske IP-adresser endres «katalogen» når en får tildelt ny IP-adresse. Dersom Politiet etterforsker gamle IP-adressespor, trenger de den «katalogen» som gjaldt den gang sporet ble laget.<ref name="Prop 49_Kap14_Dyn_IP-adr_hemm"/><ref name="Kripos_120410"/>

Datatilsynet har bestemt at disse dataene av personvernhensyn skal oppbevares i maksimum 3 uker.<ref name="Telenor_om_IPadr"/><ref name="Prop 49_Kap14_Dyn_IP-adr_hemm"/><ref name="Datatils_Hvor_lenge">[http://www.datatilsynet.no/templates/Page____2804.aspx Hvor lenge skal du være synlig på nettet?] {{Wayback|url=http://www.datatilsynet.no/templates/Page____2804.aspx |date=20091202014953 }} Datatilsynet 17. juni 2009.</ref> Det betyr at «IP-adresse-kataloger» eldre enn 3 uker skal slettes. Gamle spor etter dynamiske IP-adresser kan altså ikke bidra til å identifisere en kriminell, kun til geolokalisering.<ref name="Maxmind_Geolok"/> Politiet ønsker derfor at koblingen IP-adresse - abonnent skal lagres lenger enn 3 uker.<ref name="Kripos_120410"/><ref name="Datatils_IPadr_070211"/><ref name="Enige_IPadr_080211"/>

==== Debatt: Hvor lenge skal «IP-adresse-katalogen» oppbevares ====
Sammenhengen abonnent - dynamisk IP-adresse kan oppbevares på ulike format.<ref name="Teleplan_2006">[http://www.regjeringen.no/pages/2281081/oekonomisk_analyse_2006.pdf Økonomisk utredning av konsekvensene knyttet til innføring av EUs Datalagringsdirektiv. Kapittel 3, Nå-situasjon.] Regjeringen/Teleplan Consulting 5. desember 2006.</ref> Det kan skje i logger som viser noen flere data, bl.a. [[MAC-adresse]] (unik ID for selve PC-en) og når abonnenten logget på og logget av internett.<ref name="Tekno_IP_logger"/><ref name="PT_Ekomlov_060912"/><ref name="Teleplan_2006"/> Under debatten om [[datalagringsdirektivet]] (DLD) foreslo [[Datatilsynet (Norge)|Datatilsynet]] at koblingen IP-adresse - abonnent lagres betydelig lenger enn 3 uker.<ref name="Datatils_IPadr_070211"/><ref name="Enige_IPadr_080211"/><ref name="Datatils_IPadr_080414">[http://www.datatilsynet.no/Nyheter/2014/-DLD-et-alvorlig-inngrep-i-privatlivet/ DLD: Nå må den norske loven gjennomgås. Datatilsynet 8. april 2014.] {{Wayback|url=http://www.datatilsynet.no/Nyheter/2014/-DLD-et-alvorlig-inngrep-i-privatlivet/ |date=20140416191836 }}</ref> Det ble ikke utdypet om eventuelt flere data skulle lagres samtidig.

DLD påbyr at sammenhengen abonnent - IP-adresse skal lagres i 6 måneder.<ref name="DLD_Art5_Internett">[http://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32006L0024&from=DA Artikkel 5 Kategorier af data, der skal lagres. Punkt 1.a.2, 1.c.2, 1.f og punkt 2.] Datalagringsdirektivet 15. mars 2006.</ref><ref name="Prop 49_Kap8_Lagre_hva">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-49-l-20102011/8.html?id=627888 Prop 49 L (2010-2011). Kapittel 8 Hva skal lagres, 8.2. Høringsnotatets forslag, 8.5. Nærmere om lovforslaget. Ved internettaksess.] Justisdepartementet 10. desember 2010.</ref><ref name="DLD_PTForskr_260413">[http://www.npt.no/aktuelt/nyheter/datalagringsforskrifta-er-klar Datalagringsforskriften, §2-5 Internettaksess.] {{Wayback|url=http://www.npt.no/aktuelt/nyheter/datalagringsforskrifta-er-klar |date=20140413123726 }} Post- og teletilsynet 26. april 2013.</ref> Det skal samtidig lagres hvorfra og når abonnenten har logget på og av internett. Men besøkte internettsider skal ikke lagres.<ref name="DLD_Art5_Internett"/><ref name="Prop 49_Kap8_Lagre_hva"/><ref name="DLD_PTForskr_260413"/>

==Begrunnelse for dynamiske IP-adresser==

Systemet med dynamiske IP-adresser har oppstått fordi [[IPv4]] ikke har tilstrekkelig antall tallkoder å dele ut til alle verdens datamaskiner. Det er altså ikke bevisst designet med tanke på anonymitet eller [[personvern]], det er en praktisk måte å dele på begrensede ressurser.<ref name="Prop 49_Kap14_Dyn_IP-adr_hemm"/> Med [[IPv6]] skulle derimot alle kunne få sin faste IP-adresse, slik man har med telefonnummer, hvis det er ønskelig.<ref name="Datatils_Fast_IP">[http://www.datatilsynet.no/templates/Page____1625.aspx Faste IP-adresser.] {{Wayback|url=http://www.datatilsynet.no/templates/Page____1625.aspx |date=20071012020401 }} Datatilsynet 15. november 2006.</ref>

