Redigerer Husokkupasjoner i Oslo

[[Fil:Okkupert_hus.jpg|miniatyr|Foto av Pilestredet 16, okkupert i protest mot sanering. Oslo, 1977.]]
'''Husokkupasjoner i Oslo''' har historie tilbake til aksjonen «Et sted å være» i 1969, da ungdom aksjonerte ved [[Vaterland skole]] som skulle rives i forbindelse med reguleringen av Vaterlandstrøket.

[[Husokkupasjon]] som aksjonsform innebærer å okkupere et forlatt eller ubebodd hus, bygg eller område som aktivistene ikke selv forvalter eller har tillatelse til å benytte seg av. Motiver for å okkupere kan være flere, blant annet mangel på bolig, aktivitetshus for ungdom, ønske om tiltak for å hjelpe andre i bolignød (blant annet restaurering) eller for å sende ut et politisk budskap og påpeke skjevheter i samfunnet.

I Norge ga okkupasjonen av [[Skippergata (Oslo)|Skippergata 6/6b]] i [[Oslo]] 9. oktober 1981 resultat i form av landets første selvstyrte ungdomshus, og okkupasjonen står som en forløper til etableringen av [[Blitz]].

Skippergataokkupasjonen innledet flere opptøyer og husokkupasjoner i Oslo og flere andre byer i Norge. [[Tromsø]], [[Trondheim]], [[Bergen]], [[Haugesund]] og [[Stavanger]] opplevde alle i kjølvannet av Skippergata okkupasjoner og initiativ fra ungdom med krav om arbeid, bolig og rett til livsrom og deltagelse.<ref>Krogstad, Anne. ''Ungdom, stil og symboler: Skippergata 6/6b – et eksperiment i fellesskap''. Hovedoppgave i sosialantropologi. Universitetet i Oslo, 1985: 7</ref>

== Bakgrunn ==
I Oslo har gjerne den første offentlige kjente husokkupasjonen blitt forbundet med aksjonen «[[Et sted å være]]» i 1969, da ungdom aksjonerte ved [[Vaterland skole]] som skulle rives i forbindelse med reguleringen av Vaterlandstrøket.<ref>Tvedt, Knut Are (red.). ''Oslo byleksikon'', 4. utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2000: 470–471</ref> «Et sted å være» var den første, store aksjonen ledet av ungdom i Norge og foretok en mindre okkupasjon samme året, da ungdom under parolen «Vaterland for folket» okkuperte en kondemnert gård i [[Karl den XIIs gate|Karl XIIs gate]] med krav om rom for aktiviteter på Vaterland skole.<ref>Lillevolden, Stein. «Et spøkelse gjennom eiendomsretten». ''Bytopia.no''. URL: http://bytopia.no/utgave/boligpolitikk/et-sp-kelse-gjennom-eiendomsretten/</ref>

«Et sted å være»-aksjonen var en forløper til mange av de aksjonene og okkupasjonene man så i Oslo utover 1970- og 1980-årene, hvor husokkupasjoner ble en del av de alternative, [[Motkultur|motkulturelle]] miljøene i Oslo, blant annet gjennom det motkulturelle magasinet ''[[Gateavisa]]'' som allerede i sitt første nummer i 1970 oppfordret boligløse til å okkupere tomme hus i Oslo-området, med vedlagt liste over tomme eiendommer i Oslo.<ref>Oslo Gatepresse. «Boliglöse okkuperer tomme hus i Oslo-området», i ''Oslo Gateavis'', No. 1. 1970. </ref>

