Redigerer Hurritter

[[Fil:Orientmitja2300aC.png|thumb|Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur.]]
'''Hurritter''' ([[kileskrift]]: ''Ḫu-ur-ri'') var et oldtidsfolk som snakket et [[hurro-urartiske språk]] og levde i [[Midtøsten]], [[Anatolia]] og nordlige [[Mesopotamia]] i løpet av [[bronsealderen]]. Den største og mest innflytelsesrike hurrittiske nasjonen var [[Mitanni]]riket, skjønt mitanniene var et [[indoeuropeisk]] talende hettittisk rike i Anatolia som til en stor grad besto av hurritter og hattitter. Det var en betydelig hurrittisk innflytelse i [[Hettitter|hettittisk]] religiøs [[mytologi]]. Ved tidlig jernalder hadde hurrittene i stor grad blitt assimilert med andre folk, kanskje bortsett fra kongedømmet [[Urartu]] på [[det armenske høylandet]] i østlige [[Anatolia]], sentrert rundt de fjellkledde regionene ved [[Vansjøen]]. I henhold til hypotesene til russiske [[Igor M. Diakonoff]] og [[Sergej Anatolyevich Starostin|Sergej Starostin]] var hurrittiske, [[hattisk]]e og [[urartisk]]e språk beslektet med [[Dagestanske språk|nordøstkaukasiske språk]].

== Språk ==
{{Mesopotamia}}
* Se hovedartikkel, [[Hurrittisk|hurrittisk språk]]

Hurrittene snakket et [[Ergativspråk|ergativt]]-[[agglutinerende språk]], konvensjonelt kalt for hurrittisk (ubeslektet med de [[semittisk]]e nabospråkene eller [[indoeuropeisk]]e språk), som kan ha vært [[Isolerte språk|et isolert språk]]. [[Jernalderen]]s [[urartisk]]e språk er nært beslektet til eller en direkte etterkommer av hurrittisk. Flere kjente russiske lingvister, som blant annet [[Sergej Starostin]] og [[Vyacheslav Vsevolodovich Ivanov|Vyacheslav Ivanov]], har hevdet at hurrittisk og hattisk var beslektet med [[Dagestanske språk|nordøstkaukasiske språk]].<ref>Jaimoukha, Amjad (2004): [http://books.google.no/books/about/The_Chechens.html?id=O56A3HB4jo4C&redir_esc=y ''The Chechens: A Handbook''], Taylor & Francis</ref>

Fra 2000-tallet f.Kr. og ut til slutten av 1700-tallet f.Kr. kontrollerte [[Assyria]] koloniene i [[Anatolia]], og hurrittene, som hattierne, begynte å bruke assyrisk [[akkadisk]] [[kileskrift]] som deres eget skriftspråk fra 2000 f.Kr. Tekster i hurrittisk språk har blitt funnet ved [[Hattusa]], [[Ugarit]], foruten også et av de lengste [[amarnabrevene]]. Det ble skrevet av kong [[Tushratta]] av [[Mitanni]] til farao [[Amenhotep III]]. Det var den eneste lange teksten som var kjent inntil en litteratursamling av hurrittiske tekster med hettittisk oversettelse ble oppdaget i [[Hattusa]] i [[1983]].

== Historie ==
[[Fil:Hurrian foundation document-AO 19937-IMG 3470-gradient.jpg|thumb|left|Hurrittisk løvefigur med medfølgende steintavle med den eldste kjente hurrittiske tekst (Louvre)]]
=== Mellombronsealder ===
Hurrittiske navn opptrer sporadisk i den nordvestlige delen av [[Mesopotamia]] og i området [[Kirkuk]] i moderne [[Irak]] ved [[bronsealderen|mellombronsealderen]]. Deres tilstedeværelse er attestert ved [[Nuzi]], [[Urkesj]] og andre steder. Med tiden gjennomsyret de og spredte seg over en bred bue av fruktbart jordbruksland som strakte seg fra elvedalen [[Khabur]] til foten av [[Zagrosfjellene]]. Assyrologene [[Ignace Gelb]] og [[Ephraim Avigdor Speiser]] mener at [[Semitter|semittiske]] [[Subartu|subartuere]] hadde vært det [[Lingvistikk|lingvistiske]] og [[Etnisitet|etniske]] befolkningsunderlaget i nordlige Mesopotamia siden de tidligste tider mens hurrittene kom senere.<ref> Gelb, Ignace J.(1963): ''The History of Writing'', University of Chicago Press</ref>

