Redigerer Hyperbolos

{{Infoboks biografi}}
'''Hyperbolos''' (gresk: Ὑπέρβολoς; død 412/411 f.Kr.) var en [[athen]]sk politiker som var aktiv i den første delen av [[Peloponneskrigen]], ble spesielt framtredende etter [[Kleon]]s død. I 416 eller 415 f.Kr. var han den siste atheneren som ble utstøtt ved [[ostrakisme]], den tradisjonen [[Athen|athenerne]] brukte når de skulle kvitte seg med en borger som ble ansett som en fare for byens sikkerhet.<ref>[https://naob.no/ordbok/ostrakisme «ostrakisme»], ''NAOB''</ref>

== Liv og virke ==
Et fragment av et dokument av den greske historikeren [[Theopompos]] fra 300-tallet f.Kr. antyder at Hyperbolos var sønn av Kremes, men overlevende [[Ostrakon|ostraka]] (levninger av potteskår) beviser at farens navn faktisk var Antifanes.<ref name="Rhodes_86">Rhodes (1994), s. 86.</ref> Noen antikke kilder hevder at Hyperbolos var fra en familie av [[slave]]r, men det faktum at faren hans hadde et gresk navn gjør dette usannsynlig.<ref> Hornblower (2011), s. 151.</ref>

Hyperbolos ble oppfattet som en [[Demagogi|demagog]], og en hentydning i [[Aristofanes]]’ skuespill ''Ridderne'' (Ἱππεῖς, ''Hippeîs'') antyder at han, i likhet med Kleon (en annen demagog fra slutten av 400-tallet f.Kr.), støttet en ambisiøs athensk utenrikspolitikk.<ref> Rhodes (1994), s. 95–96.</ref> De nøyaktige detaljene i hans politiske karriere er ukjente,<ref name="Baldwin_155">Baldwin (1971), s. 155.</ref> men han ser ut til å ha vært medlem av ''[[Boule (antikkens Hellas)|boule]]'' (rådet som håndterte Athens daglige affærer) og muligens en [[trierark]] (offiser som kommanderte en [[trirem]]).<ref>Baldwin (1971), s. 153–154.</ref>

Hyperbolos var et hyppig mål for [[Den gamle komedie|komedie]]forfatterne. Den første som satiriserte ham var visstnok [[Hermippos]]. Den komiske poeten [[Platon (komedieforatter)|Platon Komikos]] og [[Evpolis]] skrev skuespill om ham; og det er hentydninger til Hyperbolos i syv av [[Aristofanes]]’ bevarte skuespill, fra ''Akarnerne'' (Ἀχαρνεῖς, ''Akharneîs'') i 425 til [[Froskene (Aristofanes)|''Froskene'']] (Βάτραχοι, ''Bátrakhoi'') i 405 f.Kr. Derimot finnes bare en enkelt «foraktelig» henvisning til Hyperbolos hos historikeren [[Tukydid]].<ref>Baldwin (1971), s. 151.</ref>

I 416 eller 415 f.Kr. foreslo Hyperbolos en utstøting ved [[ostrakisme]], men det slo tilbake og han ble selv utstøtt.<ref name="Rhodes_85"> Rhodes (1994), s. 85.</ref> I 412/411 f.Kr. ble han myrdet på øya [[Samos]].<ref name="Rhodes_86"/> Ifølge Tukydid var den athenske generalen Karminos<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=charminus-bio-1 «Charmi'nus»], Smith, William, red.: ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology''</ref> involvert i drapet.<ref name="Baldwin_155"/> Theopompos har hevdet at Hyperbolos’ lik ble stappet inn i et vinskinn og kastet i havet, skjønt dette kan være avledet fra en komedie.<ref> Baldwin (1971), s. 152.</ref>

== Ostrakisme ==
En gang mellom årene 417 og 415 f.Kr. ble Hyperbolos utstøtt ved [[ostrakisme]]. Ifølge [[Plutark]], som beskrev tre tilfeller av utstøtinger i sitt verk ''Vita parallelae (Livsskildringer med sammenligning''), ble utstøtingen foreslått av Hyperbolos selv, med hensikt å få enten [[Nikias]] eller Alkibiades – Theopompos sier Alkibiades eller Faeax – utstøtt; de to politikerne la forskjellene sine til side og overtalte sine støttespillere til å stemme for å utstøte Hyperbolos i stedet.<ref name="Rhodes_85"/>

Datoen for utstøtingen er usikker. Det ble tradisjonelt antatt at Hyperbolos ble utstøtt i 417 f.Kr., seks år før han ble myrdet.<ref name="Rhodes_86"/> Imidlertid ble en inskripsjon som kalte Hyperbolos som forslagsstiller av en lovendring gjenopprettet i 1949 av A. G. Woodhead, noe som antyder at han fortsatt var aktiv etter at en utstøting i 417 burde ha funnet sted.<ref>Rhodes (1994), s. 86–87.</ref> Ettersom Nikias og Alkibiades var potensielle ofre for utstøtingen, kan den imidlertid ikke ha funnet sted senere enn 415 f.Kr.; således 416 eller 415 f.Kr. er dermed de eneste mulige årene for utstøtingen å ha funnet sted.<ref name="Rhodes_86"/> P.J. Rhodes antyder at 415 f.Kr. er litt mer sannsynlig.<ref>Rhodes (1994), s. 91.</ref>

== Arv ==
Ostrakisme ser ikke ut til å ha blitt brukt igjen i Athen etter Hyperbolos,<ref name="Rhodes_85"/> selv om praksisen aldri formelt ble avskaffet.<ref name="Rhodes_97"> Rhodes (1994), s. 97.</ref> Ifølge Plutark var dette fordi athenerne ble fylt med såpass mye avsky for utfallet av utstøtingen at de forlot praksisen.<ref name="Rhodes_85"/> Rhodes argumenterer imidlertid for at utstøtingen faktisk ble forlatt fordi den var for upresis, og fra slutten av 400-tallet f.Kr. begynte athenerne å bruke mer målrettede metoder for å holde embetsinnehavere til ansvar.<ref> Rhodes (1994), s. 97–98.</ref> For eksempel var 415 f.Kr., den sannsynlige datoen for den siste utstøtingen, også den tidligste datoen en juridisk prosess kjent som ''graphe paranomon'' (γραφή παρανόμων) er kjent for å ha vært i bruk.<ref name="Rhodes_97"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Baldwin, Barry (1971): [https://www.jstor.org/stable/24591332?searchText=Notes%20on%20Hyperbolus&searchUri=%2Faction%2FdoBasicSearch%3FQuery%3DNotes%2Bon%2BHyperbolus%26so%3Drel&ab_segments=0%2Fbasic_search_gsv2%2Fcontrol&refreqid=fastly-default%3A5a5ee7071da89d2480a84261e81ce83d «Notes on Hyperbolus»], ''Acta Classica'', '''14'''
* Hornblower, Simon (2011): ''The Greek World: 479–323 BC'' (4. utg.), Abingdon: Routledge
* Rhodes, P.J. (1994): «The Ostracism of Hyberbolus», i Osborne, Robin; Hornblower, Simon, red.: ''Ritual, Finance, Politics: Athenian Democratic Accounts presented to David Lewis'', Oxford: Clarendon Press.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Athenere fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske statsmenn fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Athen]]