Redigerer Hygroskopisk

[[Fil:THC 2003.902.036 Determining Hygroscopicity.tif|miniatyr|Apparat for bestemmelse av hygroskopisiteten til gjødsel, Fixed Nitrogen Research Laboratory, ca.1930]]
'''Hygroskopisk''' er en betegnelse på stoffer som trekker til seg [[fuktighet]] ([[vanndamp]]) fra omgivelsene.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=hydrophilic|url=http://goldbook.iupac.org/H02906.html|utgiver=IUPAC|oppslagsverk=IUPAC Compendium of Chemical Terminology|dato=2009-06-12|besøksdato=2020-10-07|isbn=978-0-9678550-9-7|doi=10.1351/goldbook.h02906|språk=en|redaktørfornavn=Miloslav|redaktøretternavn=Nič}}</ref> Det fins mange materialer som er hygroskopiske, f.eks. [[tre]], [[honning]], [[etanol]], konsentrert [[svovelsyre]] og konsentrert [[natriumhydroksid]]. Noen stoffer, som f.eks. [[kalsiumklorid]] er så hygroskopiske at de tar opp så mye vann at de løses opp i det.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hygroscopiccycle.com/hygroscopic-compounds/|tittel=Hygroscopic compounds – Hygroscopic Cycle|besøksdato=2020-10-07|språk=en-US}}</ref>

== Tekniske egenskaper ==
Mengden fuktighet som holdes av hygroskopiske materialer er vanligvis proporsjonal med den relative fuktigheten. Tabeller som inneholder denne informasjonen, finnes i mange tekniske håndbøker og er også tilgjengelige fra leverandører av forskjellige materialer og kjemikalier.

Hygroskopi spiller også en viktig rolle i konstruksjonen av plastmaterialer. Noen plastmaterialer er hygroskopiske, mens andre ikke er det.

== Polymerer ==
Mange tekniske polymerer er hygroskopiske, inkludert [[nylon]], [[Akrylnitril-butadien-styren|ABS]], [[polykarbonat]], [[cellulose]] og [[polymetylmetakrylat]].

Andre polymerer, som [[Polyeten|polyetylen]] og [[polystyren]], absorberer normalt ikke mye fuktighet, men er i stand til å bære betydelig fuktighet på overflaten når de utsettes for flytende vann.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/7275189|tittel=Plastics materials and processes|etternavn=Schwartz, Seymour S., 1915-|fornavn=|dato=1982|utgiver=Van Nostrand Reinhold|år=|isbn=0-442-22777-9|utgivelsessted=New York|side=547|sider=|kapittel=|oclc=7275189|sitat=}}</ref>

Type 6 nylon kan absorbere opptil 9,5% av vekten i fuktighet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sdplastics.com/nylon.html|tittel=NYLON PLASTIC|besøksdato=2020-10-07|verk=www.sdplastics.com|arkiv-dato=2017-12-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171206012946/http://www.sdplastics.com/nylon.html|url-status=død}}</ref>

== Biologi ==
[[Fil:Moloch cc03.jpg|miniatyr|Den tornete dragen har hygroskopiske spor mellom hudens pigger for å fange vann i ørkenen.]]
Frøene til noen gressarter har hygroskopiske utvidelser som bøyer seg med endringer i fuktighet, slik at de kan spre seg over bakken. Et eksempel er [[Hesperostipa comata]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fs.fed.us/database/feis/plants/graminoid/hescom/all.html|tittel=Species: Hesperostipa comata|besøksdato=2020-10-07|verk=www.fs.fed.us}}</ref> Hvert frø har et "hår" som vrir flere svinger når frøet slippes ut. Økt fuktighet får det til å vri seg ut, og ved tørking vrir det seg igjen, og borer derved frøet i bakken.

[[Torndjevel]]en samler fuktighet i den tørre ørkenen via nattkondensering av dugg som dannes på huden deres og kanaliseres til munnen i hygroskopiske spor mellom hudens pigger. Vann samler seg også i disse sporene når det regner. Kapillær handling gjør at øglen kan suge inn vann fra hele kroppen.

== Applikasjoner i baking ==
Bruken av forskjellige stoffers hygroskopiske egenskaper ved [[baking]] brukes ofte for å oppnå forskjeller i fuktighetsinnhold og dermed sprøhet. Ulike varianter av sukker brukes i forskjellige mengder for å produsere en knasende, kjeks versus en myk, seig kake. Sukker som [[honning]], [[brunt sukker]] og [[melasse]] er eksempler på søtningsmidler som brukes til å lage mer fuktige, seige kaker.<ref>{{Kilde bok|tittel=Facts Worth Knowing Selected Mainly from the Scientific American for Household, Workshop, and Farm Embracing Practical and Useful Information for Every Branch of Industry|etternavn=O'Conor|fornavn=Sloane T.|utgiver=Hartford: S. S. Scranton and Co|år=1895|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemi]]