[[Datatilsynet (Norge)|Datatilsynet]]  har uttrykt at dynamiske IP-adresser gir fordeler som kanskje bør videreføres, også når IPv4-begrunnelsen etter hvert bortfaller. Argumentet er todelt: Sammenhengen mellom bruker og IP-adresse bør være dynamisk, og historiske data for den dynamiske sammenhengen bør oppbevares i begrenset tid. Særtrekk ved internettkommunikasjon og IP-adresser brukes i begrunnelsen:<ref name="Datatils_Hvor_lenge"/><ref name="Datatils_Fast_IP"/>

- Angrep på en bestemt IP-adresse (for eksempel virusangrep) kan forårsake mye skade.

- Man legger ofte igjen sin IP-adresse når man leter etter informasjon. Hvis en IP-adresse benyttes av samme person over lang tid, kan sporing av adressen brukes til å kartlegge meninger og preferanser.

- IP-adresser lagres lenge hos kommunikasjonspartneren, kanskje i årevis – «en digital skygge som aldri forsvinner».

==Forvaltning av IP-adresser==

Ulike teleoperatører ([[ISP]]) får tildelt hver sine nummerserier fra en organisasjon som forvalter samtlige mulige IP-adresser. Operatøren tildeler så en konkret IP-adresse til den enkelte abonnent.  Det fins flere nettsteder hvor man kan søke på en IP-adresse og få oppgitt hvilken nummerserie den tilhører, samt hvilken operatør som innehar denne serien.<ref name="RIPE_Whois"/>

Telefonnummer forvaltes gjennom en [[nummerplan]] underlagt det enkelte lands nasjonale telemyndighet, i Norge [[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet]]. IP-adresser forvaltes derimot ikke av det enkelte land, men av den ikke-kommersielle organisasjonen [[Internet Corporation for Assigned Names and Numbers|ICANN]]/[[IANA]] og de fem [[Regional Internet Registry|Regionale Internett-Registre]], kalt RIR. Det RIR som dekker Norge er Amsterdam-baserte RIPE NCC.<ref>[http://www.ripe.net/  RIPE NCC Hjemmeside.]</ref>

==IP versjoner==
Internettprotokollen har to hovedversjoner i bruk, versjon 4 og versjon 6, forkortet [[IPv4]] og [[IPv6]]. Disse to versjonene forventes å eksistere side om side i flere år. De har ulike definisjoner av en IP-adresse. Pr 2011 bruker fremdeles nesten alle IPv4. Derfor betyr som regel «IP-adresse» en IPv4-adresse.

Norske [[ISP|internett-tilbydere]] oppgir ulik tidplan for overgangen fra IPv4 til IPv6.<ref name="ISP-tidplan">[http://www.idg.no/computerworld/article177915.ece  - Om vi ikke gjør noe, kan det bli krise.] {{Wayback|url=http://www.idg.no/computerworld/article177915.ece |date=20110423145653 }} Computerworld 14. September 2010</ref><ref>[http://www.digi.no/854835/snart-kommer-de-norske-isp-ene-med-ipv6  Snart kommer de norske ISP-ene med IPv6.] {{Wayback|url=http://www.digi.no/854835/snart-kommer-de-norske-isp-ene-med-ipv6 |date=20110203142322 }} Referat fra NPT-konferanse om IPv6 28. oktober 2010, digi.no 29. oktober 2010.</ref> [[Ventelo]] oppgir å ligge langt fremme på IPv6.<ref>[http://www.npt.no/ikbViewer/Content/123594/Ventelo%20-%20PT%20IPv6%20møte%2020101028.pdf  Steinar Haug: IPv6 i Ventelo.] {{Wayback|url=http://www.npt.no/ikbViewer/Content/123594/Ventelo%20-%20PT%20IPv6%20m%C3%B8te%2020101028.pdf |date=20111104085510 }} Post- og teletilsynets hjemmeside.</ref> Telenor oppgir i mai 2011 at IPv6-forbindelse skal være tilgjengelig i deres nett for alle som ønsker det innen 2013.<ref>[http://ipv6forum.no/wp-content/uploads/2011/05/Telenor-IKT-konferanse.pdf  IPv6 through modernization.] {{Wayback|url=http://ipv6forum.no/wp-content/uploads/2011/05/Telenor-IKT-konferanse.pdf |date=20120113190955 }} Sigurd Thunem, Telenor, Foredrag IKT-Norges IPv6-konferanse 24. mai 2011.</ref> [[Post- og teletilsynet]] har i mars 2011 laget en oversikt over situasjonen.<ref>[http://www.npt.no/ikbViewer/Content/127260/Innføring%20av%20IPv6%20i%20Norge%20-%20Status%20og%20teknisk%20relaterte%20aspekter.pdf Innføring av IPv6 i Norge. Status og teknisk relaterte aspekter.] {{Wayback|url=http://www.npt.no/ikbViewer/Content/127260/Innf%C3%B8ring%20av%20IPv6%20i%20Norge%20-%20Status%20og%20teknisk%20relaterte%20aspekter.pdf |date=20111104085246 }} Post- og teletilsynet 28. mars 2011.</ref> [[IKT-Norge]] opprettet i desember 2010 et norsk IPv6-forum<ref>[http://ipv6forum.no/ IKT-Norge: IPv6-forum] {{Wayback|url=http://ipv6forum.no/ |date=20110516085043 }}</ref> for å sette fokus på overgangen.<ref>[http://www.hardware.no/artikler/norges_forste_ipv6_konferanse/98143 Norges første IPv6-konferanse.] Hardware.no 13. mai 2011.</ref>