==== Urkesj ====
Elvedalen [[Khabur]] ble kjerneområdet for hurrittene i et millennium. Det første kjente hurrittiske kongedømmet oppsto rundt byen [[Urkesj]] (dagens Tell Mozan) i løpet av 2000-tallet f.Kr. Det er bevist at de var alliert med [[det akkadiske rike]], noe som indikerer at de hadde et fast grep på området ved styret til [[Naram-Sin]] av [[Akkad]] (ca. 2254–2218 f.Kr.). Denne regionen hadde andre rike kulturer ([[Halafperioden|Tell Halaf]] og [[Tell Brak]]). Bystaten Urkesj hadde en del mektige naboer. Ved et tidspunkt tidlig på 2000-tallet f.Kr. ble Urkesj underkastet av det [[Amoritter|amorittiske]] kongedømmet [[Mari (oldtidsby)|Mari]]. I de pågående maktstridene over [[Mesopotamia]] gjorde et annet amorittisk dynasti seg til herrer over Mari på 1700-tallet f.Kr. [[Tell Leilan|Shubat-Enlil]] (dagens [[Tell Leilan]]) var hovedstad i dette [[Assyria|gammelassyriske]] kongerike og ble opprettet et stykke unna Urkesj ved en annen hurrittisk bosetning i elvedalen Khabur.

===Sen bronsealder ===
==== Yamhad ====
Hurrittene migrerte også vestover i denne perioden. Ved 1725 f.Kr. oppholdt deres kultur i deler av nordvestlige [[Syria]], som eksempelvis [[Alalakh]]. Det amorittiske-hurrittiske kongeriket [[Yamkhad]] er nedtegnet som kjempende for dette området med den tidlig hettittiske kong [[Hattusilis I]] en gang rundt 1600 f.Kr. Hurrittene bosatte seg også i kystregionen i Adaniya i landet [[Kizzuwatna]]. Yamkhad ble etterhvert svekket av de mektige hettittene, men det åpnet også [[Anatolia]] for hurrittisk kulturell innflytelse. Hettittene var påvirket av hurrittisk kultur i løpet av flere århundrer.

==== Mitanni ====
* ''Se hovedartikkel, [[Mitanni]] og [[Det indoariske superstrat i Mitanni]]''

Hettittene fortsatte å ekspandere sørover etter Yamkhads nederlag. Hæren til den hettittiske kong [[Mursili I]] kom seg helt ned til [[Babylon]] og herjet byen. Ødeleggelsen av det babylonske kongedømme, foruten også kongedømmet i Yamkhad, bidro til framveksten av et annet hurrittisk dynasti. Den første herskeren var en legendarisk konge ved navn [[Kirta]] som grunnla kongeriket [[Mitanni]] en gang rundt 1500 f.Kr. Mitanniriket vokste gradvis fra regionen rundt dalen Khabur og ble et av de mektigste kongerikene i tiden rundt 1450-1350 f.Kr.

En del theonymer (navn som viser til en guddom), egennavn og annen terminologi til mitanniene viser en [[Det indoariske superstrat i Mitanni|indoariske superstrat]], noe som antyder at en indoariske overklasse påtvang sitt herredømme over den hurrittiske befolkningen i løpet av [[Den indoariske invasjonsteorien|den indoariske ekspansjonen]].<ref> Mayrhofer, Manfred (1960): «Welches Material aus dem Indo-arischen von Mitanni verbleibt für eine selektive Darstellung?» i: Neu, E. (red.): ''Investigationes philologicae et comparativae: Gedenkschrift für Heinz Kronasser'' (Wiesbaden, O. Harrassowitz 1982), 72-90</ref><ref> Thieme, Paul (1960): «The 'Aryan Gods' of the Mitanni Treaties» i: ''Journal of the American Oriental Society'' '''80''', s. 301-317 </ref>