=== Natt til første mai-opptøyene i Oslo og 1980-åras husokkupasjonsbevegelser ===
[[Fil:CircleN.png|miniatyr|Internasjonalt symbol for husokkupanter. ]]
Bråk i forbindelse med natt til første mai hadde siden 1978 satt sitt preg på Oslo sentrum. I 1981 var det spesielt urolig, med en sammenlagt politistyrke på mellom 800 og {{formatnum:1000}} politifolk (både med og uten uniform) utstyrt med hest, hund, tåregass, køller og skjold.<ref name="Krogstad">Krogstad. ''Ungdom, stil og symboler'': 52</ref> Dette resulterte i alt 237 arrestasjoner, hvorav de fleste arresterte var mellom 15 og 25 år.<ref>Ibid.</ref> Mange fikk også høye bøter. Til sammen skal det ha vært 178 ungdommer som ble ilagt bøter til en sammenlagt verdi på over en halv million kroner.<ref name="Houge">Houge, Knut. ''Har vi en framtid?: en bok om UNG MOB, gatebarn, opprør og oppkjøp''. Oslo: Gyldendal, 1982: 15</ref> Som resultat av politiets maktbruk, arrestasjoner og bøtelegging, havnet problemer og utfordringer for ungdom mer i søkelyset og [[Sissel Rønbeck]] (Forbruker- og administrasjonsminister) karakteriserte opptøyene blant ungdommen som «de ressurssvakes opprør».<ref>{{Kilde bok|tittel=Det nye ungdomsopprøret?: en sosiologisk undersøkelse av ungdomsopptøyene i Norge 1978-84|etternavn=Fauske|fornavn=Halvor|utgiver=FAFO|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=56|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Samtidig ble «Ung-Mob» («[[Ungdomsgruppa mot bøteterror]]») dannet 11. juni 1981 under en pressekonferanse i [[Slottsparken]]<ref name="Houge" /> og i tiden etter ble det holdt en rekke konserter mot behandlingen av ungdommen. 

I løpet av høsten hadde Ung-Mob mobilisert et stort antall ungdom og ønsket å ta saken i egne hender. [[13. september]] satte de fram et ultimatum til kommunen: selvstyrt aktivitetshus eller okkupasjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Har vi en framtid?: en bok om UNG MOB, gatebarn, opprør og oppkjøp|etternavn=Houge|fornavn=Knut|utgiver=Gyldendal|år=1982|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=18|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Dette med stor inspirasjon fra husokkupasjonsbevegelser rundt om i Europa i samtiden, hvor okkuperende ungdom i [[Berlin]], [[Zürich]] og [[Amsterdam]] i 1980 innledet en bølge av husokkupasjoner og protester som spredte seg videre og inspirerte ungdom i andre land og byer til å gjøre det samme.<ref>van der Steen, Bart, Katzeff, Ask, og van Hoogenhuijze, Leendert. ''The City Is Ours: Squatting and Autonomous Movements in Europe from the 1970s to the Present''. Oakland: PM Press, 2014: 1</ref> Dette resulterte i at ungdom i Oslo tok initiativ for opprettelsen av et aktivitetshus for ungdommen.

== Skippergataokkupasjonen ==
Etter et møte på [[Oslo rådhus|Rådhuset]] og samtale med kommunalråd [[Hans Svelland]] dagen før okkupasjonen ble det avtalt at ungdommen skulle få gå inn i gården uten innblanding fra politiet, og 9. oktober 1981 okkuperre ca. 200 ungdom Skippergata 6/6b.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Har vi en framtid?|etternavn=Houge|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=20|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Livet i Skippergata ble utfordrende. Huset i Skippergata skulle fylle alle kravene og behovene ungdommen hadde til bolig, jobb og fritid, i et hus som hadde stått tomt og ubrukt i 30 år.<ref name=":0" /> Vinteren ble kald, oppussingsarbeidet avtok, gruppen ble splittet og flere dro hjem. I tillegg ble miljøet mer belastet og kriminelt, særlig på bakgrunn av en tilstrømning av rusmiddelavhengige og gatebarn.<ref>{{Kilde bok|tittel=Har vi en framtid?|etternavn=Houge|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=31|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
  
Fredag 26. mars 1982 ble Skippergata 6/6b revet.

== Blitz ==
[[Fil:Blitzhuset 2007.jpg|miniatyr|Blitzhuset i 2007.|351x351pk]]

Etter rivingen av Skippergata 6/6b tilbød kommunen [[Pilestredet 30]]c som aktivitetshus for Ung-Mob og en leieavtale ble skrevet. Dette skulle bli kjent som [[Blitz]]<nowiki/>huset som per 2024 fortsatt står der. Blitz ble i større grad en radikal venstreorientert politisk ad hoc-organisasjon, med enkeltsaker i kampen mot blant annet rasisme, nazisme, sexisme og kapitalisme.

Med to rivningsforslag i 1985 og 1986, og en avtalt rivning i 1990 var huset i den forstand okkupert fram til 1994, da en ny leiekontrakt ble skrevet.<ref>Øystein Lie. «Fakta – Blitz’ historie». Aftenposten, 16. juni 1997</ref> Det har vært forsøk på å selge Blitzhuset til stor misnøye og demonstrasjoner blant de som benytter seg av og driver aktivitetshuset. Men Blitzhuset har ikke blitt solgt og kommunen står fortsatt som eier av gården.

