Redigerer Huset Bruce

[[Fil:Clan member crest badge - Clan Bruce.svg|thumb|Klanmerket til huset Bruce.]]
[[Fil:Arms of Bruce, Earl of Elgin.svg|thumb|Våpenskjoldet til det nåværende overhode av huset Bruce.]]
'''Huset Bruce''' eller '''Klan Bruce''' ([[skotsk-gælisk]]: ''Clann Brus'') er en [[Skottland|skotsk]] adelsfamilie fra [[Kincardine]] i [[Skottland]] av [[Normannere|normannisk]] opphav. Den var den kongelige familie på [[1300-tallet]], produserte to konger av Skottland og var inngift med det [[Norge|norske]] kongehuset.

== Historie ==
=== Slektens opprinnelse ===
Etternavnet Bruce kommer fra franske de Brus eller de Bruis, avledet fra de landområder som i dag er kalt for [[Brix (Manche)|Brix]], beliggende mellom [[Cherbourg]] og [[Valognes]] i [[Normandie]], [[Frankrike]].<ref>Duncan, A. A. M. (2004): «de Brus, Robert (I), Lord of Annandale (d. 1142)» i: ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press. ISBN 978-0-19-861411-1.</ref> Det er ingen bevis for å støtte påstanden at et medlem av familien, Robert de Brix, tjenestegjorde under [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]] under [[normannernes erobring av England]] i [[1066]].<ref name="Cownie">Cownie, Emma (2004): «Brus , Robert de (supp. d. 1094)» i: ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press. ISBN 978-0-19-861411-1.</ref> Denne forestillingen er i dag antatt å ha sin opprinnelse i upålitelige lister, utledet fra senere i [[middelalderen]], av personer som det ble antatt deltok i [[slaget ved Hastings]].<ref name="Cownie"/>

Både engelske og skotske slektslinjer av familien Brus/Bruce nedstammet beviselig fra [[Robert de Brus, 1. lord av Annandale]] (ca. 1070 – 1142) som kom til England i [[1106]].<ref name="Grant">Grant, James (1886): ''The Scottish Clans and Their Tartans''. Edinburgh, Scotland: W. & A. K. Johnston Limited. s. 2.</ref><ref>Blakely, Ruth Margaret (2005): «Robert de Brus I:Founder of the Family» i: ''The Brus family in England and Scotland, 1100–1295''. Woodbridge, UK: Boydell Press. ISBN 978-1-84383-152-5. s. 8–27</ref> Robert de Brus var våpenfelle av prins David, den senere [[David I av Skottland]] (ca. 1083 – 1153).<ref name="Way">Way, George; Squire, Romily (1994): ''Collins Scottish Clan Encyclopedia''. (Foreword by The Rt Hon. The Earl of Elgin KT, Convenor, The Standing Council of Scottish Chiefs). Collins. ISBN 978-0-00-470547-7. s. 82–83</ref> I [[1124]] fulgte han David nordover for å kreve tilbake sitt kongerike.<ref name="Way"/> Da en [[borgerkrig]] brøt ut i England mellom keiserinne [[Maud av England|Maud]] (eller Matilda) og hennes fetter, [[Stefan av England|Stefan]], grep David anledningen til å føre en hær inn i England.<ref name="Way"/> Imidlertid fulgte ikke Robert de Brus den skotske kongen, og gikk isteden sammen med de engelske styrkene, og i [[fanenes slag]] i [[1138]] tok han sin egen sønn til fange, som nå var herre over landene i Annandale og kjempet for skottene.<ref name="Way"/> Robert de Brus, 1. herre av Annandale, døde den 11. mai 1141 og ble gravlagt i den engelske landsbyen [[Gisburn]] i [[Lancashire]].<ref name="Grant"/> Da sønnen til sist slapp fri fra engelsk fangenskap dro han tilbake til Skottland, og for å demonstrere sin vilje på å etablere sin egen divisjon av familien i Skottland, frasa han seg farens våpenskjold bestående av rød løve på bakgrunn i sølv og tok isteden det nå velkjente røde St. Andreas-korset på gull bunn.

