Redigerer Hvalross

{{Taksoboks
| navn=Hvalross 
| bilde=Walrus animal male detailed photo.jpg
| bildetekst=Hvalross (''Odobenus rosmarus'') 
| norsknavn= hvalross<ref name="adb_taxon_48044" />
| vitenskapsnavn=''Odobenus rosmarus''
| synonymer=''Odobenus''<br />(Odobenidae)
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus={{Rødliste|DD|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref>[http://www.iucnredlist.org/details/15106/0 Lowry, L., Kovacs, K. & Burkanov, V. (IUCN SSC Pinniped Specialist Group) 2008. Odobenus rosmarus. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3.] Besøkt 2015-04-28</ref>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| unranked_subordo = [[Hundelignende rovpattedyr]]
| infraordo = [[Seler]] 
| superfamilia = [[Otarioidea]]
| familia = Odobenidae
| rødlistestatusno = '''For fastlandet:'''<br />{{Rødliste|NA|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb ranos" /><br />-----<br />'''For Svalbard:'''{{Rødliste|VU|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb ranos" />
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=[[marin]]t, [[arktisk klima]]
| kart=Odobenus rosmarus distribution.png
| karttekst=[[Sirkumpolar]] (iskanten og drivisen i [[Arktis]])
}}
* [[Atlanterhavshvalross]]
* [[Stillehavshvalross]]
{{Taksoboks-slutt}} 
'''Hvalross''' (''Odobenus rosmarus'') er eneste [[art]] i '''hvalross-slekten''' (''Odobenus'') og i '''hvalrossfamilien''' (Odobenidae), som er [[søstergruppe]]n til [[øreselfamilien]] (Otariidae). Begge er således [[hundelignende rovpattedyr]]. Hvalross er store [[sjøpattedyr]] med enorme støttenner, som lever i nær tilknytning til iskanten og i drivisen i [[Arktis]], vanligvis nord for 58. breddegrad. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].

== Beskrivelse ==
[[Fil:Walrus - Kamogawa Seaworld - 1.jpg|miniatyr|venstre|Hvalross har stive [[værhår]]]]
[[Fil:Walrus male close up head odobenus rosmarus.jpg|miniatyr|venstre|Hvalrosshann (okse)]]
[[Fil:Walrus entering water.jpg|miniatyr|venstre|Hvalrossen følger iskanten og drivisen]]
Hvalross kjennetegnes av sin enorme kropp og de lange, karakteristiske [[støttann|støttennene]] som vokser ned fra overkjeven. Hanner kan veie betydelig mer enn 1&nbsp;200 kg, mens hunnene kan veie mer enn 850 kg. Stillehavshvalrossen er større enn atlanterhavshvalrossen, mens laptevhvalrossen (som ikke aksepteres som egen underart<ref name="WoRMS" />) er en mellomting i størrelse.

Huden er tykk og [[spekk]]laget kan bli opp mot 15 cm tykt. Den er vanligvis enten brun eller gulbrun i fargen og har spredt hårvekst. Når den har vært lenge i vannet blir huden nærmest rosa, men brunfargen kommer tilbake med økende kroppstemperatur. Hodet er lite og snuten bred og dekket av stive, relativt korte værhår. Hvalrossen har ekstra store [[luffe|framluffer]] som gjerne kalles [[sveiv]]er (som hos [[hvaler|hvalene]]). Sveivene kan utgjøre hele 25 % av kroppslengden. Og akkurat som [[øreselfamilien|øreselene]] har også hvalrossen evnen til å vende bakluffene innunder kroppen og bruke dem til å gå med på land. Men til forskjell fra øreselene mangler hvalrossen visuell [[øre]]brusk.

De store støttennene kan bli over én meter lange og veie mer enn fem kilo. Det er kjent at hvalrosser kan knuse opp mot tyve centimeter tykk is med disse støttennene, som også benyttes i slåsskamper og til å holde seg fast i isen når de sover. De er også et egnet redskap til å rote på bunnen med og til å komme seg opp på iskanten fra vannet. Hvalrosser svømmer med en fart på ca. syv km/t, men kan komme opp i en toppfart på hele 35 km/t.