==== Arrapha ====
Andre hurrittisk kongedømmer dro også fordel av svekkelsen av den babylonske makten på 1500-tallet f.Kr. Hurrittene hadde bosatt seg i regionen nordøst for elven [[Tigris]], rundt dagens [[Kirkuk]]. Dette var kongeriket [[Arrapha]] (Arrafa). Utgravninger ved Yorgan Tepe, oldtidens [[Nuzi]], har vist seg å bli et av de viktigste stedene for kunnskap om hurrittene. Konger som Ithi-Teshup og Ithiya hersket over Arrapha, men ved midten av 1400-tallet f.Kr. var de blitt underlagt som vasaller av storkongen av Mitanni. Arrapha selv ble ødelagt av assyrerne på 1300-tallet f.Kr.

=== Sammenbruddet i bronsealderen ===
* ''Se hovedartikkel, [[Bronsealderens sammenbrudd]]''
På 1200-tallet f.Kr. hadde alle de hurrittiske statene blitt overvunnet av andre folkeslag. Hjertet i de hurrittiske områdene, elvedalen Khabur, var blitt en assyrisk provins. Det er ikke klart hva som skjedde med det hurrittiske folket mot slutten av bronsealderen. En del forskere har forslått at hurrittene levde i landet [[Subartu]] nord for Assyria i løpet av den tidlig [[jernalder]]. Den hurrittiske befolkningen i Syria i de følgende århundrene synes å ha oppgitt deres gamle språk og gått over til den assyriske dialekten av [[akkadisk]], eller kanskje mer sannsynlig [[arameisk]]. Det skjedde på omtrent samme tid da et aristokrati snakket [[urartisk]], tilsvarende til gammelhurrittisk, og synes først ha påtvunget seg på befolkningen rundt [[Vansjøen]] og deretter opprettet kongeriket [[Urartu]].

== Kultur og samfunn ==
[[Fil:Hurrian tablet AO12016 mp3h8901.jpg|thumb|Kileskrift med hurrittisk språk.]]
Kunnskapen om hurrittisk kultur hviler seg på arkeologiske utgravninger på steder som [[Nuzi]] og [[Alalakh]], foruten også på tavler med [[kileskrift]], hovedsakelig fra [[Hattusa]], hettittenes hovedstad. Kileskrift fra Nuzi, Alalakh, og andre steder med hurrittisk befolkninger (påvist ved personnavn) avslører hurrittisk kulturelle trekk selv om de ble skrevet på [[akkadisk]]. Hurrittiske sylindersegler ble omsorgfullt utskåret og viste ofte mytologiske motiver. De er en nøkkel til å forstå hurrittisk kultur og historie.

=== Keramikk ===
Hurrittene var dyktige keramikere. Deres keramikk er funnet i Mesopotamia og i landene vest for Eufrat. Det var meget verdsatt i fjerne Egypt på tiden av [[Det nye rike i Egypt|det nye rike]]. Arkeologer benytter begreper som Khaburkeramikk og Nuzikeramikk for to typer av steingods gjort på dreiehjul. Khabur er karakterisert av rødaktig malte linjer med geometriske triangulære mønstre og dotter, mens Nuzi har meget særskilte former og er malt i brunt eller svart.

=== Metallurgi ===
Hurrittene hadde et godt omdømme for sitt [[Metallurgi|metallarbeid]]. Sumererne lånte deres kobberterminologi fra hurrittisk ordforråd.<ref> Fournet, Arnaud (2010): [http://www.academia.edu/642012/The_Indo-European_Elements_In_Hurrian «The Indo-European Elements In Hurrian»] (PDF), La Garenne Colombes / Charleston</ref> [[Kobber]] var handelsvare sør til Mesopotamia fra høylandene i [[Anatolia]]. Khaburdalen hadde en sentral posisjon i metallhandelen og kobber, [[sølv]] og selv [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] var tilgjengelig i hurrittiskdominerte land som [[Kizzuwatna]] og [[Ishuwa]] på det anatoliske høylandet. [[Gull]] var det knapphet på, og [[Amarnabrevene]] informerer at det ble anskaffet fra Egypt. Ikke mange eksempler på hurrittisk metallarbeid har overlevd, unntatt fra senere Urartu. En del små fine løvestatuetter ble oppdaget i Urkesj.<ref>McElroy, Tiffany: [http://prophetess.lstc.edu/~rklein/Documents/Urkesh.htm «The discovery of yesterday»] {{Wayback|url=http://prophetess.lstc.edu/~rklein/Documents/Urkesh.htm |date=20080820090101 }}</ref><ref> [http://www.urkesh.org/attach/English%20A4%20O908%20special%20topics.pdf Tell Mozan Urkesh, special topics] (PDF)</ref>

