Redigerer Hylestad stavkirke

{{infoboks kirke
| bildetekst = Detalj fra Hylestadportalen
}}
'''Hylestad stavkirke''' sto rett vest for bebyggelsen på gården [[Bjørgum (Valle)|Bjørgum]] (gnr. 67/4), også kalt ''Nordhus Bjørgum'', langs nordbredden av elva [[Otra]] i [[Hylestad]], i [[Valle|Valle kommune]] i [[Setesdal]], nå [[Agder fylke]]. Man regner med at [[stavkirke]]n ble reist omkring år [[1175]] og revet i [[1664]].<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/> Lite er imidlertid kjent om kirkebygget. Den nevnes første gang som «Ecclesia de Hulesta» i pavelige regnskaper i forbindelse med betaling av [[tiende]] datert [[5. august]] [[1327]].<ref name="Hovet & Jansen (1989)"/><ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/> 

Ei [[lafteverk|laftet]] [[langkirke]] ble reist der som erstatning for stavkirken, og der ble portalene fra stavkirken anbragt. Denne kirken hevdes å ha vært 20 alen (cirka 12 m) lang og 10 alen (cirka 6 m) bred.<ref name="Hovet & Jansen (1989)"/> Den skal ha hatt våpenhus og tårn i vet med to klokker i. Portal I, den såkalte '''hylestadportalen''', har figurale motiver og skal ha blitt plassert ved skilleveggen mellom koret og skipet, mens portal II har ornamentale motiver og skal ha blitt plassert ved hoveddøra til våpenhuset.<ref name="Hauglid (1973/216)"/> Da dagens [[Hylestad kirke]] ble reist, på andre siden av Otra, og tømmerkirken fra slutten av [[1660-årene]] revet i [[1838]], havnet portalene på hver sin gård,<ref name="Hauglid (1973/194)"/> fra hvor de senere ble kjøpt opp av [[Universitetets oldsaksamling]] og flyttet til [[Kulturhistorisk museum]] i [[Oslo]], hvor de nå er utstilt.<ref name="Hauglid (1973/194)"/>

== Kirkestedet ==
{{Flere bilder
| justering    = venstre
| retning      = horisontal
| bredde       =

| bilde1       =  Hylestad I, right (cropped).jpg
| bredde1      = 125

| bilde2       = Hylestad I, left (cropped).jpg
| bredde2      = 125

| undertekst   = Den figurale hylestadportalen, høyre og venstre portalplanke fra vestportalen i Hylestad stavkirke, revet i 1664. Motivene er hentet fra sagnet om [[Sigurd Fåvnesbane]]. Overstykket er tapt. Portalen er utstilt ved [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo.
}}
Det tidligere [[kirkested]]et (cirka 6 [[dekar|daa]]), som lenge har vært [[dyrket mark]], ble [[geofysikk|geofysisk]] undersøkt i tidsrommet [[8. september|8.]]–[[9. september]] [[2021]].<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/> Dette for å få bekreftet at det man trodde var plassen der stavkirken sto, faktisk er det. [[Georadar]] avdekket ei mulig kirketuft der, med langsider mot sør og nord (som forventet) og med et omriss tilsvarende cirka 10 x 8 meter.<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/>

På den gamle kirkegården er det også oppdaget spor etter det man tror er 35 enkeltgraver, men man regner med at det er flere.<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/> Likeledes er nærområdet rundt kirkegården rikt på gamle kulturminner, inkludert flere [[gravhaug]]er.<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/>

Undersøkelsen avdekket også sju gravrøyser, hvorav tre var kjent og registrert fra før. Fire nye ble derfor knyttet til det gamle kirkestedet. I alt finnes det tolv gravhauger (trolig fra [[jernalderen]], siden hauglegging er en førkristen praksis) innenfor undersøkelsesområdet på Nordhus Bjørgum. Dette er gravhauger som ble anlagt før kirkestedet ble opprettet. Det viser at plassen har hatt kontinuitet i sin rituelle praksis.<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/> Undersøkelsen bekrefter også at kirkestedet ligger der man tidligere har antatt at den lå.<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/>

== Hylestadportalene  ==
Man regner med at begge hylestadportalene ble skåret av samme mester, kanskje sammen med portalen fra den tapte [[Austad stavkirke (Bygland)|Austad stavkirke]] et stykke sør for Hylestad.<ref name="Hauglid (1973/228)"/> Isåfall kan det ha vært «Harde-Aslak» som lagde portalene, slik sagnet sier i [[Austad]].<ref name="Hovet (1981)"/> Det finnes dessuten klare paralleller til portalen fra fordums [[Vegusdal stavkirke]]. Den figurale portalen ble solgt til Rike da tømmerkirken ble revet i 1838, som solgte den videre til Oldsaksamlingen i 1867.<ref name="Hovet & Jansen (1989)"/>

Den figurale hylestadportalen (portal I) er den mest berømte i en gruppe stavkirkeportaler fra rundt år [[1200]]. Den er dekorert med utskårne scener fra sagaen om [[Sigurd Fåvnesbane]] og dateres gjerne til perioden siste halvdel av [[1100-tallet]], kanskje rundt år 1175. Figurscenene har hedensk opphav og sagnet om dragedreperen Sigurd er vist i medaljongrammer på høyre portalplanke. Dette er nokså vanlig i kunst fra middelalderen og er kjent fra manuskripter og malerier, spesielt dekor i engelske og franske tekster fra sent på 1100-tallet. På den venstre portalplanken glir motivene over i hverandre og minner mer om uttrykk som er kjent fra tekstilarbeider, deriblant [[Osebergteppet]]. Overstykket i den rundbuede portalen er tapt.<ref name="middelsalen" />