== Utbredelse ==
Arten har [[sirkumpolar]] utbredelse i [[Arktis]], der arten deles inn i to underarter - [[Atlanterhavshvalross]] og [[Stillehavshvalross]]. I tillegg finnes det en variant av Stillehavshvalross, [[Laptevhvalross]], som lever isolert i [[Laptevhavet]].<ref name="Lindqvist2009" /> Sistnevnte er ikke særlig tallrik. Nylig har også russiske forskere oppdaget en hittil ukjent bestand på cirka 3 000 dyr langs kysten av [[Jamalhalvøya]] i [[Karahavet]].<ref name="Vasilyeva/Reuters (2020)"/>

Atlanterhavshvalrossene i det nordøstlige Atlanterhavet finnes i gruntvannsområder langs kysten av [[Grønland|Øst-Grønland]], [[Svalbard]] og [[Frans Josefs land]] og ned til det sørlige [[Barentshavet]] og [[Karahavet]]. Mest tallrik er den rundt Svalbard. I vest finnes den fra [[Canada|østkanadisk]] Arktis til Vest-Grønland, inkludert [[Davisstredet]] og [[Baffinbukta]]. Bestanden teller cirka {{nowrap|20 000–30 000}} dyr. Svalbardbestanden tellet cirka {{nowrap|2 500}} dyr i 2006, men bestanden ved Frans Josef Land er ukjent. Hvalross ble fredet i 1952 i Norge.

Stillehavshvalrossene finner man generelt i [[Beringhavet]] og [[Tsjuktsjerhavet]], med sørlig utbredelse ned til [[Bristol Bay]] i [[Alaska]] på østsiden og [[Kamtsjatka]] i [[Russland]] på vestsiden. Om sommeren når isen trekker seg tilbake finnes de også i [[Beauforthavet]] og i [[Østsibirhavet]]. Bestanden teller omkring {{nowrap|200 000}} dyr, men bestandsestimatet er svært usikkert.

== Habitat ==
Hvalrossen holder til på isflak i stille områder, nær kysten i arktiske strøk. Migreringsmønsteret tilpasses isens forflytninger. Om vinteren migrerer derfor hvalrossen sørover med isen, mens de drar mot nord sommerstid. Det er kjent at hvalross kan reise hele 3&nbsp;000 km med isens forflytninger.

== Atferd ==
[[Fil:Walruses large marine mammals on the beach and in water.jpg|thumb|left|Hvalrosskoloni]]
Hvalrossen er et selskapelig dyr som kan danne enorme [[flokk]]er, som av og til kan telle opp mot 2&nbsp;000 eller flere individer. Arten trives i relativt grunne farvann og dykker typisk til mindre enn 50 meter. Det lengste dykket som er registrert ved Svalbard varte i 37 minutter og nådde ned til 450 meter.<ref>[http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html Kit M. Kovacs & Christian Lydersen. Hvalross (''Odobenus rosmarus''). Norsk Polarinstitutt.] Besøkt 2015-04-28</ref>

=== Reproduksjon ===
Lite er kjent omkring hvalrossens reproduksjonsmønster og vaner. Store voksne hanner har eksklusiv tilgang på et harem av hunner for 1–5 dager i strekk i paringstiden, som er i [[januar]] og [[februar]]. Selve paringsakten skjer trolig i neddykket tilstand. Hunnens egg utvikles ikke til et [[foster]] før 4-5 måneder senere, som regel i [[juni]]-[[juli]]. Fødselen skjer etter en [[drektighet]]stid på ca. 11-12 måneder (15-16 måneder om man regner inn utsettelsen), i [[april]]-[[juni]] året etter.

Hunnen føder et tidlig utviklet avkom, kalt «kalv». Kalven er omkring 113 cm lang og veier rundt 63 kg ved fødselen. Den er grå og kan svømme med det samme. De sosiale båndene mellom mor og kalv er meget sterke. Hun vil forsvare kalven med alle midler. Kalven dies i ca. to år, men spiser som regel selv lenge før avvenning skjer. Unge okser regnes som voksne i 8-10-årsalderen, men er som regel ikke store nok til konkurrere om hunnene før de er omkring 15 år gamle. Unge kuer regnes som kjønnsmodne når de er ca. 6-7 år gamle og fullt utvokste i 10-12-årsalderen. De er mest produktive i 9–11-årsalderen, da de som regel kan føde en kalv hvert år.

Levealderen er opp mot 40 år.

=== Ernæring ===
Hvalrosser jakter etter føde på bunnen fra iskanten. De tilbringer omtrent halve tiden i vannet og er meget dyktige svømmere. Et dykk varer gjennomsnittlig i 2-10 minutter på dyp mellom 10 og 50 meter. De spiser for det meste [[musling]]er, men kan også ta [[fisk]], [[seler|sel]] og [[Hvaler (dyr)|småhval]]. Lukt og hørsel er dårlig utviklet, men de har godt syn. Når de ikke er i vannet er hvalrosser ofte svært støyende.

