Redigerer Hvalkokeri

[[Fil:Suderøy.jpg|thumb|FLK «Suderøy», ca. 1930{{byline|A. Th. Larsen, Tønsberg}}]]
'''Hvalkokeri''' er et anlegg for fremstilling av [[hvalolje]] fra [[hval]], hovedsakelig fra [[hvalspekk]]et. Et hvalkokeri kan være landbasert, og kalles da en ''[[hvalfangststasjon]]'', ''hvalstasjon'' eller en ''landstasjon''.  Hvalkokeriet kan også være et [[flytende hvalkokeri]], dvs. et spesialbygd [[fabrikkskip]] for [[pelagisk hvalfangst]]. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røsset, Geir | utgivelsesår = 2013 | tittel = De flytende kokeriene | isbn = 9788270997350 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072148610 | side = }}</ref>

Den industrielle  hvalfangsten, slik den ble drevet midt på 1900-tallet, var  basert på hvalfangstekspedisjoner med et flytende hvalkokeri som midtpunkt. Et slikt kokeri var en flytende fabrikk der hele [[hval]]en ble utnyttet: Spekk, kjøtt, [[hvalbein]]. [[Hvaltenner]] og hval[[barder]] ble også utnyttet. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røsset, Geir | utgivelsesår = 2013 | tittel = De flytende kokeriene | isbn = 9788270997350 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072148610 | side = }}</ref>

En hvalfangstekspedisjon, slik det ble drevet midt på 1900-tallet, besto vanligvis av et flytende hvalkokeri med 9-10 [[hvalbåt]]er. Fangsten ble hovedsakelig drevet i [[Sørishavet]]. <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Hval og hvalfangst | utgivelsessted = [Tønsberg?] | forlag = Vestfold Historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022206007 | side = 69 }}</ref> Hvalartene som ble fanget var bl.a. [[blåhval]], [[finnhvaler|finnhval]], [[knølhval]] og [[spermhval]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røsset, Geir | utgivelsesår = 2013 | tittel = De flytende kokeriene | isbn = 9788270997350 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072148610 | side = }}</ref> 

De første flytende hvalkokeriene fra begynnelsen på 1900-tallet hadde ikke utstyr til å heise hele hvalskrotter om bord. Dyrene ble fortøyd langs skutesida og flensingen foregikk utenbords. Med denne arbeidsmetoden var det begrenset hvor kokeriene kunne drive sin fangst. De måtte ligge i et smult farvann i le av land. Spekket utenpå dyrene ble tatt vare på og kokt til olje om bord, mens lite av dyret ellers ble utnyttet. Mange av hvalkokeriene fra denne tiden var gamle ombygde [[passasjerbåt]]er. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røsset, Geir | utgivelsesår = 2013 | tittel = De flytende kokeriene | isbn = 9788270997350 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072148610 | side = }}</ref>

I [[mellomkrigstiden]] kom en ny type spesialbygde hvalkokerier med et nytt arrangement hvor hvalen heises inn på et skråplan akterut på skipet og opp på et dekk med flenseplan og kjøttplan – en såkalt [[opphalingsslipp]]. Mannskapene holdt hus akterut, mens offiserene holdt til forut. Midt over planet lå [[vinsj]]huset. Hvalskrotten havnet først på et flenseplan, restene ble dradd videre fram til kjøttplan. I [[Skrog (skip)|skrog]]et under dekket lå selve kokeriet og oljetankene. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røsset, Geir | utgivelsesår = 2013 | tittel = De flytende kokeriene | isbn = 9788270997350 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072148610 | side = }}</ref>

En hvalfangstekspedisjon i [[pelagisk]] fangst trengte forsyninger, og tankene om bord på kokeriet var ikke store nok til å romme en sesongs fangst. Kokeriet fikk derfor flere ganger i løpet av sesongen besøk av tankbåt. 

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Liste over flytende hvalkokerier]]
* [[Hvalfangststasjoner]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070930063018/http://home.online.no/~knhauske/hval/hval1.htm Bilder fra livet ombord i hvalkokeri FLK «Suderøy» i 1948] 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvalkokerier| ]]
[[Kategori:Hvalfangst]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]