=== Hester ===
Mitanniriket var meget kjent for sine [[hest]]er. Selv navnet på landet [[Ishuwa]], som kan ha hatt en betydelig hurrittisk befolkning, betydde «hesteland».<ref> [http://www.dailykos.com/story/2012/10/07/1141272/-Ancient-Asia-The-Domesticated-Horse Ancient Asia: «The Domesticated Horse»]</ref><ref>[http://www.historyfiles.co.uk/KingListsMiddEast/AnatoliaIshuwa.htm «Ishuwa / Isuwa»], Middle East Kingdom, The History Files</ref> En tekst som ble avdekket i [[Hattusa]] handler om trening av hester. Mannen som var ansvarlig for treningen var en hurritt ved navn Kikkuli. Terminologien som ble betyttet i forbindelse med hester inneholdt mange indoariske lånord.

=== Musikk ===
[[Fil:Hurritische hymne.gif|right|thumb|En tegn på en side av en tavle hvor «Nikkals hymne» er skrevet.<ref> Buccellati, Giorgio: [http://128.97.6.202/urkeshpublic/music.htm «Hurrian Music»], Buccellatis nettsted Urkesj (n.p.: IIMAS, 2003).</ref>]]
Blant de hurrittiske tekstene fra Ugarit finnes også de eldste kjente eksemplene på [[Noter|skriftlig musikk]], datert til rundt 1400 f.Kr.<ref> En rekonstruksjon ved Marcelle Duchesne-Guillemin av den eneste vesentlige fullstendige hymnen kan bli hørt på Urkesj-nettstedet, skjønt det er kun en av minst fem forsøk på å tolke notene, hver av dem gir vesentlig ulikt resultat. West & Duchesne-Guillemin (1975, 1977, 1980, & 1984), konkurrenter er Anne Draffkorn Kilmer (1965, 1971, 1974, 1976, & 1984), David Wulstan (1968), og Raoul Vitale (1982).</ref> Blant disse fragmentene er det funnet navn på fire hurrittiske komponister, Tapšiẖuni, Puẖiya(na), Urẖiya, og Ammiya.<ref> West (1994), s. 171.</ref>

=== Religion ===
Hurrittisk kultur hadde stor innflytelse på religion til hettittene. Fra det hurrittiske kultsenteret ved Kummanni i [[Kizzuwatna]], spredte hurrittiske religiøse forestillinger til hettittisk kultur. [[Synkretisme]] blandet gammelhettittiske og hurrittiske religioner. Hurrittisk religion spredte seg også til [[Syria]] hvor [[Baal]] ble en motpart til Teshub. De senere kongedømmene i Urartu høyaktet også guder av hurrittisk opprinnelse. Hurrittisk religion, i ulike former, påvirket hele [[Midtøsten]], unntatt [[oldtidens Egypt]] og sørlige [[Mesopotamia]].

De fremste guddommene i hurrittisk gudeverden var: 
* [[Tarhund|Teshub]], ''Teshup''; den mektige værguden.
* [[Hebat]], ''Hepa''; hans hustru, modergudinne, sett på som en solgudinne blant hettittene. Trekk lånt fra den sumeriske gudinne [[Kubaba|Kubau]], kjent som [[Adam og Eva|Hawwah]], den bibelske {{hebraisk|חוה}}, også kjent som [[Adam og Eva|Eva]] blant [[arameere]] og andre kulturer.
* Sharruma, eller [[Sarruma]], ''Šarruma''; deres sønn.
* [[Kumarbi]]; den gamle far av [[Tarhund|Teshub]]; hans hjem er beskrevet i mytologien som byen Urkesj.
* [[Shaushka]], eller Shawushka, ''Šauska''; var den hurrittiske motpart til den assyriske [[Ishtar]], en gudinne for fruktbarhet, krig og helbredelse.
* Shimegi, ''Šimegi''; solguden.
* [[Kushuh]], ''Kušuh''; måneguden. Symboler for solen og halvmånen opptrer sammen i hurrittisk ikonografi.
* [[Nergal]]; an babylonsk guddom for underverden, men det hurrittiske navnet er ukjent.
* [[Enki|Ea]]; var også opprinnelig en babylonsk guddom, og kan ha påvirket den [[kanaan]]ittiske [[El (guddom)|El]], og dessuten {{hebraisk|ים}} [[Yammu|Yam]], gud av havet og elvene.

