Redigerer Hypokalemi

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = ECG Pattern Of Hypokalemia.png
 | Bildetekst     = <small>[[Elektrokardiogram|EKG]]-mønster ved hypokalemi</small>
 | Navn           = Hypokalemi
 | ICD10          = {{ICD10|E|87|6}}
 | ICD9           = {{ICD9|276.8}}
 | ICPC2          = 
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  = emerg
 | eMedicineTopic = 273
 | DiseasesDB     = 6445
 | MedlinePlus    = 000479
 | MeshID         = D007008
}}
'''Hypokalemi''' (av [[latin|lat.]] ''hypokaliæmia'') er en tilstand av lav [[kalium]]konsentrasjon i [[blodplasma]], som er en type [[elektrolytt]]forstyrrelse. Alvorlig hypokalemi kan føre til [[lammelse]]r (både [[parese]] og [[paralyse]]) og livstruende [[hjerterytmeforstyrrelse]]r. Symptomer på lammelse starter gjerne i bena og sprer seg oppover.<ref name="Tazmini (2019)"/> Tilstanden må ikke forveksles med [[hyperkalemi]], som er det motsatt – altså for høy konsentrasjon av kalium i blodet. Den må ikke forveksles med [[hypokalsemi]], som er en mindre kritisk tilstand med et lignende navn.

== Årsaker ==
[[Fil:Hypokalemia.webm|miniatyr|Forklaring av hypokalemi (engelsk)]]
Den vanligste årsaken til hypokalemi er bruk av [[vanndrivende legemidler]] (diuretika).<ref name="Tazmini (2015)"/> Det finnes også andre legemidler som kan gi tap av kalium, som for eksempel [[kortikosteroid]]er og [[Penicillin]] og nært beslektede [[antibiotika]] i høye intravenøse doser.<ref name="Tazmini (2015)"/> Også gastrointestinale årsaker kan ligge til grunn for lavt kalium, som [[oppkast]] og/eller [[diaré]] av ulike årsaker.<ref name="Tazmini (2015)"/> Dessuten kan enkelte legemidler før til tap av [[magnesium]], noe som vil redusere opptaket av kalium. I tillegg kommer redusert opptak av kalium som følge av feil [[kosthold]] og kostholdslidelser som [[anoreksi]]. 

Den svært sjeldne lidelsen [[Gitelmans syndrom]] (medfødt) er en uvanlig [[differensialdiagnose]] som kan gi hypokalemi, men da er også magnesiumverdiene i blodet lave ([[hypomagnesemi]]).<ref name="Hovland, Bjørbæk & Leren (2004)"/>

== Symptomer ==
Symptomer på hypokalemi oppstår gjerne først når konsentrasjonen av kalium i blodet faller under {{nowrap|3,0 mmol/L}}. Tidlige symptomer på hypokalemi kan være at man føler seg sliten uten grunn og/eller at musklene føles svake (hyporefleksi).<ref name=" NLH T23.3.3"/> [[Restless legs syndrome]] (RLS) kan også være et symptom på hypokalemi.<ref name=" NLH T23.3.3"/> Mer alvorlige symptomer kan være hjerterytmeforstyrrelser (hjertearytmi) og pareser (nummenhet og tap av kraft) eller til og med paralyser (lammelser). I begge tilfeller er dette symptomer som kan være livstruende og krever snarlig behandling.

== Konsentrasjoner ==
Normalområdet for konsentrasjon av kalium (K<sup>+</sup>) i blodplasma er 3,6–5,0 mmol/L,<ref name="Tazmini (2015)"/> hvor hypokalemi er definert som kaliumkonsentrasjoner under 3,6 mmol/L.<ref name="Tazmini (2015)"/> Jo lavere konsentrasjon av kalium er, desto alvorligere er tilstanden.<ref name="Tazmini (2015)"/><ref name="Tazmini (2019)"/> En konsentrasjon av kalium i blodplasma på <1,7 mmol/L er livskritisk og krever øyeblikkelig behandling.