== Liste over husokkupasjoner i Oslo ==
[[Fil:Demonstrasjon_mot_rivinga_av_Hammersborg_skole.jpg|miniatyr|Demonstrasjon mot rivingen av Hammersborg skole i 1976.]]
 {{Kolonner}}
* [[Hjelmsgate 3|Hjelms gate 3]] (1969)
* Tinker'n (1974)
* [[Schønings gate (Oslo)|Schønings gate 32]] (1975)
*Pilestredet 34-36, "Pilestredetkommunen" (Læregutthjemmet) (1975-1976)
* [[Hammersborg skole]] (1976)<ref>{{Kilde avis|tittel=Rivingen av Hammersborg skole|url=https://byantikvaren.no/2016/01/29/rivingen-av-hammersborg-skole/|besøksdato=2018-02-13|dato=2016-01-29|språk=norsk}}</ref>
* Larviksveien 124 (1978)
* [[Skippergata (Oslo)|Skippergata 6/6B]] (1981–1982)
* Skippergata 8 (1981–1982)
* ''Pilestredet 30/Blitz''
* Dahlheimveien 2 (1982)
* Tromsøgata 8 (1982)
* Ullevålsveien 4 (1982)
* Korsgata (1982)
* Nedregata (1982)
* Trondheimveien 88/90
* Stolmakergata (1982)
* Boligdirektørens kontor (1982)
* Markveien 61 (1982)
* Ullevålsveien 102b (1983)
* Pilestredet 83 (1983)
* Toftes gate (1983)
* Schous plass 5 (1983)
* Pilestredet 45B (1983)
* Pilestredet 47 (1983)
* Olav Ryes plass 10 (1983-85)
* Fyrstikkaleen (1984)
* Storgata 36 (1984)
* Akersgata 21 (1985)
* Drammensveien 165–167 (1985)
* Borggata 14 (1985)
* Frognerveien 8–10 (1985)
* Brinken 53 (1985)
* Heimdalsgata 23 (1985)
* Breigata 20 (1985)
* Hedmarksgata 7/9/11 (1986)
* Geitemyrveien 33 (1986)
* Langegata 3 (1987)
* Grønland 30–32 (1987)
* Toftes gate 61 (1989)
* Alnafetgata 5 (1989)
* Kruses gate 7/9 (1988–2001)
* Thorvald Meyers gate 41 (1990)
* Storo gård (1990)
* Økernveien 11–13 (1991)
* Toftes gate 18 (1991)
* Mustadsvei 3 (1994)
* Saxegaardsgata 8 og 11 (1996)
* Hausmanns gate 34 (1999)
* Hausmanns gate 40 (1999)
* St. Hallvards gate (2000)
* Enebakkveien 37 (2004)
* Olav Ryes plass 2 (2005)
* Mor Go'hjertas vei 23 (2005)<ref>{{Kilde avis|tittel=Kastet ut fra Mor Go'hjertas|avis=Klassekampen|url=http://www.klassekampen.no/3086/article/item/null/kastet-ut-fra-mor-gohjertas|besøksdato=2018-02-06}}</ref>
* Trosterudvillaen (2005)
* Hausmanns gate 42 (2005)
* Ormsundveien 14 (2005)
* Fossveien 20 (2007)
* Skar leir (2010)
* Holmenkollen leir (2010)
* Torggata 13 (2011)
* Mosseveien 61–67 (1983/2011)
* Kongsveien 21 (2011)
* Brakkebygrenda (1999/2011–2014)<ref>{{Kilde avis|tittel=Ett år siden okkupantene ble kastet ut av Brakkebygrenda|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/l9QL/Ett-ar-siden-okkupantene-ble-kastet-ut-av-Brakkebygrenda|besøksdato=2018-02-14|språk=nb-NO}}</ref>
* «Korperhaugen» (2015)<ref>{{Kilde avis|tittel=Okkupanter har inntatt hoffskreddermesterens praktvilla|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/7wXw/Okkupanter-har-inntatt-hoffskreddermesterens-praktvilla|besøksdato=2018-02-13|språk=nb-NO}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aktivisme]]
[[Kategori:Kriminalitet i Oslo]]