Den ornamentale hylestadportalen (portal II) er mer tradisjonell og er utsmykket med utskjæringer med plante- og dyreornamentikk. Nederst et løve- eller dragehode som gaper skrått oppover. Ut fra dette vokser det ranker med sidegreiner som slynger seg i i spiraler omkring portalen. I rankene er det flettet inn drager. Da tømmerkirken ble revet i 1838 ble denne portalen solgt til Straume, som solgte den videre til Oldsaksamlingen i 1876.<ref name="Hovet & Jansen (1989)"/>

Ifølge en lokal tradisjon skal portalene ha kommet dit fra [[Sirdal]].<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/> Et sagn forteller at stavangerbispen i sin tid vigslet en [[heller]] øverst i Sirdal for fattige bønder, og fikk 12 kyr for det. Siden ble helleren kalt «Tolvkyrshelleren», og der skal to jenter ha fått i oppgave å skjære portaler. Imidlertid endret tidene seg så sirdølene fikk bedre råd og satte opp et kapell på Lunde før portalene var ferdige, så søstrene tok de med og dro til Hylestad med dem, hvor de skal ha blitt stående.<ref name="Hovet & Jansen (1989)"/> Sagnet medfører neppe riktighet, men føyer seg inn i en lang rekke av signende sagn.

Kopier av stavkirkeportalene står i [[våpenhus]]et ved nye Hylestad kirke. Utsnitt av relieffene på Hylestadportalen har vært brukt som hovedmotiv bak på [[norske sedler|50-kroneseddelen]] som ble trykt i tidsrommet [[1984]]–[[1995]], og er i bruk på [[1-krone (norsk mynt)|1-krone-mynten]].

== Planer om en stavkirkekopi ==
Den [[21. februar]] [[2023]] meldte [[NRK Sørlandet]] at [[Sandra Birkenes]] hadde blitt ansatt som prosjektleder for byggingen av en kopi av Hylestad stavkirke, bygget på gamlemåten med lokalt tømmer og datidens verktøy.<ref name="Macdonald/NRK Sørlandet (2023-02-21) "/> Birkenes skal samarbeide med [[Norsk handverksinstitutt]] om å reise kirken.<ref name="Macdonald/NRK Sørlandet (2023-02-21) "/> Kopien skal reises bare et steinkast fra det opprinnelige kirkestedet og er kostnadsberegnet til cirka 112 millioner kroner.<ref name="Macdonald/NRK Sørlandet (2023-02-21) "/> Byggestart er satt til 2024. Det opplyses videre at Sandra Birkenes er [[sosialantropolog]] med en [[mastergrad|master]] i kunstfoto.<ref name="Macdonald/NRK Sørlandet (2023-02-21) "/> En modell er utstilt på [[Setesdalsmuseet]].

== Se også ==
* [[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger]].

==Referanser==
<references>
<ref name="Hauglid (1973/194)">Hauglid, Roar (1973) ''Norske stavkirker: dekor og utstyr'', [https://www.nb.no/items/f7a87cb465de7c593660fcd0484aba50?page=205&searchText=Hylestad side 194].</ref>

<ref name="Hauglid (1973/216)">Hauglid, Roar (1973) ''Norske stavkirker: dekor og utstyr'', [https://www.nb.no/items/f7a87cb465de7c593660fcd0484aba50?page=227&searchText=Hylestad side 216].</ref>

<ref name="Hauglid (1973/228)">Hauglid, Roar (1973) ''Norske stavkirker: dekor og utstyr'', [https://www.nb.no/items/f7a87cb465de7c593660fcd0484aba50?page=239&searchText=Hylestad side 228].</ref>

<ref name="Hillesland & Lindell (2021)">Hillesland, K., & Lindell, S. (2021). Geofysiske undersøkelser ved Hylestad stavkirke. Bjørgum. Gnr 67, bnr 4. Setesdal, Valle kommune, Agder. doi: https://hdl.handle.net/11250/2829128</ref>

<ref name="Hovet (1981)">{{ Kilde bok | forfatter = Hovet, Svein | utgivelsesår = 1981 | tittel = Fotefar i Setesdal: Den lange eventyrdalen | isbn = 8252302726 | forlag = Rune Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948052 | side = [https://www.nb.no/items/12cdbc739b1f9741258a80769061b11a?page=61&searchText=%22Hylestad%20stavkyrkje%22 60–63] }}</ref>

<ref name="Hovet & Jansen (1989)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | forfatter = Leonhard B. Jansen | redaktør = Eivind J. Hovet, Leonhard B. Jansen | tittel = Hylestad kyrkje 150 år | isbn = 8299185505 | utgivelsessted = Hylestad | forlag = Hylestad sokneråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014063005051 | side = 10–23 }}</ref>

<ref name="Macdonald/NRK Sørlandet (2023-02-21) ">Mairi Macdonald (2023-02-21) ''[https://www.nrk.no/sorlandet/no-gar-startskotet-for-a-byggje-stavkyrkje-for-112-millionar-i-setesdal-1.16280350 Sandra (35) har fått eit oppdrag som ingen har gjort på 1000 år].'' NRK Sørlandet. Besøkt 2023-02-24</ref>

<ref name="middelsalen">''Middelaldersalen i Historisk Museum'', Universitetets Kulturhistoriske Museer, Oldsakssamlingen (2000) ISBN 82-7181-160-6, side 9 <!-- Opprinnelig artikkel sier 1838 --></ref>
</references>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Hauglid, Roar | utgivelsesår = 1973 | tittel = Norske stavkirker: dekor og utstyr | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyers Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031908152 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|51502-2}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Revne stavkirker i Norge]]
[[Kategori:Kirker i Valle]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Agder]]