Redigerer Hyperion (mytologi)

{{Infoboks gud
|navn= Hyperion
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ὑπερίων
|foreldre= Gaia og Uranos
|søsken=Gaias barn
|make=[[Theia]]
|barn= [[Helios]], [[Selene]] og [[Eos]]
|aspekt=[[Stjernebilde]]
|bosted=[[Tartaros]]
|symboler=Lys
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 
|andremytologier= 
}} 
'''Hyperion''' ([[gresk]]: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»)<ref name="Theoi">[http://www.theoi.com/Titan/TitanHyperion.html «Hyperion»], ''Theoi Project''</ref> var i henhold til [[gresk mytologi]] en av de tolv [[titaner]], sønn av [[Gaia]] (Jorden) og [[Uranos]] (Himmelen). Med søster [[Theia]] (himmelens blåhet) ble Hyperion far til [[Helios (mytologi)|Helios]] (Solen), [[Selene]] (Månen) og [[Eos]] (Morgenrøden).<ref>Morford, [http://books.google.com/books?id=ecGXcMRAPXcC&pg=PA40 s. 40]; Keightley, [http://books.google.com/books?id=YhsYAAAAYAAJ&pg=PA47 s. 47]; Smith,  [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DH%3Aentry+group%3D18%3Aentry%3Dhyperion-bio-1 «Hyperion»]; [[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+134 134], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+371 371]; ''Hymn to Helios'' (31) [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.01.0138%3ahymn%3d31 4&ndash;7]; [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+1.1.3 1.1.3];  [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+1.2.2 1.2.2] ''De homeriske hymner til Helios'' kaller Hyperions søster og make for «Euryphaëssa», antagelig en epitet for Theia, se Morford, s. 61 og West 2003, note 61 s. 215. Andre redegjørelser gjør Selene til datteren av titanen [[Pallas (sønn av Krios)|Pallas]] (''Hymne til Hermes'' (4), [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH+4+99&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0138 99&ndash;100]) eller av Helios ([[Evripides]]: ''[[Fønikerinner]]'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Eur.+Phoen.+175&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0118 175 ff.]; [[Nonnos]]: ''Dionysiaka'' [http://archive.org/stream/dionysiaca03nonnuoft#page/310/mode/2up 44.191]).</ref>

Sammen med sine brødre gjorde Hyperion opprør mot sin far Uranos, ledet av [[Kronos]], [[Kastrasjon|kastrerte]] ham, men ble senere veltet av [[De tolv olympiske guder|de olympiske guder]].

== Kosmologi ==
Hyperion var en av de fire titanbrødrene som sammen med den femte og yngste, Kronos, gikk til opprør mot sin far Uranos. Da himmelen (Uranos) steg ned på jorden (Gaia) for å ligge med henne, voktet Hyperion sammen med [[Krios]], [[Koios]], og [[Iapetos]] hver av de fire hjørnene av verden. Da Uranos kom kastet de seg over ham og holdt ham fast mens Kronos kastrerte faren med en [[sigd]] eller kromkniv.

I denne [[myte]]n personliggjør de fire titanene de store søyler skiller himmelen fra jorden og som opptrer i [[kosmologi]]er i [[Midtøsten]]. Som far av solen og morgenrøden var Hyperion høyst sannsynlig ansett som titansøylen i øst. Hans brødre Koios, Krios og Iapetos representerte henholdsvis nord, sør og vest.<ref name="Theoi"/>

I en senere krig mellom gudene, ''Titanomachía'' (Τιτανομαχία; «titanenes kamp») ble titanene beseiret av Zevs og de andre olympiske gudene, og kastet ned i et nivå av Hades som kalles [[Tartaros]]. Hesiod beskriver dette stedet som tomrom som er lokalisert mellom fundamentene av alt, og hvor jorden, havet og himmelen har sine røtter. Her skifter titanene i kosmologiske forstand fra å være de som holder himmelen opp til å bære hele kosmos.<ref name="Theoi"/>

== Funksjon ==
Hyperion er en uklar figur i gresk kultur og mytologi, og opptrer hovedsakelig i listen over de tolv titaner:

:«Om Hyperion er vi fortalt at han var den første som forsto, ved grundig oppmerksomhet og observasjon, bevegelsene til både solen og månen og andre stjerner, og dessuten sesongene, i det at de er foresaket av disse legemene, og for gjøre dette kjent for andre; og at av denne grunn ble han kalt for far av disse legemene, ettersom han hadde skapt, for å si det slik, spekulasjonen om dem og deres vesen.»
:: [[Diodorus Siculus]]<ref>Diodorus Siculus, 5.67.1</ref>

Det er få referanser til Hyperion i gudekrigen ''Titanomachía'' hvor titanene ble beseiret, og de samme er tilfelle for ''Gigantomakhia'', en senere og gjentagende gudekrig hvor Gaia forsøkte å hevne titanene ved å få hjelp fra [[Giganter|gigantene]] (Γίγαντες). De ble også beseiret og fengslet i Tartaros.

== Helios ==
Hyperions sønn [[Helios]] ble referert til i tidlige mytologiske skrifter som ''Helios Hyperion'' (Ἥλιος Ὑπερίων), «Solen den høye»). I [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'', Hesiods ''[[Theogonien]]'', og de homeriske hymner til [[Demeter]], er solen en gang i hver av disse kalt for ''Hyperionides'' (Ὑπεριωνίδης), «Sønn av Hyperion». Hesiod framstiller helt klart Hyperion som et adskilt vesen i andre skrifter. I senere gresk litteratur er Hyperion alltid adskilt fra Helios og hvor den førstnevnte ble beskrevet med karakterstikkene av «Guden av årvåkenhet, visdom og lys» mens den sistnevnte ble den fysiske inkarnasjonen [[solen]] selv.

Som far til Helios ble Hyperion ansett som [[Nyplatonisme|«det første prinsipp»]] av keiser [[Julian den frafalne]],<ref>[http://web.eecs.utk.edu/~mclennan/BA/ETP/III.html A Summary of Pythagorean Theology]   {{Wayback|url=http://web.eecs.utk.edu/~mclennan/BA/ETP/III.html |date=20130508174433 }}</ref> men Hyperions relevans i Julians forestiller av [[teurgi]]ene er uklare.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]]: ''Apollodorus, The Library, with an English Translation by Sir James George Frazer, F.B.A., F.R.S. in 2 Volumes.'' Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921.
* [[Evripides]]: ''The Complete Greek Drama', edited by Whitney J. Oates and Eugene O'Neill, Jr. in two volumes. 2''. ''The Phoenissae'', oversatt av E. P. Coleridge. New York. Random House. 1938.
* Evelyn-White, Hugh (1914): ''The Homeric Hymns and Homerica with an English Translation by Hugh G. Evelyn-White''. Homeric Hymns. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd.
* [[Hesiod]], ''[[Theogonien]]'' i: ''The Homeric Hymns and Homerica with an English Translation by Hugh G. Evelyn-White'', Cambridge, MA.,Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1914.

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Titansk guddom]]
[[Kategori:Solguder]]