Redigerer Huset Lusignan

[[Fil:LusignanPlateEarly14thCentury.JPG|thumb|Metallfat etter huset Lusignan-Kypros, med deres våpenskjold i midten. Slutten av 1300-tallet, [[Egypt]] eller [[Syria]]. ''Museet i [[Louvre]]''.]]
'''Huset Lusignan''' er en [[Frankrike|fransk]] adelsfamilie i [[middelalderen]]. Den hadde sin opprinnelse i [[Poitou]] i nærheten av [[Lusignan]] i vestlige Frankrike tidlig på [[900-tallet]]. Ved slutten av [[1000-tallet]] hadde den steget opp til bli en av de mest prominente småherrer i regionen med base i deres festning i Lusignan. På slutten av [[1100-tallet]], via ekteskap og arv, hadde en yngre gren av familien fått kontroll over [[kongedømmet Jerusalem]] og [[Kypros]] mens den tidlig på [[1200-tallet]], hadde hovedgrenen av familien fått framgang i grevskapene [[La Marche]] og [[Angoulême]]. Som korsfarerfyrster i det latinsk Midtøsten hadde de snart fått forbindelser med [[hethumidene|hethumidiske]] herskerne i [[Det armenske kongedømmet Kilikia]], som de arvet via strategiske ekteskap på midten av 1300-tallet. De armenske og kypriotiske grenene av familien ble etterhvert slått sammen, og dynastiet døde ut etter den [[Osmanere|osmanske]] erobringen av deres asiatiske kongedømmer.

== Opprinnelse ==
[[Fil:Les Très Riches Heures du duc de Berry mars.jpg|thumb|''Très Riches Heures du Duc de Berry'' er en bønnebok for hertugene av Berry (1410-tallet) som viser livet på den franske landsbygden. Illustrasjonen gjelder mars måned. Festningen i bakgrunnen er ''Château de Lusignan''.]]
Festningen i Lusignan, ''Château de Lusignan'', i nærheten av Poitiers, var hovedsetet til lusignanerne; den ble ødelagt under [[hugenottkrigen]] (også kalt for ''de franske religionskrigene'') på slutten av [[1500-tallet]], og det eneste som gjenstår er grunnmurene i [[Lusignan]]. I henhold til [[legende]]n ble den første festningen bygd av den kvinnelige vannånden [[Melusine]] fra fransk [[folkeminne]]. Festningens herrer var grevene av La Marche, og den var stadig et stridsemne med grevene av Angoulême.

Grev [[Hugo IX av Lusignan|Hugo IX le Brun]] («den mørkhudete»)<ref>[http://fmg.ac/Projects/MedLands/ANGOULEME.htm#HuguesXLusignandied1249B Hugues X of Lusignan]</ref>, som de fleste av herrene i [[Poitou]], ga sin støtte til [[Arthur I av Bretagne]] som en mer rettmessig arvtager etter [[Rikard Løvehjerte]] da [[Johan av England]] tok eller arvet den engelske tronen i [[1199]]. Johans mor, enkedronning [[Eleanora av Aquitaine]] la økonomiske argumenter i vektskålen for deres støtte for Johan. For å sikre sin posisjon i La Marche arrangerte enkemannen Hugo le Brun en forlovelse med datteren til hans neste rival i Angoulême, da ikke mer enn et barn. Johan giftet seg isteden med henne i august [[1200]], og berøvet Hugo og hans bror (av [[Eu, Seine-Maritime]] i [[Normandie]]) den strategiske posisjon de hadde søkt. De vendte seg da til deres overherre, kong [[Filip II August av Frankrike]], og kong Filip krevde at kong Johan skulle stille seg selv til ansvar ved det franske hoff for hans franske besittelser – noe som var en politisk umulighet for den engelske kongen – og da den engelske kongen naturlig nok uteble kunne kong Filip II erklære ham for en trassig vasall. Allierte av familien Lusignan klarte å ta både Arthur og hans bestemor Eleanora til fange, men Johan greide å overraske deres uforberedte styrker ved festningen i [[Mirabeau]] i juli [[1202]], og han tok da Hugo le Brun til fange sammen med mer enn 200 av Poitous stridende menn. 

Dette var en av Johans få store militære triumfer, og i seierens sødme kunne han ikke unngå å sparke de som lå nede. Hans grusomme behandling av fangene fikk strømmen til å snu seg mot ham, og hans fransk baroner begynte å desertere i flokker. Således hadde huset Lusignans diplomatiske opprør ført direkte til et tap av halvparten av Englands franske territorier – [[Angevin-riket]] – som snart ble lagt inn under [[Frankrike]] av Filip II August. Den andre halvparten, [[Aquitaine]], pluss [[Gascogne]], var styrt av Eleanora, Johans mor.