* lett hypokalemi, tilsvarer en konsentrasjon på 3,0–3,5 mmol/L
* moderat hypokalemi, tilsvarer en konsentrasjon på 2,5–2,9 mmol/L
* alvorlig hypokalemi, tilsvarer en konsentrasjon <2,5 mmol/L

== Behandling ==
Hypokalemi behandles med tilskudd av kalium i tablett- eller flytende form, sonde eller (i alvorlige tilfeller) intravenøst.<ref name="Tazmini (2019)"/> Kalium kan imidlertid ikke gis for hurtig intravenøst, da det kan føre til hjerterytmeforstyrrelser. Det er vanlig å få nødvendig dose over 4–6 timer.<ref name="Tazmini (2015)"/> Maksimal infusjonshastighet er 20 mmol kaliumklorid/time i perifer vene, og 40 mmol kaliumklorid/time i sentral vene.<ref name="Tazmini (2015)"/> Ved infusjonshastighet >10 mmol kaliumklorid/time kreves det kontinuerlig EKG-monitorering.<ref name="Tazmini (2015)"/> EKG-monitorering skal også benyttes ved s-kalium er <2,5 mmol/L, ved s-kalium er <3,0 mmol/L og hjertesykdom, og ved EKG forandringer.<ref name="Tazmini (2015)"/>

[[Hypomagnesemi]], det vil si lav konsentrasjon av magnesium i blodet, kan vanskeliggjøre korrigering av hypokalemi. Det er derfor viktig å korrigere en eventuell hypomagnesemi ved hypokalemi.<ref name="Tazmini (2019)"/>

== Kosthold ==
Normalt friske menn trenger cirka {{nowrap|3 500 mg}} kalium i døgnet; kvinner cirka {{nowrap|3 100 mg}}.<ref name="Tazmini (2015)"/> Under er noen matkilder som gir naturlig tilskudd av kalium i kostholdet, nevnt i rekkefølge med den mest kaliumrike kilden øverst.<ref name="Tazmini (2015)"/> Benevnelsene i parentes er oppgitt i henhold til mengden kalium, med den mest kaliumrike kilden nevnt først.
* matsalt (mineralsalt, havsalt)
* tørket aprikos
* kokte bønner (hvite, soya, brune, røde)
* fisk (tørrfisk, villaks, ørret og sjøørret, sild, hermetisk tunfisk)
* nøtter (usaltede pistasjnøtter, mandler, hasselnøtter, cashewnøtter, peanøtter)
* rosiner
* kokte kikerter
* tørket fiken
* svisker
* sjokolade (lakrisjokolade, melkesjokolade, kokesjokolade)
* potet (kokt med skall, kokt uten skall)
* rå avokado
* rå stilk-/stangselleri
* rå banan
* kokte rødbeter
* appelsinjuice
* kaffe (traktet, pulver)

== Se også ==
* [[Kalium]]
* [[Hyperkalemi]], det motsatte av hypokalemi
* [[Periodisk hypokalemisk paralyse]], en sjelden genetisk sykdom

== Litteratur ==
* {{Kilde www|forfatter=Skui, Malene|tittel=Kalium og hjertet|url=https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/kalium-og-hjertet/|utgiver=Landsforeningen for hjerte- og lungesyke|besøksdato=2020-05-22}}
* {{Kilde www|forfatter=Robert Helle (red.)|tittel=Kalium|url=https://omhelse.no/sykdommer/blodprover/elektrolytter/kalium/|verk=Sykdomslære|utgiver=Omhelse.no|besøksdato=2020-05-22}}

== Referanser ==
<references>
<ref name=" NLH T23.3.3">[https://www.legemiddelhandboka.no/T23.3.3/Hypokalemi T23.3.3 Hypokalemi]. ''Norsk legemiddelhåndbok'', 20.02.2017. Besøkt 2020-05-23</ref>

<ref name="Hovland, Bjørbæk & Leren (2004)">Anders Hovland, Eyvind Bjørbæk, Trond P. Leren (2004) [https://tidsskriftet.no/2004/04/aktuelt/gitelmans-syndrom-en-differensialdiagnose-ved-hypokalemi Gitelmans syndrom – en differensialdiagnose ved hypokalemi]. ''Tidsskr Nor Lægeforen'' 2004; '''124''': 1093-4</ref>

<ref name="Tazmini (2015)">Kiarash Tazmini (2015) ''[https://www.helsebiblioteket.no/_attachment/194209/ Elektrolyttveileder] {{Wayback|url=https://www.helsebiblioteket.no/_attachment/194209/ |date=20210922012719 }}''. Diakonhjemmet Sykehus, 2. utgave, 2. opplag, 2015. ISBN 978-82-999512-1-0 (PDF)</ref>

<ref name="Tazmini (2019)">Tazmini, Kiarash: ''hypokalemi'' i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 22. mai 2020 fra https://sml.snl.no/hypokalemi</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}


{{Autoritetsdata}}
{{helsenotis}}
[[Kategori:Blod]]
[[Kategori:Stoffskiftet]]
[[Kategori:Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser]]