Redigerer Hysteri

[[Fil:Charcot experience histeric-hipnotic.JPG|thumb|Hysteri er et eldre medisinsk begrep for dramatisk, teatralsk [[atferd]] og kroppslige plager med ukontrollerbare, «hysteriske» [[følelse]]r, smerter, [[lammelse]]r eller [[krampe]]r som angivelig bare rammet kvinner. «Hysteri», «hysterisk nevrose» og «hysterisk [[personlighetsforstyrrelse]]» er nå erstattet med «[[Dissosiativ identitetsforstyrrelse|dissosiative lidelser]]» og «[[dramatiserende personlighetsforstyrrelse]]». Maleriet viser nevrologen [[Jean-Martin Charcot]] ved ''[[La Salpêtrière]]'' i Paris som demonstrerer [[hypnose]] for å behandle hysteri hos Blanche (Marie) Wittman i 1887.]]
'''Hysteri''' ([[gresk]]: ''hystera'', «[[livmor]]») beskriver en [[sinn]]stilstand av uhåndterlig [[frykt]] eller [[følelser|følelsesmessige]] voldsomheter. Frykten er ofte sentrert ved en kroppsdel, ofte ved et innbilt problem med den kroppsdelen ([[sykdom]] er en vanlig klage). Folk som er «hysteriske», mister ofte selvkontrollen på grunn av en overveldende frykt.

== Historie ==
Hysteri finnes omtalt i [[egypt]]iske [[papyrus]]ruller og senere hos [[Hippokrates]] og [[Platon]].<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2005/hysteria.html Trine Nickelsen: «Hysteri i medisin og litteratur», ''Apollon.no'' 1. februar 2012]</ref> I [[antikken]] forklarte man sykdommen som livmorens vandring i kvinnekroppen som prøvde å bli gravid. På 1700-tallet var legene opptatt av hysteri, og en del mente lidelsen også fantes hos menn, men da ble kalt for [[hypokondri]].<ref>Skålevåg, Svein Atle; Malt, Ulrik: «hysteri» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. januar 2024 fra [https://snl.no/hysteri]</ref> Symptomene har vært svingende, og har omfattet [[kvelning]]sfornemmelser, kramper og [[epilepsi]]-lignende anfall, [[besvimelse]], [[hodepine]], svekket puls, blekhet, [[oppkast]], [[blindhet]], [[stumhet]] og [[hukommelsestap]], og 1600-tallslegen Thomas Sydenham (1624-89) <ref>[https://www.britannica.com/biography/Thomas-Sydenham «Thomas Sydenham», ''Britannica]</ref>uttrykte sin maktesløshet med ordene: «''Verken [[Protevs]]’ former eller [[kameleon]]ens farger er så tallrike eller inkonsekvente som variantene av hysterisk sykdom.''» Anbefalte kurer har vært [[ekteskap]]elig [[samleie]], [[ridning]] og [[massasje]] av [[hofte|bekkenet]] utført av legen.<ref>[https://www.forskning.no/historie-kjonn-og-samfunn-overtro/orgasme-mot-hysteri/676505 Linn Sollied Madsen: «Orgasme mot hysteri», ''forskning.no'' 28. oktober 2012]</ref>
 
Som hysteriets «gullalder» regnes perioden [[1870]]-[[1915]], og det ble fortsatt regnet som hovedsakelig en kvinnesykdom. Men i august 1900 ble en [[vognmann|kjørekar]] innlagt på [[Gaustad sykehus]] med diagnosen «Insania hysterica», og pasientjournalen beskriver at en natt var han «''søvnløs, sad og sturede, snakkede ikke, viste tegn til frygt, gjemte hovedet under sængetæppet, havde [[hallusinasjon|hallucinationer]], f.ex. saa en mand med blanke sko og [[flosshatt|flos]], denne mand vilde komme og tage ham''». Det ble anført at sykdommen trolig skyldtes «''[[Onani|Masturbation]] og [[Alkoholholdig drikke|Drik]]''».<ref>[https://www.forskerforum.no/anmeldelse-hysteri-i-norge/ Oddgeir Osland: «Hysteriet i Noreg har fått si sjukdomshistorie», ''Forskerforum'' 8. oktober 2019]</ref> 