==Herrer av Lusignan==
[[Fil:Arms of the Lords of Lusignan.svg|thumb|right|100px|Huset Lusignans våpenskjold.]]
*[[Hugo I av Lusignan|Hugo I]] (tidlig på 900-tallet)
*[[Hugo II av Lusignan|Hugo II]] (død 967)
*[[Hugo III av Lusignan|Hugo III]]
*[[Hugo IV av Lusignan|Hugo IV]]
*[[Hugo V av Lusignan|Hugo V]] (død 1060)
*[[Hugo VI av Lusignan|Hugo VI]] (død 1110)
*[[Hugo VII av Lusignan|Hugo VII]] (død 1151)
*[[Hugo VIII av Lusignan|Hugo VIII]] (død 1165)
*[[Hugo IX av Lusignan|Hugo IX]] (død 1219)
*[[Hugo X av Lusignan|Hugo X]] (død 1249)
*[[Hugo XI av Lusignan|Hugo XI]] (død 1260)
*[[Hugo XII av Lusignan|Hugo XII]] (død btw. 1270-1282)
*[[Hugo XIII av Lusignan|Hugo XIII]] (død 1303)
*[[Guido av Lusignan, greve av Angoulême|Guido]] (død 1308)

==Grever av La Marche og Angoulême==
Hugo IX arvet grevskapet La Marche (1203) i egenskap av å være en ætling av [[Almodis av La Marche|Almodis]], mens hans sønn, Hugo X, gifte seg med [[Isabella av Angoulême]], mens selv grevskapet Angoulême tilfalt ætten (1220). 
*[[Hugo IX av Lusignan|Hugo IX]] (død 1219)
*[[Hugo X av Lusignan|Hugo X]] (død 1249)
*[[Hugo XI av Lusignan|Hugo XI]] (død 1260)
*[[Hugo XII av Lusignan|Hugo XII]] (død 1282)
*[[Hugo XIII av Lusignan|Hugo XIII]] (død 1303)
*[[Guido av Lusignan, greve av Angoulême|Guido]] (død 1308)
*[[Yolanda av Lusignan|Yolanda]] (død 1314)
:''Yolanda solgte besittelsene Lusignan, La Marche, Angoulême, og [[Fougère]] til [[Filip IV av Frankrike]] i 1308. 

== Korsfarerkonger ==
[[Fil:Guido di Lusignano.jpg|thumb|Guido eller Guy av Lusignan]]
Lusignanerne var blant de franske adelige som gjorde store karrierer i [[korstog]]ene. En etterkommer av det senere lusignanske dynastiet i [[Det hellige land]], [[Hugo VI av Lusignan]], ble drept i [[Midtøsten]] på korstog i [[1101]]. En annen Hugo kom fram på [[1160-tallet]], og ble tatt til fange i et slag mot [[Nur ad-Din]]. På [[1170-tallet]] kom [[Amalrik II av Jerusalem|Amalrik II]] til [[Jerusalem]] etter å ha blitt bortvist fra sine franske besittelser, som også omfattet hans familieland i Lusignan i nærhtene av Poitiers, av [[Rikard Løvehjerte]] som på det tidspunkt var fungerende [[hertug av Aquitaine]]. Amalrik giftet seg med [[Eschiva av Ibelin|Eschiva]], datter av [[Baudouin av Ibelin]], og kom inn i hoffsirklene. Han hadde også oppnådd beskyttelse fra [[Agnes av Courtenay]], den skilte mor til kong [[Balduin IV av Jerusalem]]. Hun som holdt grevskapene [[Jaffa]] og [[Ascalon]], og var gift på nytt med [[Reginald av Sidon]]. Amalrik ble utpekt til Agnes’ konstabel i Jaffa og senere konstabel for hele kongedømmet. Fiendtlige rykter hevdet at han var Agnes’ elsker, men det er diskutabelt. Det er sannsynlig at hans forfremmelser hadde til hensikt å dra ham unna den politiske omkrets til familien Ibelin som var knyttet til [[Raymond III av Tripoli]], fetter av [[Amalrik I av Jerusalem]], og tidligere ''bailli'' eller regent. 

Amalriks yngre bror [[Guy av Lusignan]] kom til Jerusalem en tid før påsken [[1180]]. Den nøyaktige datoen for hans ankomst er ikke helt klart fastslått, om vi ikke aksepterer utsagnet til krønikeskribenten [[Ernoul]] at han kom ved dette kritiske øyeblikket på Amalriks anmodning. Mange moderne historikere mener at Guy allerede var godt etablert i Jerusalem i 1180, men det er ingen samtidige bevis som støtter denne antagelsen. Hva som er sikkert er at Amalrik av Lusignans suksess og framgang sikret Guy sosial og politisk forfremmelse.

