Redigerer Hypnos

{{Infoboks gud
|navn= Hypnos
|bilde= Schadow Grabmal Alexander 7.jpg
|bildetekst= '''Hypnos''', gravrelieff av Johann Gottfried Schadow, 1788-89
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ὕπνος
|foreldre= [[Nyx]] og [[Erebos]]
|søsken= Thanatos
|make= [[Pasithea]]
|barn= [[Morfevs]], Fobetor, Fantasos, oneiroiene
|aspekt= Søvn
|bosted= [[Erebos]]
|symboler= Opium, valmuestilk, vann fra Lethe, omvendt fakkel
|tekster= [[Homer]]<br />[[Ovid]]<br/>[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]
|andremytologier= Somnus ([[romersk mytologi]])
}}
'''Hypnos''' (gresk: Ὕπνος, «søvn»)<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=u(/pnos «ὕπνος»] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek–English Lexicon'' hos [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/# Perseus Project]</ref> var personifiseringen av søvn. Den [[Romersk mytologi|romerske]] tilsvarighet var kjent som Somnus.<ref>Mantinband, James H. (1962): ''Concise Dictionary of Greek Literature''. New York: Philosophical Library.</ref> Han var betraktet som en gud eller en ånd ([[daimon]]) og oppholdt seg i [[Erebos]], et land med evig mørke, bortenfor portene til den oppadgående sol. Derfra steg han opp himmelen hver natt i toget til sin mor [[Nyx]] (Natten). Hypnos var ofte i par med sin tvillingbror Thanatos (Fredfull død) og [[oneiroi]]ene (Drømmer) som var hans brødre eller sønner.<ref name="Hypnos">[http://www.theoi.com/Daimon/Hypnos.html «Hypnos»], ''Theoi Project''</ref>

== Erebos ==
Hypnos bodde i en hule i [[Erebos]], og herfra kunne han ikke se solen gå opp eller ned. Ved inngangen var det en rekke valmuer og andre hypnotiske planter. Hans bolig hadde ingen dør eller port, slik at han ville ikke bli vekket av knirkende dørhengsler. Elven [[Lethe]] i underverden, kjent som glemselens elv, fløt forbi eller gjennom hans hule.<ref>Caldwell, Richard S. (1987): ''Hesiod's Theogony''. Cambridge, MA: Focus Information Group.</ref>

== Slekt ==
[[Fil:Waterhouse-sleep and his half-brother death-1874.jpg|thumb|left|Hypnos og [[Thanatos]], «Sleep and His Half-Brother Death». maleri av [[John William Waterhouse]], 1874.]]
Hypnos bodde ved siden av sin tvillingbror [[Thanatos]] (gresk: Θάνατος) i underverden, som var en guddom eller [[daimon]] for ikkevoldelig død, og hans berøring var like lett som hans bror.<ref>[http://www.theoi.com/Daimon/Thanatos.html «Thanatos»], ''Theoi Project''</ref> Hans mor var [[Nyx]] (gresk: Νύξ), nattens gudinne, og hans far var [[Erebos]], en guddom eller personifisering av mørket. Nyx var en mektig og fryktinngytende gudinne, og selv Zevs fryktet å trenge seg inn i hennes rike.

Hans hustru var [[Pasithea]], den yngste av [[khariter|kharitene]] (gudinner for skjønnhet og kreativitet), og ble gitt til ham av [[Hera]], gudinne for ekteskap og fødsel. Pasithea er gudinne for hallusinasjoner, sansebedrag eller avslapning.<ref>[http://www.theoi.com/Ouranios/KharisPasithea.html «Pasithea»], ''Theoi Project''</ref> Hans tre sønner var kjent som [[oneiroi]]er (gresk: Ονειροι; latin: ''Somnia''), og deres greske navn betyr «drømmer».<ref>[http://www.theoi.com/Daimon/Oneiroi.html «Oneiroi»], ''Theoi Project''</ref> [[Morfevs]] (Morfeus) var den fremste blant dem, den bevingede gud for drømmene, og kan ta menneskelig form i drømmene. [[Fobetor]] er personifiseringen av [[mareritt]] og skaper skremmende drømmer. Han kan ta form av dyr som bjørn eller tiger. Fantasos, den siste av dem, var kjent som den som frambrakte falske drømmer og drømmer fylt med illusjoner. Morfevs, Fobetor og Fantasos opptrådte i drømmene til konger (som gjerne drømte store tanker). Oneiroiene bodde i en grotte ved kystene av havet i vest. De hadde to porter som sendte drømmer ut til menneskene; den ene var bygd av elfenbein og den andre fra bukkehorn. Men før de kunne gjøre sitt arbeid og sende ut drømmer, måtte deres far Hypnos få menneskene til sovne.<ref>Ovid: ''[[Metamorfoser]]'', ellevte bok</ref>

== Hypnos i ''Iliaden'' ==
[[Fil:Johann Heinrich Füssli 016.jpg|thumb|left|Søvn og Død frakter vekk Sarpedon, maleri av Henry Fuseli, 1803.]]
[[Fil:Night & Sleep.jpg|thumb|300px|Søv og Død, maleri av Evelyn De Morgan, 1878.]]
Hypnos brukte sin evner for å lure [[Zevs]] og hjalp således grekerne å vinne [[Trojakrigen]]. I løpet av krigen hadde [[Hera]] blitt sint på sin bror og ektefelle Zevs, og tenkte ut en list for å lure ham. Hun forberedte seg ved vasket seg i [[ambrosia]] og oljet seg inn, og vevde inn blomster i håret. Hun hengte på seg tre skinnende øreringer og en vakker kappe vevd av [[Athene]]. Hun kalte til seg [[Afrodite]] og ba om en trolldom som ville sikre at Zevs ikke kunne motstå henne. Ettersom Afrodite støttet den andre siden krigen måtte hun lyve for henne ved å si at hun kun ville forhindre sine foreldre fra å krangle. I tillegg trengte hun hjelp fra Hypnos som hadde lurt Zevs en gang tidligere da Hera fikk ham til å dysse [[Herakles]] i søvn etter at han hadde herjet [[Troja]].<ref name="Homer">Homer: ''Iliaden'', fjortende sang: Zevs blir dåret, Oslo 1980, P. Østbyes oversettelse, s. 234-248</ref>

