Redigerer Husmannsloven

'''Husmannsloven''' var en [[lov]] som regulerte forholdet mellom [[husmann|husmenn]] og jordeiere i [[Norge]]. Loven ble vedtatt i 1851 etter forarbeid av en offentlig [[kommisjon]], '''husmannskommisjonen'''.

==Bakgrunn==
:''Utdypende artikkel: [[Husmann]]''
En husmann var en person som [[bygsel|bygslet]] jord (eller bare en hustomt) av en jordeiende [[bonde]], mot betaling av en årlig pengeavgift, pliktarbeid eller begge deler. Husmannsvesenet hadde eksistert lenge, men vokste i omfang i første halvdel av 1800-tallet, på grunn av befolkningsoverskuddet. Forholdet mellom husmann og bonde var lite regulert, bare ved noen kongelige forordninger fra 1700-tallet, blant annet husmannens rett til skriftlig [[kontrakt]].

==Husmannskommisjonen av 1850==
Etter urolighetene blant landarbeiderne i forbindelse med [[Thranebevegelsen]], ble det i 1850 nedsatt en statlig kommisjon, kalt husmannskommisjonen, som skulle undersøke husmennenes kår og foreslå lovendringer. Kommisjonen besto av to jurister, to bønder og en prest:

* [[Sorenskriver]] [[U. A. Motzfeldt]] (leder)
* Konstituert fullmektig [[T. H. Aschehoug]] i [[Finansdepartementet]]
* Prest [[Bernt Tobias Bessesen]]
* Bonde [[Ole Walstad]]
* Bonde [[Anders Lysgaard d.y.|Anders Lysgaard]]

Kommisjonen ble nedsatt 3. august 1850 og avsluttet arbeidet 14. februar 1851. Den innga en innstilling som på enkelte punkter var divergerende. [[Anne-Lise Seip]] skiller mellom tre forskjellige syn i kommisjonen:

* En [[paternalisme|paternalistisk]] retning (Bessesen og Valstad) som ønsket å bevare eller styrke de eksisterende reguleringene som beskyttet husmennene mot å lide nød
* En gammel-[[liberalisme|liberalistisk]] retning (Motzfeldt og Lysgaard) som anså husmennenes fattigdom som en uunngåelig følge av overbefolkning ([[malthusianisme]]) og husmennenes egen lettsindighet.
* En harmoni-liberalistisk retning (Aschehoug) som avviste overbefolkningsteorien og hevdet at husmennenes stilling i virkeligheten var blitt forbedret som følge av økonomisk vekst. Misnøyen skyldtes at arbeidernes forventninger var blitt høyere enn før.

I det store og hele ønsket ingen av kommisjonsmedlemmene større inngrep forholdet mellom bonde og husmann, ettersom dette ville gå på bekostning av [[eiendomsrett]]en og [[kontraktsfrihet]]en.

==Husmannsloven==
Stortinget vedtok husmannsloven i 1851. Den inneholdt to konkrete bestemmelser til beskyttelse av husmennene.

* Feste av rydningsplasser på livstid. Dermed unngikk man at en husmann som hadde nedlagt arbeid i å rydde en ny husmannsplass, måtte oppgi alt fordi bonden overlot til en annen.

* Muligheten til å ilegge ekstraskatt på bønder som ga så dårlige kontrakter at husmannen måtte belaste [[fattigvesenet]].

Alt i alt gjorde husmannsloven små inngrep i forholdet mellom husmann og bonde.

==Husmannskommisjonen av 1917==
Alt i alt gjorde husmannsloven små inngrep i forholdet mellom husmann og bonde. Husmannssaken var et stadig tilbakevendene tema på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I 1917 ble det nedsatt en ny husmannskommisjon, hvor blant andre [[Christopher Hornsrud]] var medlem. I 1919 ble den etterfulgt av en jordkommisjon, som avga innstilling i 1923. I 1928 vedtok Stortinget en «Lov om ordning av visse jordspørsmål», som ga husmennene forkjøpsrett til husmannsplassene.

==Litteratur==
* [[Anne-Lise Seip]]: ''Vitenskap og virkelighet. Sosiale, økonomiske og politiske teorier hos T. H. Aschehoug 1845 til 1882''. Oslo: Gyldendal, 1975

==Eksterne lenker==
{{wikikilden|Angaaende Forandringer i Lovgivningen om Husmænd}}

[[Kategori:Tidligere norske lover]]
[[Kategori:1851 i Norge]]