Eldre skrifter (avledet fra [[Vilhelm av Tyr]] og Ernoul) hevder at Agnes var bekymret for at hennes politiske rivaler, ledet av Raymond av Tripoli, var bestemt på å få større makt og kontroll ved å tvinge Agnes’ datter, prinsesse [[Sibylla av Jerusalem]], til å gifte seg med noen som de hadde valgt ut, og at Agnes forpurret disse planene ved å råde hennes sønn til få Sibylla gift med Guy. Det synes som om kongen, som var mindre bøyelig enn tidligere historikere har portrettert ham som, forholdt seg til internasjonale konsekvenser: det var meget viktig å få Sibylla gift med noen som kunne skaffe ytre hjelp til kongedømmet, ikke noen fra den lokale adelen. Med den nye kongen av Frankrike, [[Filip II August av Frankrike]], fortsatt mindreåring, var det fremste håpet for ekstern militær støtte kongens egen fetter kong [[Henrik II av England]], som allerede hadde gitt paven løfte om en pilegrimsferd på grunn av drapet på [[Thomas Becket]]. Guy var en [[vasall]] av Rikard Løvehjerte og hans far Henrik II i Frankrike, og som en tidligere opprørsk vasall var det antagelig i deres interesse at han holdt seg i Midtøsten hvor han gjorde minst skade på deres interesser i Frankrike.

Guy og Sibylla ble i all hast gift ved påsketider 1180, åpenbart for å forhindre et kupp av Raymonds fraksjon til å få henne bortgiftet til Amalrik av Lusignans svigerfar, Baudouin av Ibelin. Ved dette ekteskapet ble Guy også greve av Jaffa og Ascalon, og regent av Jerusalem. Han og Sibylla fikk to døtre, Alice og Maria. Sibylla hadde allerede et barn fra før, en sønn fra hennes første ekteskap med [[Vilhelm Langsverd av Montferrat]].

En ambisiøs mann, Guy overbeviste Balduin IV av Jerusalem til å utnevne seg selv som regent tidlig i [[1182]]. Imidlertid gjorde han og [[Raynald av Chatillon]]s provokasjoner mot [[muslim]]enes leder, [[Saladin]], under den toårige fredsavtalen, men på grunn av Guys militære nøling ved [[beleiringen av Kerak]] ble kongen skuffet og desillusjonert over Guy. Gjennom slutten av [[1183]] og [[1184]] forsøkte kongen å få sin søsters ekteskap til Guy annullert, noe som viste at Balduin fortsatt holdt sin søster i en viss gunst. Kongen ønsket en lojal svoger, og var frustrert over Guys stahet og ulydighet. Sibylla ble oppholdt i Ascalon, kanskje ikke uvillig, og uten å lyktes å få søsteren og nærmeste arving unna Guy, endret den døende og spedalske kongen og hans råd, ''Haute Cour'', etterfølgen til tronen: Sibyllas sønn fra hennes første ekteskap med forrang for Sibylla selv. Det ekskluderte dog ikke Sibylla fra tronen, og Guy holdt en lav profil fra 1183 og fram til hans hustru ble dronning i [[1186]]

Guys tid som konge har vanligvis blitt vurdert som en katastrofe; han ble beseiret av Saladin i [[slaget ved Hattin]] i [[1187]], og ble holdt fengslet i [[Damaskus]] mens Saladin erobret det meste av [[kongedømmet Jerusalem]]. Da han ble løslatt ble hans krav på kongedømmet oversett, og da Sibylla døde av pest under [[beleiringen av Akko]] i [[1191]] hadde han selv heller ingen lovlig rett til det. Rikard Løvehjerte, nå konge av England og [[Angevin-riket]], var en av lederen av det [[tredje korstog]]et, og støttet Guys krav, men i korstogets kjølvann var det [[Konrad av Montferrat]], sønnesønn av Vilhelm Langsverd, som hadde adelens støtte og ble valgt til konge. Rikard solgte da rettighetene til [[Kypros]] til Guy som således ble den første latinske herre av Kypros. Amalrik etterfulgte Guy på Kypros, og ble også konge av Jerusalem i [[1197]]. Amalrik var ansvarlig for å etableringen av romersk-katolsk kirke på Kypros.