Hun tilkalte Hypnos og ba ham om hjelp for å få Zevs til å sovne. Hypnos var motvillig da han sist hadde gjort det var guden rasende da han våknet opp og Hypnos måtte skjule seg hos sin mor Nyx. Hera tilbød ham først et vakkert sete av gull som ikke kan ødelegges, men han avslo gaven. Hera tilbød ham da [[Pasithea]], den yngste av [[khariter|kharitene]], som han begjærte. Hypnos gikk med på hennes ønske, men først måtte hun sverge ved elven [[Styx]] foran underverdens guder som vitner på at Pasithea var hans.<ref name="Homer"/>

Med Hypnos' hjelp oppsøkte Hera sin ektefelle på Gargaros, den høyeste toppen på Idafjellet. Zevs ble forhekset av hennes sjarm og mistenkte ingenting da Hypnos kom skjult i en tåke bak et furutre. Zevs spurte hvorfor hun hadde kommet fra Olympos og hun fortalte den samme løgnen hun hadde fortalt Afrodite og at hun trengte hans kloke råd og tillatelse. Han svarte at hun kunne gå til foreldrene, men først skulle de hygge seg med hverandre. Han omfavnet henne, og Hypnos lot ham falle i dyp søvn med Hera i sine armer. Deretter dro han til grekernes skip for å fortelle [[Poseidon]] at han kunne hjelpe grekerne og gi dem seier mens Zevs sov: ''«Skynd deg Poseidon og hjelp danaernes kjemper i striden. Skjenk dem nu heder den stakkede stund, mens Allfader sover; ti jeg har dysset ham inn i den blideste slummer, da Hera lokket ham nylig med list til å hvile i elskov på leiet.»''<ref>Homer: ''Iliaden'', fjortende sang, s. 243</ref> Deretter forsvant han, og krigen endret kurs i Heras favør og Zevs fant ikke ut at Hypnos atter en gang hadde lurt ham.<ref name="Homer"/>

== Hypnos i kunsten ==
Hypnos var et yndet motiv i kunsten, særlig i [[Greske vaser|gresk vasemaleri]]. Et eksempel på en vase, kalt for «Ariadne forlatt av Thesevs», nå i samlingen til [[Museum of Fine Arts (Boston)|Museum of Fine Arts]] i [[Boston]]. Her er Hypnos framstilt som en bevinget gud som drypper vann fra Lethe, glemselens elv, på hodet til [[Ariadne]] mens hun sover.<ref>[http://www.theoi.com/Gallery/N13.4.html «Ariadne Abandoned by Theseus»], ''Theoi Project''</ref> Et av de mest kjente kunstverker som framstiller Hypnos er bronsehode som i dag er bevart i [[British Museum]] i [[London]] (se illustrasjon). Dette hodet hadde vinger på hodet og håret hans er omfattende arrangert, en del bundet i knuter mens andre deler hang fritt fra hodet. Hodet er en romersk kopi av gresk original.<ref>[http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/gr/b/bronze_head_of_hypnos.aspx «Bronze Head of Hypnos»], ''British Museum'', 21 cm høyt, registrert som GR 1868.6-6.9 (Bronze 267)</ref>

Hypnos ble generelt framstilt som en ung mann med vinger på skuldrene eller på hodet (fra øyenbrynene). Hans attributter besto av enten et horn med søvndyssende [[opium]], en valmuestilk, en kvist som dryppet vann fra elven Lethe, eller en omvendt fakkel.<ref name="Hypnos"/>

== Ord avledet fra Hypnos ==
Det [[norsk]]e ordet «[[hypnose]]» er avledet fra navnet Hypnos, noe som viser til det faktum at når man er hypnotisert havner man i en søvnlignende tilstand (''hypnos'' «søvn» + ''-osis'' «tilstand»).<ref>Caprona, Yann de (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Kagge Forlag, s. 1427: «Nydannet ord av gresk húpnos «søvn»...»</ref><ref>[http://dictionary.reference.com/browse/hypnosis?s=t «Hypnosis»]. ''Dictionary.reference.com''</ref> Det [[engelsk]]e ordet «insomnia» (søvnløshet) kommer fra hans latinske motpart, Somnus ''(in-'' «ikke» + ''somnus'' «søvn»),<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/insomnia?s=t «Insomnia»]. ''Dictionary.reference.com''</ref> foruten en del mindre vanlige ord som «somnolent», som betyr søvnig, døsig, dorsk.<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/somnolent?s=t «Somnolent»]. ''Dictionary.reference.com''</ref>

Latinske Somnus er avledet fra [[urindoeuropeisk]]e ''*swep-no-'', fra rotordet ''*swep-'', og er beslektet med [[sanskrit]] ''svapnah'', [[gresk]]e ''hypnos'', [[litauisk]]e ''sapnas'', [[gammelirsk]]e ''suan'', [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e ''swefn'', og [[Norrønt|norrøne]] ''svefn'' («en drøm»).<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Hypnos+&searchmode=none «Somnus»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Homer: ''[[Iliaden]]''
* Hesiod: ''[[Theogonien]]''
* Ovid: ''[[Metamorfoser]]''

{{gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske guder]]
[[Kategori:Søvn]]