Redigerer
Hvittingfoss
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks tettsted |navn = Hvittingfoss |kommune = Kongsberg |fylke = [[Buskerud]] |bilde = Hvittingfoss 2018.png |bildetekst = Hvittingfoss 2018 {{byline|Ole Thomas Halvorsen}} |areal = {{areal norske tettsteder|2011}} |befolkning = {{tettsted|2011}} |befolkningsår = {{tettsted|år}} |postnummer= 3647 Hvittingfoss |preposisjon = i }} [[Fil:DJI 0119korr.png|miniatyr|[[Vittingfoss kraftverk]] 2018{{Foto|Ole Thomas Halvorsen}}|295x295pk]] '''Hvittingfoss''' er et [[tettsted]] i [[Kongsberg]] kommune i [[Buskerud]]. Før kommunesammenslåingen i 1964 lå Hvittingfoss i [[Ytre Sandsvær]]. Tettstedet har {{tettsted|2011|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}. Hvittingfoss grenser til [[Larvik]] og [[Holmestrand]]. [[Numedalslågen]] renner gjennom Hvittingfoss og er [[laks]]- og [[sjøørret]]førende herfra og ut til sjøen. Hvittingfoss har barne- og ungdomsskole, og et aktivt foreningsliv hvor blant annet et dugnadsdrevet kulturhus med bibliotek og ungdomsklubb. Hvittingfoss Alpinklubb driver Bergerbakken, et dugnadsdrevet alpinanlegg. I Hvittingfoss ligger fabrikken Kongsberg Automotive som produserer bildeler. Hvittingfoss har et aktivt bygdelag - Hvittingfoss ved Lågen Det er også et aktivt luftsportmiljø i området, Hvittingfoss Luftsportsklubb har145 medlemmer og er landets fjerde største klubb i sin seksjon. Grenlandsekspressen stopper her. == Eldre historie== Det må ha bodd folk på Hvittingfoss siden [[steinalderen]]. Det finnes flere [[helleristning]]er her, og de er blant Kongsberg kommunes eldste kulturminner. Helleristningene forestiller fem skip, to par fotsåler og en hånd med sprikende fingre. De er sannsynligvis såkalte jordbruksristninger.[[Fil:DSC1973korr.jpg|miniatyr|Foto: Ole Thomas Halvorsen|292x292pk]]Helleristningene finnes på et svaberg beliggende mellom Kilen og den nordre fossen i Hvittingfoss, ca. 50 m fra Vittingfoss kraftverk.[[Fil:DSC1925korr.jpg|miniatyr|Foto: Ole Thomas Halvorsen|442x442pk]] ==Industrien ved fossefallene== ===1651–1871=== Det ble drevet en form for industri ved fossefallene på Hvittingfoss så langt tilbake som på 1600-tallet, kanskje før. I [[1651]] er det oppgitt at det fantes fem sagbruk ved det nordre fossefallet, kalt ''Nord-fossen''. Det var tre sager på ''brubakksiden'' og to på ''øyasiden''. Øya, som den gang var gårdsbruk, delte fossefallet i to, Nord-fossen og ''Sør-fossen''. På denne tiden tiden var [[Norge]] i union med [[Danmark]]. Det var et privilegium fra den Danske kronen å få drive sagbruk i Norge. Privilegiene ved «Vittingfossen» var gitt grevene i [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] og Laurvigen ([[Larvik]]). I [[1650-årene]] var det tillatt å skjære 48000 [[tylft]]er bord i året på disse fem sagene. Salget av materialene måtte da bare skje til borgere av byene [[Tønsberg]] og Larvik. Hvor lenge denne ordningen holdt er ikke kjent, men senere var sagene stort sett i hendene på forskjellige handelsfamilier i [[Vestfold]]byene og [[Drammen]]. I [[1863]] eide Hans Jørgen Li fra Søum ''Vittingen'' og ''Nordre sag'', Haldor Anderssøn var eier av ''Søndre'' og ''Mellom Sag'', Haldor Anderssøn eide også to møller på øyasiden ved ''Sørfossen''. ===1871–1902: Anders Olai Haneborg og Vittingfoss Træsliberi=== Sagbrukene og møllene ble i [[1871]] kjøpt av et interesseselskap ledet av Anders Olai Haneborg fra [[Fet]] kommune i [[Nedre Romerike]]. Kjøpesummen var 4000 [[speciedaler]]. Haneborg tilhørte en kjent familie av skogeiere og storbønder på [[Romerike]]. Han var en driftig kar og la under seg sagbruk og skogeiendommer over hele Østlandet. Forretningene hans sto på det høyeste I [[1890-årene]]. Da eide han 180000 [[mål (enhet)|mål]] skog og 8000 mål innmark, flere fossefall, sagbruk og tresliperi. Haneborgs interessentskap bygde i [[1872]]/[[1873]] et sliperi ved ''Sørfossen'' der hvor Haldor Andersøns møller hadde stått. Sliperiet fikk navnet «A/S Vittingfoss Træsliberi». På sliperiet var det ansatt 26 mann og fire kvinner. De fire kvinnene sydde tremassen inn i striesekker for transport til [[Holmestrand]] og videre transport derfra med