== Det andre huset Lusignan ==

Ved dette tidspunktet tok [[Hugo III av Kypros|Hugo av Antiokia]], hvis bestefar på morsiden hadde vært [[Hugo I av Kypros]], navnet Lusignan. Han var en mannlig arving til det opprinnelige Lusignan-dynastiet, og han grunnla det andre huset Lusignan. Han greide å etterfølge sin avdøde fetter som konge av Kypros. Disse «nye» lusignanene holdt kontrollen av Kypros fram til [[1489]], kongeriket Jerusalem (eller mer nøyaktig, kun byen Akko), de hersket fra [[1268]] og fram til byen ble erobret i [[1291]], etter et mellomspill ([[1228]]&ndash;[[1268]]) hvor [[Huset Hohenstaufen|dynastiet Hohenstaufen]] offisielt holdt kongedømmet. Etter [[1291]] fortsatte huset Lusignan å kreve det tapte Jerusalem, og fra tid til annen forsøkte de å organisere korstog for å gjenerobre det tapte territorium på fastlandet.

I [[1300]] gikk huset Lusignan, ledet av [[Amalrik, prins av Tyr]], med [[Den fransk-mongolske allianse|en kombinert militær operasjon]] sammen med [[mongolene]] under Mahmud Ghazan for å gjenerobre Det hellige land.

:''«Det året [1300], en beskjed kom til Kypros fra Ghazan, tatarenes konge, som sa at han ville komme i løpet av vinteren, og at han ønsket at frankerne slo seg sammen med ham i Armenia (...)Amalric av Lusignan, konstabel av kongedømmet Jerusalem, kom i november (...) og førte med seg 300 riddere, like så mange tempelriddere og hospitallerriddere  (...) I februar kom en stor admiral hos tatarene kalt Cotelesse til An Antiokia med 60 000 ryttere og anmodet om et besøk fra kongen av Armenia, som kom med Guy av Ibelin, greve av Jaffa, og Jean, herre av Giblet. Og da de kom fram fortalte Cotelesse dem at Ghazan hadde fått store vanskeligheter med vinden og kulden på sin reise. Cotlesse herjet landene fra Haleppo til La Chemelle, og dro deretter hjem uten å gjøre noe mer.»''
::''Le Templier de Tyre'', Kapitlene 620-622<ref>{{Kilde www |url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/GuillaumeTyr5.html |tittel=Kilde |besøksdato=2009-07-06 |arkiv-dato=2009-01-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090101094255/http://www.fordham.edu/halsall/basis/GuillaumeTyr5.html |url-status=yes }}</ref>

== Konger av Jerusalem og Kypros==
[[Fil:Blason Royaume de Jérusalem.svg|thumb|right|100px|Jerusalems våpenskjold.]]
[[Fil:Armoiries Chypre.svg|thumb|right|100px|Kypross våpenskjold under huset Lusignan.]]
*[[Guido av Lusignan|Guido]], konge av Jerusalem fra 1186 til 1192 og siden av Kypros til 1194
*[[Amalrik II av Jerusalem|Amalrik II]], Kung av Kypros fra 1194 til 1205 og av Jerusalem fra 1198
*[[Hugo I av Kypros|Hugo I]] (1205&ndash;1218), konge kun av Kypros liksom hans etterkommere
*[[Henrik I av Kypros|Henrik I]] (1218&ndash;1253)
*[[Hugo II av Kypros|Hugo II]] (1253&ndash;1267)
*[[Hugo I av Jerusalem|Hugo III]] (1267&ndash;1284)
*[[Johan II av Jerusalem|Johan I]] (1284&ndash;1285)
*[[Henrik II av Jerusalem|Henrik II]] (1285&ndash;1324)
**[[Amalric av Tyre|Amalric]] (1306&ndash;1310), usurper
*[[Hugo IV av Kypros|Hugo IV]] (1324&ndash;1359)
*[[Peter I av Kypros|Peter I]] (1359&ndash;1369)
*[[Peter II av Kypros|Peter II]] (1369&ndash;1382)
*[[Jakob I av Kypros|Jakob I]] (1382&ndash;1398)
*[[Janus av Kypros|Janus]] (1398&ndash;1432)
*[[Johan II av Kypros|Johan II]] (1432&ndash;1458)
*[[Charlotte av Kypros|Charlotte]] (1458&ndash;1464) 
*[[Jakob II av Kypros|Jakob II]] (1464&ndash;1473)
*[[Jakob III av Kypros|Jakob III]] (1473&ndash;1474)

== Konger av Kilikia (Armenia)==
[[Fil:Armoiries Arménie-Lusignan.svg|thumb|right|100px|Kilikias våpenskjold under huset Lusignan.]]
*[[Konstantin IV av Armenia|Konstantin IV]] (1342&ndash;1344)
*[[Konstantin V av Armenia|Konstantin V]] (1344&ndash;1362)
*[[Konstantin VI av Armenia|Konstantin VI]] (1362&ndash;1373)
*[[Leo VI av Armenia|Leo VI]] (1374&ndash;1393)
:''Det armenske kongedømmet ble arvet av de kypriotiske lusignanene i 1393.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Huset Lusignan| ]]