=== Etableringen av en kongeslekt ===
Etableringen av slekten Bruce krav på den skotske kronen kom i 1219 da [[Robert Bruce, 4. lord av Annandale]] giftet seg med [[Isobel av Huntingdon]], datter av [[David av Skottland, jarl av Huntingdon]] (ca. 1144 – 1219), sønnesønn til kong David I og niese av kong [[Vilhelm I av Skottland]].<ref name="Way"/> Denne ekteskapsunionen brakte både stor rikdom, med tillegg av landområder i både England og Skottland.<ref name="Way"/> Deres sønn, [[Robert Bruce, 5. lord av Annandale]], kjent som «konkurrenten» var tidvis [[Tanisteri|tanist]] (tronfølger) av den skotske kronen. Da [[Aleksander III av Skottland]] døde uten mannlige arvinger den 19. mars 1286, krevde både Bruce og [[Johan Balliol]] arverett til tronen. Hans svært unge datterdatter i [[Norge]], resultatet av det politiske ekteskapet mellom kong [[Eirik II Magnusson|Eirik Magnusson]] og hans datter [[Margaret av Skottland (Norge)|Maragret]] som hadde dødd i barsel. Dette barnet, [[Margrete av Skottland|Margrete]], kalt for «Jomfruen av Norge», var den siste direkte i blodsbånd. Men hun døde i [[1290]] på overfarten over [[Nordsjøen]] til Skottland for å kreve den skotske tronen. I frykt for en skotsk innbyrdeskrig mellom de to familiene Bruce og Balliol, og deres respektive tilhengere, ba Skottlands voktere (de utvalgte menn som styrte Skottland i fraværet av en konge) kongerikets sørlige nabo, kong [[Edvard I av England]], om å megle mellom de ulike fordringshavere til den skotske tronen. Edvard I så på dette som sin mulighet som han lenge hadde ventet på, at han var den som bestemte i Skottland, ved å velge den konge som var underlagt ham selv og Englands interesser. Han hadde allerede erobret [[Wales]], med Skottland var han enehersker over [[De britiske øyer]]. I [[1292]] valgte han Johan Balliol framfor Bruce som deretter sverget lydighet til den engelske monarken, i praksis aksepterte han å være skotsk klientkonge av det engelske kongerike. Det var dog ikke lenge før Balliol gjorde opprør mot Edvard, noe som førte til hans nederlag og tvunget til å abdisere etter [[Slaget ved Dunbar (1296)|slaget ved Dunbar]] i [[1296]].<ref name="Grant"/>

== Oppstigning til tronen ==
[[Fil:Robert I and Isabella of Mar, Seton Armorial.jpg|thumb|Robert Bruce og Elizabeth de Burgh, fra Seton Armorial.]] 
* ''Se hovedartikler: [[Robert I av Skottland|Robert Bruce]] og [[Den skotske uavhengighetskrig]]''

Med Johan Balliols [[abdikasjon]] var Skottland effektiv uten en monark. [[Robert I av Skottland|Robert Bruce]], sønn av den 5. lord av Annandale, sverget lydighet til kong Edvard ved [[Berwick-upon-Tweed]], men brøt sin ed da han deltok i det skotske opprøret året etter. Sommeren 1297 sverget lydighet på nytt til Edvard i hva som er kjent som kapitulasjonen ved Irvine. Bruce synes å ha stilt seg på skottenes side i [[slaget ved Stirling Bridge]], men da Edvard vendte seierrik tilbake til England etter [[Slaget ved Falkirk (1298)|slaget ved Falkirk]] i [[1298]], var Bruces landområder i Annandale og Carrick unntatt fra det land som Edvard fordelte til sine tilhengere som belønning og krigsbytte. Bruce, synes det som, ble sett på som en mann hvis lydighet kunne bli vunnet, og en mann som red to hester samtidig.

Bruce og [[John Comyn (røde)|John Comyn]] (en rival til den skotske tronen) etterfulgte [[William Wallace]] som Skottlands voktere, men deres rivalisering truet landets stabilitet. Det ble arrangert et møte mellom de to i kirken Greyfriars i [[Dumfries]] som ble ansett som nøytral grunn. Under ordvekslingen stakk Bruce den andre i brystet og drepte ham,<ref name="Way"/> og ettersom drapet skjedde i en kirke, ble han bannlyst av pave [[Klemens V]]. Bruce red i all hast nordover i Skottland og fikk seg kronet som Skottlands konge på det tradisjonelle skotske kroningssted [[Scone Abbey]] i [[Perthshire]] i 1306. Etter flere innledende nederlag ledet Robert Bruce den skotske hæren mot [[Edvard II av England|Edvard II]] og den engelske hæren i [[slaget ved Bannockburn]] i [[1314]] og seiret.<ref name="Way"/>

