Redigerer Hydrokarbon

Et '''hydrokarbon''' er et organisk stoff som består av [[Karbon (grunnstoff)|karbon]]- og [[hydrogen]]-atomer. Karbonatomene ligger i kjeder med hydrogenatomene festet på dem. Alle hydrokarbon er brennbare.<ref>{{Kilde www|url=http://dx.doi.org/10.3403/00152587|tittel=Analysis of fuel gases. Methods for non-manufactured gases. Hydrocarbons and inert gases|besøksdato=2021-11-11|forlag=BSI British Standards}}</ref>

Karbon mangler 4 elektroner for å oppnå [[Edelgass|edelgasstruktur]], og dermed har karbon 4 «ledige plasser» til å binde seg med andre stoffer. Hydrogen mangler ett elektron for å oppnå edelgasstruktur, og har derfor bare én ledig plass. Karbonbindinger danner skjelettet og hydrogen fyller opp de ledige plassene. Det finnes tre grunnleggende typer: 
* Aromatiske, som har en karbonring – eks. benzen. 
* Mettede hydrokarboner, som også kalles [[alkaner]] eller parafiner, der det er kun enkeltbindinger mellom karbonatomene.
* Umettede hydrokarboner som har en eller flere dobbel- eller trippelbindinger mellom karbonatomene og deles inn i [[alkener]] og [[alkyner]].

==Typer av hydrokarboner==
Hydrokarboner er [[organiske forbindelser]] som er sammensatt av bare [[hydrogen]] og [[karbon]].<ref>[[IUPAC]]. Compendium of Chemical Terminology, 2nd ed. (the "Gold Book"). Samlet av A. D. McNaught and A. Wilkinson. Blackwell Scientific Publications, Oxford (1997). Nettversjonen (2019-) opprettet av S. J. Chalk. ISBN 0-9678550-9-8. [[doi:10.1351/goldbook.h02889]]</ref> Klassifikasjonene for hydrokarboner definert av [[IUPAC nomenclature of organic chemistry]]:
# '''Mettede hydrokarboner''' (alkaner) er de enkleste av hydrokarbonene og har bare enkeltbindinger og er mettet med hydrogen; de er basis for petroleum og er enten funnet som lineære eller forgrenete typer av ubegrenset antall. Den generelle formelen for mettede hydrokarboner er <math>C_nH_{2n+2}</math> (ikke-sykliske strukturer).  
#[[Umettet hydrokarbon]] har en eller flere doble eller triple bindinger mellom karbonatomer. Hydrokarbonene med en dobbeltbinding kalles alken, med formelen C<sub>''n''</sub>H<sub>''2n''</sub> (ikke-syklisk struktur). De med trippelbindinger kalles alkyn, med formelen C<sub>''n''</sub>H<sub>''2n-2''</sub>.
#[[Sykloalkan]] er hydrokarboner med en eller fler karbonringer som hydrogenatomene er bundet til. Den generelle formelen for en mettet hydrokarbon med en ring er <math>C_nH_{2n}</math>
#[[Aromatisk hydrokarbon]], også kjent som [[aren]] som har minst en [[aromatisk ring]].

Hydrokarboner kan være [[gass]] (f. eks. [[metan]] og [[propan]]), [[væske]] (f. eks. [[heksan]] og [[benzen]]), voks eller low melting [[fast stoff]] (f. eks. [[parafin]] og [[naftalen]]) eller [[polymer]] (f. eks. [[polyetylen]], [[polypropylen]] og [[polystyren]]).

{| class="wikitable" align="center"
!Antall<br />karbonatomer
![[Alkaner|Alkan]]
![[Alkener|Alken]]
![[Alkyner|Alkyn]]
![[Sykloalkan]]
|- align=center
| 1 ||[[Metan]] ||— ||— ||—
|- align=center
| 2 ||[[Etan]] ||[[Eten]] ||[[Acetylen|Etyn]] || —
|- align=center
| 3 ||[[Propan]] ||[[Propen]] ||[[Metylacetylen|Propyn]] || [[Syklopropan]]
|- align=center
| 4 ||[[Butan]] ||[[Buten]] ||[[Butyn]] || [[Syklobutan]]
|- align=center
| 5 ||[[Pentan]] ||[[Penten]] ||[[Pentyn]] || [[Syklopentan]]
|- align=center
| 6 ||[[Heksan]] ||[[Heksen]] ||[[Heksyn]] || [[Sykloheksan]]
|- align=center
| 7 ||[[Heptan]] ||[[Hepten]] ||[[Heptyn]] || [[Sykloheptan]]
|- align=center
| 8 ||[[Oktan]] ||[[Okten]] ||[[Oktyn]] || [[Syklooktan]]
|- align=center
| 9 ||[[Nonan]] ||[[Nonen]] ||[[Nonyn]] || [[Syklononan]]
|- align=center
| 10 ||[[Dekan (kjemi)|Dekan]] ||[[Deken]] ||[[Dekyn]] || [[Syklodekan]]
|}