Hurrittiske sylindersegler avbildet ofte mytologiske vesener som eksempelvis bevingede mennesker eller dyr, drager og andre monstre. Tolkningen av disse avbildningene av guder og antagelig [[demon]]er er usikker. De kan ha vært beskyttende og onde vesener. En del minner om assyriske [[Lamassu]].

De hurrittiske guder synes ikke å ha hatt noe særskilt «hjemmetempel» som mesopotamisk religion og oldtidens egyptiske religion. En del betydningsfull kultsentre eksisterte i Kummanni i Kizzuwatna, og hettittiske [[Yazilikaya]]. Byen [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] ble minst senere et religiøst senter for måneguden, og Shauskha hadde et viktig tempel i [[Ninive]] i den tiden da byen var underlagt hurrittisk styre. Et tempel for Nergal ble bygd i Urkesj på slutten av 2000-tallet f.Kr. Byen Kahat (dagens Tell Barri i nordlige Syria) var et religiøst senter for Mitanniriket.

Den hurrittiske myten «Ullikummis sanger», bevart i hettittiske tekster, er en parallell til greske [[Hesiod]]os' ''[[Theogonien]]'', kastrasjonen av [[Uranos]] kan ha vært avledet fra kastrasjonen av Anu av Kumarbi, mens [[Zevs]] opprør mot [[Kronos]] og Uranos, de svelgende guder, er som den hurrittiske myten om Teshub og Kumarbi.<ref> Güterbock, Hans Gustav (1950): «Hittite Religion» i: ''Forgotten Religions: Including Some Living Primitive Religions'' (red. Vergilius Ferm), NY, Philosophical Library, s. 88–89, 103–104</ref> Den [[Frygia|frygiske]] gudinne [[Kybele]] kan ha vært en motpart til den hurrittiske gudinne Hebat.

== Arkeologi ==
Hurrittiske bosetninger er spredt over tre moderne land, Irak, Syria og Tyrkia. Hovedområdet til den hurrittiske verden er snittet opp av dagens grense mellom Syria og Tyrkia. Flere steder ligger i selve grensesonen, noe som gjør tilgang til undersøkelser og utgravninger problematiske. En trussel mot oldtidens steder er de mange damprosjektene langs dalførene Eufrat, Tigris og Khabur. Flere redningsaksjoner har allerede blitt satt i gang da konstruksjoner av demninger har satt hele daler under vann.

Den første betydelig utgravning av hurrittiske steder i Irak og Syria begynte på 1920- og 1930-tallet. De ble ledet av den amerikanske arkeologen Edward Chiera ved Yorghan Tepe (Nuzi), og den britiske arkeologen Max Mallowan ved Chagar Bazar og Tell Brak. Nyere undersøkelser og utgravninger som er i gang er igangsatt av [[USA|amerikanske]], [[Belgia|belgiske]], [[Danmark|danske]], [[Frankrike|franske]], [[Tyskland|tyske]] og [[Italia|italienske]] grupper av arkeologer, og med annen internasjonal deltagelse, men i samarbeid med syriske myndigheter. ''[[Tell]]ene'', eller byhaugene, har ofte avslørt en langvarig bosetning fra begynnelsen av [[neolittisk tid]], og avsluttet i romersk tid eller noe senere. Den karakteristiske hurrittiske keramikken, Khabur-steingods, er nyttig for å bestemme de ulike arkeologiske lagene for bosetning innenfor haugene. Hurrittiske bosetninger er vanligvis identifisert fra midtre bronsealder til slutten av sen bronsealder, og med Tell Mozan (Urkesj) som det fremste unntaket.

