Redigerer Hyre

'''Hyre''' er sjømannsordet for lønn, altså betaling for [[mannskap]], [[offiser]]er og [[skipsfører]] ombord på et fartøy. Uttrykket brukes også for å si at en har fått jobb på en båt, «få hyre», eller «søke hyre».

'''Kortmannshyre''' er et hyretillegg som skal kompensere for en «kortmann». [[Skipsbesetning|Besetning]]en på et skip angis i forhold til en normal mannskapsliste. Hvis et skip må seile med et «hull» i besetningen kalles den manglende bemanningen kortmann.

== Nyere norsk historie ==

[[Sjømann|Sjømenn]], både offiserer og mannskap, fikk hyre for den tiden de var ombord i et skip. Hyren var et fast månedslønn som var avhengig av stillingen ombord. Arbeidstiden var kl. 07.00 til 17.00 med flere innlagte pauser til servering og hvile. Lørdag var det kortere arbeidstid. 

Deler av mannskapet både i maskin og på dekk arbeidet helkontinuerlige skift. De hadde vakt i fire timer to ganger i døgnet, også søn- og helligdager. På dekk var det vanlig at en styrmann og to av dekksmannskapet (matros (rorgjenger) og dekksgutt) var på vakt til enhver tid. 

Ved arbeid utenom vanlig arbeidstid, som ved havneanløp og annet arbeid ble det betalt overtidstillegg. Også spesielle hyretillegg ble utbetalt avhengig av hvor seilasen gikk og hvilke bestemmelser som gjaldt.

Rundt 1960 gjaldt det generelt at rederiet dekket kostnader til utreise, og i tillegg hjemreise etter 18 måneder ombord hvis hjemreisen skjedde fra en havn med kort reiseavstand. Rundt 1970 var denne perioden 12 måneder. Praktiseringen av bestemmelsen kunne være avhengig av skipets fartsområde. Kort reiseavstand ble i kontraktsforhold angitt til Nord-Europa. Inntil 24 måneder var perioden ved fart i bare fjerne farvann. Etter seks måneder kunne en mønstre av i Nord-Europa, og etter 12 måneder hvor som helst i verden, mot at en selv tok ansvar for hva som skjedde videre, enten en fikk seg hyre på nytt skip derfra, eller dro hjem.

Etter en periode med ferie og fritid hjemme måtte nytt arbeid søkes hos [[mønstringsvesenet]] som hadde sjømannskontorer i mønstringsdistriktene. Mange tok selv kontakt med et rederi de likte å arbeide for. De ble kalt rederiseilere. 

== Kilder ==

* [https://snl.no/hyre_-_arbeidsl%C3%B8nn «hyre – arbeidslønn»], fra ''[[Store norske leksikon]]''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bedriftsøkonomi]]
[[Kategori:Skipsterminologi]]