==Molekylbindinger==

===Alkaner===
<gallery>
Fil:Methane CH4.png|Metan '''''C&nbsp;H<sub>&nbsp;4</sub>'''''
Fil:Ethane-A-3D-balls.png|Etan '''''C<sub>&nbsp;2&nbsp;</sub>H<sub>&nbsp;6</sub>'''''
Fil:N-Pentan.png|Pentan '''''C<sub>&nbsp;5&nbsp;</sub>H<sub>&nbsp;12&nbsp;</sub>'''''
</gallery>

Alkaner er hydrokarboner som er ''alifatiske'', det vil si at de ikke er ordnet i en ringstruktur (''sykliske''). Strukturen kan være med eller uten grener.<ref name="iupac">[[IUPAC]]. Compendium of Chemical Terminology, 2nd ed. (the "Gold Book"). Samlet av A. D. McNaught and A. Wilkinson. Blackwell Scientific Publications, Oxford (1997). Nettversjon (2019-) opprettet av S. J. Chalk. ISBN 0-9678550-9-8. [[doi:10.1351/goldbook.a00222|Doi: 10.1351/goldbook.a00222]]</ref> De er mettede forbindelser, noe som betyr at de bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene.<ref> [https://snl.no/mettede_forbindelser mettede forbindelser] i ''[[Store norske leksikon]]'' på snl.no. Besøkt den 26. oktober 2021</ref> De enkleste alkanene er metan, som har ett karbonatom og fire hydrogenatomer ('''''C&nbsp;H<sub>&nbsp;4</sub>''''') og etan, som har to karbonatomer og seks hydrogenatomer ('''''C<sub>&nbsp;2&nbsp;</sub>H<sub>&nbsp;6</sub>''''')

Alle molekylene kan beskrives med den generelle formelen '''''C<sub>&nbsp;n</sub>&nbsp;H<sub>&nbsp;2&nbsp;n&nbsp;+&nbsp;2</sub>'''''.<ref name="iupac"/> De fire første har egennavn, videre oppover brukes greske tall som forstavelse og ''-an'' som ending, for eksempel: ''penta'', «fem», blir ''pentan'', med en kjede som inneholder fem karbonatomer ('''''C<sub>&nbsp;5&nbsp;</sub>H<sub>&nbsp;12&nbsp;</sub>''''')

===Alkener===
Molekylkjeder med dobbeltbindinger mellom karbonatomene kalles ''alkener''. Dobbeltbindingen mellom karbonene gjør at alkenene har færre antall hydrogenatomer i forhold til alkanene.<br />
Dobbeltbindingen er mer energirik enn enkeltbindingen, men også mer ustabil. Alkenene har sammen navn som Alkanene, men endelsen er -en ikke -an. Den generelle kjemiske formelen er C<sub>n</sub>H<sub>2n</sub>.

===Alkyner===
Molekylkjeder med trippelbindinger mellom karbonatomene kalles ''alkyner''. Trippelbindingen mellom karbonene gjør at alkynene har færre antall hydrogenatomer i forhold til alkenene.

Navnsettingen er som for alkener, men med -yn ending. Trippelbindingen er enda mer energirik og ustabil enn dobbeltbindingen. Den generelle kjemiske formelen er C<sub>n</sub>H<sub>2n-2</sub>.

Eksempler på alkyner er etyn (C<sub>2</sub>H<sub>2</sub>):

 Etyn
 H-C≡C-H

==Se også==
*[[Organisk kjemi]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Spire}} 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hydrokarboner| ]]