=== Betydningsfull steder ===
Listen nedenfor omfatter en del betydningsfulle oldtidssteder fra områder dominert av hurrittisk kultur. Utgravningsrapporter og bilder funnet i nettstedene som er lenket. Som notert overfor, er viktige oppdagelser av hurrittisk kultur og historie også gjort ved Alalakh, Amarna, Hattusa og Ugarit.

* Tell Mozan (oldtidens Urkesj)<ref>[http://128.97.6.202/urkeshpublic/overview.htm Urkesh an overview]</ref>
* Yorghan Tepe (oldtidens Nuzi)<ref>[http://www.fas.harvard.edu/~semitic/hsm/NFNuziRest.htm The Semitic Museum: Nuzi and the Hurrians] {{Wayback|url=http://www.fas.harvard.edu/~semitic/hsm/NFNuziRest.htm |date=20080510152907 }}</ref>
* Tell Brak (oldtidens Nagar)<ref>[http://www.learningsites.com/Brak/Tell-Brak_home.html Tell Brak Learning Sites]</ref>
* Tell Leilan (oldtidens Shehna og Shubat-Enlil)<ref>[http://research.yale.edu/leilan/index.html Yale Tell Leilan Project]  {{Wayback|url=http://research.yale.edu/leilan/index.html |date=20060218185827 }}</ref>
* [[Tell Barri]] (oldtidens Kahat)<ref>[http://www.storia.unifi.it/_onr/Tell%20Barri/tellbarriintro.htm Missione Italiana archaeologica a Tell Barri]  {{Wayback|url=http://www.storia.unifi.it/_onr/Tell%20Barri/tellbarriintro.htm |date=20110714010329 }}</ref>
* [[Tell Beydar]] (oldtidens Nabada)<ref>[http://ugarit.uni-muenster.de/esetbmai.htm ESE Tell Beydar]  {{Wayback|url=http://ugarit.uni-muenster.de/esetbmai.htm |date=20060109011302 }}</ref>
* Kenan Tepe<ref>[http://arcserver.usc.edu/index.html Upper Tigris Archaeological Research Project] {{Wayback|url=http://arcserver.usc.edu/index.html |date=20060203075040 }}</ref>
* Tell Tuneinir<ref>[http://www.stlcc.edu/fv/tuneinir Tell Tuneinir St. Louis Archaeological Expeditions]</ref>
* [[Umm el-Marra]] (oldtidens Tuba?)<ref>[http://www.jhu.edu/neareast/uem/index.html The Johns Hopkins/University of Amsterdam Joint Expedition to Tell Umm el-Marra]</ref>
* Tell Chuera<ref>[http://www.orientarch.uni-halle.de/digs/chuera/chuinfo.htm#Plan Grabung Tell Chuera]</ref>
* Hammam al Turkman (oldtidens Zalpa?)<ref>{{Kilde www |url=http://www.archeologie.leidenuniv.nl/index.php3?m=26&c=22&garb=0.012277051289166896&session= |tittel=Excavation Hammam al Turkman, Leiden University |besøksdato=2013-04-13 |arkiv-dato=2007-04-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070425103722/http://www.archeologie.leidenuniv.nl/index.php3?m=26&c=22&garb=0.012277051289166896&session= |url-status=død }}</ref>
* [[Tell Sabi Abyad]]<ref>[http://www.sabi-abyad.nl/main.tpl?language=en Dutch Excavation at Tell Sabi Abyad]   {{Wayback|url=http://www.sabi-abyad.nl/main.tpl?language=en |date=20060212191947 }}</ref>
* [[Hamoukar]]<ref>[http://oi.uchicago.edu/OI/PROJ/HAM/Hamoukar.html The Hamoukar Expedition University of Chicago]   {{Wayback|url=http://oi.uchicago.edu/OI/PROJ/HAM/Hamoukar.html |date=20060208185834 }}</ref>
* [[Chagar Bazar]]
* Tell el Fakhariya / Ras el Ayn (oldtidens Washukanni?)
* [[Taite|Tell Hamidiya]] (oldtidens Taidu?)<ref>[http://www.hamidiya.unibe.ch For the results of the Swiss excavations at Tell al-Hamidiya see]  {{Wayback|url=http://www.hamidiya.unibe.ch/ |date=20070502191932 }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Asimov, Isaac (1968): ''The Near East: 10,000 Years of History''. Boston: Houghton Mifflin.
* Chahin, M. (1987): ''The Kingdom of Armenia''. London and New York: Croom Helm. Opptrykk 1991, New York: Dorset Press. Andre reviderte utgave 2001: ''The Kingdom of Armenia: A History''. Richmond, Surrey: Curzon. ISBN 0-7007-1452-9
* Diakonov, Igor M., & Sergei Starostin (1986): ''Hurro-Urartian as an Eastern Caucasian Language''. Münchener Studien zur Sprachwissenschaft. Munich: R. Kitzinger. ISBN 3-920645-39-1
* Duchesne-Guillemin, Marcelle (1984): ''A Hurrian Musical Score from Ugarit: The Discovery of Mesopotamian Music. Sources from the ancient near east'', bind 2, fasc. 2. Malibu, CA: Undena Publications. ISBN 0-89003-158-4
* Gelb, Ignace J. (1944): ''Hurrians and Subarians'', Studies in Ancient Oriental Civilization No. 22. Chicago: University of Chicago Press.
* Kurkjian, Vahan M. (1958): ''A History of Armenia''. New York: Armenian General Benevolent Union.
* Mayrhofer, Manfred (1974): ''Die Arier im Vorderen Orient—ein Mythos?'' Vienna: Verlag der Österreichischer Akademie der Wissenschaften.
* Movsisyan, Artak Erjaniki (2004): ''The Sacred Highlands: Armenia in the Spiritual Geography of the Ancient Near East''. Yerevan: Yerevan University Publishers. ISBN 5-8084-0586-6
* Wilhelm, Gernot (1989): ''The Hurrians''. Aris & Philips Warminster.
* Wilhelm, Gernot (red.) (1999): ''Nuzi at seventy-five (Studies in the Civilization and Culture of Nuzi and the Hurrians)''. Bethesda: Capital Decisions, Ltd.
* Wegner, Ilse (2007): ''Einführung in die hurritische Sprache,'' 2. überarbeitete Aufl. Wiesbaden: Harrassowitz. ISBN 3-447-05394-1
* Wulstan, David ((1968): «The Tuning of the Babylonian Harp» i: ''Iraq'' '''30''', s. 215–28.