båt til [[England]]. Transporten fra sliperiet til Holmestrand foregikk med hest og vogn. Det ble en tid forsøkt transport med [[lokomobil]], men det var ingen suksess og ble kortvarig. I [[1876]] kjøpte Haneborg (som da var eneeier) ''Nordfossen'' av Hans Jørgen Li Søum. I 1891 kjøpte Haneborg Brubakken av Tidemann Johan Wessel, og i 1899 kjøpte han Sørfossen av Abraham Foss. Med i kjøpet av Sørfossen fulgte også Foss Mølle. Syvert Andersen, som var møller ved Foss Mølle, fortalte at det kom bønder helt fra Nøtterøy for å få malt kornet sitt når det var lite vann i elvene i Vestfold. ===1902–1932: Edw. Lloyd Ltd. og eksport til England=== Sist i 1890-årene var Haneborg nær konkurs og han ble satt under privat administrasjon av bankene. A/S Vittingfoss Træsliberi ble så i 1902 solgt til Edw. Lloyd Ltd. i [[England]]. Treforedlingskonsernet Edw. Lloyd Ltd. hadde svære papirfabrikker i Kemsley, England og hadde stort behov for tremasse, og de kjøpte også Hønefoss Træsliberi i 1902. Massen fra Hvittingfoss ble nå fraktet med den nyåpnede [[Holmestrand–Vittingfossbanen]] som ble åpnet [[30. september]] [[1902]]. til Holmestrand, og derfra fraktet til England. Lloyds bygde i [[1906]] papirfabrikk på Hvittingfoss, med en kapasitet på ca. 2000 tonn tynntrykk-papir. Denne typen papir ble solgt til [[Asia]] og [[Sør-Amerika]]. I [[1908]] ble et nytt sliperi bygget. Dette hadde en kapasitet på ca. 11000 tonn våt tremasse. I [[1912]] ble enda et sliperi satt i gang, det skulle forsyne papirfabrikken med tremasse. Dette var et lite sliperi med elektrisk drift. De tidligere sliperiene var drevet med vannkraftturbiner. l 1908 ble det også bygd en disponentbolig på Brubakken i Engelsk stil. Et gammelt hus som sto der det nye ble bygd ble flyttet lenger opp på vestsiden av Lågen. Huset ble på folkemunne kalt «Port Arthur». Det gamle huset ble i eldre tider brukt som vertshus for de som ventet på at kornet deres skulle bli malt på en av møllene ved fossen. I 1916 solgte Lloyds alle anlegg og fossefall-rettigheter til et konsortium ledet av en kaptein Hjalmar Johansen. Lloyds forbeholdt seg imidlertid retten til å leie og drive anleggene i 14 år framover. Kaptein Johansen dannet et aksjeselskap med navnet A/S Vittingfoss, og dette selskapet solgte i [[1917]] anlegg og rettigheter til [[Tønsberg]] kommune. Tønsberg var ute etter fossekraften og startet straks bygging av en kraftstasjon ved Nordfossen. Ved salget til Tønsberg fulgte også rettighetene for Lloyds til å drive anleggene i de 14 år, som A/S Vittingfoss hadde gitt Lloyds rett til. ===1932–1936: Tunge tider=== Lloyds hadde også bygd og drevet et større sagbruk og høvleri på Hvittingfoss. Det lå der hvor Hvittingfoss Bo- og Behandlingssenter nå ligger. Det var et meget moderne sagbruk etter den tids målestokk. I [[1932]] avsluttet Lloyds sin virksomhet på Hvittingfoss etter 30 års drift. Det ble nå noen tunge år med arbeidsløshet, fram til [[1936]]. I 1934 ble det startet opp et aksjeselskap med folk fra Ytre Sandsvær for å få gang i driften. De skulle leie og drive sliperiet og levere tremassen til en papirfabrikk i Drammen. Sliperiet var i drift i bare 17 uker på 2 år . ===1936–1945: Nye tider og krigsutbrudd=== I 1936 ble et nytt A/S Vittingfoss stiftet med Einar Wahlstrøm som disponent for bedriften. Selskapet kjøpte papirfabrikk og sliperianleggene av Tønsberg kommune. Papirfabrikken ble nå bygget om for høyere produksjon og andre papirkvaliteter. Driften kom i gang i juni [[1937]]. Fabrikken produserte nå bl.a. «greaseproof» (fettbestanding papir) og finpapir. A/S Vittingfoss leide kraft til papirfabrikken, og vann fra Tønsberg kommune. De nye papirkvalitetene var bedre betalt i marked i forhold til tynnpapiret som tidligere ble produsert. Transportomkostningene ble da ikke så høye, og man gikk vekk fra jernbanetransport og over til biltransport for varer til og fra fabrikkanleggene. Holmestrand-Vittingfossbanen ble nedlagt i juni [[1938]]. Slik ble det drevet frem til [[1946]]. Under [[Andre verdenskrig i Norge|krigen 1940–1945]] ble det blant annet produsert en type svart papir til [[blendingsgardin]]er. Det ble også produsert noe som kaltes