Redigerer Hvalbarde

[[Fil:Baleen.jpg|thumb|Barder kan minne om en [[hårkam]]]]
[[Fil:Em - Eschrichtius robustus szila 1.jpg|miniatyr|Barder hos [[gråhval]]]]
:''«Barde» omdirigeres hit. Se også [[skald]].''
'''Bard''' eller '''barde''' (av [[norrønt språk|norr]]. ''barð'' som betyr ''skjegg'' og trolig stammer fra [[nedertysk|lty]]. eller [[nederlandsk språk|nederl]].), også kalt '''hvalbarde''' og '''hvalbein''', er en benlignende substans som ligner en [[hårkam]] og består av [[protein]]et [[keratin]] og [[mineral]]et [[hydroksylapatitt]] (en form for [[apatitt]] som blant annet også utgjør en hovedkomponent i [[tannemalje]]).

[[Bardehvaler|Bardehvalene]] er de eneste dyrene på kloden som har utviklet barder. Bardene sitter eller henger ned fra overkjeven på dyret og kan minne om en hårkam. De er trekantede i formen og varierer mye i lengde, alt etter dyrets størrelse og art. Langs bardekantene er det et hår- eller børstelignende lag med varierende lengde. Bardene er fleksible og fungerer som et [[sil]]-lignende [[organ|fangst- og spiseorgan]] for hvalene, som filtrerer mat og vann over bardene.

[[Retthvaler|Retthvalene]], som har mange lange og fine barder, svømmer sakte, typisk 2-8 [[km/t]] (artsavhengig), gjennom [[vann]]et og filtrerer ut de minste organismene som [[hoppekreps]], [[krill]] og andre [[zooplankton]]. En nyere studie viser at [[grønlandshval]]ens barder, som er svært lange og myke, fungerer som et nett (det floker) når dyret svømmer med en hastighet på er cirka 0,8 m/s med åpen kjeft, noe som er typisk for arten. Tester gjort i tank med ulik fart viser at grønlandshvalens barder fanger best ved nettopp denne svømmehastigheten.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2013/mai/357401 Anna Sol Jørgensen. (2013-05-22). ''Hvaler filtrerer maten i hårlignende nett''. forskning.no] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2013/mai/357401 |date=20130825203807 }}. Besøkt 2013-07-24</ref>

[[Finnhvaler|Finnhvalene]] svømmer fortere, opp mot 40-50 km/t (Virginie Bouetel<ref>[http://www.bioone.org/perlserv/?request=get-document&issn=1545-1542&volume=086&issue=01&page=0139 Virginie Bouetel. 2005. «Phylogenetic implications of skull structure and feeding behaviour in balaenopterids (Cetacea, Mysticeti)». Journal of Mammalogy. Article: pp. 139–146]</ref>, 2005), mot byttet med åpen kjeft, der underkjeven kan stå i 90° vinkel, samtidig som hvalen sluker opp mot 60 [[m³]] vann, slik at strupeposen  kan bli nærmere tre ganger så stor. Deretter siles vannet vekk gjennom bardene, ved at tungen presses mot dem, og plankton, krill, [[virvelløse dyr]] og [[fisk|småfisk]] som måtte bli tilbake svelges ved at tungen børster dem vekk fra bardene.

[[Gråhval]]en derimot bruker en litt annet teknikk, siden den i hovedsak finner føden på havbunnen. Den virvler opp bunnslam og sluker en munnfull, som siles gjennom bardene.

== Evolusjonsteorien ==
De første bardehvalene hadde trolig tenner, men disse har gjennom [[evolusjon]] blitt omdannet til barder, som følge av dyras matvaner over tid. Det er også gjort funn som kan antyde at de første bardehvalene kan ha hatt både tenner og barder.<ref name="Houben">[http://dx.doi.org/10.1126/science.1223646 Alexander J. P. Houben m.fl. (2013-04-19). ''Reorganization of Southern Ocean Plankton Ecosystem at the Onset of Antarctic Glaciation''. Science, Vol. 340 no. 6130 pp. 341-344. DOI: 10.1126/science.1223646] Besøkt 2013-07-24</ref> De eldste [[fossil]]e funn som er gjort av barder er omkring 15 [[millioner]] [[år]] gamle, men siden de relativt myke bardene trolig vanskelig fossiliserer seg, mener forskerne at bardene kan/må ha oppstått tidligere, kanskje alt for omkring 36 millioner år siden.<ref name="Willerslev">[http://dx.doi.org/10.1093/sysbio/syp060 Eske Willerslev m.fl. (2009-10-05). ''Radiation of Extant Cetaceans Driven by Restructuring of the Oceans''. Syst Biol (2009) 58 (6): 573-585. doi: 10.1093/sysbio/syp060]. Besøkt 2013-07-24</ref> Dette begrunnes med at det er funnet hodeskaller av utdødde bardehval-lignende hvalarter som er betydelig eldre enn de funn som er gjort av barder. Siden skallen hos bardehvalene skiller seg klart fra skallen hos [[tannhvaler]], antar derfor forskerne at også bardene oppsto mye tidligere.

En teori for hvalenes utvikling av barder er at, når iskappen som nå dekker [[Antarktis]] frøs til for omkring 34 millioner år siden<ref name="Houben" />, så startet den en prosess som dramatisk påvirket og endret [[økosystem]]et i dette området. Temperaturen sank dramatisk og påvirket livet i havet utenfor. Endringen tok omkring 200&nbsp;000&nbsp;år<ref name="Houben" /> og kan ha gjort det nødvendig for hvalen å utvikle barder for å kunne overleve i et miljø, som i all vesentlighet, etter transformasjonen, besto av enten havlevende smådyr som [[krill]] og [[plankton]] eller andre [[predator]]lignende sjødyr.<ref name="Houben" />

== Se også ==
* [[Hvaler]]

== Referanser ==
<references/>


{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvaler]]
[[Kategori:Dyreanatomi]]