== Eksterne lenker ==
* Vyacheslav V. Ivanov: [http://www.humnet.ucla.edu/pies/pdfs/IESV/1/VVI_Horse.pdf «Comparative Notes on Hurro-Urartian, Indo-European, and Northern Caucasian»] (PDF) diskuterer vanskeligheter og uenigheter i lingvistisk arbeid i dette området
* [https://web.archive.org/web/20110721055244/http://www.nostratic.ru/books/%28432%29bomhard-hurrian.pdf The Indo-European Elements in Hurrian] (PDF), indoeuropeiske elementer
* [http://www.lib.washington.edu/neareast/anatolia/h&churrian.html A bibliography on Hurrian] {{Wayback|url=http://www.lib.washington.edu/neareast/anatolia/h%26churrian.html |date=20090127054031 }}, hurrittisk bibliografi
* [http://www.lib.washington.edu/neareast/anatolia/h&curartian.html A bibliography on Urartian] {{Wayback|url=http://www.lib.washington.edu/neareast/anatolia/h%26curartian.html |date=20090127054036 }}, bibliografi for [[urartisk]]
* Robert Antonio: [https://web.archive.org/web/20110527052849/http://history-world.org/hurrians.htm The Rise of the Hurrians]
* Jeremiah Genest: [https://web.archive.org/web/20091023233805/http://geocities.com/TimesSquare/Labyrinth/2398/bginfo/ac/hurrians.html The Hurrians and the Ancient Near East History]
* Vahan Kurkjian: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Asia/Armenia/_Texts/KURARM/home.html «History of Armenia»], Michigan, 1968, «The Hurri-Mitanni kingdom of Armenia»
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hurritter| ]]