hyssingpapir. Det måtte være meget sterkt papir, da det skulle tvinnes til hyssing og annet tauverk. [[Fil:Tuft kirke Ytre Sandsvær.jpg|thumb|[[Tuft kirke]] utenfor Hvittingfoss{{byline|Jan-Tore Egge}}|287x287pk]] ===1946–1970: En ny tid i emning=== [[Fil:DJI 0039korr.png|miniatyr|Foto: Ole Thomas Halvorsen|286x286pk]] [[Fil:Brubakkåsen.jpg|miniatyr|286x286pk|Foto: Ole Thomas Halvorsen]] I 1946 ble det installert en såkalt «Yankeemaskin» (en amerikansk maskin) for produksjon av tynnere spesialkvaliteter. Maskinen var brukt, og kjøpt fra [[Norske Skog Union|Union]] & Co i [[Skien]]. I [[1950-årene]] arbeidet det ca. 200 til 215 personer ved A/S Vittingfoss. Arbeidsstokken gikk noe ned i [[1960-årene]] til gjennomsnittlig 190 personer. I [[1961]] var produksjonen 8600 tonn papir og 12 400 tonn tremasse. I [[1952]] ble det igjen ombygginger på maskinen, og kapasiteten økte. Det var nå bare ett sliperi i drift med en kapasitet på 12 000 tonn våt tremasse. ===1970–1978: Storhetstid og nedleggelse=== På [[1970-tallet]] ble sliperiet ombygget fra drift med vannkraft-turbiner til elektrisk drift. Det ble også installert nye slipeapparater med større kapasitet. A/S Vittingfoss leide i en periode på 1970-tallet [[Vestfossen|Vestfoss]] Cellulosefabrikks papirmaskin som de driftet. Tremasse til bruk i produksjonen her ble levert fra sliperiet på Hvittingfoss. Arbeidsstokken var i denne perioden oppe i 270/275 personer, det høyeste antall i bedriftens historie. Nye tider og ulønnsom drift på Vestfossen var en medvirkende årsak til at A/S Vittingfoss måtte innstille driften i [[1978]]. ===1978–1980: Et siste forsøk=== Nye Vittingfoss A/S, som fortsatte driften, de ble forespeilet mulig produksjon av kopieringspapir. Det var stilt store forventninger til dette produktet og det ble innkjøpt en maskin til formålet. Det var en type bestrykningspapir basert på eget produsert papir. Det var imidlertid en meget komplisert prosess og vanskelig å produsere. Bedriften gikk med tap og måtte gi opp igjen i [[1980]]. Fortsatt driver Tønsberg kommune elektrisitetsproduksjon på Hvittingfoss. =='''Fløting på Lågen'''== Fram til 1932 ble mye av tømmeret kjøpt i [[Numedal]] og fløtet i Lågen ned til Reinemoen, et par kilometer ovenfor bedriften. Her var det en innretning i elva som kaltes «hengsle». Det er tømmerstokker som er lenket sammen med kjettinger og strukket over elva og blir festet på land på hver side av elva. Over elva blir det med et visst mellomrom slått ned påler i elvegrunnen som støtte for lensen, slik at ikke strømmen sliter lensen i stykker når tømmeret presser på. Tømmeret stoppes da av denne lensen. Ved å åpne noe av lensen kunne en stikke igjennom det tømmeret som skulle til Vittingfoss-bedriften. Tømmeret ble så buntet sammen i såkalte «moser», og fløtet videre ned til bedriften. Det øvrige tømmeret ved hengslet ble så sluppet igjennom og fløt videre til elvemunningen ved Larvik, hvor det da ble samlet opp og fordelt til de enkelte kjøpere. Fra 1936 ble det meste av tømmeret kjøpt i nærområdet og fraktet med bil til bedriften. == Se også == * [[Vittingfoss kraftverk]] * [[Holmestrand–Vittingfossbanen]] * [[Bergerbakken alpinanlegg]] == Referanser == <references/> {{Tettstedstatistikk|2011}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tettsteder i Buskerud]] [[Kategori:Bosetninger i Kongsberg]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Hvittingfoss
(
rediger
)
Mal:Areal norske tettsteder
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Color
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Farve
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Norge
(
rediger
)
Mal:Fotnote
(
rediger
)
Mal:Foto
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks tettsted
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Navbox with columns
(
rediger
)
Mal:Note num
(
rediger
)
Mal:Tettsted
(
rediger
)
Mal:Tettstedstatistikk
(
rediger
)
Mal:Tettstedstatistikk/data1
(
rediger
)
Mal:Tettstedstatistikk/data2
(
rediger
)
Mal:Tettstedstatistikk/data3
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar/styles.css
(
rediger
)
Modul:Navbox
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon