Redigerer Hydrogensulfid

{{Infoboks kjemiskstoff
| dbilde1 = Hydrogen-sulfide-3D-balls.png
| dbilde2 = Hydrogen sulfide.svg
| dbildestørrelse1 = 200px
| dbildestørrelse2 = 200px
| andre navn = 
| CAS-nummer = 7783-06-4 
| SMILES = [H]S[H]
| kjemiskformel = H<sub>2</sub>S
| utseende = Fargeløs gass, lukter råtne egg
| molvekt = 34,08
| tetthet = 1363
| løselighet = 4 g/dm (ved 20 °C)
| smeltepunkt = −82,9
| kokepunkt = −61,8
| damptrykk = 1740 kPa (ved 21 °C)
| kPa = 7,0
| MagSus = −25,5·10<sup>−6</sup> cm<sup>3</sup>/mol
| brytningsindeks = 1,000644
| dipol = 0,97 D
| varmekapasitet = 1.003 J K<sup>−1</sup> g<sup>−1</sup>
| deltahf = −21 kJ/mol
| entropi = 206 J mol<sup>−1</sup> K<sup>−1</sup>
| hovedfarer = {{Faresymbol|F+}}{{Faresymbol|T+}}{{Faresymbol|N}}
| flammepunkt = −82,4 °C
| tenntemp = 232 °C
| eksplogrense = 4,3–46%
| ld50 = 713 ppm (rotte 1 time)
| andreforb = [[Vann]], [[Hydrogenselenid]], [[Hydrogentellurid]], [[Hydrogenpolonid]], [[Hydrogendisulfid]], [[Sulfanyl]], [[Fosfin]]
}}

'''Hydrogensulfid''' ('''H<sub>2</sub>S''') er en fargeløs, [[gift]]ig, brannfarlig [[gass]] ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg. Gassen er noe tyngre enn luft.

==Forekomst==
Gassen dannes ved [[anaerob]] [[bakterie]]ll nedbrytning av [[svovel]]holdige [[organiske forbindelser]], eller ved reduksjon med [[sulfat]]. Eksempler der gassen dannes er i tankanlegg som [[septiktanker]], og i slamansamlinger. Dette problemet oppstår også ofte i [[Fiskebåt|fiskebåter]] ved utilstrekkelig nedkjøling av [[industrifisk]]. Gassen dannes i stillestående vann, som ved [[myr]]- og [[sump]]-områder og kalles derfor ofte [[sumpgass]]. Gassen forekommer naturlig i [[råolje]] og [[naturgass]], og ved [[oljeboring]] er dette et stort problem. Det dannes imidlertid raskt andre forbindelser da H<sub>2</sub>S er reaktivt og løselig i [[vann]] (H<sub>2</sub>O). Reaksjonen med vann er:<br /><br />
H<sub>2</sub>S + 4 H<sub>2</sub>O ⇒ H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub> + 4 H<sub>2(g)</sub>

der
*H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub> er [[svovelsyre]], som er en sterk [[syre]]. I konsentrert [[væskefase]] er den tyktflytende og oljeaktig. I [[gassfase]] er den [[luktfri]] og uten farge.
* H<sub>2(g)</sub> er [[hydrogen]] i gassfase.

==Syrer og salter==
[[Svovelsyre]] (H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub> ) fortynnet med vann (H<sub>2</sub>O) er en svak [[toprotisk]] syre. Utviklingen er:<ref>Pedersen, Bjørn. (2019, 21. april). [https://snl.no/svovelsyre svovelsyre]. I Store norske leksikon.Hentet 30. januar 2020 </ref>

H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub> + H<sub>2</sub>O ⇆ HSO<sub>4</sub> + H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>

HSO<sub>4</sub> + H<sub>2</sub>O ⇆ SO<sub>4</sub><sup>2−</sup> + H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>

der:
* HSO<sub>4</sub> er [[hydrogensulfat]].
* H<sub>3</sub>O<sup>+</sup> er et [[hydronium]]-[[ion]]. 

Den første likevekten er forskjøvet helt til høyre, men ikke den andre.

[[Salt (kjemisk forbindelse)|Salt]]ene kalles [[sulfid]]er. Disse er ofte tungt løselige. Hydrogensulfid danner to rekker salter, normale sulfider og hydrogensulfider. Eksempler er [[natriumsulfid]] Na<sub>2</sub>S, og [[natriumhydrogensulfid]] NaHS.

==Industriell bruk==
H<sub>2</sub>S benyttes i produksjon av svovel og [[svovelsyre]], ved fremstilling av [[tungtvann]] og innen [[analytisk kjemi]]. Stoffet inngår også i produksjon av [[rayon]], [[cellofan]], [[papirmasse]], [[plast]], [[stål]], [[gummi]] og ved [[garving]] av [[lær]].

==Helseeffekter ved eksponering==
Ved høyt innhold av H<sub>2</sub>S i luften, er gassen dødelig.{{tr}} 

Ved [[konsentrasjon (kjemi)|konsentrasjoner]] over 100 [[parts per million|ppm]] lammes [[luktesans]]en slik at lukt og irritasjon ikke er pålitelige vern mot et helseskadelig nivå.

H<sub>2</sub>S opptas vesentlig ved innånding og gassen er giftig da den forhindrer kroppens utnyttelse av [[oksygen]]. H<sub>2</sub>S er en rasktvirkende [[gift]] og oppleves som irriterende selv i lave konsentrasjoner. H<sub>2</sub>S utskilles raskt fra organismen og akkumulerer ikke i [[kroppen]].{{tr}}

Irritasjon og [[betennelse]]sreaksjoner kan oppstå ved lave konsentrasjoner (under 10 ppm). Vedvarende eksponering kan gi såkalte "[[gassøyne]]" med kløe, irritasjon og [[tåreflod]]. Det kan oppstå permanente skader, men symptomene forsvinner gjerne når eksponeringen opphører. Luktubehag oppstår ved en konsentrasjon på 0,13-30 ppm. Ved 50 ppm H<sub>2</sub>S kan det inntre markert tørrhet og irritasjon av [[nese]] og [[hals]]. Vedvarende eksponering kan forårsake rennende nese, hoste, heshet, pustebesvær og [[kjemisk lungebetennelse]]. En konsentrasjon på 200-250 ppm kan gi alvorlig irritasjon og etter hvert inntrer systematiske symptomer som nevnt over. Vedvarende eksponering kan medføre [[lungeødem]] og eventuelt død etter 4-8 timers eksponering. Ved 300-500 ppm opptrer de samme symptomene som nevnt over, men raskere og mer alvorlig. Død inntrer etter 1-4 timer ved 300 ppm og etter ½-1 time ved 500 ppm. Høye konsentrasjoner av H<sub>2</sub>S damp kan virke irriterende på hud.{{tr}}

Muligvis kan langvarig eksponering for H<sub>2</sub>S gi varig skade i [[nervesystem]]et.{{tr}} Virkningen av H<sub>2</sub>S på de ulike konsentrasjonsnivåer er avhengig av [[eksponeringstid]]en og om det foreligger en enkeltstående kortvarig eksponering eller gjentatte kortvarige eksponeringer. Flere undersøkelser tyder på at gjentatte kortvarige høye eksponeringer er alvorligere enn kronisk lav eksponering. I avløpsvirksomheten har undersøkelser vist at en har jevnt over lav eksponering for H<sub>2</sub>S (ofte < enn 1 ppm) samtidig som en har sporadisk høyere eksponeringer knyttet til spesielle arbeidsprosesser. Disse prosessavhengige toppeksponeringene vil derfor være av betydning.{{tr}}

[[Arbeidstilsynet|Arbeidstilsynets]] normer for [[forurensning]] i arbeidsatmosfære er 10 ppm og 15 mg/m³ (takverdi).<ref>Arbeidstilsynet: ''Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære'', 2003. Bestillingsnummer 361.</ref>

'''Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert dette kapittelet i Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved helsespørsmål spør relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær.'''

== Nedbryting av konstruksjoner ==
Hydrogensulfid selv i små konsentrasjoner kan påvirke [[utmatting]]slevetiden på [[sveiser]] i [[stål]]. Flere testresultater tilsier at utmattingslevetiden kan bli redusert betydelig.<ref>McMaster Fraser, Hugh Thompson, Michelle Zhang, David Walters and Jonathan Bowman: Sour service corrosion fatigue testing of flowline welds, OMAE 2007-29060, 2007.</ref> Fenomenet er nært beslektet med effekten av fri [[hydrogen]]. Sjøvann i tillegg til H<sub>2</sub>S vil redusere levetiden ytterligere.<ref>Ebara Ryuichiro, Yoshikazu Yamada, Hiroshi Yajima, Akira Fushimi og Eiichi Watanabe: Corrosion fatigue strength of ship structural plates in sour crude oil, Mitsubishi heavy industries Technical review, volume 32, number 1, 1995.</ref> En kortvarig påvirkning av H<sub>2</sub>S ser derimot ikke ut til å ha negative effekter.<ref>Spoerker, H.F., Havlik, W., Jellison, M.J (2009 ): [http://www.drillingcontractor.org/index/index.php?option=com_content&task=view&id=173 What really happens to high-strength drill pipe after exposure to sour gas environment?]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Drilling Contractor.</ref> Fritt hydrogen vil øke sprekkdannelsen for korrosjonsbeskyttede konstruksjoner. Spesielt for [[høyfast stål]] og høye belastninger vil sterk grad av [[Katode|katodisk]] vern kunne gi redusert levetid. Hydrogenatomene vil gjøre materialet mer sprøtt fordi atomene vil samle seg der spenningene er størst, og gjøre materialet lokalt sprøtt. Konstruksjoner som er utsatt for H<sub>2</sub>S har større tilgang på hydrogenatomer enn normalt.

