Redigerer Hvitveis

{{Taksoboks
| bilde=Anemone nemorosa0.jpg 
| bildetekst
| norsknavn=hvitveis, kvitveis, hvitsymre 
| vitenskapsnavn=''Anemone nemorosa'' 
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
|ordo = [[Ranunculales]]
|familia = [[Soleiefamilien]]
|genus = [[Symreslekta]]}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=Europa 
| habitat=skog og kratt}} 

'''Hvitveis''' eller '''hvitsymre''' (''Anemone nemorosa'') (dansk: ''hvid anemone'', svensk: ''vitsippa,'' sørsamisk'': skarre-naestie'') er en flerårig [[urt]] i [[soleiefamilien]]. Hvitveisen er vanligvis en av de plantene som blomstrer først om våren.

== Utseende ==
En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en horisontal [[jordstengel]]. Midt på stengelen kommer tre grønne, trekoblede blader som er 3-6 cm lange. Hvitveis har normalt kun en blomst per skudd. Blomsten har ofte fra 6-8 blomsterblader, men flere og færre er ikke uvanlig. [[Blomst]]erbladene er hvite innvendig og svakt rosa til lilla utvendig. Ulike sjatteringer av rosa er heller ikke uvanlig innvendig slik at blomsten framstår som rosa. Fargeendring mot rosa er også vanlig mot slutten av enkeltblomstens liv. Hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveis blomstrer fra [[april]] til [[juni]].

== Spesifikasjoner ==
Plantene sprer seg med horisontale jordstengler slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store tepper av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til [[blomstring]]en neste [[vår]], og på [[vinteren]] under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før [[tre|trærne]] får blader. 

Arten finnes over nesten hele [[Europa]], unntatt lengst nord og sør. I [[Norge]] er den svært vanlig til et stykke opp i [[Nordland]], mens den er sjelden lenger nord. Planta er heller ikke vanlig på øvre Østlandet og i indre fjordstrøk på Vestlandet. Hvitveis vokser ofte på moldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder. 

Hvitveis er [[gift]]ig. Plantesaften kan gi blemmer og [[sår]].

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Windflower 2 (aka).jpg|Hvitveisblomsten
Fil:Zawilec gajowy.jpg|Hvitveis
Fil:Zawilec gajowy02.jpg|Store bestander
Fil:Zawilec gajowy cm02.jpg|En eng av hvitveis
Fil:XN Anemone nemorosa 837.jpg|Nærbilde
Fil:Anemone sylvestris 01012005.jpg|Anemone nemorosa
Fil:Anemone nemorosa pink 240406.jpg|Rosa hvitveis
Fil:Bosanemoon (Anemone nemorosa).jpg|Fiolett hvitveis
Fil:Anemone nemorosa Hvitveis.JPG|Veldig store eksemplarer i Vestmarka ved Larvik.
</gallery>

== Litteratur ==
* Wolfgang Lippert: ''Cappelens naturhåndbøker – Blomster'' – J. W. Cappelens forlag 2001

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Soleiefamilien]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]