[[Thomas Bruce, 1. baron av Clackmannan|Thomas Bruce]], som krevde kongedømme for det kongelige huset Bruce, organiserte i [[1334]] et opprør i Kyle, sammen med Robert Stewart (den senere [[Robert II av Skottland]]) mot de engelske.<ref name="Way"/>

=== Etter Robert Bruce ===
Robert Bruces sønn [[David II av Skottland|David II]] ble konge ved sin fars død i [[1329]]. I [[1346]] under betingelsene av [[Auld-alliansen]] marsjerte David sørover og inn i England for å støtte [[Frankrike]]s interesser, men ble beseiret i [[slaget ved Neville's Cross]] og fengslet den 17. oktober det samme året. Han forble fange i England som fange i 11 år. David vendte først tilbake til Skottland etter forhandlinger om en avtale og styrte da som skotsk konge til han døde uventet i [[Edinburgh Castle]] i [[1371]] uten en arving. Retten til den skotske tronen gikk da til [[huset Stewart]].<ref name="Grant"/>

Sir Edward Bruce ble gitt styringen av klosteret [[Kinloss Abbey]] ''in commendam'' og ble utpekt til dommer i [[1597]].<ref name="Way"/> Han ble utnevnt til lord av parlamentet med tittelen lord Kinloss i 1601.<ref name="Way"/> Edward Bruce fulgte [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] til England i [[1603]] for å gjøre krav på den engelske tronen etter dronning [[Elisabeth I av England|Elisabeth]] døde barnløs. Som et resultat ble han utnevnt til engelsk juridisk myndighetsperson som ''Master of the Rolls'', hvilket var en høyere arkivar som holdt rede med ''rolls'', det vil si nedtegnelser.<ref name="Way"/> Han ble gitt et baroni som lord Bruce av Kinloss i 1608.<ref name="Way"/> I 1633 ble hans sønn Thomas gjort til den første [[jarl av Elgin]].<ref name="Way"/> Da den fjerde jarl døde uten en arving, gikk tittelen videre til etterkommere av George Bruce av Carnock, som allerede holdt tittelen som [[jarl av Kincardine]]. I [[1747]] ble de to jarldømmene forent.<ref name="Way"/>

[[Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin]] var en diplomat og ambassadør til [[Det osmanske rike]] mellom [[1799]] og [[1803]]. Han forbrukte mye av sin formue til redde [[Antikken|antikke]] marmorstatuer fra [[Parthenon]] i [[Athen]] som holdt på å falle i [[ruiner]].<ref name="Way"/> De er av den grunn på engelsk referert til som «Elgin Marbles», men kjennes ellers som [[Parthenonskulpturene]]. Hans sønn [[James Bruce, 8. jarl av Elgin|James]] var generalguvernør av provinsen [[Canada]] og visekonge av [[India]].<ref name="Way"/>

Den nåværende representant av huset Bruce, eller klansjef som det nå heter, er [[Andrew Bruce, 11. jarl av Elgin]]. Han er framtredende i skotske politiske affærer og er formann i det stående rådet for skotske klansjefer.

== Kongedømme ==
Tre medlemmer av Huset Bruce ble konger av Skottland:

* [[Robert I av Skottland]] (Robert Bruce), som regjerte fra [[1306]] til [[1329]], og gjorde krav på tronen som tipp-tipp-tipp-oldebarn av [[David I av Skottland]] av [[huset Dunkeld]], og som tok tronen under [[den skotske uavhengighetskrig]].
* [[David II av Skottland]] (David Bruce), sønn av Robert, som regjerte fra [[1329]] til [[1371]], til tider i konkurranse med [[Edvard Balliol]]. Da han døde gikk tronen til hans nevø 
* [[Robert II av Skottland]] av [[huset Stuart]].

Huset Bruce ble dermed stamfedre til [[huset Stuart]] som den nåværende britiske kongefamilie tilhører.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Blakely, Ruth Margaret (2005): [http://books.google.com/?id=_c95jpY_joAC&pg=PA8 ''The Brus family in England and Scotland, 1100–1295'']. Boydell Press. ISBN 978-1-84383-152-5.

{{Europeiske fyrstehus}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Huset Bruce| ]]
[[Kategori:Skottlands historie|Bruce]]