== Hvalrosstann i kunst og økonomi ==
Ved [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er fant en små biter av hvalrossens overkjever i nesten alle [[ruin]]er etter gårder fra [[den norrøne bosetningen på Grønland]]. Folk hadde bearbeidet støttennene til skrin, [[alter|reisealtre]] og [[sjakk]]brikker. På [[Bryggen i Bergen]] var et par støttenner verd tre kuer. Bispen på Grønland betalte i 1327 korstogs[[tiende]] til [[pave]] [[Johannes XXII]] med 560 hvalrosstenner, som i verdi tilsvarte bortimot 800 kuer. [[Vesterbygd]] var Grønlands utpost for hvalrossfangsten, men ble funnet fraflyttet på slutten av 1300-tallet.<ref>[[Christian Keller (professor)|Christian Keller]]: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?», ''P2-akademiet'' bind XXXVI (s. 110-11), ISBN 9788275961608</ref> [[Lille istid]] i årene 1250-1750 forårsaket økende mengder [[drivis]] som sperret adkomsten til hvalrossens domene i [[Diskobukta]]. Dette rammet kjernen i grønlandsk [[eksport]]økonomi - uten hvalrosstenner hadde nordboerne på Grønland lite å handle med. I tillegg førte [[korstog]]ene til at [[elfenben]] fant veien til Europa.<ref>Christian Keller: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?», ''P2-akademiet'' bind XXXVI (s. 113)</ref>

Spesielt kjent er [[Lewisbrikkene]], som er skåret ut av hvalross- og [[narhval]]tenner og oppbevares på [[British Museum]] og det skotske nasjonalmuseum i [[Edinburgh]].<ref>[https://blog.britishmuseum.org/the-queens-gambit-how-the-lewis-chessmen-won-the-world-over/ Lewisbrikkene]</ref>

Også endel av figurene til nordmannen [[Jørgen Christensen Garnaas]] (1723–1798) var skåret i hvalrosstann; Garnaas' figurer var inspirasjonen og forlegget til statuene som kong [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] fikk oppført i [[Nordmandsdalen]] ved [[Fredensborg slott]].<ref name="garn">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jørgen Christensen Garnaas|url=http://snl.no/J%C3%B8rgen_Christensen_Garnaas|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-05-13|besøksdato=2022-12-06|språk=no}}</ref>

== Trusler ==
Arten trues av klimaendringer, forurensning, [[isbjørn]] og [[menneske]]r. Hvalross er på [[Norsk rødliste for arter]] 2021 for Svalbard listet som sårbar VU. Arten besøker iblant Norges fastland, men er ikke rødlistet her, da den ikke formerer seg her.<ref name="adb ranos" />

== Fylogeni ==
=== Anetre ===
[[Fylogeni]]en under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til ''Wesley-Hunt og Flynn'' (2005)-<ref>[http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=285902 Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). ''Phylogeny of the Carnivores''. Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28.] Besøkt 2014-08-21</ref>

{{Clade| style=font-size:85%;line-height:85%
    | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;'''[[Bjørnelignende rovpattedyr|Arctoidea]]'''&nbsp;&nbsp;&nbsp;
    | 1 = {{Clade
      | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
      | 1 = {{Clade
        | 1 = [[Hundebjørner|Hemicyonidae]]†
        | 2 = [[Bjørnefamilien|Ursidae]]
        }}
      | 2 = {{Clade
        | label1 = [[Seler|Pinnipedia]]
        | 1 = {{Clade
          | 1 = [[Enaliarctos|Enaliarctidae]]†
          | 2 = {{Clade
            | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
            | 1 = [[Selfamilien|Phocidae]]
            | 2 = {{Clade
              | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
              | 1 = [[Øreselfamilien|Otariidae]]
              | 2 = Odobenidae
              }}
            }}
          }}
        | label2 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Mårlignende rovpattedyr|Musteloidea]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
        | 2 = {{Clade
          | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
          | 1 = [[Rødpanda|Ailuridae]]
          | 2 = {{Clade
            | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
            | 1 = [[Stinkdyrfamilien|Mephitidae]]
            | 2 = {{Clade
              | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
              | 1 = [[Halvbjørnfamilien|Procyonidae]]
              | 2 = [[Mårfamilien|Mustelidae]]
              }}
            }}
          }}
        }}
      }}
    }}