Diagnostiseringen strekker seg gjennom tidene fra «[[nevrologi]]sk sykdom» ([[Jean-Martin Charcot]]) til «[[traume]]r og [[Fortrengning (psykoanalyse)|fortrengning]]» ([[Sigmund Freud]]). Frem til rundt [[1920]] ble [[onani]] ansett som en viktig årsak til hysteri i et samrøre av moral, [[ideologi]] og medisin. [[Paul Winge]] skrev i Det medisinske selskap i [[1890]] at «''vi Nordmænd og kanskje i det hele [[Germaner]]e var mindre mottagelige for Hysteriens alvorligste Former''», dette i kontrast til [[Paris]] med sine «''Utklækningssteder for alle mulige Sygdomme, og paa [[La Salpêtrière|Salpetrieren]] hadde man samlet et Museum af Hysteri, hvortil de Syge søgte hen for at raadspørre den verdensberømte Læge'' (dvs. Carcot)». [[Bjørnstjerne Bjørnson]] avsluttet sitt [[skuespill]] ''[[Over Ævne I]]'' fra 1883 med en direkte henvisning til Charcots lærebok om nervesystemet fra 1881. På den tiden bodde Bjørnson i Paris, og sammen med legen Max Nordau (1849-1923)<ref>[https://www.britannica.com/biography/Max-Nordau «Max Nordau», ''Britannica]</ref> gikk han på flere av Charcots [[forelesning]]er på ''La Salpêtrière''. I Nordaus [[nekrolog]] over Bjørnson mintes han spesielt deres «''intense samtaler om hysteri og hypnose''».<ref>[https://psykologtidsskriftet.no/bokanmeldelse/2010/06/hysteri-som-motediagnose Kim Larsen: «Hysteri som motediagnose», ''Tidsskift for Norsk psykologforening'' 5. juni 2010]</ref> 

=== Moderne tid ===
[[Psykiater]]e og leger har erstattet begrepet med mer [[eufemistisk]]e [[term]]er som «[[psykosomatisk]]», «psykogen» og «medisinsk uforklart». I 1980 fjernet ''[[American Psychiatric Association]]'' hysteri som psykiatrisk diagnose. I dag brukes ordet i stedet om ethvert overdrevent dramatisk uttrykk for raseri eller andre følelser.<ref>[https://www.verywellmind.com/what-is-hysteria-2795232 Kendra Cherry, MSEd: ''What is hysteria?'' 13. oktober 2022]</ref> 

Hysteriet har fått andre betegnelser som «[[ME|tretthetssyndrom]]», «konversjonsforstyrrelse», «[[posttraumatisk stressyndrom]]», «[[anoreksi]]», «[[borderline personlighetsforstyrrelse]]» og «[[ADHD]]».<ref>[https://psykologtidsskriftet.no/bokanmeldelse/2010/06/hysteri-som-motediagnose Kim Larsen: «Hysteri som motediagnose», ''Tidsskift for Norsk psykologforening'' 5. juni 2010]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*[http://www.apollon.uio.no/artikler/2005/hysteria.html Forskningsmagasinet Apollon (UiO): Hysteri i medisin og litteratur (publisert 10. mai. 2005)] <small>Besøkt 12. april 2015</small>
*[http://forskning.no/psykiske-lidelser-historie-overtro-religion-kjonn-og-samfunn-seksualitet/2012/10/orgasme-mot-hysteri Forskning.no: Orgasme mot hysteri (publisert 28.oktober 2012 av Universitetet i Tromsø)] <small>Besøkt 12. april 2015</small>

{{Følelser}}
{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frykt]]
[[Kategori:Medisinske symptomer]]