Et system som kan håndtere IPv4 og IPv6 samtidig kalles dual-stack (dobbel protokollstakk).<ref name="ISP-tidplan"/>

=== IP versjon 4 ===
::''Se hovedartikkel om [[IPv4#Adressering|adressering]]''

IPv4 bruker 32-[[bit]]s (4 [[byte]]) adresser, som begrenser adresseområdet til 4&nbsp;294&nbsp;967&nbsp;296 (2<sup>32</sup>) mulige unike adresser. Av disse er mange reservert for spesiell bruk, slikt som [[privat nettverk|private nettverk]] (~18 millioner adresser) eller [[multicast]] adresser (~1 million adresser), noe som spiser av antallet tilgjengelige adresser for bruk på Internett. Ettersom antallet ledige adresser blir mindre og mindre ser det ut til at IP-adresseområdet vil bli brukt opp innen kort tid. Denne utfordringen har hjulpet til med overgangen til [[IPv6]], som er nå er i en tidlig implementasjonsfase og er det eneste gode alternativet til å erstatte IPv4.

Adressen skrives vanligvis i fire grupper på 8 bits hver, i noen sammenhenger på [[Sekstentallsystemet|heksadesimal]] form. I dagliglivets versjon er hver 8-bit-gruppe konvertert fra [[binært tallsystem]] til et [[Titallsystemet|desimalt tall]] (mellom 0 og 255) og skrives med punktum imellom, “dotted decimal notation”. Eksempelvis adressen <code>127.0.0.1</code>, som er reservert for den lokale verten. Man kan også skrive hele adressen som ett desimalt tall, i dette eksempelet blir tallet <code>2130706433</code>.

=== IP versjon 5 ===
Det som kan anses som ''IPv5'' eksisterte kun som en eksperimentell sanntids streamingprotokoll (ikke IP) med navnet ST2 og er beskrevet i RFC 1819. I tråd med standard [[UNIX]] utgivelsesprotkoll, så er alle oddetallsversjoner ansett som eksperimentelle og denne versjonen var aldri ment for implementasjon og ble derfor forlatt. [[RSVP]] har erstattet denne protokollen til en viss grad.

=== IP versjon 6 ===

I den nye (men ikke vidt utbredte) standardprotokollen for Internett, [[IPv6]], er adressene 128 bits lange. De skrives da vanligvis som åtte grupper à fire heksadesimale sifre, adskilt med kolon. Et eksempel er 2001:0500:0088:0200:0000:0000:0000:0010. Denne notasjonen kalles ”colon hexadecimal notation”.<ref>[http://www.tcpipguide.com/free/t_IPv6AddressandAddressNotationandPrefixRepresentati.htm#Figure_95 IPv6 address and address notation and prefix representation.] Tcpipguide.com</ref><ref>[http://www.ipv6tf.org/index.php?page=meet/glossary&id_palabra=COLON%20HEXADECIMAL%20NOTATION&id_letra=C Colon hexadecimal notation.] The IPv6 portal.</ref> Hvis man skulle skrevet IPv6-adresser med samme grupperte desimalnotasjon som i IPv4, “dotted decimal notation”, ville det blitt 16 grupper av (maksimum) 3-sifrede tall i stedet for IPv4s 4 grupper.

128-bits adresser skal, selv med en generøs tildeling av nettblokker, mer enn holde for den overskuelige framtiden. I teorien gir dette formatet 2<sup>128</sup>, eller mer enn 3,4 × 10<sup>38</sup> unike hostadresser. Det eksakte antallet er 2<sup>128</sup> = 340&nbsp;282&nbsp;366&nbsp;920&nbsp;938&nbsp;463&nbsp;463&nbsp;374&nbsp;607&nbsp;431&nbsp;768&nbsp;211&nbsp;456. Dette enorme adressområdet vil bli lite brukt, noe som gjør det mulig å legge inn mer rutinginformasjon i selve adressene.

=== IP versjon 6 private adresser ===
På lik linje med private eller interne nettverk i IPv4 (for eksempel 192.168.0.1 – 192.168.0.254 området), finnes det adresseblokker i IPv6 som er satt av for private adresser. Adresser som begynner med FE:80 til FE:FF (eller «1111&nbsp;1110&nbsp;1» som de første ni bitene) er for bruk i private nettverk og skal ikke rutes ut på Internett.

== Se også ==
* [[Network Address Translation]] (NAT)

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:IP-adresser| ]]
[[Kategori:Teleregulering]]