=== Slektstre ===
{{Clade
|style=font-size:85%;line-height:85%;width:600px;
|label1=[[Seler|Pinnipedia]]
  |1={{Clade
      |1=[[Selfamilien|Phocidae]] (selfamilien)
      |2={{Clade
         |label1=[[Øreselfamilien|Otariidae]]
         |1={{Clade
            |1={{Clade
               |1={{Clade
                  |1={{Clade
                     |1={{Clade
                        |1=[[antarktisk pelssel]] (''Arctocephalus gazella'')
                        |2={{Clade
                           |1=[[guadalupepelssel]] (''Arctocephalus townsendi'')
                           |2=[[Juan Fernández-pelssel]] (''Arctocephalus philippii'')
                           }}
                        }}
                     |2={{Clade
                        |1=[[galápagospelssel]] (''Arctocephalus galapagoensis'')
                        |2=[[New Zealand-pelssel]] (''Arctocephalus forsteri'')
                        }}
                     }}
                  |2={{Clade
                     |1=[[australsk sjøløve]] (''Neophoca cinerea'')
                     |2=[[New Zealand-sjøløve]] (''Phocarctos hookeri'')
                     }}
                  |3={{Clade
                     |1=[[tropisk pelssel]] (''Arctocephalus tropicalis'')
                     |2=[[sørafrikansk pelssel]] (''Arctocephalus pusillus'')
                     |3=[[søramerikansk sjøløve]] (''Otaria flavescens'')
                     }}
                  }}
               |2={{Clade
                  |1={{Clade
                     |1={{Clade
                        |1=[[californiasjøløve]] (''Zalophus californianus'')
                        |2=[[galápagossjøløve]] (''Zalophus wollebaeki'')
                        }}
                     |2=[[japansjøløve]] (''Zalophus japonicus'') (†)
                     }}
                  |2=[[stellersjøløve]] (''Eumetopias jubatus'')
                  }}
               }}
            |2=[[nordlig pelssel]] (''Callorhinus ursinus'')
            }}
         |label2=Odobenidae
         |2=&nbsp;&nbsp;&nbsp;hvalross (''Odobenus rosmarus'')
         }}
    }}
}}
[[Kladogram]]met over viser slektskapet mellom noen pinnipedier.<ref name="Berta 2012"/>

=== Underarter ===
* '''Odobenidae''' (hvalrosser) 
** ''Odobenus'' (hvalross-slekten) 
*** ''O. rosmarus'' (hvalross)
**** ''O. r. rosmarus'' ([[atlanterhavshvalross]])
**** ''O. r. divergens'' ([[stillehavshvalross]])
***** ''O. r. laptevi'' ([[laptevhvalross]])<ref name="WoRMS" />

Tre [[underart]]er er beskrevet, men kun to aksepteres av [[World Register of Marine Species|WoRMS]]. Laptevhvalross (''O. r. laptevi'') blir ikke akseptert som en egen underart.<ref name="WoRMS"/> Den regnes som en variant av stillehavshvalross (''O. r. divergens'').<ref name="Lindqvist2009"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48044">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48044
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-02
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-02
 }}</ref>
<ref name="adb ranos">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27802
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av hvalross ''Odobenus rosmarus'' for Svalbard
 | besøksdato = 2023-03-25
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>

<ref name="Berta 2012">{{Cite journal|author=Berta, A.; Churchill, M. |title=Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description |journal=Mammal Review |year=2012 |volume=42 |issue=3 |pages=207–34 |doi=10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x}}
</ref>

<ref name="Lindqvist2009">[https://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1463-6409.2008.00364.x Lindqvist, C. et al. (2009). "The Laptev Sea walrus ''Odobenus rosmarus laptevi'': an enigma revisited". Zoologica Scripta 38 (2): 113–127.] doi:10.1111/j.1463-6409.2008.00364.x. Besøkt 2015-04-23</ref>

<ref name="Vasilyeva/Reuters (2020)">Maria Vasilyeva/Reuters (2020) Russian scientists discover huge walrus haulout in Arctic circle. Reuters, NOVEMBER 6, 2020. https://www.reuters.com/article/us-russia-animals-walruses-idUSKBN27M1TL</ref>

<ref name="WoRMS">[http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=255012 Berta, A.; Churchill, M. (2015). ''Odobenus rosmarus laptevi'' Chapskii, 1940.] Besøkt 2015-04-23</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Pinnipedia}}
{{Rovpattedyr}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Seler]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Pattedyr på rødliste for Svalbard]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]