Det er tatt opp mange eldre ankerkjettinger fra flytende produksjonsplattformer til havs ([[FPSO|FPSOer]]). Mange av kjettingene har omfattende gropkorrosjon, som er forårsaket av bakterier som lever i havbunnen uten tilgang på oksygen, og som produserer syrer. De betegnes som sulfatreduserende bakterier (SRB) og prosessen som mikrobiologisk indusert korrosjon (MIC). Det er i flere tilfeller gjort omfattende testing, og de er sammenliknet med ny kjetting. Testingen viser at korrosjonen reduserer utmattingslevetiden betydelig.<ref>Se for eksempel Gabrielsen, Ø., Larsen, K., Dalane, O., Lie, H. B., & Reinholdtsen, S. A.: Mean Load Impact on Mooring Chain Fatigue Capacity: Lessons Learned From Full Scale Fatigue Testing of Used Chains. OMAE, Glasgow, juni 2019.</ref>

Det måles rutinemessig H<sub>2</sub>S i lagercellene på [[Betongplattform|betongplattformer]]. Konsentrasjonen av H<sub>2</sub>S i lagercellene (opp til 4000 ppm) er målt til vesentlig større enn i brønnstrømmen (300-400 ppm). Gass lages av bakterier, og de produserer trolig gassen i lagercellene i overgangen mellom vann og olje. H<sub>2</sub>S-gass fra bakterier er også knyttet til produksjon av syrer.<ref>Arne Kvitrud, Terje L. Andersen og Marita Halsne: Rapport etter tilsynet med tilstanden på betongunderstellet på Gullfaks C, Petroleumstilsynet, 2020.</ref> Syrene kan angripe stålkonstruksjoner og -utstyr, og fra kloakkledninger vet en at slike syrer også ødelegger betong.<ref>Se Ulla Kjær: Beton i aggressivt miljø, Beton-teknik nr. 2/03/1974, side 3ff, Lars Hjort: Betonrørs holdbarhed, Beton-teknik nr. 5/02/1982, side 2f og Reza Javaherdashti: A brief review of general patterns of MIC of carbon steel and biodegradation of concrete. IUFS Journal of Biology 68.2 (2009), side 65-73.</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.ilo.org/public/english/protection/safework/cis/products/icsc/dtasht/_icsc01/icsc0165.htm International Chemical Safety Card 0165]
* [http://www.inchem.org/documents/cicads/cicads/cicad53.htm Concise International Chemical Assessment Document 53]
* [https://web.archive.org/web/20060309114102/http://www.npi.gov.au/database/substance-info/profiles/49.html National Pollutant Inventory – Hydrogensulfid faktaark]
* [http://www.cdc.gov/niosh/npg/npgd0337.html NIOSH Lommeguide til kjemiske katastrofer]
* [https://web.archive.org/web/20070515184930/http://ptcl.chem.ox.ac.uk/MSDS/HY/hydrogen_sulfide.html MSDS sikkerhetsark]
* [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=Abstract&list_uids=15329822&query_hl=7 Abstrakt om H<sub>2</sub>S i kroppen] av P. Kamoun
* [https://web.archive.org/web/20070930154641/http://www.compchemwiki.org/index.php?title=Hydrogensulfid Computational Chemistry Wiki]
* [http://www.nace.org/ NACE] {{Wayback|url=http://www.nace.org/ |date=20100619154509 }} (National Association of Corrosion Epal)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sulfider]]
[[Kategori:Gasser]]
[[Kategori:Syrer]]
[[Kategori:Gift]]
[[Kategori:Hydrogenforbindelser]]